Rådvill stemor

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din rolle??? Hva er det med mødre og "kjenn din plass", "du er ingenting" etc. Kutt ut da!

Din rolle er som 'mor' i fars hjem når barnet er der. Vær deg selv og vær deg selv. Gjør det som føles naturlig og, unnskyld meg, drit i hva mora mener du skal og ikke skal gjøre. 

Det eneste jeg forstår at en mor skal få lov til å kreve, er at avgjørelser skjer mellom mor og far. Og om mora ikke liker å møte deg, nei vel, så kanskje du ikke skal være med på levering direkte til mor. Men å levere/hente i barnehage kan du så lenge far sier det er greit. Og mor må bare godta at du er med på avslutninger og i fremtiden kamper/forestillinger. 

På tide at stemødre slutter å føye seg etter mors sjalusi eller urimelige krav! Som stemor er du en del av barnets liv og mor må innse at barn med to hjem også får flere omsorgspersoner! Mor mistet rettighetene til meninger over det som skjer i fars hjem når hun ikke lengre er sammen med far. Punktum!

Anonymkode: 742fe...ba5

Fars nye partner har ingen rolle som "mor" i hjemmet til barnets far.

Barnet har en mor og far. Kan ikke TS bare respektere at andre var en familie før hun tråkket til?

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fars nye partner har ingen rolle som "mor" i hjemmet til barnets far.

Barnet har en mor og far. Kan ikke TS bare respektere at andre var en familie før hun tråkket til?

Anonymkode: 07ca2...9fb

Kjære deg. Når det blir slutt mellom mor og far, så kommer det gjerne en stemor og en stefar inn i livet til barnet/barna. Og de blir på lik linje med far en omsorgsperson i hjemmet. Sånn er det bare. Ja, i starten er det nok rart og kanskje litt ubehagelig når dette skjer, men det handler ikke om å skulle erstatte mor eller far eller konkurrere, men snarere handler det om at barna er så heldige at de får flere i livet som er der for dem. 

Jo nærmere en stemor og stefar er barna, jo bedre er det for barna. De barna som har en mor som ikke skaper kvalme for stemor, er heldige! 

Som sagt er det på tide at mødre (og for alldel fedre) innser at stemødre og stefedre som ønsker en god relasjon til stebarna sine er kjempebra!

Min stemor hatet mamma og meg, noe som resulterte i at jeg ikke har kontakt med far i dag. Er det slik mødre vil ha det? Skulle ønske min stemor var som en mor for meg hos min far. Men så heldig var ikke jeg. 

Anonymkode: 742fe...ba5

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rådvill i hva jeg skal gjøre, moren til min stesønn ser ut til å hate meg, bare fordi jeg finnes..

Vært sammen med en mann i 1 år som har en sønn på 3 år, går godt overens med sønnen og vi har det fint når han er hos oss. Problemet er hans mor. Hun har hatt meninger om hvordan hun ønsker jeg skal oppføre meg, en periode ville hun at jeg ikke skulle være i nærheten ved levering av barnet, jeg holdt meg derfor unna, for å vise respekt. Så var det galt og hun ville jeg skulle være der, jeg tenkte "jaja" og var deltagende når barnet ble levert/hentet (møtte opp i døra, snakka med mor osv), så ble dette fullstendig galt en dag og jeg blandet meg visst for mye og måtte huske at det ikke var mitt barn. Igjen trakk jeg meg unna, men jeg kan ikke melde meg totalt ut av ting, siden faren er min samboer og jeg er blitt glad i stesønnen min. 

Jeg har vært forsiktig med å ikke trampe noen på tærne, men noen ganger høres det ut som om jeg prøver å overta et barn, noe jeg virkelig ikke gjør. Jeg blir kalt respektløs og en mengde stygge ting på sms, som sendes til barnefar, disse stygge tingene har også blitt sagt foran meg og foran stesønn.

Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, hva som forventes av meg.. Jeg har prøvd å følge hennes ønsker, men det er tydelig at det også bare blir feil. Samboeren og jeg snakker såklart sammen om samvær og da det skulle skrives ny samværsavtale snakket vi sammen om dette. Han ønsket mine meninger, men vi er begge klare på at dette er en avtale de to skal lage og signere. Men siden vi bor sammen ville han snakke med meg om ting og se på hvordan ting skulle løses med ferier osv, vi jobber begge turnus. Pga at vi to kommuniserer viste igjen jeg ikke respekt for barnemor, ifølge hun, men jeg forstår igjen ikke hva galt jeg gjør, jeg dikterer ikke min samboer i noe som helst. Klart jeg kan bli frustrert og vi har litt diskusjoner(samboer og jeg), men disse påvirker ikke samværet eller deres samarbeid angående barnet.

Hva forventes egentlig av en stemor? Regner med at det er noen mødre her som har erfaringer med stemødre, eller andre stemødre i lignende situasjon. Hvor mye skal man godta før man tar en snakk? Er det feil av meg om jeg prøver å snakke med barnets mor, få forklart hvordan jeg føler det og stille spørsmål om hva hun egentlig ønsker? Jeg hadde ønsket en engasjert stemor som viser omsorg ovenfor barnet mitt enn noen som ikke bryr seg og som ikke vil delta i noe som helst. 

Jeg skulle ønske det kunne vært en bedre tone, og at jeg ikke får skylden for absolutt alt, når jeg står stille i bakgrunnen..

Anonymkode: 6f8e4...384

Jeg synes og det blir galt av deg å kalle deg stemor, som jeg har sagt til far til mitt barn er ikke kjæresten hans noen stemor for barnet etter så kort tid. I mine øyne skal mann være godt gift.. Barnet mitt kaller heller ikke kjæresten min stefar eller noe slikt, vi omtaler heller ikke han som stefar. Vi går på navn og barnet vet at det er kjæresten til mamma.. 

Anonymkode: 2af7c...a1b

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep.

Ann Christin, mod

[Biloba]

Ligg lavt i terrenget. Du omtaler fortsatt forholdets varighet og tiden som samboere som "måneder". Da trenger du ikke å ta så mye plass i kontakten med guttens mor. 

Hun har valgt å få barn med sin (nå eks) mann, ikke deg. Hun ønsker ikke at evt nye kvinner i hans liv skal revolusjonere samværet og samarbeidet etter bare noen måneder, hun vil ha ting forutsigbart og nye personer hun ikke har valgt selv blir et uromoment. Forhåpentligvis kan du bygge opp mer tillit etterhvert ved at hun ser at gutten har det godt hos dere.

[Minnus]

Du kaller deg for stemor, da får du være det. Du blir moren hans i deres hjem, du skal gi han trygghet og kjærlighet. Han skal føle seg elsket og ønsket av deg, ikke bare av sin far. Da er du en stemor. Mange klarer ikke dette, da er de ikke en stemor. En stemor tar på seg den oppgaven. Du skal hjelpe til å oppdra barnet til å bli en god voksen. Men du er stemor. Altså ikke mor til dette barnet. Det er mor og far som kommer frem de viktigste avgjørelse, men når du er stemor kjenner du også stebarnet ditt og kan komme med innspill. To hoder tenker bedre enn ett, tre tenker enda bedre. Om mor til dette barnet ikke liker deg, og du gjør alt du kan for ungen, er mor kun sjalu og bitter på at du har det bra med henne eks. Håper det går over. Lykke til..

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Minnus skrev:

Du kaller deg for stemor, da får du være det. Du blir moren hans i deres hjem, du skal gi han trygghet og kjærlighet. Han skal føle seg elsket og ønsket av deg, ikke bare av sin far. Da er du en stemor. Mange klarer ikke dette, da er de ikke en stemor. En stemor tar på seg den oppgaven. Du skal hjelpe til å oppdra barnet til å bli en god voksen. Men du er stemor. Altså ikke mor til dette barnet. Det er mor og far som kommer frem de viktigste avgjørelse, men når du er stemor kjenner du også stebarnet ditt og kan komme med innspill. To hoder tenker bedre enn ett, tre tenker enda bedre. Om mor til dette barnet ikke liker deg, og du gjør alt du kan for ungen, er mor kun sjalu og bitter på at du har det bra med henne eks. Håper det går over. Lykke til..

Det er hevet over enhver tvil at det er barnets mor og far som fatter avgjørelser som angår barnet.

Fars nye partner har ikke fullmakt til å fatte avgjørelser i barnets liv.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

Den 9/2/2016 at 18.57, AnonymBruker skrev:

Som fars nye partner er du nettopp det: du er ingen mor for et barn som ikke er ditt.

Fars sønn har en far og sin mor.

 

Din rolle blir å fortsatt kose med din samboer.

Anonymkode: 07ca2...9fb

lol - hvor lenge har ditt barn hatt en ny stemor i sitt liv?  

Anonymkode: 8cc56...1f5

[Gjest H Smith]

Den Friday, September 02, 2016 at 18.57, AnonymBruker skrev:

Som fars nye partner er du nettopp det: du er ingen mor for et barn som ikke er ditt.

Fars sønn har en far og sin mor.

 

Din rolle blir å fortsatt kose med din samboer.

Anonymkode: 07ca2...9fb

Når man danner en ny familie så er det viktig at voksenpersoner er voksenpersoner. Så første delen din er riktig, barnet har en mor og far. Men din siste setning er temmelig bak mål. Når ''Marit'' blir i lag med far, og de lager et hjem i lag, så er Marit en voksenperson for barnet, og noe langt mer enn kun samboeren til pappa. Marit må kunne si i fra om ting, og hun kan være en ekstra ressursperson for barnet.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, H Smith skrev:

Når man danner en ny familie så er det viktig at voksenpersoner er voksenpersoner. Så første delen din er riktig, barnet har en mor og far. Men din siste setning er temmelig bak mål. Når ''Marit'' blir i lag med far, og de lager et hjem i lag, så er Marit en voksenperson for barnet, og noe langt mer enn kun samboeren til pappa. Marit må kunne si i fra om ting, og hun kan være en ekstra ressursperson for barnet.

Vi får være enige om at vi er uenige.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror veldig på kommunikasjon. Spør om du kan møte mor alene, gå en tur (helst rundt et vann eller annen runde, så dere er forpliktet til å fullføre samtalen, uten at hun kan gå sin vei). 

Vær direkte, si at du ser for deg å tilbringe resten av livet med samboer og at du derfor ser for deg et liv med sønnen hennes. Ikke si at du er glad i han (trussel) men si at du setter pris på tiden du får med han og at hun har gjort en fantastisk jobb i å skape en så herlig unge. 😉

Spør henne hva hun ønsker fra deg. Vær ydmyk, men våg etterhvert å nærme deg logistikk-spørsmål som faktisk angår deg (ferier, henting i barnehage etc). 

Trå varsomt. Hun er livredd for at du skal ta hennes plass hos sønnen, som du gjorde hos faren. Folk er folk, man kan ikke helt hjelpe på følelsene sine. Særlig ikke frykt. 

Anonymkode: b54e5...452

[AnonymBruker]

Altså...bare for å gjøre slutt på en myte en gang for alle ang sjalusi når barnefaren får seg ny dame. Det er ikke sjalusi fordi hun er sammen med mannen, men sjalusi fordi hun får tilbragt tid med ungen som mor aller helst skulle hatt selv. Det verste med samlivsbrudd er å miste tid med barnet pga samværsrett. Og det gjør det ikke enklere når det er en fremmed dame som får den tiden man mister. 

Anonymkode: 20795...2bb

[AnonymBruker]

Den Friday, September 02, 2016 at 23.17, AnonymBruker skrev:

TS, du får ikke en rille - du er fars partner: det er din rolle.

Barnet har sine to foreldre og du behøver ikke å tenke for mye på det.

Anonymkode: 07ca2...9fb

Så vanvittig idiotisk... Selvfølgelig får hun en rolle i barnets liv når hun bor ilag med barnets far! I de fleste fungerende hjem nå til dags må alle under samme tak bidra for at hverdagen skal gå rundt! 

Anonymkode: 3f556...780

[AnonymBruker]

Ts her.

Lest innleggene som har kommet,og takker for de råd som har kommet.

Kjenner frustrasjon over at så mange skal påpeke at barnet har en mor og en far,dette er jeg meget klar over og skriver også at jeg ikke er ute etter å overta noens rolle.Barnet bruker også mitt navn,kaller meg ikke for noe annet,for den som stresset med at jeg skrev stemor.Ei heller bestemt noe i en samværsavtale,vi snakket om hvordan løse enkelte samvær på best mulig måte i vårt hjem,slettes ingen "det må stå sånn og sånn".Om far trenger å snakke om den med andre enn barnets mor,så har han da full rett til dette.

En sak har alltid flere sider,jeg snakker for meg selv,det er jeg som ber om råd i en situasjon jeg synes er vanskelig,jeg snakker ikke for en mor,en far eller for et barn.Langt ifra perfekt og jeg synes ikke synd på meg selv,for den som tror det.Ønsket var å kunne høre hva andre tenkte,hva kan jeg eventuelt gjøre med situasjonen.Meningene var mange og jeg tar ting til meg.

Kanskje tramper jeg i salaten nå,stemor skal respektere,være så ydmyk,la barnets mor "herske" ol,det virker sånn på noen innlegg.Fortjener ikke stemor respekt?Det er vel noe som skal gå begge veier.

Og kanskje var det ikke det beste temaet å ta opp her,mye sårhet,personangrep og annet.Tror det er mange som burde tenke over hva de skriver på internett,før de trykker "send"

Anonymkode: 6f8e4...384

[Grylet]

Jeg tror du er peker på noe viktig, TS. Det er utrolig mye følelser rundt samlivsbrudd, og mange lar disse komme frem i sine svar til deg. Slik jeg leser deg ønsker du å finne gode løsninger på en vanskelig situasjon. All ære til deg for det! 

Jeg er uenig med de som sier at du ikke har noen rolle i barnets liv. Som samboer av far har du i aller største grad det, og det beste vil da være å få lov til å ha en positiv rolle som en trygg voksenperson. Ingen barn kan ha for mange gode voksne rundt seg. 

Håper for din del at du også finner noen gode råd i det som har blitt skrevet, og klarer å ignorere oppgulpet og spydighetene i noen av svarene. 

Dersom du ikke finner noen gode måter å få mor til å endre seg, bruk din gode energi på sønnen hennes isteden, slik at dere to får et godt forhold. 

Endret 4. september 2016 av Grylet

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Lest innleggene som har kommet,og takker for de råd som har kommet.

Kjenner frustrasjon over at så mange skal påpeke at barnet har en mor og en far,dette er jeg meget klar over og skriver også at jeg ikke er ute etter å overta noens rolle.Barnet bruker også mitt navn,kaller meg ikke for noe annet,for den som stresset med at jeg skrev stemor.Ei heller bestemt noe i en samværsavtale,vi snakket om hvordan løse enkelte samvær på best mulig måte i vårt hjem,slettes ingen "det må stå sånn og sånn".Om far trenger å snakke om den med andre enn barnets mor,så har han da full rett til dette.

En sak har alltid flere sider,jeg snakker for meg selv,det er jeg som ber om råd i en situasjon jeg synes er vanskelig,jeg snakker ikke for en mor,en far eller for et barn.Langt ifra perfekt og jeg synes ikke synd på meg selv,for den som tror det.Ønsket var å kunne høre hva andre tenkte,hva kan jeg eventuelt gjøre med situasjonen.Meningene var mange og jeg tar ting til meg.

Kanskje tramper jeg i salaten nå,stemor skal respektere,være så ydmyk,la barnets mor "herske" ol,det virker sånn på noen innlegg.Fortjener ikke stemor respekt?Det er vel noe som skal gå begge veier.

Og kanskje var det ikke det beste temaet å ta opp her,mye sårhet,personangrep og annet.Tror det er mange som burde tenke over hva de skriver på internett,før de trykker "send"

Anonymkode: 6f8e4...384

TS: Du spør om stemor ikke "skal få noe respekt?".

Din nye partner, mannen, og din egen familie og venner, respekterer deg forhåpentligvis? 

Du har null krav på respekt fra mors og fars barn og barn eller fra barnets mor. Mor og barn ba aldri om deg. Ofte ønsker ikke de å forholde seg til din rolle som "fars nye": det er ikke interessant for de, de har nok annet viktig i sine liv å forholde seg til, derfor blir din rolle ofte en "ikke-person". 

For mange er det bare slitsomt - og respekt kan du opptjene fra folk som ser på deg som en person.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[Kattugla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS: Du spør om stemor ikke "skal få noe respekt?".

Din nye partner, mannen, og din egen familie og venner, respekterer deg forhåpentligvis? 

Du har null krav på respekt fra mors og fars barn og barn eller fra barnets mor. Mor og barn ba aldri om deg. Ofte ønsker ikke de å forholde seg til din rolle som "fars nye": det er ikke interessant for de, de har nok annet viktig i sine liv å forholde seg til, derfor blir din rolle ofte en "ikke-person". 

For mange er det bare slitsomt - og respekt kan du opptjene fra folk som ser på deg som en person.

Anonymkode: 07ca2...9fb

Hvilken stein krabbet du unna? Man trenger ikke å bli bestevenner med alle, men jeg synes faktisk at alle mennesker fortjener å bli møtt med respekt. Og denne ufine "ikke-person" hersketeknikken din kan dessuten brukes begge veier, hvorfor skulle ts ta minste hensyn til mannens eks; ikke er de venninner og ikke er de i familie og ikke omgås de sosialt. Ifølge deg fortjener mor dermed ingen respekt fra ts. 

Ts virker å være en hyggelig kvinne som gjør sitt beste for å imøtekomme mors krav og en som fortjener å bli møtt med respekt. Mor ville ikke at hun skulle "blande seg", da gjorde ts ikke det, men så snudde mor og ville at ts skulle stille opp, så da gjorde ts det. Men nå er det visstnok feil igjen.. Det er ikke rart at ts blir forvirret, hun har hele veien tatt hensyn til mors ønsker, men det blir feil uansett.. 

Jeg tror det mest hensiktsmessige for alle er at ts tar en prat med far og spør hvilken rolle HAN ønsker at hun har når det gjelder barnet, det er de som deler livet sammen og det er mest naturlig at de kommer også til enighet om hvordan de vil ha familielivet. Barnet må jo ha stabilitet i hverdagen, også i forhold til stemor. Mor kommer aldri til med å bli fornøyd uansett, hun klarer ikke engang være enig med seg selv! Så da får far og ts heller finne ut hva som fungerer best for de i hverdagen, så får mor gjøre det samme med sin egen samboer. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Kattugla skrev:

Hvilken stein krabbet du unna? Man trenger ikke å bli bestevenner med alle, men jeg synes faktisk at alle mennesker fortjener å bli møtt med respekt. Og denne ufine "ikke-person" hersketeknikken din kan dessuten brukes begge veier, hvorfor skulle ts ta minste hensyn til mannens eks; ikke er de venninner og ikke er de i familie og ikke omgås de sosialt. Ifølge deg fortjener mor dermed ingen respekt fra ts. 

Ts virker å være en hyggelig kvinne som gjør sitt beste for å imøtekomme mors krav og en som fortjener å bli møtt med respekt. Mor ville ikke at hun skulle "blande seg", da gjorde ts ikke det, men så snudde mor og ville at ts skulle stille opp, så da gjorde ts det. Men nå er det visstnok feil igjen.. Det er ikke rart at ts blir forvirret, hun har hele veien tatt hensyn til mors ønsker, men det blir feil uansett.. 

Jeg tror det mest hensiktsmessige for alle er at ts tar en prat med far og spør hvilken rolle HAN ønsker at hun har når det gjelder barnet, det er de som deler livet sammen og det er mest naturlig at de kommer også til enighet om hvordan de vil ha familielivet. Barnet må jo ha stabilitet i hverdagen, også i forhold til stemor. Mor kommer aldri til med å bli fornøyd uansett, hun klarer ikke engang være enig med seg selv! Så da får far og ts heller finne ut hva som fungerer best for de i hverdagen, så får mor gjøre det samme med sin egen samboer. 

Barnets mor har ikke bedt om respekt fra fars nye partner, så det er ikke en problemstilling.

I all slik liknende situasjoner som dette så vet jeg fra familievernkontorene at mor trenerer og ødelegger for fars nye: sender hatbrev i posten, stygge SMS, forteller barna masse stygt om fars nye slik at de tror på det, får barna til å reise mindre til far pga "fars nye" og også faktisk sender anonyme bekymringsmeldinger til Barnevernet på fars nye som "vanskjøter" og er skadelig. 

 

 

Anonymkode: 07ca2...9fb

[livmor]

Mitt barn har en stemor hos far. Jeg har tidvis strevd litt med å godta hennes oppførsel overfor meg, hun er tydelig sjalu på sin manns (de er gift, og har et mye lengre forhold bak seg nå enn jeg og eks noen gang hadde) fortid med meg, hun sliter med å holde seg i bakgrunnen når det kommer til problemstillinger som angår oss foreldre, hun har demonstrert, klaget og oppført seg ufint.

På tross av dette: hun fortjener min respekt for den stemoren hun er, og den har hun til fulle. Overfor barnet, som tross alt er den viktigste oppi dette, er hun en trygg, kjærlig og tilstedeværende voksen. Hun er opptatt av barnets ve og vel, strekker seg langt for å stille opp og etter hva jeg vet så holder hun sin motvilje mot meg skjult for barnet. Og så lenge barnet mitt har det bra sammen med henne, svelger jeg enkelt unna de stikk som kommer i min retning. 

Jeg syns du høres ut som en flott stemor, TS! Selvfølgelig skal din samboer kunne diskutere samværsordningen med deg. Han er en voksen mann, og av voksne menn må det kunne forventes at de tar standpunkt i samværssaker som er til det beste for BARNET, selv om de diskuterer problemstillingen med stemor innenfor husets fire vegger. At hverdagslogistikken hos far går i hop er også til barnets beste. Hvis jeg var deg, ville jeg holdt meg unna direkte kontakt med mor, vært meg selv og tatt en naturlig plass i barnets liv når han er hos dere, og eventuelt bedt far overbringe hilsen og invitasjon til en samtale neste gang mor blåser seg opp. Den eneste man kontrollerer er seg selv, og så lenge man oppfører seg høflig, respektfullt og har barnets beste for øyet, så får man ikke gjort mer  

Jeg forstår inderlig godt at hun kanskje føler seg truet, sjalu på din tid med barnet og kanskje sårhet over at hennes drøm om kjernefamilien med barnet sitt, brast. Fullt forståelig, men veldig lite konstruktivt for barnets beste å la dette komme til uttrykk sånn som hun gjør. Håper det går seg til! 

[Kattugla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnets mor har ikke bedt om respekt fra fars nye partner, så det er ikke en problemstilling.

I all slik liknende situasjoner som dette så vet jeg fra familievernkontorene at mor trenerer og ødelegger for fars nye: sender hatbrev i posten, stygge SMS, forteller barna masse stygt om fars nye slik at de tror på det, får barna til å reise mindre til far pga "fars nye" og også faktisk sender anonyme bekymringsmeldinger til Barnevernet på fars nye som "vanskjøter" og er skadelig. 

 

 

Anonymkode: 07ca2...9fb

Er det ikke respekt ts viser, når hun imøtekommer alle mors ønsker? Jeg vil absolutt si at det virker som mor ikke bare "ber om" ts sin respekt, men regelrett forventer den. Og da synes jeg ikke det er rart at ts lurer på hvorfor ikke hun får noe av det samme tilbake.