Det har ingenting å si hvor god personligheten din er

[AnonymBruker]

Det har egentlig gått opp et lys for meg nå. Eller det har det gjort mange ganger, men denne gangen tror jeg at jeg virkelig har skjønt det.

Jeg er en av de kvinnene her i landet vårt som er forferdelig uheldig med utseendet. Altså, jeg er ikke attraktiv på en flekk. Jeg gjør det ikke bedre selv ved å ha en litt annerledes stil som gjør at jeg skiller meg ut, men som jeg selv føler meg bra i og som jeg likevel har fått komplimenter for. Det er derimot bare psykologer og et fåtall av mennesker ellers som har kommentert at jeg kler meg fint. Jeg selv liker klærne mine, føler meg ikke komfortabel i noe annet. Jeg tar vare på utseendet mitt, jeg farger håret i den fargen som kler meg best, jeg sminker meg for å fremheve de beste trekkene mine - som likevel ikke er bra nok. Nå skal jeg få fart på treningen og gå ned i vekt, få en sabla sexy kropp og operere brystene mine. De har vært store av natur, så har jeg gått ned i vekt, dette har satt sine spor. Naturligvis langt ifra estetisk vakkert og ikke et eneste mannfolk kan se på puppene mine og tenke at de er de deiligste i verden. 

Så var det dette med personlighet. Stadig vekk får jeg høre, fra psykolog, terapeut og mennesker jeg blir kjent med over nettet, at jeg er så jævla bra. Jeg er smart, jeg er omtenksom, jeg er morsom, det er ikke måte på. Jeg er en eksplosjon av flotte trekk og jeg har gode verdier, samt god moral og et helhetlig menneskesyn. Jeg høres jo ut som den gudinna når noen begynner å beskrive meg. Disse menneskene har da ikke møtt meg eller så er de psykologen/terapeuten min eller bare fagfolk innen helsevesenet som prøver å muntre meg opp når jeg sitter i kjelleren. De lyver så det renner av dem. Jeg har aldri trodd det om min egen psykolog inntil nå, henne har jeg stolt på og betrodd meg til, men har nå de siste dagene kommet frem til at hun lyver hun også. 

Jeg har blitt bitter, det skal jeg innrømme. Jeg har en stor følelse av mindreverdighet, da jeg ikke strekker til på det overfladiske plan. Jeg blir aldri vakker. Uansett hvor hardt jeg prøver, uansett hvor mye jeg skulle finne på å operere meg, så er jeg ikke ment til å ha et pent og tiltalende utseende. Jeg forblir en 2'er på skalaen. Jeg er ikke en 1'er fordi jeg er realistisk og ser at ansiktet mitt ikke har noen deformasjoner, jeg er satt sammen korrekt. Dessverre, egentlig. Jeg tror jeg hadde følt meg bedre om utseendet mitt ble ødelagt, om jeg for eksempel fikk brannskade eller havnet i en ulykke. Da kunne jeg hatt en grunn til at jeg er stygg. Har ikke det nå. 

De "fantastiske" personlige kvalitetene mine ser man ikke noe av i det virkelige liv da jeg ikke tør å utøve dem. Jeg er livredd for at tilliten min til noen skal bli misbrukt, er redd for å bli utnyttet og jeg strekker ikke til uansett, jeg er ikke bra nok uansett. Alt bunner i hvordan jeg ser ut, at det går ikke an at jeg er fantastisk når trynet mitt ikke ser ut. Kroppen min er ikke fin heller. Men det er work in progress, selv om jeg ikke tror den kan bli noe særlig bedre. Jeg vet jo innerst inne at uansett hva jeg gjør så vil jeg ikke se bedre ut, så da blir det vanskeligere å gjøre noe med det. På studielinjen min skal vi være i praksis dette halvåret og jeg fortrenger tankene om det fordi jeg vet jeg kommer til å drite meg ut. Jeg tør ikke ta initiativ, tør knapt å åpne kjeften fordi jeg er redd for at alt jeg sier er teit og at alt jeg sier og gjør er feil. Fordi det alltid er det. Jeg klarer aldri å gjøre noe riktig. 

Jeg kan jo også bare se langt etter en kjæreste, og ikke minst venner. Det har jeg bare gitt opp. Jeg har en stemme i hodet mitt som sier at jeg er ubrukelig og ikke verdt noe som helst, men så har jeg den håpløse delen av meg som stadig prøver å kjempe imot. Står på stedet hvil, kommer ingen vei. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker det. Sitter konstant å syter og klager, dag ut dag inn, kommer ingen vei her i livet. Vet ikke hvor jeg skal begynne for der er så mange løse ender, i tillegg svinger humøret mitt konstant og noen dager er jeg i himmelen mens andre dager, som i dag, er jeg i helvete. Går ikke på medisiner lenger heller. Vet ikke hva som feiler meg selv om jeg har en diagnose. Forstår ikke hva jeg gjør her eller hvor jeg vil hen med dette innlegget når jeg driter i hva andre sier uansett. Følelsen av skam er spesielt fremtredende, det er det jeg kjenner aller mest på. Jeg skammer meg over eksistensen min. Hver dag. 

Dere som er pene, har venner, kjæreste og sånt, dere aner ikke hvor heldige dere er. Dere som kjenner dere 100% igjen i mitt innlegg, dere har min dypeste medfølelse. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

[AnonymBruker]

Hørtes ut som du har veldig masse kontakt med psykologer, terapeuter og folk i helsevesenet. Tror du det kan være en del av problemet?

Anonymkode: 4ffad...02a

[Gjest Minesveiper]

Hva er det psykologen lyger om?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Minesveiper skrev:

Hva er det psykologen lyger om?

At jeg har en flott personlighet, for det har jeg ikke. Der er ingenting positivt med den selvdestruktive, bitre og egosentriske personligheten min. 

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes ut som du har veldig masse kontakt med psykologer, terapeuter og folk i helsevesenet. Tror du det kan være en del av problemet?

Anonymkode: 4ffad...02a

Ikke noen i helsevesenet nå lenger. Har kun psykolog og terapeut nå. Jeg er ikke så syk at jeg blir jevnlig innlagt og har faktisk aldri vært innlagt heller. Bare sånn at det er sagt. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har en flott personlighet, for det har jeg ikke. Der er ingenting positivt med den selvdestruktive, bitre og egosentriske personligheten min. 

 

Ikke noen i helsevesenet nå lenger. Har kun psykolog og terapeut nå. Jeg er ikke så syk at jeg blir jevnlig innlagt og har faktisk aldri vært innlagt heller. Bare sånn at det er sagt. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Nei, men du kan fremstå ganske cray-cray for det. Gjevnlig behov for terapi er et rødt flagg for min del...

Anonymkode: 4ffad...02a

[AnonymBruker]

Psykologen din kan ikke helbrede deg, om du ikke selv vil bli frisk.

Psykologen kan finne frem verktøy og metoder som gjør at du selv kan bli frisk, så det er en stor stor stor fordel om du ikke "analyserer" psykologen din. Da vil du rett og slett ikke bli frisk.

Anonymkode: 59d94...175

[Gjest Minesveiper]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har en flott personlighet, for det har jeg ikke. Der er ingenting positivt med den selvdestruktive, bitre og egosentriske personligheten min. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Det er nok ikke unormalt at folk opplever negative emosjoner når de føler de ikke lykkes på et område, men det trenger ikke å bety at man har en dårlig personlighet? Jeg er ikke enig med deg i at psykologen lyger, og det har noe å si hvor god personligheten til en dame er. 

Endret 28. august 2016 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Det var voldsomt til sort/hvitt syn på livet. Høres mer ut som kos med misnøye dette her. Litt sånn "å stakkars meg". Du kan velge å være en taper eller en vinner. Ingen er født vinnere eller tapere. De velger selv hvilken vei de vil gå. 

Har du foresten sett Girls? Lena Dunham er søren meg den kuleste dama ever. Og hun blir sett på som mindre pen og med merkelig klesstil. Men hun eier stilen. Fordi hun selv velger å være en vinner. 

Anonymkode: 2b217...043

[AnonymBruker]

Jeg har jo innsett at det ikke er noe å bli frisk fra. Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg aldri blir akseptert blant andre og ikke kommer til å strekke til på noen plan. Stakkars meg? Nei, det er ikke synd i meg. Medlidenhet vil jeg ikke ha. Det er noe jeg uansett ikke liker, da jeg ikke føler jeg fortjener det heller. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo innsett at det ikke er noe å bli frisk fra. Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg aldri blir akseptert blant andre og ikke kommer til å strekke til på noen plan. Stakkars meg? Nei, det er ikke synd i meg. Medlidenhet vil jeg ikke ha. Det er noe jeg uansett ikke liker, da jeg ikke føler jeg fortjener det heller. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

Hvorfor dette behovet for å skrive det her inne da?

Anonymkode: 2d4cc...131

[AnonymBruker]

Alt dette sitter i hodet ditt ts. Du lever daglig med disse tankene, og hvis du ikke vil gjøre noe med det, kan ingen andre hjelpe deg.

Begynn å skriv ned 3 ting du er takknemlig for hver dag, før du legger deg.

So at du er heldig som er frisk, for å ta ett eksempel. Du har ikke kreft.

Du bor i et land som har mange muligheter, iforhold til uland f.eks.

Kanskje du har pen hud?

Kanskje du har et kjæledyr du er glad i?

Et klesplagg du liker?

En film du digger?

Ei god bok du synes det er fantastisk å gå inn i?

Så vil du kanskje etterhvert klare å sette problemene dine i perspektiv, at de ikke er så store som du selv mener.

Husk : det du har fokus på, blir større!

Ta tak i deg selv. Du har garantert noe liker, og hvis ikke, JOBB med å se det!

Takknemlighet over det man har kan forandre dine destruktive tankebaner.

Anonymkode: e5f4a...a6c

[AnonymBruker]

Jeg er i ganske lik situasjon som deg og føler med deg, men etter å ha lest dette innlegget fikk jeg en liten vekker. Alle disse tipsene som bare høres ut som ren rosabloggbullshit er faktisk ting man må prøve selv om man ikke tror på dem. Selv om man tror man selv er det eneste unntaket her tipsene ikke funker på fordi man faktisk mener man er totalt verdiløs. Det er ikke lett, men hvis man ikke skal ta til seg noe eller gi seg selv noen form for slack kommer det iallefall aldri til å bli bedre. 

Så takk for innlegget. 

Anonymkode: 1f518...f4c

[jabx]

Det var veldig mye tekst. Hvor argumenteres det for at personligheten ikke har noe å si? Jeg klarer ikke å finne noe sted TS har bevist denne påstanden.

[NuckingFutz]

Høres ut som du har ganske inngrodde vrangforestillinger om deg selv. Hørt om lidelsen dysmorfofobi? http://tidsskriftet.no/article/776871

[AnonymBruker]

1 time siden, NuckingFutz skrev:

Høres ut som du har ganske inngrodde vrangforestillinger om deg selv. Hørt om lidelsen dysmorfofobi? http://tidsskriftet.no/article/776871

Ja. Jeg har ikke vrangforestillinger. Det har psykologen min sagt. 

1 time siden, jabx skrev:

Det var veldig mye tekst. Hvor argumenteres det for at personligheten ikke har noe å si? Jeg klarer ikke å finne noe sted TS har bevist denne påstanden.

Menn er visuelle. Jeg er ikke pen å se på, så langt ifra attraktiv som man får det og kroppen min er stygg. Ergo vil sex med meg være grusomt for en mann. Jeg kan ikke holde på et forhold med det utseendet jeg har, personligheten veier ikke opp for det - spesielt når personligheten min ikke er bra heller. Det er ganske innlysende og hadde du lest den lange teksten hadde og vært i stand til å lese mellom linjene, så hadde du skjønt det. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

[AnonymBruker]

Man blir aldri sammen med en person kun pga bra personlighet. Hvis man ikke synes utseendet er attraktivt, så blir man i såfall sammen med personen kun pga medlidenhet eller noe.

Når jeg sier attraktivt; husk at mange synes overvektige folk er attraktive, eller en litt spesiell stil også er attraktivt og at folk tiltrekkes mye forskjellig. At du ikke har funnet noen som vil ha deg tror jeg neppe er bare utseendet, tror du rett og slett ikke møter nok menn eller at noe ved din væremåte som ikke er helt tiltrekkende.

Jeg har sett folk på skala 1 (ikke at jeg tror på det men er iallfall folk jeg synes er meget uheldig med utseende) i langvarige forhold. Du er ikke noe eksepsjonelt tilfelle. Dessverre, hvis du ikke er bare average på det verste så må du nok senke kravene til utseendet til menn også.

Anonymkode: cb022...1f3

[AnonymBruker]

Hva er poenget med ditt HI, TS? Forventer du at vi skal forvandle deg til en supermodell, fikse din personlighet med en pille og skaffe deg en type som kommer til å forgude deg for resten av livet? Ingen som kan gjøre det. Alt står på deg og kun deg. 

Anonymkode: b6573...1d8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var voldsomt til sort/hvitt syn på livet. Høres mer ut som kos med misnøye dette her. Litt sånn "å stakkars meg". Du kan velge å være en taper eller en vinner. Ingen er født vinnere eller tapere. De velger selv hvilken vei de vil gå. 

Har du foresten sett Girls? Lena Dunham er søren meg den kuleste dama ever. Og hun blir sett på som mindre pen og med merkelig klesstil. Men hun eier stilen. Fordi hun selv velger å være en vinner. 

Anonymkode: 2b217...043

Hun Lena er sikkert "kul" men hun er ikke attraktiv. Ts vil bli attraktiv ikke "kul"

Alle kan bli "kul". Menn tenner ikke på "kulhet". 

Anonymkode: edb80...841

[Summers]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

At jeg har en flott personlighet, for det har jeg ikke. Der er ingenting positivt med den selvdestruktive, bitre og egosentriske personligheten min. 

 

Ikke noen i helsevesenet nå lenger. Har kun psykolog og terapeut nå. Jeg er ikke så syk at jeg blir jevnlig innlagt og har faktisk aldri vært innlagt heller. Bare sånn at det er sagt. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3

1) Psykologen lyver jo ikke. Psykologen sier du er morsom, smart, omtenksom, osv. Du kan jo være det selv om du sliter psykisk. Psykologen mener selvsagt at du har bra personlighet når en ser bort fra det du får behandling for. Psykologen mener selvsagt ikke at de trekkene du blir behandlet for er positive, da hadde du vel ikke fått behandling for trekkene.

2) Aner ikke hvordan du ser ut, men det sier seg nesten selv at dine psykiske problemer gjør det vanskelig for deg å få kjæreste selv om de ikke er så ille at du blir innlagt. Du sier jo at du ikke tør å vise personligheten din, at du er redd for at tilliten din skal bli misbrukt, at du ikke strekker til, osv Da velger du jo å kun spille på utseende ditt, folk har jo ingenting annet å gå på.

I tillegg til at du sliter veldig med selvfølelsen. Det er jo ikke akkurat en attraktiv egenskap.

Overskriften din er jo det motsatte av hva innlegget ditt handler om. Personligheten har jo svært mye å si for hvorfor du er singel. Selv om du hadde vært pen så hadde du slitt med å få en kjæreste. Du skriver jo at du ikke klarer å få venner, da er det jo de psykiske problemene dine som er problemet for det er jo ikke utseende som hemmer deg der.

[AnonymBruker]

Jeg innser at tittelen kanskje er litt feil, men det er fordi jeg tidligere spilte på at jeg har god personlighet og klarte å holde meg selv oppe ved å tenke at jeg i det minste er omsorgsfull og snill. Men det blir bare for dumt. Alle vil jo beskrive seg selv som snill, det er en ganske naturlig beskrivelse. Omsorgsfull kan jeg ikke si at jeg er lenger for jeg yter jo ikke omsorg for noen. Ikke familie, ikke et kjæledyr og venner har jeg jo ikke. Venner jeg har over nettet klarer jeg ikke støtte eller hjelpe, jeg har gått tom for hva jeg kan si og gjøre, og jeg belaster dem som oftest kun med mine egne problemer. 

Hva vil jeg med denne tråden? Jeg har ingen som helst anelse. Jeg syter og klager bare. Må få det ut, men det hjelper ikke å skrive sånn egentlig. Det hjelper litt, men samtidig ikke. Det er vanskelig å forklare. 

Hver gang noen kaller meg pen eller snakker fint om utseendet mitt er jeg sikker på at de sier det fordi de enten syns synd i meg (noe som er patetisk og skamfullt) eller fordi de vil ha noe av meg. Jeg vet ikke hva det skulle være men at det er en ro seg i land teknikk på et eller annet punkt. Jeg tror de fleste vil meg vondt og bare tuller med meg eller gjør narr av meg. Jeg så gjennom bildene jeg har av meg selv på mobilen i sted og det kjennes ut som hjertet synker hver gang jeg ser et bilde av meg. Når jeg ser bilder av meg hvor jeg smiler blir jeg kvalm og får en slags nervøs, skamfull følelse. 

Så i bunn og grunn er jo ikke personligheten min attraktiv heller. Jeg har lavt selvbilde, dårlig selvtillit. Jeg er bitter, egoistisk, lystløgner. Jeg lyver for å skjule hvem jeg er og fordi jeg skammer meg over den jeg er, ergo lyver jeg mye. Jeg lyver om interessene mine. Om noen spør hva jeg liker å drive med så sier jeg at jeg liker å lese bøker og spille spill. Det stemmer ikke. Eller jo, jeg liker å lese bøker, men har sjeldent energi eller konsentrasjon til å lese en hel bok. Jeg spiller sjeldent men det er det eneste jeg kommer på å si, for jeg klarer ikke holde fast ved interesser eller hobbyer. Jeg kan opparbeide meg rutiner på en mandag og på onsdag er de ødelagte. Jeg roter fælt med alt og hodet mitt er bare et eneste stort kaos. 

De psykiske problemene mine kommer av utseendet mitt. Hadde jeg vært pen så hadde jeg ikke slitt slik som jeg gjør nå og jeg er faktisk irritert på foreldrene mine som satte meg til verden. Også syns jeg synd i dem for det kan ikke være enkelt å ha en stygg datter og se døtrene til andre foreldre, så fine de er. Jeg er også i stuss om jeg kunne få dekket noen operasjoner, for eksempel fikset på nesen min og haken min, som jeg har store komplekser for. Ansiktsformen min vet jeg ikke om jeg kan gjøre noe med, men jeg hater den også. Jeg hater egentlig alt ved meg selv men der er jo noen ting som er verre enn andre. 

Jeg kommer til å være alene resten av livet. Og joda, jeg har prøvd de klassiske tingene for å få bedre selvbilde... 
-> Hengt opp post-it lapper med komplimenter til meg selv på soveromsdøra og speilet på badet, dette gjorde jeg i et par år uten hell, de ble ignorert til slutt selv om jeg leste dem hver dag 
-> Skrevet ned ting jeg kan være takknemlig for og ting ved utseendet mitt som er positivt, dette har blitt skrevet 1 dag og revet i fillebiter den 2 dagen fordi da er ikke disse tingene positive lenger 
-> Prøvd for harde livet å tro på komplimenter jeg har fått men jeg benekter dem automatisk
-> Si fine ting til meg selv
-> Tenke om jeg ville behandle noen andre slik jeg behandler meg selv, det vil jeg naturligvis ikke men jeg forstår ikke logikken i dette og klarer dermed ikke å stå fast ved denne tankegangen

Så har jeg prøvd ting som å se på andre og finne feil ved dem og tenke "glad jeg ikke er hun der ass" men det funker dårlig fordi jeg får dårlig samvittighet og fordi jeg ikke klarer å finne feil ved andre. 

Anonymkode: 6eb4c...bc3