Hanne; og alt det rare, fine og triste.

[Gjest Hannemor76]

Søndag!

Da er vi hjemme. Litt vemodig, men litt godt også.

Har begynt å øve mer på pusting ifm angst og det ser ut til å virke. Testet det ut da vi så en skummel film på flyet og det virket ganske godt. Tror jeg ofte forteller kroppen min at det er fare på ferde ved å spenne meg ubevisst. Nå er det litt kos før det er rett til sengs. 

[Gjest Hannemor76]

Torsdag!

Har hatt en avslappende uke, med bare en joggetur(som var bra), ellers har vi bare ligget på sofaen. Nå er det den tiden av måneden så nå har jeg lov til å trykke i meg akkurat hva jeg vil.  I dag er det herlig vær og vi og barna skal nok være ute mesteparten av dagen.  

[Monstrum]

Jeg blir så glad på dine vegne når ting går bra!

[Gjest Hannemor76]

4 timer siden, Monstrum skrev:

Jeg blir så glad på dine vegne når ting går bra!

Du er god Monstrum! Håper alt står vel til med deg og mini!(Har kikket litt i dagboken din) 😄❤️

Fredag: Dagen i dag har vært varm! Jeg takler dårlig slik varme og var redd jeg skulle svime av på motorveien pga den tette lufta. Allikevel vel fremme på skolen for å hente barna forsvant angsten. Hadde en samtale med læreren mens stesønnen snakket med noen klassekamerater og det var veldig trivelig! Klarte å trekke pusten helt ned i magen og slippe unna all angst. Så snakket vi med noen barn og voksne på vei og fortsatt helt perfekt. Skulle ønske jeg visste forskjellen på suksess og angstanfall. 

Jeg er hvertfall fornøyd og ungene har vært fantastiske. ❤

[Gjest Hannemor76]

Tirsdag!

Helgen har vært super herlig. Vi har vært på lange turer i finværet både til sykkel og fots. I dag har vi slappet av etter tidlig ferdige på jobb og jeg har hatt meg en fantastisk joggetur. Nå regner det her og det er faktisk etterlengtet!

 

[Gjest Hannemor76]

Onsdag: Barnefri, øl på terassen og maling på hele meg! Har tatt opp malehobbyen min igjen og koser meg skikkelig! Ellers er det nydelig vær og enda sommer. 

[Gjest Hannemor76]

Torsdag: Har en litt tung morgen i dag. Vet ikke hvorfor, men det minner litt om slik jeg hadde det når jeg bodde alene. En overveldene depressiv følelse, blandet med angst og kvalme som skyller som bølger over meg. Usikker på hva som har forårsaket det. Er det at ting har roet seg rundt meg og at det ikke er så mye "nytt" å se fram til? Er det at hverdagen straks skal begynne for fullt igjen og jeg føler meg utilstrekkelig? Uansett må jeg jobbe knallhardt nå for å komme utav det!

[Gjest Hannemor76]

Dagen ble ganske fin tross morgenrøden. Tok meg en av de mildere medisinene en time før psykolog i dag. Følte meg kjempe bra og uten angst, selv når han tok opp et tema jeg hadde gruet meg til. Vi snakket om å ikke bry seg så mye om hva andre syns, og at det er jo egentlig bare de nærmeste som teller. Videre ved henting i skole og barnehage snakket jeg en del med de ansatte, møtte mormor på veien hjem, snakket med en på bussen og var en tur i butikken alt uten angst!!! Så fryktelig deilig! Så nå er jeg i kjempe humør! 🤩

[Gjest Hannemor76]

Lykken er flyktig sies det..

Noen jeg trodde var lagt bak oss blusset opp igjen i går. Jeg skjønner ikke hvordan noen folk kan være så onde. Jeg ble helt i fra meg og bestemte meg for å dra ut å jogge ettersom det pleier å lette på humøret. Neida, kneet tullet seg til og jeg kjente meg bare enda mer nedtrykt. Nesten depressiv. Hvorfor kan ikke ting bare gå litt bra for meg en stund? 

Jeg får bare prøve å snu tankene som best jeg kan. Jeg har mat på bordet og tak over hodet.  ❤️

 

[Monstrum]

Men du har vel, ut fra hva jeg har lest, hatt det bra en god stund? Hvis vi ser bort fra kneet.
Alt er ikke bra bestandig, og noen ganger dukker kjipe ting opp. Dere har lagt det bak dere før skriver du, tenker du at dere klarer det denne gangen og? Vær i alle fall flink å snakke sammen, ikke hold usikkerhet og tanker inni dere

[Monstrum]

Ehh, ser at det kunne virke litt krast... Var ikke ment sånn altså, håper du skjønte det

[Gjest Hannemor76]

11 timer siden, Monstrum skrev:

Men du har vel, ut fra hva jeg har lest, hatt det bra en god stund? Hvis vi ser bort fra kneet.
Alt er ikke bra bestandig, og noen ganger dukker kjipe ting opp. Dere har lagt det bak dere før skriver du, tenker du at dere klarer det denne gangen og? Vær i alle fall flink å snakke sammen, ikke hold usikkerhet og tanker inni dere

Absolutt ikke krast @Monstrum! Jeg vet! Det føles bare som om hver gang jeg får det bra, så er det enkelte som ikke tåler det og gjør hva som helst for å trekke meg ned. Det er noen utenforstående som har det veldig vanskelig med at jeg har gått videre og som jeg heller ikke kan "slippe unna" av diverse grunner. Og jeg trodde at sist runde var siste runde.. Nesten så jeg håper personen trekker det litt for langt slik at jeg kan gå videre med det og slippe å se personen igjen. Takk for gode ord @Monstrum 

 

[Monstrum]

54 minutter siden, Hannemor76 skrev:

Absolutt ikke krast @Monstrum! Jeg vet! Det føles bare som om hver gang jeg får det bra, så er det enkelte som ikke tåler det og gjør hva som helst for å trekke meg ned. Det er noen utenforstående som har det veldig vanskelig med at jeg har gått videre og som jeg heller ikke kan "slippe unna" av diverse grunner. Og jeg trodde at sist runde var siste runde.. Nesten så jeg håper personen trekker det litt for langt slik at jeg kan gå videre med det og slippe å se personen igjen. Takk for gode ord @Monstrum 

 

Ah, en sånn type ja... Da skjønner jeg. Var borti noen sånne for flere år siden selv, så jeg skjønner hvor tungt det kan være når det står på 😕 Du får nesten bare omringe deg med de som er glad i deg, og gjøre de tingene du har gjort til nå for å mestre angsten!

[Gjest Hannemor76]

Søndag:

Fikk masse trøst av samboer på Fredag. Tror han lå i 3-4 timer å bare strøk på meg før jeg sovnet. Ellers har jeg vært hos en venninne og det var veldig koselig! Vi fikk tatt opp det meste mellom himmel og jord. Jeg har hatt en fin joggetur og også spist god mat. Er fortsatt litt påvirket av hendelsen, men alt i alt har jeg det bedre!

[Monstrum]

Gode folk rundt seg er helt supert!

[Gjest Hannemor76]

Mandag:

Hadde en kjempe koselig dag i går. Lå å så en spennende serie med sambo. Spiste god mat. Slappet av. Hadde en fin joggetur. Fikk sovet godt!!! 

I dag er det husarbeid på programmet pluss at jeg tror jeg skulle få en telefon i dag. 

[Gjest Hannemor76]

Fredag!

Har lest en interessant bok om angst, som sier at ved å prøve å nedregulere angst(som man ofte gjør i terapi) så bygger man oppunder angsten ved at man forteller kroppen at det er farlig å få angst. Man skal i stedet la den komme uten noe forsøk på å stanse den. Det jeg synes er vanskelig da, er følelsen av skam ift omgivelsene. Jeg tror jeg skal fokusere på å jobbe med skamfølelsen først. Den sitter så dypt at jeg tror ikke jeg kan gjøre noe effektiv eksponering før det.

Ellers har det vært en fin uke. Har hatt to angstfrie dager, som har vært herlig. I dag snakket jeg lenge med to av de ansatte, og kjente absolutt INGEN angst. Det er så snodig. Jeg er blitt flinkere å puste med magen i det minste. 

Så nå er jeg i godt humør. Er så deilig å føle seg inkludert og likt. 

 

[Gjest Hannemor76]

Har hatt en kjempe herlig dag! Har malt litt og gjort husarbeid. Er endelig begynt å like det jeg maler og ser uendelige muligheter. I dag når jeg hentet eldstemann snakket jeg igjen med personalet og faren til bestevenninnen hans. Helt angstfri og slik jeg ønsker å fremstå. Dvs slik jeg er når jeg ikke føler meg begrenset og forkrøplet av angsten. Det er kjempe koselig å snakke med andre når man føler seg likeverdig og likt. I tillegg så kjenner jeg på en skikkelig mestringsfølelse når jeg også kan være "normal". Så nå skal hovedfokuset være på tanker om meg selv. Følte meg så heldig når jeg satt i bilen hjem. Ekte lykkefølelse! Håper jeg kan ha det slik innimellom for alltid. 

Ellers var det litt godt i barnehagen når jeg hentet minste bonusbarn å se noen andre som slet slik jeg slet med eldste i den alderen. Skikkelig trass og jeg følte meg så uendelig mislykket. Det er nok mange mange som har det slik, men jeg tenker alltid at det reflekterer meg som person, men det gjør jo ikke det. 

[Monstrum]

41 minutter siden, Hannemor76 skrev:

Har hatt en kjempe herlig dag! Har malt litt og gjort husarbeid. Er endelig begynt å like det jeg maler og ser uendelige muligheter. I dag når jeg hentet eldstemann snakket jeg igjen med personalet og faren til bestevenninnen hans. Helt angstfri og slik jeg ønsker å fremstå. Dvs slik jeg er når jeg ikke føler meg begrenset og forkrøplet av angsten. Det er kjempe koselig å snakke med andre når man føler seg likeverdig og likt. I tillegg så kjenner jeg på en skikkelig mestringsfølelse når jeg også kan være "normal". Så nå skal hovedfokuset være på tanker om meg selv. Følte meg så heldig når jeg satt i bilen hjem. Ekte lykkefølelse! Håper jeg kan ha det slik innimellom for alltid. 

Ellers var det litt godt i barnehagen når jeg hentet minste bonusbarn å se noen andre som slet slik jeg slet med eldste i den alderen. Skikkelig trass og jeg følte meg så uendelig mislykket. Det er nok mange mange som har det slik, men jeg tenker alltid at det reflekterer meg som person, men det gjør jo ikke det. 

Kejnner meg igjen i de tankene! Man tror gjerne at man er den eneste i verden som sliter med akkurat de tingene, og dermed at det en selv det må være noe galt med. Man blir så (jeg ble hvertfall det) vant til at alt er negativt, at også det normale bli fælt. Det ble slik at selv normal livsmotgang, uansett hvor stor eller liten, var nok til å få dagen til å rase sammen. Og fy fader det tok meg mye jobbing å komme meg forbi det! Og jeg har enda perioder (særlig om jeg går noen dager uten medisisner) der hver eneste lille filleting som ikke er utelukkende positiv får meg til å føle meg som verdens mest mislykkede person.

Klem til deg!

[Gjest Hannemor76]

13 timer siden, Monstrum skrev:

Kejnner meg igjen i de tankene! Man tror gjerne at man er den eneste i verden som sliter med akkurat de tingene, og dermed at det en selv det må være noe galt med. Man blir så (jeg ble hvertfall det) vant til at alt er negativt, at også det normale bli fælt. Det ble slik at selv normal livsmotgang, uansett hvor stor eller liten, var nok til å få dagen til å rase sammen. Og fy fader det tok meg mye jobbing å komme meg forbi det! Og jeg har enda perioder (særlig om jeg går noen dager uten medisisner) der hver eneste lille filleting som ikke er utelukkende positiv får meg til å føle meg som verdens mest mislykkede person.

Klem til deg!

Ja, helt enig! Det er utrolig hvor stor makt ens eget hode har, og hvordan det kan gjøre små bagateller til store uovervinnelige problemer. Du er god som har klart å jobbe deg gjennom det. Jeg tror de fleste har en tendens til å fortsette i samme spor hele livet selv om det ikke gavner dem. 

Klem tilbake. Håper du har en fin helg!