"Samsoving" + kjæreste (ikke barnefar)

[ViljaH]

51 minutter siden, skruf skrev:

Det er jo bare å ta på seg noe nattklær når man vet at en unge mest sannsynlig kommer til å komme inn ila natta å legge seg i dobbeltsenga. 

Boxer til mannen og ei truse til ts, ikke no verre enn det. 

Det er vår praksis. Og t-skjorte til meg da minstemann klår hvis gitt et fnugg av mulighet

[AnonymBruker]

10 timer siden, ViljaH skrev:

Toåringen er kanskje vant til å se sin mamma naken, men ikke mammas kjæreste. Og jeg tror nok det vil kunne bli kleint for både jenta og kjæresten om de våkner opp og hun ligger tett i tett med ham naken.

Mine barn ser meg ofte naken, ikke noe med det. Men når de sover med meg, foretrekker jeg litt stoff imellom våre kjønnsorganer rett og slett. Vi skal ikke borti hverandres, selv om det er greit og naturlig å se.

Helt enig med deg der  

Datteren min er vant til å se meg naken. Vi både dusjer, går på do og skifter sammen. Men jeg har aldri sovet naken sammen med henne likevel.

Når det er sagt... hun har vel aldri sett et mannlig kjønnsorgan før, så vidt jeg vet  jeg ser for meg scenarioet med tusen spørsmål om hva dette er, hvorfor osv 😂 

Anonymkode: 3051e...ca4

[EvaLena]

At du gidder. Hun er 2 år og burde fint klare å sove på eget rom hele natta. Få en slutt på det snarest mulig.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, EvaLena skrev:

At du gidder. Hun er 2 år og burde fint klare å sove på eget rom hele natta. Få en slutt på det snarest mulig.

Vel, det er lettere sagt enn gjort. Jeg har personlig ingen problemer med å sove sammen med datteren min. Jeg legger vekt på trygghet og god søvn for et barn i rask og stor utvikling, og har, som sagt, forsøkt å avvenne. Men det viste seg at hun ikke var klar. Tar det litt som det kommer

Anonymkode: 3051e...ca4

[skruf]

9 timer siden, ViljaH skrev:

Det er vår praksis. Og t-skjorte til meg da minstemann klår hvis gitt et fnugg av mulighet

Kjenner til den, så var som oftest tskjorte/nattskjorte på meg også

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, vil gjerne ha noen innspill. 

Jeg har en datter på 2 år. Jeg og pappaen hennes har aldri vært sammen etter hun ble født. Vi har det siste året samsovet, men siste 6 mnd har hun sovnet først i sin egen seng for så å komme inn til meg i løpet av natta. Dette skjer nesten uten unntak. Det har gått veldig fint, siden det bare har vært meg og henne i senga. 

De siste månedene har jeg hatt kjæreste. De gangene vi har sovet sammen har jeg drivd å bytta seng i løpet av natta. Dvs; datteren min sovner i sin seng på sitt rom. Jeg og kjæresten legger oss på gjesterommet. Når hun våkner på natta går jeg da inn på mitt rom sammen med henne, og sover der resten av natta. Det er slitsomt, og jeg sover aldri særlig godt mtp at jeg vet jeg må stå opp en eller annen gang midt på natten.

Synes dere det er feil av oss å sove alle tre i samme seng? Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Kjæresten min er redd det er ekkelt for datteren min, men mener selv HAN ikke hadde hatt noe problem med det. Datteren min kjenner han godt (har kjent han veldig lenge), og er veldig trygg på han. Tror helt ærlig ikke hun hadde hatt problemer med det, men vi har jo aldri prøvd, så vet ikke. Om morgenen kan vi ofte gå inn til han og ligge litt der for å se på iPaden eller bare slappe av. Koselig for alle tre.

Har selvfølgelig forsøkt å avvenne henne denne samsovingen, men det har så langt ikke lykkes.

Anonymkode: 3051e...ca4

Samsoving er svært uheldig.

 

Med en mann i sengen i tillegg: glem det!!!!

 

Du får lære barnet å sove på eget rom!!!!!

Anonymkode: cf3c8...ee5

[kisskissbangbang]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er svært uheldig.

 

Med en mann i sengen i tillegg: glem det!!!!

 

Du får lære barnet å sove på eget rom!!!!!

Anonymkode: cf3c8...ee5

Pff. Samsoving er trygt og godt, og overhodet ikke et problem så lenge alle sover godt. 

[Leeloo]

Jeg hadde samme med min datter, hun kom inn på natta i perioder (kan fortsatt komme en sjelden gang nå om hun har skumle drømmer, hun er ti , men da snakker vi en gang i mnd. max). Nå har jeg ikke samboer lenger, og har aldri overnattingsbesøk når jeg har barna (ingen seriøs kjæreste), men da jeg var sammen med faren til minstemann (vi ble sammen da eldste var 3,5) var det ikke verre enn at hun lå ytterst ved siden av meg, vi hadde stor seng, 180*200. Vi tok på litt klær om vi var nakne (bokser/truse, jeg tok på t-skjorte da hun ble litt større. mest fordi det ble litt klamt uten). Hun sover musestille, så ingen ble forstyrret, det hendte jeg ikke merket at hun kom engang, hvilket var en del av grunnen til at jeg aldri gjorde noe med saken, fikk jo ikke konsekvent fulgt henne inn igjen.

Har du en liten turner kan det selvfølgelig forstyrre veldig, hvis ikke ser jeg ikke noe problem. Jeg har alltid vært litt streng på at ungene skal sovne i egen seng (kan godt ligge sammen med dem en liten stund til de sovner), men de er alltid velkommen om de trenger nærthet og trøst i løpet av natta. Yngste kommer ytterst sjelden, hun liker å ha senga for seg selv og sover som en stein, men som sagt har eldste hatt perioder hun kommer inn utpå natta, bare kos det, det går raskt nok over. Jeg skjønner jo at man må ta tak om de kommer hver eneste natt også når de blir større, eller hvis alle sover dårlig, men mennesker er flokkdyr, det er naturlig for oss å oppsøke nærhet når vi føler utrygghet.

[AnonymBruker]

Har et stebarn på 2 år. Barnet kommer ofte opp i sengen vår på natten. Vært sammen med BF siden barnet var 6 mnd gammel. Jeg synes det er helt greit og mor synes det er helt greit. Så lenge barnet føler seg trygg  

Anonymkode: 7f5fd...9e8

[VirreVapp]

Jeg ser ikke problemer med dette utover at jeg ville ventet til dere hadde vært sammen litt lenger enn et par måneder. 

[Gjest ClickB4it]

12 timer siden, ViljaH skrev:

Toåringen er kanskje vant til å se sin mamma naken, men ikke mammas kjæreste. Og jeg tror nok det vil kunne bli kleint for både jenta og kjæresten om de våkner opp og hun ligger tett i tett med ham naken.

Mine barn ser meg ofte naken, ikke noe med det. Men når de sover med meg, foretrekker jeg litt stoff imellom våre kjønnsorganer rett og slett. Vi skal ikke borti hverandres, selv om det er greit og naturlig å se.

En normal toåring har ingen grunn til å synes at en sånn type situasjon er "klein", og det er ingen grunn til at kjæresten skal synes at det er kleint heller.

Kropp er topp!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er svært uheldig.

 

Med en mann i sengen i tillegg: glem det!!!!

 

Du får lære barnet å sove på eget rom!!!!!

Anonymkode: cf3c8...ee5

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: 3051e...ca4

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Leeloo skrev:

Jeg hadde samme med min datter, hun kom inn på natta i perioder (kan fortsatt komme en sjelden gang nå om hun har skumle drømmer, hun er ti , men da snakker vi en gang i mnd. max). Nå har jeg ikke samboer lenger, og har aldri overnattingsbesøk når jeg har barna (ingen seriøs kjæreste), men da jeg var sammen med faren til minstemann (vi ble sammen da eldste var 3,5) var det ikke verre enn at hun lå ytterst ved siden av meg, vi hadde stor seng, 180*200. Vi tok på litt klær om vi var nakne (bokser/truse, jeg tok på t-skjorte da hun ble litt større. mest fordi det ble litt klamt uten). Hun sover musestille, så ingen ble forstyrret, det hendte jeg ikke merket at hun kom engang, hvilket var en del av grunnen til at jeg aldri gjorde noe med saken, fikk jo ikke konsekvent fulgt henne inn igjen.

Har du en liten turner kan det selvfølgelig forstyrre veldig, hvis ikke ser jeg ikke noe problem. Jeg har alltid vært litt streng på at ungene skal sovne i egen seng (kan godt ligge sammen med dem en liten stund til de sovner), men de er alltid velkommen om de trenger nærthet og trøst i løpet av natta. Yngste kommer ytterst sjelden, hun liker å ha senga for seg selv og sover som en stein, men som sagt har eldste hatt perioder hun kommer inn utpå natta, bare kos det, det går raskt nok over. Jeg skjønner jo at man må ta tak om de kommer hver eneste natt også når de blir større, eller hvis alle sover dårlig, men mennesker er flokkdyr, det er naturlig for oss å oppsøke nærhet når vi føler utrygghet.

Tja, hun sover som regel veldig stille. Når hun først sover så sover hun som en stein  

Anonymkode: 3051e...ca4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, VirreVapp skrev:

Jeg ser ikke problemer med dette utover at jeg ville ventet til dere hadde vært sammen litt lenger enn et par måneder. 

Det kan jeg også være enig i!  selv om hun er vandt med han i det daglige kan det kanskje være en annen situasjon for henne at han ligger i samme seng som meg/oss. Hun er fullstendig klar over at han sover i huset, og han et stort sett den første hun spør etter når hun våkner.

Anonymkode: 3051e...ca4

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, vil gjerne ha noen innspill. 

Jeg har en datter på 2 år. Jeg og pappaen hennes har aldri vært sammen etter hun ble født. Vi har det siste året samsovet, men siste 6 mnd har hun sovnet først i sin egen seng for så å komme inn til meg i løpet av natta. Dette skjer nesten uten unntak. Det har gått veldig fint, siden det bare har vært meg og henne i senga. 

De siste månedene har jeg hatt kjæreste. De gangene vi har sovet sammen har jeg drivd å bytta seng i løpet av natta. Dvs; datteren min sovner i sin seng på sitt rom. Jeg og kjæresten legger oss på gjesterommet. Når hun våkner på natta går jeg da inn på mitt rom sammen med henne, og sover der resten av natta. Det er slitsomt, og jeg sover aldri særlig godt mtp at jeg vet jeg må stå opp en eller annen gang midt på natten.

Synes dere det er feil av oss å sove alle tre i samme seng? Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Kjæresten min er redd det er ekkelt for datteren min, men mener selv HAN ikke hadde hatt noe problem med det. Datteren min kjenner han godt (har kjent han veldig lenge), og er veldig trygg på han. Tror helt ærlig ikke hun hadde hatt problemer med det, men vi har jo aldri prøvd, så vet ikke. Om morgenen kan vi ofte gå inn til han og ligge litt der for å se på iPaden eller bare slappe av. Koselig for alle tre.

Har selvfølgelig forsøkt å avvenne henne denne samsovingen, men det har så langt ikke lykkes.

Anonymkode: 3051e...ca4

Dettee r en av grunnene til,at jeg er sterkt i mot samsoving. Barn trenger å oppleve egen seng som trygg baes fra de blir født. Min manns barn har vært i senga med oss fra vi begynte å sove i samme seng. Til irritasjon for oss begge. Når vi fikk felles barn har han vært klar på at de skal sove i egne senger noe de stort sett har gjort og gjør. 

Ingen voksne sover godt med større barn i senga. 

I ditt tilfelle så får du høre med kjæresten om han synes det er ok med barnet i senga med dere begge. Alternativet er at du følger barnet tilbake til egen seng eller har en madrass liggende under dun seng som du trekker frem til barnet på natta. Men en dag må du jo lære barnet å sove hele natten i egen seng, spørsmålet er bare når tid? 

Anonymkode: 2dcec...a02

[strawberryjaw]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dettee r en av grunnene til,at jeg er sterkt i mot samsoving. Barn trenger å oppleve egen seng som trygg baes fra de blir født. Min manns barn har vært i senga med oss fra vi begynte å sove i samme seng. Til irritasjon for oss begge. Når vi fikk felles barn har han vært klar på at de skal sove i egne senger noe de stort sett har gjort og gjør. 

Ingen voksne sover godt med større barn i senga. 

I ditt tilfelle så får du høre med kjæresten om han synes det er ok med barnet i senga med dere begge. Alternativet er at du følger barnet tilbake til egen seng eller har en madrass liggende under dun seng som du trekker frem til barnet på natta. Men en dag må du jo lære barnet å sove hele natten i egen seng, spørsmålet er bare når tid? 

Anonymkode: 2dcec...a02

Men det er jo ikke alltid "bare" å bestemme..

Endret 16. august 2016 av strawberryjaw

[FrkSunshine]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, vil gjerne ha noen innspill. 

Jeg har en datter på 2 år. Jeg og pappaen hennes har aldri vært sammen etter hun ble født. Vi har det siste året samsovet, men siste 6 mnd har hun sovnet først i sin egen seng for så å komme inn til meg i løpet av natta. Dette skjer nesten uten unntak. Det har gått veldig fint, siden det bare har vært meg og henne i senga. 

De siste månedene har jeg hatt kjæreste. De gangene vi har sovet sammen har jeg drivd å bytta seng i løpet av natta. Dvs; datteren min sovner i sin seng på sitt rom. Jeg og kjæresten legger oss på gjesterommet. Når hun våkner på natta går jeg da inn på mitt rom sammen med henne, og sover der resten av natta. Det er slitsomt, og jeg sover aldri særlig godt mtp at jeg vet jeg må stå opp en eller annen gang midt på natten.

Synes dere det er feil av oss å sove alle tre i samme seng? Jeg vet ikke helt hva jeg synes. Kjæresten min er redd det er ekkelt for datteren min, men mener selv HAN ikke hadde hatt noe problem med det. Datteren min kjenner han godt (har kjent han veldig lenge), og er veldig trygg på han. Tror helt ærlig ikke hun hadde hatt problemer med det, men vi har jo aldri prøvd, så vet ikke. Om morgenen kan vi ofte gå inn til han og ligge litt der for å se på iPaden eller bare slappe av. Koselig for alle tre.

Har selvfølgelig forsøkt å avvenne henne denne samsovingen, men det har så langt ikke lykkes.

Anonymkode: 3051e...ca4

Kjenner meg igjen. Jeg har vært alene med min sønn på 3 siden før han ble født. Han har over lengre tid bestandig våknet midt på natta og gått inn og lagt seg hos meg. Jeg har fått kjæreste i år. I starten sov vi i forskjellige senger da vi overnattet hos hverandre, men nå nylig sover jeg og han sammen. Da kommer småen inn til oss. Han sovner med det samme. 

Derimot kan jeg skrive under på at ingen av oss voksne sover spesielt godt med han urolige i sengen. Må finne en stopper for samsovingen, tenker jeg 😉

Som svar på spm: samsoving med kjæreste og barn er ikke ekkelt! 😄 Går helt fint!

[AnonymBruker]

1 time siden, FrkSunshine skrev:

Kjenner meg igjen. Jeg har vært alene med min sønn på 3 siden før han ble født. Han har over lengre tid bestandig våknet midt på natta og gått inn og lagt seg hos meg. Jeg har fått kjæreste i år. I starten sov vi i forskjellige senger da vi overnattet hos hverandre, men nå nylig sover jeg og han sammen. Da kommer småen inn til oss. Han sovner med det samme. 

Derimot kan jeg skrive under på at ingen av oss voksne sover spesielt godt med han urolige i sengen. Må finne en stopper for samsovingen, tenker jeg 😉

Som svar på spm: samsoving med kjæreste og barn er ikke ekkelt! 😄 Går helt fint!

Så godt å høre!  

Får drøfte det med han igjen. Driver å pusser opp rommet til dattera mi, og hun får ny seng og hele pakka. Mulig det blir mer spennende å sove der da. Vi får se

Anonymkode: 3051e...ca4

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: 3051e...ca4

http://www.vg.no/forbruker/helse/baby-doede-i-mammas-seng/a/23466227/

 

Dårlig kvalitet på barns søvn om de må sove med foreldre (og i dette tilfellet mors elsker som ikke er barnets far...!): http://www.aftenposten.no/norge/A-sove-sammen-kan-gi-barn-darligere-sovn-84773b.html

Anonymkode: cf3c8...ee5

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jeg også være enig i!  selv om hun er vandt med han i det daglige kan det kanskje være en annen situasjon for henne at han ligger i samme seng som meg/oss. Hun er fullstendig klar over at han sover i huset, og han et stort sett den første hun spør etter når hun våkner.

Anonymkode: 3051e...ca4

Har ikke barnet en far?

Har ikke far "delt bosted"?

Anonymkode: cf3c8...ee5