Gå til innhold

Samboer nekter å ha kontakt med sitt første barn...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Den 15.8.2016 at 14.10, Hulderen skrev:

TS, ikke bry deg om at flere her skriver nedsettende om mannen din. Det er du som kjenner ham, og som har valgt ham. Jeg synes det er flott at du ønsker at søsknene skal få bli kjent med hverandre. Hør med mannen din om det er greit for ham at du står for all kontakt med exen og det andre barnet. han trenger ikke å bli involvert. Så kan du og ditt barn bli kjent med det barnet hjemke hos exen, eventuelt hjemme hos dere når han ikke er til stede. Du og hans ex kan ha et ok forhold, selv om ikke han er med. Kanskje kan du også være et bindeledd mellom dette barnet og dets besteforeldre på hans side. 

 

Jeg syns du har de rette holdningene, stå på!

Sorry, men det er noe av det verste TS kan gjøre. Du kan jo tenke deg hva dette vil gjøre mot barnet som ikke har en far, da. Barnet leker og er i farens hus, men han vil bare ha søskenet. 

Nei, det er overhode ikke en god idé at disse to barna får bli kjent, spesielt med tanke på far i denne sammenheng. Tenk så grusomt å være søsken, men far vil bare ha det ene barnet... Det er tragisk, og jeg får helt vondt av å tenke på det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Den 15.8.2016 at 12.46, O.G. skrev:

Men kondomer beskytter også mot kjønnsykdommer og det er jo greit å bli beskyttet mot når man bedriver risikosex. 

Risikosex når hun lyver og sier at hun går på p-piller (som er mye sikrere enn kondom)? Utrolig at du klarer å vri dette om og gi han skylden.

Anonymkode: 56a1f...d8c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Biloba skrev:

Ts trenger ikke mannens tillatelse for å ha playdates med en annen mor og hennes barn. 

Han kan heller ikke kreve at resten av slekten skal fornekte ett av sine medlemmer, uansett hvor mye han ønsker å stikke hodet i sanden og late som om barnet ikke finnes. Barnet blir ikke borte, og partner og slekt er ikke hans eiendom. 

Men hvor har jeg skrevet det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Risikosex når hun lyver og sier at hun går på p-piller (som er mye sikrere enn kondom)? Utrolig at du klarer å vri dette om og gi han skylden.

Anonymkode: 56a1f...d8c

Ja, selvfølgelig er det risikosex.

Ville du ansett det som trygt å låne bort bilen, husnøklene eller bankkortet til en tilfeldig ons?

Ikke?

Hvordan er det da trygt å gi bort sæden sin, muligheten til produsere ens barn, til en hvilken som helst ons?

Når man er rundt andre mennesker, risikerer man å rammes av svindel. Ved ons er graviditeten oftest ikke planlagt fra moren heller, men noen velger at ikke fosteret skal ta støyten.

 

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke snakk om jeg ville hatt barn sammen med en mann som har fraskrevet seg barnet sitt pga hatet sitt ovenfor moren.... Jeg hadde faktisk gjort alt i min makt for å få ting til sånn at barna får muligheten til å kjenne hverandre. Barna er faktisk søsken uansett hvordan man vrir og vender på det. Jeg ville faktisk gitt han et valg: Enten tar han kontakt med med dem eller så gjør jeg det. Barna har rett til å kjenne hverandre. 

Dette er faktisk snakk om voksne mennesker som bør oppføre seg som nettopp dette, voksne. Han bør legge hatet sitt for denne kvinnen til side og være far for begge barna sine. Nå er det sånn at det første barnet ble til og hvis han ikke ville ha barn, så kunne han brukt kondom. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 15.8.2016 at 12.55, NotNaomi skrev:

Ts,jeg tror du ikke skal prøve å overtale mannen her. Nå er det sånn at han ikke bryr seg,og han har ikke noen varme følelser for moren her,tvert om. Ikke har han noen følelser for barnet heller,og det er naturlig i situasjonen. En blir ikke glad i et barn automatisk fordi det er ens eget når en aldri har fått knyttet det minste bånd til det. En kan godt fordømme han,men det er jeg ikke interessert i,og jeg tror han er som folk flest som gjør større eller mindre feil. Da mener jeg ikke at jeg syns dette var greit,men et barn som skal ha kontakt med faren må føle at det er ønsket,og det er det ikke her. Det vil likvel ikke si at han er en dårlig mann for deg,eller,en dårlig far for deres barn. Overse kommentarene om at du var dum osv fordi du satset på ham. 

Tror du bare må godta holdningen hans,og selv om det er trist å tenke på at han har gjort dette,så konsentrer deg heller om det barnet dere har,og gjøre deres beste for at det får en fin oppvekst. Barnet ditt savner ikke et søsken det ikke vet noe om,og jeg tenker at du må la det hele bero.

Synes dette var meget fornuftig

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er flaut når en kvinne velger å beholde et barn med en ons. Hvordan leve med skammen? Fortelle det til familie? 

"Hvem er far til barnet?"

"Nei..., du husker han derre Erik fra festen den 21 hos Monica? Ja... Ble med han hjem den kvelden".

Anonymkode: 38c13...b45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn som har en slik far :(

Anonymkode: f8763...9bd

Stakkars barn som har en løstøs mor!

Anonymkode: 38c13...b45

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Sorry, men det er noe av det verste TS kan gjøre. Du kan jo tenke deg hva dette vil gjøre mot barnet som ikke har en far, da. Barnet leker og er i farens hus, men han vil bare ha søskenet. 

Nei, det er overhode ikke en god idé at disse to barna får bli kjent, spesielt med tanke på far i denne sammenheng. Tenk så grusomt å være søsken, men far vil bare ha det ene barnet... Det er tragisk, og jeg får helt vondt av å tenke på det.

Selvsagt er det grusomt at far bare vil ha det ene barnet. Fullstendig enig. Men blir saken noe bedre av å frarøve barnet søskenet sitt også? Er det ikke ille nok å ikke ha faren? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Hulderen skrev:

Selvsagt er det grusomt at far bare vil ha det ene barnet. Fullstendig enig. Men blir saken noe bedre av å frarøve barnet søskenet sitt også? Er det ikke ille nok å ikke ha faren? 

Jeg er 100 % enig! Det er selvfølgelig bedre å kjenne søskenet sitt, men et scenario er jo at ting blir verre. Det kan være at det barnet som ikke får fars oppmerksomhet utvikler en bitterhet ovenfor det søskenet som får oppmerksomhet (til tross for at ingen av barna har skyld, selvfølgelig). Barnet kan jo bruke barndommen på og lure på hvorfor søskenet blir 'elsket av far', men ikke en selv.

Jeg kan ikke tenke meg hvor vondt det er og bli avvist av sin egen far... derfor mener jeg at det hadde vært best og ikke blande seg mer inn, og la dem være. Denne mannen har jo skapt en håpløs og forferdelig situasjon for de rundt seg, og så egoistisk mann hadde jeg aldri beholdt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Jeg er 100 % enig! Det er selvfølgelig bedre å kjenne søskenet sitt, men et scenario er jo at ting blir verre. Det kan være at det barnet som ikke får fars oppmerksomhet utvikler en bitterhet ovenfor det søskenet som får oppmerksomhet (til tross for at ingen av barna har skyld, selvfølgelig). Barnet kan jo bruke barndommen på og lure på hvorfor søskenet blir 'elsket av far', men ikke en selv.

Jeg kan ikke tenke meg hvor vondt det er og bli avvist av sin egen far... derfor mener jeg at det hadde vært best og ikke blande seg mer inn, og la dem være. Denne mannen har jo skapt en håpløs og forferdelig situasjon for de rundt seg, og så egoistisk mann hadde jeg aldri beholdt.

Kjente en gang en jente som hadde det slik. Faren ville ikke ha noe med henne å gjøre, men det ville besteforeldrene, altså hans foreldre.  Hun hadde svært god kontakt med dem, og var der ofte. Hun syntes selvfølgelig det var rart og sårt at faren hennes ikke ville treffe henne i  det hele tatt. Han ville ikke en gang se henne. Jenta var 10-12 år da jeg kjente henne, og var allerede da et sint og bittert barn,  med mye sinne i seg. Om det hadde noe ned faren å gjøre, vet jeg selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: a60c3...2de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer garantert til å bli hengt av dere nå, men jeg skjønner denne mannen. Så lenge mannen ikke får ta juridisk abort, står han fritt fram til å nekte kontakt med barnet. Er alt for mange damer som gjør sånne ting, og jeg vil tro at han varslet denne damen om at han ikke kom til å ville ha noe med dem å gjøre- likevel valgte hun å bære det fram.

Synes ikke synd på barnet heller- det vet jo ikke av annet enn å vokse opp med en mor. Er så og si det samme som de damene som reiser til danmark og blir befruktet der.

Synes mannen skal få ta dette valget i fred.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Samboeren min har ei jente på 9 år, og denne jenta visste han ikke om før hun var 3 år. Jenta var et resultat av ons, og moren ble sammen med ekskjæresten etterpå og lot som han var faren. Min samboer gikk altså rundt i 3 år og ante ingenting om jenta, og 40 mil unna satt en annen ved kjøkkenbordet og trodde jenta var datteren sin. 

Om noen kan skjønne litt av sinnet, sjokket, sorgen og det altoppslukende hatet mot moren, så skjønner dere kanskje at dette også gikk ut over jenta. Selvsagt skal ingen la slike ting gå ut over uskyldige barn, men før man har vært i den situasjonen er det veldig vanskelig å skjønne det. Det er ikke bare mor og far som er inne i bildet, men også familiene rundt, og ikke minst i vårt tilfelle; han som trodde han var faren. Det tar tid å bearbeide dette, det tar tid å klare å legge hat og bitterhet litt bak seg, det tar tid før man klarer å se barnet som sitt. Min samboer følte til å begynne med at jenta var morens, og det gjennomfarget synet den første tiden. Latterlig kan man si da, men det er faktisk sånn han følte det. Han klarte ikke å se at den vakre, skjønne og uskyldige jenta også var hans. Han forsøkte å fortrenge at dette faktisk var datteren hans og følte det var lettere å ikke ha noe med henne; og da indirekte moren til jenta. 

For min samboer har det gått bra i forholdet til jenta, men det tok tid. I dag ser vi henne jevnlig og har veldig god kontakt, men det tok mange år før han følte at dette var hans datter. Sinnet mot moren har bleknet, men ikke forsvunnet helt. Hun frarøvet han viktige år med datteren og har ødelagt mye. (Kan legge til at hun visste min samboer var far fra starten av) 

Jeg har dessverre ikke annet råd å gi trådstarter enn at hun fortsette å snakke med sin samboer, forklare at hun skjønner sinnet mot moren, men at det er et uskyldig barn opp i det hele. Forsøk gjerne å få hjelp fra Familievernkontoret eller andre han vil snakke med... Det sitter kanskje en farmor og en farfar også som gjerne vil ha kontakt, tanter og onkler likeså, i tillegg har du jo ditt barn som du ønsker at skal ha kontakt med sitt søsken. Ønsker deg lykke til <3

 

Anonymkode: ebbdb...dfd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 23. august 2016 at 8.06, got2go skrev:

Jeg kommer garantert til å bli hengt av dere nå, men jeg skjønner denne mannen. Så lenge mannen ikke får ta juridisk abort, står han fritt fram til å nekte kontakt med barnet. Er alt for mange damer som gjør sånne ting, og jeg vil tro at han varslet denne damen om at han ikke kom til å ville ha noe med dem å gjøre- likevel valgte hun å bære det fram.

Synes ikke synd på barnet heller- det vet jo ikke av annet enn å vokse opp med en mor. Er så og si det samme som de damene som reiser til danmark og blir befruktet der.

Synes mannen skal få ta dette valget i fred.

Det er faen ikke noe som heter juridisk abort i Norge.

Puler man på seg en unge så har man også et ansvar for den ungen. Begge foreldrene har det. Om man så ikke vil ha noe med ungen å gjøre så må man uansett bidra økonomisk. 

Det er et levende menneske som blir født inn i denne verden. Skapt av ei eggcelle og ei sædcelle. Er man gammel nok til å pule så er man også gammel nok til å vite hva som kan bli konsekvensen av det. Vil ikke menn ha barn, ja så bruk KONDOM!!! Jeg blir så drittlei sutrete mannfolk som er med på leken men som ikke tåler steken...."buhu, hun saaaaa jooooo at hun brukte pillen"...

Så, enten dropp å pule folk du ikke kjenner, eller tre på en kondom. Så enkelt er det. Men tydeligvis så innmari vanskelig å gjennomføre. 

Juridisk abort meg i rævva. 

Anonymkode: 0f518...0c7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Zienna skrev:

Det er lov å være uenig, men da må du sannelig begrunne!  Å kalle andre en idiot i debatt er ikke annet enn idiotutsagn i seg selv.

Trengs ikke en eksplisitt begrunnelse for å påpeke idioti når debattanten postulerer at det å ha hatt sex der en ikke husket å tre på seg kondom grunnet selvpåført rus, skal sidestilles med at en annen voldtar deg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Den ‎21‎.‎08‎.‎2016 at 19.57, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er flaut når en kvinne velger å beholde et barn med en ons. Hvordan leve med skammen? Fortelle det til familie? 

"Hvem er far til barnet?"

"Nei..., du husker han derre Erik fra festen den 21 hos Monica? Ja... Ble med han hjem den kvelden".

Anonymkode: 38c13...b45

AKkurat som kronprisnessen mener du? Ja, tenk så flaut.

Anonymkode: 04f21...628

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎21‎.‎08‎.‎2016 at 13.39, Ms.Sommerfugl skrev:

Sorry, men det er noe av det verste TS kan gjøre. Du kan jo tenke deg hva dette vil gjøre mot barnet som ikke har en far, da. Barnet leker og er i farens hus, men han vil bare ha søskenet. 

Nei, det er overhode ikke en god idé at disse to barna får bli kjent, spesielt med tanke på far i denne sammenheng. Tenk så grusomt å være søsken, men far vil bare ha det ene barnet... Det er tragisk, og jeg får helt vondt av å tenke på det.

De behøver da ikke leke i farens hus, de kan møtes på andre arenaer - på lekeplassen, på kino og diverse barnearrangementer etc. Er de bedre for barnet å ha kun en mor, og vite at faren ikke vil ha kontakt men er med sin egen familie, eller at barnet har en mor, et søsken og en "tante" (i ts) og vet at faren ikke vil ha kontakt. Jeg mener barnet helt klart er tjent med kontakt med sitt søsken. Det vil dessuten øke sjansen for at far vil "come around" og i alle fall få kontakt emd abrnet etterhvert, om ikke gjennom moren, så gjennom ts.

 

Anonymkode: 04f21...628

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 8/21/2016 at 21.07, AnonymBruker skrev:

Kjente en gang en jente som hadde det slik. Faren ville ikke ha noe med henne å gjøre, men det ville besteforeldrene, altså hans foreldre.  Hun hadde svært god kontakt med dem, og var der ofte. Hun syntes selvfølgelig det var rart og sårt at faren hennes ikke ville treffe henne i  det hele tatt. Han ville ikke en gang se henne. Jenta var 10-12 år da jeg kjente henne, og var allerede da et sint og bittert barn,  med mye sinne i seg. Om det hadde noe ned faren å gjøre, vet jeg selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: a60c3...2de

Jeg var et sånt barn. Mamma ble gravid med meg som 18-åring etter en ONS. Han var like gammel og ville ikke ha noe ansvar. Familien hans ville ta grep og jeg hadde kontakt med hele hans familie i barndommen uten han selv, Det var sært å sitte å se bilder av han og vite at han bodde i samme by, uten å ville se meg. Tror familien hadde et håp om at han kom til å ombestemme seg. Årene gikk, og jeg fikk plutselig mld fra mitt søskenbarn om at jeg nå akkurat hadde fått en halvsøster og da ville de plutselig møte meg. Det viste seg også at han hadde hatt to stedøtre med sin samboer siden jeg var liten. Jeg dro på besøk og ble kjent med dem, som den naive 14-åringen jeg var. Det var rart i begynnelsen men koselig samtidig. Etterhvert mistet vi kontakten, de tok ikke tlf når jeg ringte og det svei. Følte meg uønsket rett og slett. Det ble samtidig slutt på kontakt med øvrig familie, og jeg snakket ikke med dem på mange år. Så fant jeg ut av at min bestefar var død et halvt år etter han døde, og ingen hadde sagt fra til meg. Jeg var kjempeglad i bestefar og han var glad i meg.                              Slekta gikk vel ut i fra at min far kom til å si ifra, noe han ikke turte, feigingen.

Etter mye terapi så ville jeg ta steget med å konfrontere min far med sviket, men når vi skulle møtes så ble jeg møtt av samboeren hans og min halvsøster på 11 år, og var ikke forberedt på det i det hele tatt. Det ble veldig kleint og rart, og når jeg senere kom hjem til de så sier min far: Det var lenge siden sist... Det var spikeren i kista for min sin del, jeg skjelte han ut for at han ikke hadde sagt fra at bestefar døde, dro derifra og la masse blomster på grava til bestefar. Har ikke snakket med dem siden. Så det er ikke særlig greit å være et uønsket barn.

Hvis du ikke vil ha barn med noen så bruk kondom for faen!

Anonymkode: 0d350...153

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...