Uenighet om barnehage start.

[AnonymBruker]

Den 11. august 2016 at 7.26, Peter007 skrev:

Det er riktig som det kommer frem at det skjelden dømmes delt bosted. Selv om det skjer oftere og oftere. Dette etter barnelova. Det kommer også endringer der delt bosted skal være pri. nr.1.

Men det far gjør et å gå til sak på bosted barn. Dette er ofte sikrere. Siden mor har /har hatt psykisk lidelse har far en god sak. Dette er noe som vektlegges fordel far at mor har /har hatt. Tilbakefall er ikke uvanlig. Foredleres mentale helse vektlegges. Retten skal dømme etter barnets beste. 

At far har dårligere økonomi og at far  kanskje mister jobben har ikke betydning. Uten jobb får han bedre tid til barnet.  Det kan skje han blir hjemmeværende med barnet I stedet for mor. At du har bedre bolig ovs.vektlegges ikke. Det er ikke noe som sier at den rikeste forelder har rang på barnet.

Barn begynner i barnehagen hele tiden er dette samfunnet lagt opp til. Det er forankret I Stortinget. Så barnets beste er ikke nødvendigvis å hjemme med mor. Spesielt om den mentale helsen ikke er bra. 

Sakens utfall er ikke så opplagt som mange mener. 

1. De dømmer ikke delt bosted på et barn på 9 måneder, hvis ikke foreldrene selv ønsker det (og da sier de ifra at de ikke anbefaler det). Det skal være veldig spesielt hvis et så lite barn får delt bosted. Ja, jeg har selv vært igjennom det med et barn på 6 mnd. 

2. At den foreldrene som har barnet bosatt hos seg har jobb/stabil inntekt/tak over hodet, er så absolutt noe de vurderer. Min svigerbror fikk ikke ha sitt barn fulltid pga nettopp dette, selv om mor var dødssyk. Og hvis far ikke hadde jobb/inntekt/bosted før moren gikk bort så ble barnet bosatt hos en av besteforeldrene. Du må ikke være rik for å ha en stabil inntekt og bosted.

 

3. Psykisk lidelse/fødselsdepresjon (fordi det er ikke det samme) blir ikke automatisk en sak. Mor får behandling, og hvis fvk/retten ønsker å få en mening derfra så får de det. Og hvis mor ikke er kapabel til å ta vare på et barn så vil så absolutt det komme frem. 

Jeg har selv en alvorlig psykisk lidelse. Jeg har gått til psykologer og psykiater i veldig mange år og er helt stabil nå. Og det var ikke en gang et tema i en fordelingssak. Jeg eier eget hus, har utdannelse, fast 100 % jobb og god økonomi. 

Selvfølgelig bør man ta hensyn til en psykisk lidelse og tenke på hvordan dette vil påvirke barnet. Jeg mener ikke man skal være blind. Men jeg tror ikke folk skjønner hva en psykisk lidelse er, da de mener en fødselsdepresjon automatisk regnes som en psykisk lidelse. 

4. Barn begynner ikke "hele" tiden i barnehagen da de er 9 måneder. Det vanligste er 11-12 måneder. Og en psykiater feks vil nok absolutt støtte en mor som ønsker at et barn skal begynne i barnehagen senere. Hvis ikke mor er ressurssvak og de av utviklingensskyld vil ha barnet i barnehage.

Anonymkode: 181e6...d25

[Peter007]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. De dømmer ikke delt bosted på et barn på 9 måneder, hvis ikke foreldrene selv ønsker det (og da sier de ifra at de ikke anbefaler det). Det skal være veldig spesielt hvis et så lite barn får delt bosted. Ja, jeg har selv vært igjennom det med et barn på 6 mnd. 

2. At den foreldrene som har barnet bosatt hos seg har jobb/stabil inntekt/tak over hodet, er så absolutt noe de vurderer. Min svigerbror fikk ikke ha sitt barn fulltid pga nettopp dette, selv om mor var dødssyk. Og hvis far ikke hadde jobb/inntekt/bosted før moren gikk bort så ble barnet bosatt hos en av besteforeldrene. Du må ikke være rik for å ha en stabil inntekt og bosted.

 

3. Psykisk lidelse/fødselsdepresjon (fordi det er ikke det samme) blir ikke automatisk en sak. Mor får behandling, og hvis fvk/retten ønsker å få en mening derfra så får de det. Og hvis mor ikke er kapabel til å ta vare på et barn så vil så absolutt det komme frem. 

Jeg har selv en alvorlig psykisk lidelse. Jeg har gått til psykologer og psykiater i veldig mange år og er helt stabil nå. Og det var ikke en gang et tema i en fordelingssak. Jeg eier eget hus, har utdannelse, fast 100 % jobb og god økonomi. 

Selvfølgelig bør man ta hensyn til en psykisk lidelse og tenke på hvordan dette vil påvirke barnet. Jeg mener ikke man skal være blind. Men jeg tror ikke folk skjønner hva en psykisk lidelse er, da de mener en fødselsdepresjon automatisk regnes som en psykisk lidelse. 

4. Barn begynner ikke "hele" tiden i barnehagen da de er 9 måneder. Det vanligste er 11-12 måneder. Og en psykiater feks vil nok absolutt støtte en mor som ønsker at et barn skal begynne i barnehagen senere. Hvis ikke mor er ressurssvak og de av utviklingensskyld vil ha barnet i barnehage.

Anonymkode: 181e6...d25

Takk for svar. (og seriøst)

Resultatet kan godt bli som du skriver. Jeg har ikke spesifisert så dypt som du har.

 Ditt punkt nr.1 er vel det jeg har skrevet med litt andre ord.

Ditt punkt nr. 2. Jeg ser også at far må ha egnet bosted. Jeg hadde dette som en forutsetning. Men om en tjener 1 mill.kr mot 400 000 kr. er ikke det avgjørende. Så jeg er ikke uenig med deg.

Ditt punkt nr. 3 gir som du skriver ikke automatisk far bosted. Det har jeg heller ikke skrevet. Han har en god sak på er noe annet en automatisk. Det blir en totalvurdering som vil ligge til grunn på bosted barnet her. Ja og en kan bli frisk nok til å være den beste bostedsforelder. Så  jeg er ikke uenig med deg.

Ditt punkt nr. 4. Jeg vet ikke hvor mange av mine innlegg i tråden du har lest. Men jeg mener å ha fått frem at ved 1 års-alderen er en barnehagestart vanlig i et annet innlegg. Ved denne alderen er det vanligvis ikke uforsvarlig å starte opp i barnehagen. Dette er godt undersøkt. At enkelttilfeller har andre behov kan være. Men her er det mor som har dette behovet. Hva en psykiater ville kommet frem til vet ingen av oss. Mors behov er ikke det beste og mest fornuftig alltid. Det kan være bedre mor kommer i jobb noen ganger pga. egen mental helse. Ikke gå hjemme og gruble. Dessuten gir hun feil signaler til far når hun ikke bidrar økonomisk etter evne. Dette kan utløse krav om beregning av mors inntekt mot 80 % regelen i forbindelse med barnebidrag. Dette om mor kan arbeide pga. egen helse. Kan hun ikke arbeide pga. mental helse vil en stille spørsmål om henne egnethet om bostedsforelder. Her er en sammenheng. Videre som du er inne på mors ressurser er en faktor. Men da kan far totalt sett være den beste bostedsforelder og igjen om de ikke er på så bra. Så jeg tror ikke vi er så uenige egentlig. (Kanskje litt)

Men takk for godt innlegg.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. De dømmer ikke delt bosted på et barn på 9 måneder, hvis ikke foreldrene selv ønsker det (og da sier de ifra at de ikke anbefaler det). Det skal være veldig spesielt hvis et så lite barn får delt bosted. Ja, jeg har selv vært igjennom det med et barn på 6 mnd. 

2. At den foreldrene som har barnet bosatt hos seg har jobb/stabil inntekt/tak over hodet, er så absolutt noe de vurderer. Min svigerbror fikk ikke ha sitt barn fulltid pga nettopp dette, selv om mor var dødssyk. Og hvis far ikke hadde jobb/inntekt/bosted før moren gikk bort så ble barnet bosatt hos en av besteforeldrene. Du må ikke være rik for å ha en stabil inntekt og bosted.

 

3. Psykisk lidelse/fødselsdepresjon (fordi det er ikke det samme) blir ikke automatisk en sak. Mor får behandling, og hvis fvk/retten ønsker å få en mening derfra så får de det. Og hvis mor ikke er kapabel til å ta vare på et barn så vil så absolutt det komme frem. 

Jeg har selv en alvorlig psykisk lidelse. Jeg har gått til psykologer og psykiater i veldig mange år og er helt stabil nå. Og det var ikke en gang et tema i en fordelingssak. Jeg eier eget hus, har utdannelse, fast 100 % jobb og god økonomi. 

Selvfølgelig bør man ta hensyn til en psykisk lidelse og tenke på hvordan dette vil påvirke barnet. Jeg mener ikke man skal være blind. Men jeg tror ikke folk skjønner hva en psykisk lidelse er, da de mener en fødselsdepresjon automatisk regnes som en psykisk lidelse. 

4. Barn begynner ikke "hele" tiden i barnehagen da de er 9 måneder. Det vanligste er 11-12 måneder. Og en psykiater feks vil nok absolutt støtte en mor som ønsker at et barn skal begynne i barnehagen senere. Hvis ikke mor er ressurssvak og de av utviklingensskyld vil ha barnet i barnehage.

Anonymkode: 181e6...d25

Virker som folk henger seg veldig opp i en forbi godt sykdom. Fordelen med å ha opplevd en depresjon er mange, en ser de viktigste tingene livet tydeligere. Penger er ikke viktig så lenge en klarer seg med det en har. 

Er enig i at å trakke hjemme med en syk mor eller far er jo ikke det beste for barna. Vil heller kalle det skadelig.

Men alle som har hatt en depresjon er ikke samme mennesker hvem som helst kan få det ressurs sterke og ressurs svake. 

Usikker på om jeg har nevnt det men åpen barnehage er våres plan. Det blir en mykere overgang for mitt barn. Andre må gjøre det som er rett for seg. 

Har egen eid bolig, høy utdanning. Så jeg vil klare meg utmerket. Det som er trist er at psykiske lidelser skal skjæres under samme kam. Alle er unike mennesker som alle andre. Skremmende holdninger i 2016. Men overrasker meg ikke. Dette var ikke bare rettet til deg over. 

Ts

Anonymkode: f924d...e6c