Uenighet om barnehage start.

[AnonymBruker]

1 time siden, Atea skrev:

Han vinner ikke så bare slapp av. Ingen kan bruke en fødselspermisjon eller høyere inntekt /fast jobb mot den andre. Foreldre som ikke er enige får aldri femti-femti. At han bruker det mot deg faller dårlig ut for hans del. Ta kontakt med fmk.

Håper du har rett. Det er jeg som har høyere utdanning det er bare tatt med for å beskrive at jeg fungerer men fikk noe så vanlig som fødsel dep. Det er tydelig tabu enda. Og nei til dere alle som tror jeg ikke er frisk eller noe slikt. Jeg ofrer en årslønn for dette for jeg vet det er best for mitt barn. Forskning støtter det sterkt. Men en mor/far vet som regel hva som er best for sitt barn. Jeg har flyttet ved jobben hannes kjøpt/solgt for å gjøre det enklere for han å levere de dagene han har overnatting, helge omsorg. Er villig til å ha delt omsorg men han mener da hun kan gå i barnehage i sin uke og min uke hjemme. Jeg sier som de her som spør om vi er helt idiot. Nei jeg tenker ikke uke/uke. Tenker mer jeg dagtid han en god del kvelder og helg. Ett barn trenger begge. Vil gi han delt omsorg men kan ikke det om han vil gjøre det slik!! Orker ikke miste tid med henne for en rettsak. Tåpelig mener man må se forbi seg selv å tenke barnets beste. Han nekter meg å være hjemme ene og aleine for da føler han at han mister makten og vil ta meg til retten!!

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Se deg selv utenifra. Du mener selv at du er frisk, men er selvinnsikten til stede? ER du faktisk frisk, eller ønsker du så inderlig å være frisk at du bare TROR du er det? Jeg spør ikke for å være slem, men fordi jeg har opplevd folk rundt meg som sliter psykisk, men som påstår det ikke går ut over ungene og som tror at de er utmerkede foreldre, når de egentlig ikke innser selv hvor skadelig tilstanden deres er er for ungene. Og det er jo barnets behov som er i fokus her. Hvordan skjermet du henne da du hadde tunge stunder?

Anonymkode: 4d61d...6b5

Fælt at man er så dømmende og generaliserende mot psykiske lidelser. Om du har jobbet innen for dette feltet hadde du aldri sagt dette. Skremmende!!

Anonymkode: f924d...e6c

[Atea]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper du har rett. Det er jeg som har høyere utdanning det er bare tatt med for å beskrive at jeg fungerer men fikk noe så vanlig som fødsel dep. Det er tydelig tabu enda. Og nei til dere alle som tror jeg ikke er frisk eller noe slikt. Jeg ofrer en årslønn for dette for jeg vet det er best for mitt barn. Forskning støtter det sterkt. Men en mor/far vet som regel hva som er best for sitt barn. Jeg har flyttet ved jobben hannes kjøpt/solgt for å gjøre det enklere for han å levere de dagene han har overnatting, helge omsorg. Er villig til å ha delt omsorg men han mener da hun kan gå i barnehage i sin uke og min uke hjemme. Jeg sier som de her som spør om vi er helt idiot. Nei jeg tenker ikke uke/uke. Tenker mer jeg dagtid han en god del kvelder og helg. Ett barn trenger begge. Vil gi han delt omsorg men kan ikke det om han vil gjøre det slik!! Orker ikke miste tid med henne for en rettsak. Tåpelig mener man må se forbi seg selv å tenke barnets beste. Han nekter meg å være hjemme ene og aleine for da føler han at han mister makten og vil ta meg til retten!!

Anonymkode: f924d...e6c

Barnet er ni mnd? Å gå en uke i barnehage og en uke hjemme vil føles frustrerende for barnet, da får hun ikke del i den sosiale biten og kan lett bli en outsider når de kommer i storbarnsavd. Å vente i noen måneder eller til hun /han nærmer seg over ett, halvannet år og kan prate og fortelle litt fra sine opplevelser vil føles trygt både for deg som har vært i fødselsdepresjon og for barnet (gjelder alle barn spør man meg). Han kan ikke kreve femti femti når dere ikke er enige. Han kan det, men da vil han tape.

Stå på ditt. Barnet har selvsagt godt av å være i barnehage etter hvert, kanskje korte dager fra barnet er ett år, og kanskje det også vil være godt for deg.

Men han kan ikke kreve at barnet skal begynne i barnehage fordi han vil ha femti femti. Når foreldrene ikke er enige og ikke kan samarbeide frarådes delt omsorg, og i alle fall ikke for et så lite barn. Han er en dust. En ekte mann ville gitt omsorg til sitt barn og respektert barnets mor, og samarbeidet.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Atea skrev:

Barnet er ni mnd? Å gå en uke i barnehage og en uke hjemme vil føles frustrerende for barnet, da får hun ikke del i den sosiale biten og kan lett bli en outsider når de kommer i storbarnsavd. Å vente i noen måneder eller til hun /han nærmer seg over ett, halvannet år og kan prate og fortelle litt fra sine opplevelser vil føles trygt både for deg som har vært i fødselsdepresjon og for barnet (gjelder alle barn spør man meg). Han kan ikke kreve femti femti når dere ikke er enige. Han kan det, men da vil han tape.

Stå på ditt. Barnet har selvsagt godt av å være i barnehage etter hvert, kanskje korte dager fra barnet er ett år, og kanskje det også vil være godt for deg.

Men han kan ikke kreve at barnet skal begynne i barnehage fordi han vil ha femti femti. Når foreldrene ikke er enige og ikke kan samarbeide frarådes delt omsorg, og i alle fall ikke for et så lite barn. Han er en dust. En ekte mann ville gitt omsorg til sitt barn og respektert barnets mor, og samarbeidet.

Takk for at du satt ord på så mye tusen takk. Helt enig ift barnehage. Når han presterer å si 50/50 og vil ha hun i barnehage fordi han da ikke må gi fra seg rettigheter 50/50 gir. Han er ene og aleine. Hjerte mitt blør etter tid med jenten jeg elsker over alt på jord. Og han vil knuse meg med å bruke en forbigått sykdom mot meg. Fordi jeg måtte på mye behandling. Måtte han få det meste av felles perm og jeg var sykemeldt. Det er han villig til å bruke mot meg for alt det er verdt. Jeg har sagt du kan få resten av perm når det var 3 mnd igjen av perm fordi jeg ville ta og og gi og sa jeg har så mye ferie tilgode at det nesten dekker tiden. Så kan jeg bli hjemme i ulønnet. Istedet for å si nei da, sier han ja vi kan se på det. Så kommer han når søknadfristen for å gjøre om på ting hod nav er godt ut. 6 uker behandlingstid. Da ville det omtrent være ingentimg igjen. Takken er du kan glemme det!!! Ringer barnehager bak min rygg og vil tvinge meg ellers går han til retten!! Jeg vil bruke tiden på min datter. Den tabuen og generaliserende holdningen mange har om psykisk sykdom at det liksom ikke går over. Gjør jo meg redd.

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

Den 9.8.2016 at 1.39, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2e19f...6c2

[Peter007]

Det er riktig som det kommer frem at det skjelden dømmes delt bosted. Selv om det skjer oftere og oftere. Dette etter barnelova. Det kommer også endringer der delt bosted skal være pri. nr.1.

Men det far gjør et å gå til sak på bosted barn. Dette er ofte sikrere. Siden mor har /har hatt psykisk lidelse har far en god sak. Dette er noe som vektlegges fordel far at mor har /har hatt. Tilbakefall er ikke uvanlig. Foredleres mentale helse vektlegges. Retten skal dømme etter barnets beste. 

At far har dårligere økonomi og at far  kanskje mister jobben har ikke betydning. Uten jobb får han bedre tid til barnet.  Det kan skje han blir hjemmeværende med barnet I stedet for mor. At du har bedre bolig ovs.vektlegges ikke. Det er ikke noe som sier at den rikeste forelder har rang på barnet.

Barn begynner i barnehagen hele tiden er dette samfunnet lagt opp til. Det er forankret I Stortinget. Så barnets beste er ikke nødvendigvis å hjemme med mor. Spesielt om den mentale helsen ikke er bra. 

Sakens utfall er ikke så opplagt som mange mener. 

[skruf]

50/50 er ikke anbefalt til et 9mnd barn. 

Fødselsdepresjon er også relativt vanlig, så det er ikke noe en evt rett vil bruke mot mor. 

Hvis far tar dette til retten så tviler jeg sterkt på at en rett vil dømme full omsorg og bosted til far. Ikke med mindre mor er totalt uegnet, og du fremstår ikke som det ts. 

Jeg ville ikke gått med på 50/50 hadde jeg vært deg. Da trenger du heller ikke forholde deg til eksen din sitt urimelige krav om at barnet skal gå annenhver uke i barnehagen. 

Dere burde bestilt time på FVK og få satt opp en samværskontrakt. I kontrakten bør det gå tydelig frem at samvær vil øke i takt med barnets alder og på sikt ende opp med 50/50. 

[Ariam]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snipp...

Men han vil ikke. Jeg har en medisinstudent som har fått barn og har tatt utvidet perm og sier hun kan skrive kontrakt på at hun stiller om jeg og barn blir slått ut av sykdom som spysyken. Samt ny pensjonert mormor men det er likevel ikke godt nok. Han tenker ikke på at risikoen for at han må hente i barnehage pga sykdom er mye større, han sier han ikke kan være hjemme en eneste dag fra jobb. Javel skal jeg droppe jobb og alle mine prinsipper og hva vi ble enig om før fødsel fordi han er egoist?

Har som nevnt bolig med meget lavt lån samt en årslønn oppspart. Likevel ikke godt nok. 

Han har hatt forbrukslån på flere hundre 100.000kr i alle år. 

Mener da vi skal spleise på barnehage og jeg hente ved sykdom. Hallo jeg ofrer en årslønn med å gå hjemme. Han er urealistisk og vil bruke min Fødselsdepresjon for alt det er verd. Selv om fagfolk har beskrevet helt tydelig at dette blir man frisk av og nå er hun det. Likevel vil han til retten. Det knuser hjerte mitt at han er så egoist og selvsentrert det vil ta mye tid og hvem skal ha barnet da?  Oppklarende for dere eller ikke?

Anonymkode: f924d...e6c

Det står her at han ikke kan ofre en dag borte fra jobb, i hvilken verden tror han at 50-50 er forenelig med det? Så du skal alltid slippe alt du har i hendene hvis barnet blir syk i barnehagen selv om det er hans samværsuke? Opplever hans syn på dette som svært urealistisk. 

Flere steder får jeg en følelse av at TS ikke er mor i denne saken, men barnefar. I en post refereres det til barnemor som 3.person og i denne posten skjer det igjen... 

Også til TS (hvis mine spekulasjoner er helt feil), dere må ta en tur på familievernkontoret og lage en samværsavtale, ikke gi deg med tanke på hva som er best for barnet ditt. La han styre på med sine ideer, mens du har barnets beste i fokus hele tiden. En baby kan ikke være 50-50, det sier seg jo selv... 

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fælt at man er så dømmende og generaliserende mot psykiske lidelser. Om du har jobbet innen for dette feltet hadde du aldri sagt dette. Skremmende!!

Anonymkode: f924d...e6c

Vil du vite hvilket grunnlag jeg har for å skrive det jeg gjør?Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor, som selv hevder hun er en kjempegod mor men for alle andre var det meget tydelig at hun ikke var det. Jeg, hadde det overhodet ikke godt med å vokse opp med en mor blottet for selvinnsikt. Ingen gjorde noe, man skulle liksom ikke blande seg på den tiden. Selv ikke min far gadd gjøre noe.

Selvinnsikten hos TS aner jeg ikke, det kan godt være hun er en fantastisk mor, for all del. Men mitt poeng er at når en (tidligere) psykisk syk person selv sier at han/hun nå er psykisk frisk og en god mor, er det ikke sikkert at det stemmer. Såpass kynisk må man være, at man tillater seg å tenke kritisk for barnas skyld. Hadde noen våget å gjøre det da jeg var barn, hadde nok min oppvekst vært langt bedre.

Det som virkelig er skremmende, er at det er såpass få som evner å innse dette. I slike saker skal man ikke ta hensyn til den voksnes følelser, men til barnet. Man må tørre å stille spørsmål. Psykisk syke er selvsagt glade i barna sine de også, men det hender at de trenger hjelp til å innse hva som er best for barnet.

Ikke alt det jeg skriver her retter seg mot TS, det er mye som gjelder psykisk syke foreldre generelt. TS har heldigvis søkt hjelp, det er jo et godt tegn. 

Anonymkode: 4d61d...6b5

[AnonymBruker]

TS, dere må få på plass en samværsavtale snarest. Der virker det som det beste for deg er at barnet får bosted hos deg, og far får samvær, som økes/tilpasses barnets alder og med 50/50 eller 60/40 for øyet på sikt. Far ønsker helt sikkert delt bosted, med tanke på å ha innflytelse på barnehage/skole/bolig osv. Det må han argumentere for, og dere må komme til enighet. Jeg skjønner ikke helt hva som er det beste for faren her, han ønsker 50/50 på et så lite barn, og at barnet skal gå i barnehage i hans del? Hva som er best for barnet vet vi ikke helt. Du virker veldig på tuppa, hvis du er 100% friskmeldt nå, hva har du å frykte i en barnefordelingssak? Du ønsker jo ikke 50/50 nå, så hvorfor sier du at du vil gi ham det? Samarbeidsklimaet virker veldig dårlig. Dette må dere to rydde opp i. Det handler ikke om spysjuke eller barnevakt.

Hvis: Barnet bor hos deg. Far har flyttet. Du ønsker og har mulighet til å være hjemme med barnet et år. Så kan ikke far (som svar på ditt egentlige spørsmål) tvangssende barnet i barnehage nå. Hvordan skulle det foregå i praksis?

Anonymkode: 781e1...cde

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Det er riktig som det kommer frem at det skjelden dømmes delt bosted. Selv om det skjer oftere og oftere. Dette etter barnelova. Det kommer også endringer der delt bosted skal være pri. nr.1.

Men det far gjør et å gå til sak på bosted barn. Dette er ofte sikrere. Siden mor har /har hatt psykisk lidelse har far en god sak. Dette er noe som vektlegges fordel far at mor har /har hatt. Tilbakefall er ikke uvanlig. Foredleres mentale helse vektlegges. Retten skal dømme etter barnets beste. 

At far har dårligere økonomi og at far  kanskje mister jobben har ikke betydning. Uten jobb får han bedre tid til barnet.  Det kan skje han blir hjemmeværende med barnet I stedet for mor. At du har bedre bolig ovs.vektlegges ikke. Det er ikke noe som sier at den rikeste forelder har rang på barnet.

Barn begynner i barnehagen hele tiden er dette samfunnet lagt opp til. Det er forankret I Stortinget. Så barnets beste er ikke nødvendigvis å hjemme med mor. Spesielt om den mentale helsen ikke er bra. 

Sakens utfall er ikke så opplagt som mange mener. 

Jeg føler det er så umenneskelig rettferdig at det evt skal brukes mot meg at jeg har vært syk ! 

Det er mitt eget barn jeg er overhode ikke syk mer men en depresjon kan brukes så stygt mot en at jeg skulle absolutt ikke tro vi levde i 2016, du reflektere rett fordi det er det eneste barnefar kan bruke mot meg. Det er ikke rett. Mennesker som har kommet ut av en depresjon og sakker åpent om det skille ikke bli dømt for det. Det er så vanlig. Stabilitet for ett barn er viktig. Barne far har ikke noen midler til det. Verken tid eller økonomi og ikke minst sunn fornuft desverre.

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil du vite hvilket grunnlag jeg har for å skrive det jeg gjør?Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor, som selv hevder hun er en kjempegod mor men for alle andre var det meget tydelig at hun ikke var det. Jeg, hadde det overhodet ikke godt med å vokse opp med en mor blottet for selvinnsikt. Ingen gjorde noe, man skulle liksom ikke blande seg på den tiden. Selv ikke min far gadd gjøre noe.

Selvinnsikten hos TS aner jeg ikke, det kan godt være hun er en fantastisk mor, for all del. Men mitt poeng er at når en (tidligere) psykisk syk person selv sier at han/hun nå er psykisk frisk og en god mor, er det ikke sikkert at det stemmer. Såpass kynisk må man være, at man tillater seg å tenke kritisk for barnas skyld. Hadde noen våget å gjøre det da jeg var barn, hadde nok min oppvekst vært langt bedre.

Det som virkelig er skremmende, er at det er såpass få som evner å innse dette. I slike saker skal man ikke ta hensyn til den voksnes følelser, men til barnet. Man må tørre å stille spørsmål. Psykisk syke er selvsagt glade i barna sine de også, men det hender at de trenger hjelp til å innse hva som er best for barnet.

Ikke alt det jeg skriver her retter seg mot TS, det er mye som gjelder psykisk syke foreldre generelt. TS har heldigvis søkt hjelp, det er jo et godt tegn.

Anonymkode: 4d61d...6b5

Så leit for deg at du har vokst med en mor som var syk, men behandlet fødselsdepresjon kan ikke sammenliknes med vanlig deresjon (i de fleste tilfeller).

Anonymkode: e2cd5...ebb

[AnonymBruker]

4 timer siden, Peter007 skrev:

Det er riktig som det kommer frem at det skjelden dømmes delt bosted. Selv om det skjer oftere og oftere. Dette etter barnelova. Det kommer også endringer der delt bosted skal være pri. nr.1.

Men det far gjør et å gå til sak på bosted barn. Dette er ofte sikrere. Siden mor har /har hatt psykisk lidelse har far en god sak. Dette er noe som vektlegges fordel far at mor har /har hatt. Tilbakefall er ikke uvanlig. Foredleres mentale helse vektlegges. Retten skal dømme etter barnets beste.

At far har dårligere økonomi og at far  kanskje mister jobben har ikke betydning. Uten jobb får han bedre tid til barnet.  Det kan skje han blir hjemmeværende med barnet I stedet for mor. At du har bedre bolig ovs.vektlegges ikke. Det er ikke noe som sier at den rikeste forelder har rang på barnet.

Barn begynner i barnehagen hele tiden er dette samfunnet lagt opp til. Det er forankret I Stortinget. Så barnets beste er ikke nødvendigvis å hjemme med mor. Spesielt om den mentale helsen ikke er bra.

Sakens utfall er ikke så opplagt som mange mener.

Ts, ikke hør på hva som står i dette innlegget. Dette er bare tull og tøv. Brukeren Peter007 skriver ofte som om han har inngående kjennskap til temaer han ikke har full oversikt over.

Anonymkode: e2cd5...ebb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så leit for deg at du har vokst med en mor som var syk, men behandlet fødselsdepresjon kan ikke sammenliknes med vanlig deresjon (i de fleste tilfeller).

Anonymkode: e2cd5...ebb

Poenget er at enhver sak har alltid to sider.

Forhåpentligvis er TS frisk, og forhåpentlgvis vil hun ikke få tilbakefall, men det jeg skriver er at hun må se seg selv utenifra. Ikke fordi jeg vil insinuere hun lyver, men fordi psykisk syke ofte kan mangle den selvinnsikten som må til for å sørge for at barnet ikke påvirkes. Det gjelder uavhengig av hvilken psykisk sykdom det er snakk om. Vi har uansett kun en side av saken her. 

Anonymkode: 4d61d...6b5

[AnonymBruker]

Du snakker deg selv opp hele tiden og barnefaren ned. Er det virkelig sånn det er? At han har så mange feil og du ikke?

Anonymkode: 49d3f...4de

[Peter007]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det er så umenneskelig rettferdig at det evt skal brukes mot meg at jeg har vært syk ! 

Det er mitt eget barn jeg er overhode ikke syk mer men en depresjon kan brukes så stygt mot en at jeg skulle absolutt ikke tro vi levde i 2016, du reflektere rett fordi det er det eneste barnefar kan bruke mot meg. Det er ikke rett. Mennesker som har kommet ut av en depresjon og sakker åpent om det skille ikke bli dømt for det. Det er så vanlig. Stabilitet for ett barn er viktig. Barne far har ikke noen midler til det. Verken tid eller økonomi og ikke minst sunn fornuft desverre.

Anonymkode: f924d...e6c

I krig og kjærlighet skjer det meste.

[AnonymBruker]

Den 10.8.2016 at 3.00, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk fødsel depresjon som han bruker for alt det er verd. Han stilte mye opp ja. Men han viser sitt sanne jeg når han vil nekte meg å være hjemme med henne for å kose oss å tilbringe masse tid sammen i åpen barnehage. Det er mange pedagogiske ledere som velger ett slikt tilbud om de har mulighet. Han bruker fødsel depresjonen mot meg for alt det er verd. Istedet for å være Takknemmelig for at mor ofrer ett helt år på jobb for henne. Føler vi gikk glipp av litt. Derfor sier han at han skal knuse meg i retten om han ikke får 50/50. Jeg er frisk nå og vært det noen mnd. Man har ikke en fødselsdepresjon for alltid. Føler han vil spille på det. Jeg er den eneste som har kapital i boligen. Han har gjeld på gammel moro, ergo griner jeg for jenten min om han vinner og hun skal vokse opp mest hos han mrd slike ustabile forhold. Han mister mulig jobben også pga nedbemanning. Jeg har trygg jobb. Hva skal jeg gjøre. Synes han er egoist og flink å snakke for seg. Jeg har for mange følelser tenker kun på hun. Å skulle bli nektet å være hjemme med eget barn fordi han vil ha barnehage. Griner og hæler virkelig ikke han kan vinne. Kan han det?

Anonymkode: f924d...e6c

Svært mange av oss har fått fødselsdepresjon. Jeg fikk det, og var på kurs i depresjonsmestring etterpå. Kurset var fulltegnet, og det var venteliste på det mener jeg å huske. Det er såpass mange som får det, og man velger ikke selv å bli syk, at han har ikke noe "på deg" med det. Hold hodet høyt hevet du!

Anonymkode: 403fe...2ae

[AnonymBruker]

Den 11. august 2016 at 11.34, AnonymBruker skrev:

Ts, ikke hør på hva som står i dette innlegget. Dette er bare tull og tøv. Brukeren Peter007 skriver ofte som om han har inngående kjennskap til temaer han ikke har full oversikt over.

Anonymkode: e2cd5...ebb

Jeg synes ofte denne nevnte bruker ofte drar det alt for langt, men ikke i dette tilfellet.

Jeg synes faktisk det er hårreisende at flere her betrygger Ts at far ikke har noe sak i det hele tatt. Det kan godt være at han har. En sak har flere sider. Kan godt hende at Ts har helt rett i det hun sier og det kan hende hun ikke har selvinnsikt overhodet. 

Vi hadde selv en rettsak i vårt nettverk der far vant frem og barnet var under ett år. Og mora var selvsagt sjokkert og skjønte ikke hvordan det gikk an. Alt er ikke så opplagt.

Anonymkode: c91e5...90d

[AnonymBruker]

Den 10. august 2016 at 10.53, AnonymBruker skrev:

Har du først blitt deprimert blir du det  nok igjen. Fysisk sykdom går oftere over

Anonymkode: 2df5d...877

Større sjangse for å bli deprimert hvis man har vært det gjentatte ganger, ja. Men så er det også en veldig stor sjangre for at man får en depresjon av em type mild/alvorlig i løpet av livet også. Man kan ikke leve med hva som KAN skje. Og jeg tror ikke fvk/evt retten tar utgangspunkt i at mor KAN bli deprimert igjen i løpet av livet...

Jeg har vært deprimert og jeg har hatt fysisk sykdom. Den fysiske har vært mest plagsom og kommet tilbake igjen gang på gang. Og den hindrer meg i mest i løpet av en vanlig hverdag. Deprimert har jeg vært omtrent hele tenårene, som voksen har jeg ikke hatt tegn til det. Hverken ved graviditet, etter fødsel, ved samlivsbrudd, eller da broen min døde veldig ung. Dette har skjedd i løpet av 15 år, og det er nettopp sånne ting som KAN utløse en depresjon, men jeg har enda ikke hatt tegn til det. Men fysiske sykdommen derimot.. 

Anonymkode: 181e6...d25

[AnonymBruker]

Den 11. august 2016 at 10.27, AnonymBruker skrev:

Vil du vite hvilket grunnlag jeg har for å skrive det jeg gjør?Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor, som selv hevder hun er en kjempegod mor men for alle andre var det meget tydelig at hun ikke var det. Jeg, hadde det overhodet ikke godt med å vokse opp med en mor blottet for selvinnsikt. Ingen gjorde noe, man skulle liksom ikke blande seg på den tiden. Selv ikke min far gadd gjøre noe.

Selvinnsikten hos TS aner jeg ikke, det kan godt være hun er en fantastisk mor, for all del. Men mitt poeng er at når en (tidligere) psykisk syk person selv sier at han/hun nå er psykisk frisk og en god mor, er det ikke sikkert at det stemmer. Såpass kynisk må man være, at man tillater seg å tenke kritisk for barnas skyld. Hadde noen våget å gjøre det da jeg var barn, hadde nok min oppvekst vært langt bedre.

Det som virkelig er skremmende, er at det er såpass få som evner å innse dette. I slike saker skal man ikke ta hensyn til den voksnes følelser, men til barnet. Man må tørre å stille spørsmål. Psykisk syke er selvsagt glade i barna sine de også, men det hender at de trenger hjelp til å innse hva som er best for barnet.

Ikke alt det jeg skriver her retter seg mot TS, det er mye som gjelder psykisk syke foreldre generelt. TS har heldigvis søkt hjelp, det er jo et godt tegn. 

Anonymkode: 4d61d...6b5

Å være psykisk syk og ha hatt en fødselsdepresjon er to forskjellige ting! 

Anonymkode: 181e6...d25