Far men ikke pappa...

[AnonymBruker]

Jeg har et 4 år gammelt barn etter one night stand. Barnets far ønsket den gang at jeg skulle ta abort, da han ikke hadde til hensikt å bli far til mitt barn. Jeg ønsket ikke å ta abort, og var derfor alene med magen i svangerskapet, også i tiden etter. Barnets far ønsket ikke kontakt med meg etter at det ble kjent at jeg var med barn, og overså siden mine forsøk på å legge til rette for kontakt mellom han og barnet. Da barnet var omkring 7 måneder, fikk jeg et brev fra en advokat som formidlet at han ønsket delt foreldreansvar, men at han ikke ønsket kontakt med barnet (!!!). Jeg godtok ikke dette, og har siden ikke hørt fra han. I mellomtiden har han møtt en annen kvinne og fått et barn med henne (denne kvinnen er klar over at han har et barn han ikke har kontakt med). 

Jeg har nå en sterk følelse av at hans tanker omkring vårt barn har endret seg, og tror at han etterhvert tar kontakt via advokat for å få samvær. Jeg ønsker ikke dette lengre, da han etter eget valg har vært ute av barnets liv siden det ble født, og jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til). Jeg ønsker derimot at barnet når det selv blir gammelt nok, skal få velge om det ønsker kontakt med sin far, og vil da eventuelt legge til rette for samvær og relasjonsbygging.

Jeg er usikker på hvorvidt mine holdninger vil være ødeleggende for barnets mulige forhold til sin far, og ønsker en diskusjon på dette. 

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er usikker på hvorvidt mine holdninger vil være ødeleggende for barnets mulige forhold til sin far, og ønsker en diskusjon på dette. 

 

Hvis far ønsker å bli kjent med sitt barn skal du ikke hindre dette! At du i det hele tatt tenker slik! Fysj!

Anonymkode: 6f1c4...c84

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis far ønsker å bli kjent med sitt barn skal du ikke hindre dette! At du i det hele tatt tenker slik! Fysj!

Anonymkode: 6f1c4...c84

jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til).

Anonymkode: ccab3...cac

[Sirah]

Så klart skal far få lov til å ha samvær! Det var du som valgte å få barn med denne mannen, og da må du også la han få lov til å ta del i det.

Lykke til! Krysser fingre og tær for at det fungerer

[AnonymBruker]

Har du fått barnebidrag fra han? Hvis ja; han har krav på å se barnet. Hvis nei; da kan han bare ha det så godt.

Anonymkode: 44fcd...f5c

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Barnet har to foreldre og derfor har han like mye rett på samvær som du har. Det var du som valgte å få barn med denne mannen.

Anonymkode: 51ff4...51d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener.

Man kan ikke drite i ungen sin i 4 år for så plutselig insistere på samvær. 

 Han må bevise at han er villig til å være pappa. 

Skulle samvær bli aktuelt så må han i første omgang gradvis bli kjent med ungen. Han kan ikke bare komme å forlange annenhver helg. Man sender ikke et barn avgårde for helga til en fremmed.

Anonymkode: 2a12c...98a

[MissTeri]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener.

Man kan ikke drite i ungen sin i 4 år for så plutselig insistere på samvær. 

 Han må bevise at han er villig til å være pappa. 

Skulle samvær bli aktuelt så må han i første omgang gradvis bli kjent med ungen. Han kan ikke bare komme å forlange annenhver helg. Man sender ikke et barn avgårde for helga til en fremmed.

Anonymkode: 2a12c...98a

Exactly my point!! HI

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til).

Anonymkode: ccab3...cac

Nei, du er sint på ham for å finne seg en annen kvinne. Du virket temmelig villig til å dele omsorg for barnet når han var singel, men plutselig nå som han er med noen andre så vil du ta hevn...

Anonymkode: 9dac7...f75

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er sint på ham for å finne seg en annen kvinne. Du virket temmelig villig til å dele omsorg for barnet når han var singel, men plutselig nå som han er med noen andre så vil du ta hevn...

Anonymkode: 9dac7...f75

Er det det du får ut av det hun har skrevet???

Anonymkode: dec21...5e8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til).

Anonymkode: ccab3...cac

Har du hørt om spekulasjoner? Du spekulerer i fars fremtidige kontakt med sitt eget barn. 

Du er selv medansvarlig for at barnet ble til. At far har modnet på fire år pluss ni måneder siden barnet ble satt i produksjon må tale til fars fordel. Motsetter du deg å samarbeide med far om barnets samvær, så vil dette bli brukt mot deg i en eventuell rettssak. Vær glad far vil ta del i barnets liv. Alt for mange barn vokser i dag opp uten en far de har kontakt med. Enten på grunn av far, eller fordi de har blitt på en klinikk med far som sæddonor. 

Du har heller ingen garanti for at far lever til barnet blir stort nok til å selv å avgjøre spøsrmålet om samvær. Du har heller ingen garanti for at du lever evig. Har barnet da en pappa det kan vokse opp med, så er det til det beste både for barnet og deg. Ingen vet nemlig hva fremtiden bringer, og du fremstiller ikke pappa som totalt uegnet for omsorg med sitt eget barn. Det siste en nemlig rosinen i pølsa her. 

Anonymkode: 4116c...909

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva om hun vet at han ER uegnet? Jeg har selv vært i en slik situasjon. Der var det barnefars nye kone som ønsket at far skulle ha kontakt og samvær. Selv gjorde han et forsøk for husfredens skyld. Det funket dårlig, og han forsvant nokså raskt ut av barnets liv igjen. 

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva om hun vet at han ER uegnet? Jeg har selv vært i en slik situasjon. Der var det barnefars nye kone som ønsket at far skulle ha kontakt og samvær. Selv gjorde han et forsøk for husfredens skyld. Det funket dårlig, og han forsvant nokså raskt ut av barnets liv igjen. 

 

Mannen har også fått et til barn med kvinnen han nå er sammen med.

Hvorfor mener du TS har rett til å frata barnet sitt muligheten til å kjenne sin far og sitt søsken?

Anonymkode: 6f1c4...c84

[Peter007]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et 4 år gammelt barn etter one night stand. Barnets far ønsket den gang at jeg skulle ta abort, da han ikke hadde til hensikt å bli far til mitt barn. Jeg ønsket ikke å ta abort, og var derfor alene med magen i svangerskapet, også i tiden etter. Barnets far ønsket ikke kontakt med meg etter at det ble kjent at jeg var med barn, og overså siden mine forsøk på å legge til rette for kontakt mellom han og barnet. Da barnet var omkring 7 måneder, fikk jeg et brev fra en advokat som formidlet at han ønsket delt foreldreansvar, men at han ikke ønsket kontakt med barnet (!!!). Jeg godtok ikke dette, og har siden ikke hørt fra han. I mellomtiden har han møtt en annen kvinne og fått et barn med henne (denne kvinnen er klar over at han har et barn han ikke har kontakt med). 

Jeg har nå en sterk følelse av at hans tanker omkring vårt barn har endret seg, og tror at han etterhvert tar kontakt via advokat for å få samvær. Jeg ønsker ikke dette lengre, da han etter eget valg har vært ute av barnets liv siden det ble født, og jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til). Jeg ønsker derimot at barnet når det selv blir gammelt nok, skal få velge om det ønsker kontakt med sin far, og vil da eventuelt legge til rette for samvær og relasjonsbygging.

Jeg er usikker på hvorvidt mine holdninger vil være ødeleggende for barnets mulige forhold til sin far, og ønsker en diskusjon på dette. 

Anonymkode: ccab3...cac

Den bitterheten du har må du legge til siden nå. Det er fire år siden du ble mor og han far.

Ønsker far kontakt kan han ta steget fullt ut gjennom en gradvis tilnærming med samvær  og foreldreansvar. En rettsak er fullt mulig. 

Siden han den gangen barnet var syv mnd.og ikke ønsket kontakt med barnet nen kun foreldreansvsr kan det tenkes advokaten rådet han til å la rettsak ligge.

Det hele er ikke over for deg siden du tenker på dette. Det skaper bekymring for deg.

Barnet har også selv muligheten til å velge kontakt. Men et barn uansett alder trenger hjelp til dette. 

Setter du deg inn I hans situasjon når han fikk et farskap tredd nedover seg, tror jeg du innerst inne forstår dette selv. Hans reaksjoner ovs.er helt normale. Det ganske vanlig at menn reagerer slik når en blir far etter ONS. Med litt empati har du forstått dette. Det et helt normalt å føle seg rundlurt. Det setter dype spor når det gjelder som her. 

Endret 6. august 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen har også fått et til barn med kvinnen han nå er sammen med.

Hvorfor mener du TS har rett til å frata barnet sitt muligheten til å kjenne sin far og sitt søsken?

Anonymkode: 6f1c4...c84

Det står at hun vil la barnet selv bestemme om han eller hun ønsker å ta kontakt med faren når det blir gammelt nok til det. Og jeg tolker det slik at hun ikke ønsker det nå, da hun er redd for at barnet blir såret...? Altså av omsorg for barnet sitt? Mulig jeg tar feil, men...

Anonymkode: ccab3...cac

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Den bitterheten du har nå du legge til siden nå. Det er fire år siden du ble mor og han far.

Ønsker far kontakt kan han ta steget fullt ut gjennom en gradvis tilnærming med samvær  og foreldreansvar. En rettsak er fullt mulig. 

Siden han den gangen barnet var syv mnd.og ikke ønsket kontakt med barnet nen kun foreldreansvsr kan det tenkes advokaten rådet han til å la rettsak ligge.

Det hele er ikke over for deg siden du tenker på dette. Det skaper bekymring for deg.

Barnet har også selv muligheten til å velge kontakt. Men et barn uansett alder trenger hjelp til dette. 

Setter du deg inn I hans situasjon når han fikk et farskap tredd nedover seg, tror jeg du innerst inne forstår dette selv. Hans reaksjoner ovs.er helt normale. Det ganske vanlig at menn reagerer slik når en blir far etter ONS. Med litt empati har du forstått dette. Det et helt normalt å føle seg rundlurt. Det setter dype spor når det gjelder som her. 

Det er jo litt spesielt at far vil ha foreldreansvar men ikke kontakt med barnet da.

Vil man ha ansvaret så får man også stille opp og være far, ha regelmessig samvær og være pappa med alt det innebærer.

Jeg skjønner godt at ts er skeptisk når han etter 4 år vil ha ansvaret men ikke samværet/kontakten. 

Anonymkode: 2a12c...98a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er redd for at barnet skal bli såret om faren etter en tid finner situasjonen for vanskelig, og igjen bryter kontakten (noe han er svært troende til).

Anonymkode: ccab3...cac

Det vet da virkelig ingenting om han vil gjøre eller ikke, men hvis du ønsker å sette deg på bakbeina så er det bare barnet som vil få svi tilslutt. Noen ganger i livet må man ta noen sjanser og se hva som skjer, så kan se på resultatet etterpå. Du kan analysere om hva du tror, mener, føler, men ingen av oss er synske. Tenk på barnet ditt. Ønsker du ikke at han/hun skal få kontakt med sin egen far? Noen ganger så blir man såret i livet, men noen ganger så må man prøve. 

Anonymkode: 48bf3...6ff

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står at hun vil la barnet selv bestemme om han eller hun ønsker å ta kontakt med faren når det blir gammelt nok til det.

Og dette er jeg sterkt uenig i.

TS burde legge til rette for et forhold mellom far og barn, ikke hindre det.

Anonymkode: 6f1c4...c84

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke uten videre godtatt at en mann kom ruslende inn i barnets liv etter 4 år som fraværende. Han hadde ett valg, og valgte null kontakt. Som mor selv, så forstår jeg godt at du er skeptisk TS. Ditt ansvar som mor er jo også å sørge for ditt barns beste. Og det er ikke i barnets beste interesse å gå kontakt med en far som kanskje plutselig finner det for godt å forsvinne igjen, det vil jo da såre barnet desto mer.

Har mannen betalt barnebidrag og i det minste vært med på å forsørge barnet? Hvis ikke kan jeg ikke se at hanbør ha noen rettigheter her.

Det å være med på å lage barn, gjør ikke automatisk en mann til en far eller pappa. Han valgte bort det ansvaret og privilegiet for over 4 år siden i mine øyne.

Anonymkode: e920f...e56

[AnonymBruker]

Rart at voksne mennesker støtter far i å komme og gå som han vil i barnets liv.

Anonymkode: de9ad...b96