Jeg arvet ingenting

[AnonymBruker]

Min mor og far er ikke sammen. Han har ny kone og familie. De siste årene har far vært veldig syk og blitt senil. Han døde i år og jeg har fått brev om at det er ikke noe å arve. Han eier ingenting og alt står i konens navn. Jeg har fått advokat til å se på det, men alt er på stell. De hadde hus, hytte, tomter, båt, biler ect. Jeg kjenner meg veldig skuffet at det er mulig. Kan ikke se for meg at hun sitter med så mye gjeld på alt nå at det ikke er noe igjen etter han. Jeg føler egentlig at det er noe som har skjedd for at jeg ikke skulle arve noe. Føler nok en gang at "hatet" min stemor har for meg er bekreftet nok en gang. Jeg kom i begravelsen alene og det var kun ukjente som snakket til meg. Jeg har greit forhold til mine søsken, men det føltes ut som de måtte velge side akkurat den dagen. Jeg orket ikke å delta i selskapet etter på og dro rett hjem da begravelsen var over. Føler meg egentlig veldig sviktet.

Anonymkode: 996ef...19b

[AnonymBruker]

Du har ikke rett på arv før kona til faren din er død. Du kan bli "kjøpt ut" av arven, men det er mest vanlig å få arv når begge er død. 

Anonymkode: 44499...121

[AnonymBruker]

Trist å høre om faren din. Kondolerer

for at du skal kunne arve noe, må han ha skrevet er testament på akkurat det. Hvis ikke det er gjort, arver ektefellen som sitter igjen alt, noe som er rett og rimelig. 

Min mor og stefar har gjort sånn at ingen skal arver noe som helst, grunnen er sinnsykt god og de har min fulle støtte. Jeg trenger ikke Arve noe som helst. 

 

Min far og stemor har også en ordning som gjør at skjer det noe med de nå, så er det stesøskna mine som "arver", vi får ingenting. Grunnen for det er også god nok for meg. 

Hvis det plager deg skikkelig ville jeg heller finnet ut noen som kan gi deg svarene  

Anonymkode: d64dd...ca4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke rett på arv før kona til faren din er død. Du kan bli "kjøpt ut" av arven, men det er mest vanlig å få arv når begge er død. 

 

Stemmer ikke, når det er særkullsbarn kan hun ikke sitte i uskiftet bo.

Anonymkode: 8caa1...5b9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

for at du skal kunne arve noe, må han ha skrevet er testament på akkurat det. Hvis ikke det er gjort, arver ektefellen som sitter igjen alt, noe som er rett og rimelig. 

 

Dette er også feil!

 

Hvorfor er det så mange som har null peiling på arverett som svarer i disse trådene på KG? Hold kjeft om dere ikke kan det dere snakker om!

Livsarvinger arver hvis det er noe å arve.

Anonymkode: 8caa1...5b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far og stemor har også en ordning som gjør at skjer det noe med de nå, så er det stesøskna mine som "arver", vi får ingenting.

Det er bare piss, ingen kan ordne slik at livsarvinger ikke arver. 

Anonymkode: 8caa1...5b9

[Kattugla]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Stemmer ikke, når det er særkullsbarn kan hun ikke sitte i uskiftet bo.

Anonymkode: 8caa1...5b9

Det virker jo dessverre som at problemet her er at alt står i enkens navn slik at det er ikke noe å arve for ts.. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Kattugla skrev:

Det virker jo dessverre som at problemet her er at alt står i enkens navn slik at det er ikke noe å arve for ts.. 

Det har jeg ikke sagt noe på. Jeg kommenterte den feilaktige påstanden til en AB. Her er det mange som uttaler seg som ikke kan noe om det de svarer på.

Anonymkode: 8caa1...5b9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre om faren din. Kondolerer

for at du skal kunne arve noe, må han ha skrevet er testament på akkurat det. Hvis ikke det er gjort, arver ektefellen som sitter igjen alt, noe som er rett og rimelig. 

Min mor og stefar har gjort sånn at ingen skal arver noe som helst, grunnen er sinnsykt god og de har min fulle støtte. Jeg trenger ikke Arve noe som helst. 

 

Min far og stemor har også en ordning som gjør at skjer det noe med de nå, så er det stesøskna mine som "arver", vi får ingenting. Grunnen for det er også god nok for meg. 

Hvis det plager deg skikkelig ville jeg heller finnet ut noen som kan gi deg svarene  

Anonymkode: d64dd...ca4

Her mener jeg du tar feil; barn har lovfestet arverett til sine foreldre, slik at foreldre ikke kan gjøre barna sine helt arveløse. Eneste måte må være at far i dette tilfellet har gitt alt til stemor og de hadde særeie. Har han gjort det?

 

Anonymkode: 19a3b...69d

[AnonymBruker]

Min mamma og stefar har satt absolute alt over på min mamma. Hun eier hus og bil. Alt står i hennes navn alene. Dette har de gjort fordi datteren til min stefar ikke skal arve noe som helst etter han. Min stefar har aldri snakket med denne datteren. Null niks kontakt.

De har også skrevet testamente om at den som lever lengst skal bli boende i huset frem til den også dør.

Dermed arver jeg og søstra mi 50/50.

Anonymkode: 381ae...660

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det plager deg skikkelig ville jeg heller finnet ut noen som kan gi deg svarene  

 

TS har rådført seg med en jurist, tror du ikke det rekker?

Anonymkode: 8caa1...5b9

[AnonymBruker]

Da jeg og min samboer skrev testamentet fikk vi bare skrive over 1/3 til han/meg fordi våre barn skulle ha rett på 2/3 etter sine foreldre. Vi valgte at våre barn ikke skulle få 1/3 av arven som den andre fikk (alt etter hvem som går bort først) fordi advokaten syntes det ble ryddigst hvis det skulle gå lenge mellom bortgangene. Jeg trodde bare ikke at man kunne "vri" seg så lett unna arv på den måten hvis en ønsket å "ta" fra noen en arv så jeg er bare satt ut og føler at dette ikke er riktig. Mine halvsøsken skal arve, men ikke jeg. Det handler ikke om pengene sånn sett da jeg er godt nok etablert, men mine følelser av å bli "stengt" ute kjenner jeg godt på. Jeg synes dette er veldig forskjellsbehandling og er overrasket at min far ikke ville at jeg skulle arve noe. Min far har alltid sagt at sønnen min skal få en ring og en klokke han fikk av sin far (jeg har ingen brødre), men så lenge dette ikke er i ett testament så er det ikke noe å gjøre med det, og det er greit, men igjen hadde jeg følt meg enda mer utelatt hvis mitt barn sto i testamentet og fremdeles ikke jeg. Føles som om jeg har gjort noe galt. At jeg ikke er like verdig som hans "nye" barn.

Anonymkode: 996ef...19b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor og far er ikke sammen. Han har ny kone og familie. De siste årene har far vært veldig syk og blitt senil. Han døde i år og jeg har fått brev om at det er ikke noe å arve. Han eier ingenting og alt står i konens navn. Jeg har fått advokat til å se på det, men alt er på stell. De hadde hus, hytte, tomter, båt, biler ect. Jeg kjenner meg veldig skuffet at det er mulig. Kan ikke se for meg at hun sitter med så mye gjeld på alt nå at det ikke er noe igjen etter han. Jeg føler egentlig at det er noe som har skjedd for at jeg ikke skulle arve noe. Føler nok en gang at "hatet" min stemor har for meg er bekreftet nok en gang. Jeg kom i begravelsen alene og det var kun ukjente som snakket til meg. Jeg har greit forhold til mine søsken, men det føltes ut som de måtte velge side akkurat den dagen. Jeg orket ikke å delta i selskapet etter på og dro rett hjem da begravelsen var over. Føler meg egentlig veldig sviktet.

Anonymkode: 996ef...19b

Hva med å snakke med en advokat? Ta emd brev så finner du ut hva som har skjedd. Kondolerer så mye og er lei meg for tapet ditt. 

Anonymkode: 3f119...e67

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke med en advokat? Ta emd brev så finner du ut hva som har skjedd. Kondolerer så mye og er lei meg for tapet ditt. 

Anonymkode: 3f119...e67

Eneste jeg sitter igjen med er en advokatregning, dessverre.

Anonymkode: 996ef...19b

[AnonymBruker]

Føler meg deg, TS. Jeg kommer til å havne i samme situasjon som deg når min far dør. Stemoren min hater meg og pappa tør ikke stå imot henne. Han må snakke med meg i skjul på vei til jobb eller møter. Hun har full innsikt i telefon og kontoen hans, og han gjør ikke en fuckings ting med det enda han sier situasjonen er helt jævlig. Jeg gruer meg til han dør, vi har så mange fine minner sammen. Han får ikke en gang lov til å treffe sine egne barnebarn. Det er han som er idioten som ikke står imot, men jeg hater min stemor for alt hun har gjort.

Anonymkode: c8aa9...07d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde bare ikke at man kunne "vri" seg så lett unna arv på den måten hvis en ønsket å "ta" fra noen en arv så jeg er bare satt ut og føler at dette ikke er riktig. Mine halvsøsken skal arve, men ikke jeg.

Jeg har lest innlegget ditt en rekke ganger uten å helt forstå hva du mener.

Man kan ikke bare skrive et testamente og på den måten frata livsarvinger arveretten. Er man livsarving og det finnes arv, får man sin del opp til en viss sum. 

Anonymkode: 8caa1...5b9

[Athene]

Man har rett på særeie, og å disponere som man vil så lenge det er snakk om livsdisposisjoner. Sannsynligvis er det dette som har skjedd. 

Så juridisk har du neppe noe å komme med så lenge det er dette som har skjedd. 

Arv er ikke en selvfølgelighet, det er penger man aldri har hatt. Følelsene er noe annet. Det er viktig for deg at du skiller egne følelser. Er du skuffet over pengene, eller det følelsesmessige i det han har gjort mot deg, og hvordan hans nye familie har behandlet deg? 

[AnonymBruker]

Det finnes mange jævelkjærringer som gjør alt de kan for å sørge for å få alle eiendeler over på sitt navn, for å sørge for arv for egne barn og for å skvise ut stebarna. Det eneste positive er at slike folk betaler sin pris de også pga. måten de er på. Nå har hun også påvirket forholdet mellom deg og dine halvsøsken for resten av deres liv.  

Anonymkode: efbec...32a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest innlegget ditt en rekke ganger uten å helt forstå hva du mener.

Man kan ikke bare skrive et testamente og på den måten frata livsarvinger arveretten. Er man livsarving og det finnes arv, får man sin del opp til en viss sum. 

Anonymkode: 8caa1...5b9

På denne måten som jeg føler ting har blitt gjort på så kan man jo rett og slett velge å ta fra arv hvis man ikke ønsker at barn skal sitte med noe etter en går bort. De eide flere ting sammen og han eide flere ting alene og nå har plutselig hun alt. Jeg synes det er rart at han har gått med på dette da han må ha visst at ingenting ville falle på meg og kun deres fellesbarn. Han har ikke skrevet noe testament, så å vri mener jeg at hun over tok alt han eide før han gikk bort sånn plutselig. 

Anonymkode: 996ef...19b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Athene skrev:

Man har rett på særeie, og å disponere som man vil så lenge det er snakk om livsdisposisjoner. Sannsynligvis er det dette som har skjedd. 

Så juridisk har du neppe noe å komme med så lenge det er dette som har skjedd. 

Arv er ikke en selvfølgelighet, det er penger man aldri har hatt. Følelsene er noe annet. Det er viktig for deg at du skiller egne følelser. Er du skuffet over pengene, eller det følelsesmessige i det han har gjort mot deg, og hvordan hans nye familie har behandlet deg? 

Jeg er skuffet over at han ønsket at bare deres fellesbarn skal arve ting som hører til hans familie som jeg også er en del av. Hva jeg har gjort for å skille meg ut slik da vi ikke har hatt konflikter mellom oss.

Anonymkode: 996ef...19b