Møtte hekten på butikken. Trenger å prate om det

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen tusen takk for dette flotte svaret!!! Jeg begynte å gråte da jeg leste det fordi du forstår akkurat hvordan jeg har det. Jeg sliter nok veldig med dette at det føles så uavklart. Jeg har ingen relasjoner i livet ellers som er uavklart, de fleste vet hvor de har meg og jeg vet hvor jeg har dem. Det er nok akkurat som du beskriver, at tiden står stille og jeg vil så gjerne ha den avklaringa. Jeg var  overhodet ikke forberedt på å møte han, og det satte meg helt helt ute av spill. Jeg tror at det jeg jakter er en felles forståelse mellom oss begge om hva som skjedde og hvordan det oppleves. En form for bekreftelse. Ikke for at han skal bekrefte romantiske følelser for meg, men min situasjon og "la meg" gå videre. Så lenge det ikke er noen avklaring sliter jeg med å gå viidere, jeg engster meg og føler meg uvel. Følelsene blir et inferno av rot og uro. Svaret ditt betydde så mye for meg, tusen takk! 

Anonymkode: 0d73a...3d0

Værsegod 😀 Jeg forstår deg så inderlig godt og jeg forstår tårene dine. Det er jo ingen som ønsker følelser som lager kaos og rot i livet. Forsøk gi følelsene aksept. Du vil finne din vei ut av dette, det er jeg helt sikker på. Livet er nemlig slik. Om kort eller lang tid ser alt annerledes ut 🙃

Anonymkode: f01bd...e5c

[AnonymBruker]

Minner veldig om min situasjon. Jeg skal gifte meg etter 8 år med samme mann. Møtte en fyr for 2 år siden. Jeg så han hver dag på vei til jobb og snakket med han i køen på kaffebaren et par ganger osv.. jeg mistet hodet for han, hsns vakre øyne, pene smil, småteite væremåte, flotte kropp, måten han så meg og småflørtet. Så gjorde kjæresten det slutt fordi han følte at jeg hadde forandret meg så, var så fjern og gikk så mye ut..at jeg hadde blitt litt gal. Jeg var jo gal..etter en annen. Siden det da var slutt kom jeg i kontakt med min hekt igjen og jeg la litt opp til at han skulle be meg med ut. Det gjorde han, og vi møttes kanskje 6 ganger, men så lot jeg det dø ut, uten å avslutte. Bare kuttet ned kontakt og lot være å svare. Grunnen var at jeg trodde at han ville ha meh seksuelt og ville at han skulle bevise at han ville noe mer, ved feks. Be meg med på kino, middag ute osv. Det skjedde aldri. Han fortsatte sporadisk å sende meg meldinger om jeg skulle ut, komme på besøk. Jeg hadde nesten rasert et 8 år langt forhold for en fjott. Hver melding hekten skrev var en glede for sommetfuglene danset i magen, men like sårt var det også å bli skuffet hver gang ved at det var så åpenbart at han kun ville ha meg seksuelt og skamløst, vel vitende om bruddet, mannen og mine følelser for han som han ikke kunne gjengjelde. Jeg tolket hver minste ting til en " kanskje han egentlig liker meg, men tror at det er jeg som ikke er så keen" kanskje hans måte å vise interesse er å møte meg fordi han hater å tekste.. osv. Ble sammen med eksen igjen og vi sksl gifte oss nå. En hekt kan ikke ødelegge alt. Men, så møtte jeg også hekten tilfeldig. Det var passion, ikke sex, bare en varme og en tiltrekning som var ekstrem fra begge. Dette skjedde for en uke siden og han sa at han hadde en del uppklart, og det har også jeg.Jeg vil så gjerne skrive en mail og sette opp en liste med spørsmål. : likte du meg noen gang mer enn litt? Hvorfor skrev du til meg med jevne mellomrom hvis du kan ligge med andre damer som er enklere å få til sengs? Skjønte du at du lekte med følelsene mine og hvorfor respekterte du meg ikke? Hva tenker du om meg som person? Lurte du aldri på hvordan jeg hadde det? Du visste vel at jeg likte deg mer enn bare litt? Hva er det med meg som gjør meg bra nok til en ting men ikke til noe mer? Jeg hater han nesten, samtidig som jeg hater meg selv mer. Er ikke over dette og det har gått 2 år. Tenker mye mye på det her. Rastløs hele tiden, klarer ikke sitte stille og finner ikke roen. Vet godt hvordan det er å sitte igjen med 100 spørsmål. Vet at jeg har en god mann som fortjener mye bedre, men er ikke så naiv og tro at han aldri kan komme el har kommet i ligndende situasjoner, men kanskje ikke så hekt som meg da.. 

Anonymkode: eb710...4d0

[AnonymBruker]

Med all respekt for TS: Ikke alle forhold får en verdig avslutning, eller en avslutning i det hele tatt. Noen forhold glir bare ut, og noen ganger sitter man igjen med tanker om at ting ikke ble snakket ut om. Dette gjelder ikke bare romantiske relasjoner, men også andre relasjoner. Jeg skulle gjerne vært foruten denne erfaringen, men har for lengst innsett at noen forhold tar slutt uten at jeg har fått sagt mitt om det. Jeg har datet, fått avslag, og selv vært den som har avsluttet romantiske relasjoner. Likedan har jeg kuttet ut vennskapsforhold, og venner har kuttet ut meg. Flere ganger har enten jeg eller den andre part følt at det ikke har vært en skikkelig closure, og det er noe man kan kjenne på i årevis etterpå. Ikke hver dag, men en gang i blant. Jeg har selv hatt et par "hekt", og jeg vet at noen har hatt "hekt" på meg. Men når man er i et forhold, må man faktisk bare la være å gi "hekten" oppmerksomhet. Når man tilfeldigvis treffer på hverandre, holder det med et høflig "Hei". Jeg vet det ikke er lett, men man burde ikke gi næring til et forhold som det ikke kommer til å bli noe av. Legg tiden og energien der hjertet ditt er.

Anonymkode: 5c240...7ac

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[exictence]

Den 30. juli 2016 at 14.30, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke helt hva du mener med at du trenger en avslutning? Det ville jo aldeles ikke hjulpet med en avslutning. Du ville mest sannsynlig bare blitt mer urolig. Er jo forståelig i at du reagerer når du ser ham i butikken. Men sånn er det for mange av oss når det gjelder elskere eller ekkjærester. Det stikker i oss når vi ser den personen vi har hatt et intimt forhold til. Men det betyr ikke at det er liv laga. Følelser er helt normalt, bare aksepter at de er der. Men man skal ikke drive å søke etter en avslutning, den må du lage selv.

Anonymkode: c57bb...2ca

Så enig.

 

Hadde nå sagt hei til han. At han bare spankulerte forbi uten å si hei eller noe, det hadde vært en avslutning for meg. Hva i alle dager er det for slags oppførsel. Nei, glem for all del han der.

[AnonymBruker]

1 time siden, a l'orange skrev:

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men i to av tilfellene i denne tråden så har hekten skjedd i en periode der mannen sviktet. For TS sin del så gikk han fra henne. I det andre tilfellet skjedde dette; "Denne andre ble jeg først hektet på etter en periode der noe skjedde som gjorde meg veldig skuffet over mannen min."

Jeg tenker at da handler ikke nødvendigvis hekten om den andre personen (den man ikke er gift eller i lag med), men om den første personen (den man er gift eller i lag med). Eller som du sier "der hjertet ditt er". Jeg tenker det kan dreie seg om en skuffelse over og en aversjon mot den man egentlig elsker, at det er kroppen som reagerer og at det er den reaksjonen man bør gå i dybden på.

For bør man være sammen med mennesker som svikter, bare fordi de var først ute og fordi hjertet er hos dem?

Dette er et evig spørsmål uten et enkelt svar: "Skal jeg være sammen med en som har sviktet/såret meg?" I et langvarig forhold er man nemlig ikke perfekt hele tiden, og man gjør feil som sårer den andre parten. I mitt ekteskap har mannen såret meg, og jeg har såret ham. I en periode hvor han sjelsen ga meg oppmerksomhet eller kjærlighet, begynte jeg å få øynene opp for en annen mann. En mann som så meg, og som selv hadde et godt øye til meg. Men det gikk ikke lenger enn det, og heldigvis ble ting bedre med mannen min etter den kjipe perioden vi hadde hatt. Vi giftet oss jo med et løfte om å elske hverandre i gode OG onde dager, noe vi har holdt fast på. At vi begge feiler til tider er ikke til å unngå.

Men dette var litt off topic. Det som var poenget mitt, er at noen forhold ikke får den avslutningen man håper på. Selv om man er singel og dater, kan man ende opp med å ha en "hekt" man ikke ser noe mer til. Når denne personen dukker opp igjen, blomstrer de gamle følelsene, og man vil så gjerne snakke ut om alt. Men vil "hekten" snakke ut om dette? Vil h*n virkelig sette seg ned og måtte besvare alle spørsmål rundt følelser og emosjoner? Kjenner nok av menn som hadde vridd seg i stolen bare av tanken...

Anonymkode: 5c240...7ac

[a l'orange]

⭐️

Endret 3. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Og mange menn lærer jo heller ikke...:) hvis vi i hvertfall lærer og aksepterer forskjellene kan vi kanskje la være å såre folk rundt oss og oss selv. Menn har vel noen følelser dypt inne et sted, om ikke noe annet en stolthet og kvinnet har litt vel mye følelser og har en iboende omsorg og en funksjon om å skulle verne om de rundt seg.De ligger stort sett med de som de på et eller annet vis liker, og da er båndet der allerede før sex finner sted. Menn tror at sex er en filleting og har glemt at det faktisk er noe de gjør for å få barn. Utrolig. Verden vil betras. Så vil vi forskjellige ting...hvorfor late som. Er vel ikke noe bombe at en kvinne vil noe mer i mange tilfeller og blir emosjonelle. Er bare å akseptere. Jeg kan si til en mann" du såret meg, jeg ville noe mer og du lurte meg for jeg var ærlig hele tiden". Også får man grine og ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: eb710...4d0

[AnonymBruker]

Oi. Du er i hvertfall ikke et følelsesmenneske.

Anonymkode: eb710...4d0

[Saraby]

Tråden er ryddet for oppfordring til voldshandlinger, avsporinger og hets, samt svar til dette. -Saraby, mod.