Din verste opplevelse med søvnparalyse

[AnonymBruker]

Jeg våknet opp og så rett inn i en diger skorpion. Jeg merker at det eneste jeg kan bevege på er hodet. Så jeg vrir hodet til siden og sier nei, nei, nei på en snøvlete måte akkuratt som jeg hadde fått bedøvelse hos tannlegen. Jeg kjenner skropionen kravle rundt på meg og plutselig får jeg muskelkontroll så jeg ruller dyna over den og kjenner jeg krøster den. Men når jeg fjerner dyna så er det ingen skorpion der. Jeg slenger dyna rett på vask for å så ta meg en time lang dusj.

Anonymkode: e0be4...c2c

[AnonymBruker]

En diger struts sirra på meg og hakket meg i huet...

Anonymkode: b72a8...daf

[Kamferdrops]

Har hatt det ganske ofte. Foregår relativt likt hver gang.

Men den verste gangen var da det var en zombie-lignende person krabbet inn fra vinduet, gikk mot meg også la seg over meg på alle fire og så meg inn i øynene. Prøvde å rope men det gikk jo ikke. Til slutt snappet jeg ut av det, og da skreik jeg faktisk skikkelig høyt så foreldrene mine våknet og lurte på hva som skjedde  Var helt gjennomsvett og greier!

[Ego]

Jeg har heldigvis aldri sett zombier/The Ring jenter/lik eller noe sånt. Verste episoden jeg var borti var likevel ekkel nok, selv om jeg i ettertid må le litt av hvor idiotisk det nå virker.

Jeg 'våknet' med en skikkelse sittende på brystkassa (veldig typisk søvnparalyse). Rart hvordan man virkelig kjenner vekta oppå seg. Denne skikkelsen tok grep rundt håndleddene mine og satt egentlig bare lent over meg og veivet rundt med armene mine. Gjorde alt jeg kunne for å stoppe dette, dytte skikkelsen av meg, alt sånt man selvsagt vil prøve på. Skrek meg så klart også hes i et forsøk på å vekke meg selv, men lyden ble bare inni hodet mitt. Tror det varte akkurat så lenge at jeg begynte å lure på om det faktisk var virkelig.

Sånne opplevelser er virkelig ikke no gøy der og da, men når det har gått en stund siden sist merker jeg likevel at en liten del av meg ønsker å oppleve det igjen - for det er jo ganske fascinerende.

[Aurelia]

Vet ikke om det er skrevet av noen andre tidligere i tråden, men for meg hjalp det å sove på mage/på siden. Hver gang jeg sover på rygg har jeg søvnparalyse. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Aurelia skrev:

Vet ikke om det er skrevet av noen andre tidligere i tråden, men for meg hjalp det å sove på mage/på siden. Hver gang jeg sover på rygg har jeg søvnparalyse. 

For min del har det ikke noe å si, men jeg pleier som oftest å få det tidlig på morgenen om jeg har sovet dårlig/sovet av og på, eller om jeg sovner midt på dagen. Så for min del blir det trigget av stress og dårlig søvn hvert fall. Får det heldigvis ikke så ofte 0-2 ganger i måneden bare, får det også som oftest når jeg sover alene. Har hatt samboer intil nylig og fikk det bare de gangene han ikke var hjemme eller om han alt hadde stått opp. Bare skjedd en gang at han lå i sengen ved siden av meg. 

Anonymkode: c6ed6...46f

[happiest]

Lenge siden jeg har hatt søvnparalyse nå, men pleier å føle press over brystet og som om noen prøver å kvele meg. Får ikke til å skrike, ikke bevege meg, ingenting! Noen ganger har jeg en følelse av og ser for meg at jeg setter meg opp og setter meg ned på gulvet. Men jeg vet jo ikke om jeg faktisk har gjort det eller ei. 

[fulladet]

På Sunday, August 14, 2016 den 17.41, AnonymBruker skrev:

Det siste opplevde jeg på ferie hvor vi leide en leilighet. Jeg drømte at det gikk en mann som i svart skygge i stua rett ved soverommet (soveromsdøra var åpen) jeg ville gjemme meg men klarte ikke å røre meg. Da vi våknet morgenen etter, sa min datter på fem år at hun trodde det gikk en mann i leiligheten i natt mens vi sov... Hun visste ikke om min drøm/søvnparalyse...

Anonymkode: c0f35...c68

Jeg tror på ånder selv om jeg ikke forstår det eller har sett noen, så utelukker ikke det. Men jeg har opplevd å drømme det samme som barnet mitt. Og at barnet våkner og gråter hvis jeg selv drømmer noe vondt. 

Det at jeg tror at jeg drømte det samme som barnet mitt kommer av at jeg drømte at jeg lå i vogna og ble plaget av små barnehender som tok meg i ansiktet og jeg kunne se at mine egne hender var lubne små never som fektet villt for å få dem bort. Så så jeg en ansatt fra barnehagen som så sint ut og plutselig våknet jeg av at barnet skrek hysterisk. Jeg løp inn til barnet og da fektet h*n villt med armene som for å jage noe bort.

Har forresten vært plaget med søvnparalyse og "drøm i drøm" tidligere. Jeg drømte at jeg våknet, oppdaget at jeg drømte, la meg til å sove igjen, våknet igjen og så skjedde det samme flere ganger. Fryktelig slitsomt.

Mitt beste tips er å ordne opp i livet og få det bedre med seg selv. Dette har bare skjedd meg når jeg har hatt det dårlig og vært veldig stresset. Etter at jeg tok kontroll over mitt eget liv, fikk det mer harmonisk rundt meg og bedre med meg selv har det ikke skjedd. 

[Skitten Liten Pike]

Opplevde søvnparalyse for første gang i natt.  Har lest mye om det de siste dagene, så når jeg våknet skjønte jeg ganske fort hva som skjedde og visste at jeg ikke måtte få panikk. Lå bare helt stille og pustet rolig selv om jeg egentlig var vettskremt og jeg våget ikke å åpne øynene i frykt for å se det som holdt med nede  det gikk fort over men det er noe jeg gjerne skulle vært foruten...

[miaw]

Jeg har bare opplevd det en gang, det er sikkert ti år siden nå. Jeg var rundt 14-15 årsalderen og det er først i ettertid jeg har skjønt at det var søvnparalyse jeg opplevde. Jeg kommer nok aldri til å glemme det, det gjorde inntrykk på meg.

Hadde et fælt mareritt, hvor jeg var på et kjøpesenter og et halvråttent lik prøver å gripe tak i meg. Jeg prøver å komme meg unna, men på føttene har jeg så tunge lenker at jeg nesten ikke kommer fremover. Liket kommer stadig nærmere og gjør alt ho kan får å gripe tak i meg. Da klarer jeg å våkne, og innser at jeg ikke er på et kjøpesenter, men hjemme i min egen seng. Men liket har blitt med fra mareittet og står og stirrer på meg...ved enden av senga!

Skrekkslagen gjør jeg alt jeg kan for å komme meg bort, men jeg klarer ikke å rikke på meg, uansett hvor hardt jeg prøver. Plutselig ser jeg likets lange arm komme og griper fast rundt håndleddet mitt. Jeg glemmer aldri den isende følelsen jeg fikk i hele kroppen da, og hvor ekte det grepet føles.

Da klarer jeg endelig å røre på meg og tar et så kraftig byks at jeg ramler ut av senga med et brak. Bykset jeg gjorde var så kraftig at jeg slo hodet mot nattbordet på veg ned mot gulvet. Jeg var iskald og helt skjelven da jeg våknet, og hadde vondt i hodet, men også rundt håndleddet hvor liket hadde tatt grep.

Utrolig skremmende opplevelse.

Endret 26. januar 2017 av miaw

[fannyfab]

oh my god, jeg blir seriøst dritredd av det dere skriver. er redd for at jeg også skal oppleve det samme.

[Minlillesky]

På 29.7.2016 den 21.27, AnonymBruker skrev:

Føler det har vært endel snakk om søvnparalyser i det siste, så tenkte å dele min verste opplevelse.

Jeg var i førstegangstjenesten, og sov i 2.etg på kaserna. De andre jentene var på vakt/hadde perm, så lå i denne etasjen alene. Jeg sov på et firemannsrom og i den øverste køya i den ene køysengen. 

Jeg lå og slumret, før jeg plutselig våknet helt bevisst men ute av stand til å bevege meg. Hele kroppen var blytung. Jeg ser at jeg har sovnet med armen utenfor senga, og prøver febrilsk å trekke den til meg. Imens jeg prøver, så hører jeg at døren til rommet går opp. Jeg hadde ikke mulighet til å se noe fordi døren var bak en vegg ved sengen. Så hører jeg noe som ligner at noen drar seg bortover gulvet med kun hendene. Jeg prøver å skrike, men ingenting kommer ut. Eneste jeg kan føle er at jeg rister. Jeg kjenner at noen tar tak i køysengen under meg, og rister litt i den, som noen prøver å komme seg opp. Jeg lukker øynene og prøver å overbevise meg selv at dette er et mareritt. Jeg åpner øynene igjen, og ser at et halvråttent lik står midt foran senga. Det går to sekunder før jeg så at liket var "meg" i råtten tilstand. 

Da våknet jeg med et brak. 

Kommer aldri til å glemme den drømmen, tenker fortsatt på det etter nesten 7 år. Vet at det er helt ufarlig, men jeg turde så vidt å sovne igjen den natta 

Anonymkode: 33a5e...88f

I hjemmet mitt skjer det veldig mye rart, så at dette kom til å skje meg var ikke overraskende akkurat. Jeg hadde redd opp til nyvasket sengetøy. Dyner og puter hadde vært ute til lufting og jeg var i himmelen etter å ha lagt meg ned i senga. Så deeeilig!!! Våknet brått midt på natten, rundt 03.30 tiden. Jeg hadde "noen/noe" oppå meg som trykket meg ned i sengen. Hele kroppen var trykket ned i madrassen. Trykket var jevnt fordelt utover hele kroppen min, det var ikke som om et menneske trykket meg ned, da hadde ikke trykket blitt jevnt, om du skjønner. Jeg måtte kjempe for å kunne bevege meg. Prøvde å bevege ansiktet over til andre siden, men fikk det nesten ikke til. Brukte mye krefter på å kunne snu ansiktet. Trykket var voldsomt. Det var som om noen prøvde å tvinge meg til å sovne igjen, for klarte nesten ikke holde meg våken. Var forvirret, men ikke redd. Jeg har lest om søvnparalyse før, og var ikke redd for det. Etter 5 minutter fikk jeg samlet opp nok krefter til å bevege hele kroppen brått. Ga alt jeg kunne, og plutselig slapp "det" taket, og jeg var meg selv igjen. Litt i sjokk, men sovna igjen etter å ha drukket et glass vann og sjekket om barnet mitt hadde det bra..haha...Ikke morsomt egentlig, men at jeg klarte å sovne så raskt igjen etter hendelsen var liksom litt "who cares" 

Her flyr bøker ut av bokhyller osv. Har mye å fortelle herifra og fra andre steder jeg har bodd  Må bare finne de rette trådene å fortelle de i  

[lokmeister2016]

At jeg ble dratt ut av senga av noe usynlig og Vokna i senga mi igjen ekkelt .. støtt plaga med søvn paralysert .. den ene hangen føltes de som noe satt på brystet fikk ikke til og si noe eller noe .. ekkelt 

[AnonymBruker]

På 17.11.2016 den 13.26, AnonymBruker skrev:

En diger struts sirra på meg og hakket meg i huet...

Anonymkode: b72a8...daf

 wæææææ skummelt

Anonymkode: 8b2a4...3b5

[AnonymBruker]

Jeg er fjorten og har opplevd at jeg våkner uten å kunne bevege meg, snakke, skrike eller åpne øynene. Jeg har aldri hatt en drøm før det skjer, eller at jeg føler at noe er i rommet, men når jeg først får denne opplevelsen, så ligger jeg alltid på magen. Jeg våkner på magen med ansiktet i puten, klarer ikke bevege meg, og det føles ut som om at jeg blir kvalt. Noen ganger ligger jeg også oppå armene mine, og det tar derfor lengre tid før jeg får nok styrke til å snu meg. I forhold til at så mange opplever noe skummelt i tillegg, så lurte derfor på om det som skjer med meg også kalles for søvnparalyse...

Anonymkode: 12113...285

[AnonymBruker]

På 12.8.2016 den 20.07, AnonymBruker skrev:

Opplever søvnparalyse relativt ofte, og alltid med hallusinasjoner i tillegg. (Søvnparalyse uten hallusinasjoner er bare at man ikke kan bevege kroppen uten at noe skummelt "skjer" i tillegg)

Anonymkode: c6ed6...46f

Jeg har hatt søvnparalyse noen ganger og jeg drømmer at det skjer ting rundt meg, men aldri skumle ting. Så jeg har hallusinasjoner, men det er feks av min mann, venner osv. 

Anonymkode: 43401...6c1

[AnonymBruker]

Første gangen var jeg tenåring og skjønte ikke hva som hadde hendt meg før flere år senere. Men husker det så godt. Det var ikke nødvendigvis så veldig skummelt. Jeg lå på rygg og klarte ikke røre kroppen. Øynene var åpne og det føltes som at jeg lå slik og stirret opp i taket i en halvtime. Kroppen var blytung. Jeg ble etterhvert så stresset av å ikke kunne røre meg eller rope på familien. Så tilslutt formet det seg ting i rommet, som gradvis ble skumlere. Masse ninjaer/hellhounds som krøp ned fra taket og prøvde å nå meg. Taket steg men da hentet de mange røde stiger. Jeg klarte tilslutt å vekke meg selv idet den ene ninjaen skulle til å ta på meg. Ingen på skolen tok meg seriøst og trodde jeg bare hadde hatt en heftig drøm.

Har som regel flere lucid dreams i mnd. Så å vekke meg selv fra mareritt har jeg mestret i alle år. Men teknikken jeg da bruker er å spenne hodet bakover og sperre opp øynene(i drømmen-jeg gjør det så brått at kroppen min gjør det også).

- det er ikke så heldig når du har søvnparalyse for da hallusinerer du bare mer. Lukke øynene skjønner jeg liksom aldri når det står på... ser flere skriver at det hjelper.

Men har en veldig dårlig periode nå med mye stress og lite søvn. De nettene jeg sover 3t, så våken 4t, så sovner jeg igjen i 2t. Da kommer søvnparalysen på morningen.

Som oftest får jeg opp øynene lett og blir liggende og stirre i ren redsel fordi jeg kjenner at kroppen fortsatt er i REM eller hva den gjør -den lystrer ikke meg hvertfall. Og jeg vet hva som kommer. Jeg prøver å vekke meg selv ved å sperre opp øynene. Men det eneste som skjer da er at jeg ser skumlere ting i rommet underveis. Det drøyeste etter skikkelser/henslengte mørklagte mennesker som går rundt sengen, er en svær drage/demon svart sak som brøyt seg gjennom døråpningen fordi den var for stor for åpningen. Jeg har sengen rett ved døren så da våknet jeg brått.

 

Har også opplevd blytunge øyelokk samtidig som en søvnparalyse. Det var det verste. Kroppen var lam, øynene holdt seg ikke oppe uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg kunne skimte en skummel skikkelse som skremte meg bare ved å "være" der. Nesten som en tilstedeværelse av noe i sengen som holdt meg fast og ikke lot meg åpne øynene. Jeg prøvde panisk å få kontroll men det var som om jeg var dopet. Jeg sovnet igjen, men det samme skjedde når jeg ble bevisst igjen. Skikkelsen var der og holdt meg nede og tvang meg i søvn.. Sånn pågikk det noen runder. Jeg ville våkne,jeg VAR våken, men ikke kroppen eller øyelokkene. Tror jeg lå slik i en time og bare prøvde å vekke meg selv. Og den tingen var samme sted hver gang jeg klarte å gløtte litt på øyelokket   

Anonymkode: 0570b...0de

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg ikke ser på skrekkfilmer. Er redd for å få søvnparalyse og se skumle karakterer fra skrekkfilmer. Jeg opplevde ikke en fæl søvnparalyse, men det var ubehagelig. Jeg ble vekket midt i dyp søvn av en katt som slikket meg i trynet. JEG HAR INGEN FUCKINGS KATT HJEMME!! Anyway, prøvde å dytte bort katten, men kroppen klarte ikke å bevege seg. Prøvde så hardt å løfte ene hånda for å dytte bort katten, men hånda virka ikke. 

Anonymkode: c391c...d52

[AnonymBruker]

Det har skjedd to ganger med meg. I det ene tilfellet var øynene mine åpne, jeg våknet fordi "det var noen der", jeg så det mørke rommet rundt meg, men over meg, lent på brystkassen min og trykket meg ned, var det en skyggelagt mann som hånlo av meg. Jeg kjente at jeg ble trykket ned i madrassen, klarte ikke røre meg, øynene var åpne.... jeg lukket dem hardt og skrek. Da våknet jeg av min egen stemme og den skyggelagte mannen var vekk. Dette er mange år siden nå.

Det andre tilfellet skjedde i fjor høst eller noe sånt. Da følte jeg også at jeg var våken, men ikke klarte å røre meg av flekken. Noen (et spøkelseaktig menneske?) tok tak i beina mine og slengte meg rundt på soverommet mitt. Jeg var liksom våken, men samtidig ikke. Jeg visste at jeg hadde sovet, rommet var soverommet mitt.... jeg hylte til slutt og våknet da ordentlig av min egen stemme og klarte først da å sette meg opp.

 

Anonymkode: 323d8...75e

[AnonymBruker]

På 30.12.2016 den 21.31, Aurelia skrev:

Vet ikke om det er skrevet av noen andre tidligere i tråden, men for meg hjalp det å sove på mage/på siden. Hver gang jeg sover på rygg har jeg søvnparalyse. 

Du kan ha et poeng der. Begge gangene det har skjedd meg, har jeg sovet på ryggen. Sluttet med det for en stund siden og sover nå alltid på siden.

Anonymkode: 323d8...75e