Kan nav tvinge meg til å ha arbeidspraksis på sykehjem når jeg ikke takler det?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du eksponert deg tidligere da??

Anonymkode: a8777...24a

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det lettere for deg å jobbe i barnehage? Mer snørr, mattørking, bæsj og blod der?

Anonymkode: a8777...24a

Hei!

Du kan kanskje begynne med å svare på det som TS spør om, i steden for å lire alt dette ut av deg?

Anonymkode: 407d2...4a7

[LittleBabyBlue]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke poenget med å prøve da jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg VET at det ikke vil gå. Hvis du leste hovedinnlegget ser du at jeg ikke besøkte min oldefar på sykehjem fordi jeg ikke klarte å oppholde meg der inne. 

Det handler ikke om at jeg 'ikke liker', men at jeg faktisk helt ærlig ikke takler det. 

Igjen - dette handler ikke om holdninger, men om begrensninger. Ja, jeg fortsettter å eksponere meg for blod og slike ting, men det har ikke hjulpet noenting i alle årene jeg har prøvd, så da vil det selvsagt bli katastrofe om jeg blir satt til å skifte bleie og mate en gammel person. Det er ikke bare det at jeg synes det er ekkelt, men jeg får kroppslige reaksjoner jeg ikke kan styre. 

Jeg synes det er rart at noen av dere synes jeg skal jobbe på et sykehjem til tross for mine problemer. Synes dere det er koselig om jeg mater bestemoren deres mens jeg brekker meg? Og at jeg alltid unngår og se og ta på hendene hennes? ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

Synes det har alt med holdninger å gjøre. Du er ikke villig til å prøve engang. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har prøvd å eksponere deg for blod i flere år? Hvordan har du trena på det? Er ikke så mye blod på et sykehjem hvis det er det du tror. Er ikke akkurat sånn at de går rundt å skjærer seg overalt.

Anonymkode: a8777...24a

Jeg har prøvd å se på mine egne blodårer på baksiden av håndleddet (alle har tydelige årer der). Men jeg har ikke klart å se direkte på baksiden av håndleddene mine noengang, egentlig. Jeg ser kjapt på dem, men om jeg ser nærmere på årene svimler det for meg.
Jeg googler bilder av blod og kroppsdeler (bilder fra legesider ikke ekle greier på rare nettsider), jeg greier ikke å se på disse bildene.
Jeg klarer ikke å se meg inn i øynene i speilet fordi jeg sliter med veldig tydelige røde blodårer på øyeeplene. Jeg klarer heller ikke å se andre mennesker inn i øynene om de har tydelige røde årer der. 
Jeg prøver å lese om kroppsdeler på legesider, men jeg greier ikke. osv  osv osv. 

Dette er ting jeg gjør jevnlig (flere ganger i uka) i mange år. INGEN bedring. 

Det er ikke blod jeg er redd for på sykehjem, men tydelige blodårer som eldre mennesker har pga tynn hud. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[Gjest MadameDeRosa]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å se på mine egne blodårer på baksiden av håndleddet (alle har tydelige årer der). Men jeg har ikke klart å se direkte på baksiden av håndleddene mine noengang, egentlig. Jeg ser kjapt på dem, men om jeg ser nærmere på årene svimler det for meg.
Jeg googler bilder av blod og kroppsdeler (bilder fra legesider ikke ekle greier på rare nettsider), jeg greier ikke å se på disse bildene.
Jeg klarer ikke å se meg inn i øynene i speilet fordi jeg sliter med veldig tydelige røde blodårer på øyeeplene. Jeg klarer heller ikke å se andre mennesker inn i øynene om de har tydelige røde årer der. 
Jeg prøver å lese om kroppsdeler på legesider, men jeg greier ikke. osv  osv osv. 

Dette er ting jeg gjør jevnlig (flere ganger i uka) i mange år. INGEN bedring. 

Det er ikke blod jeg er redd for på sykehjem, men tydelige blodårer som eldre mennesker har pga tynn hud. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

Støtter deg, Ts. Det kan være mange grunner til at man ikke takler nærhet og andres kroppsvæsker. De fleste jeg kjenner som ikke jobber innen helse, har ikke taklet det.  Men du kan møte opp på praksisplassen og gi beskjed etter noen dager hvordan det er for deg. Skjønner godt at du gruer deg. For eksempel setter man ikke voldsutsatte med PTSD ut i praksisplasser der vonde minner og følelser trigges heller, og jeg mener det er det samme som hos Ts, at man må kunne vise forståelse for at sånne yrker ikke er for alle. Men prøv i noen dager, så kan du sikkert gi tilbakemelding til din saksbehandler. Vi er alle mennesker. 

[maria.magdalena83]

NAV kan ikke tvinge deg til noen ting. Å gå på aap er valgfritt og noe du har søkt om for å sikre inntekt mens du finner ut hvordan du til tross for sykdom skal kunne komme deg ut i arbeidslivet, og hvor stor arbeidsevnen din er. Men hvis du ikke godtar praksisplasser NAV finner til deg, ikke er villig til å finne deg en praksisplass selv, og heller ikke er villig til å prøve de forslagene NAV kommer med er det brudd på aktivitetsplikten. Det fører til stans av utbetaling av aap.

Snakk med saksbehandler. Forklar hvordan du har det. Prøv å være løsningsorientert fremfor pessimistisk. Ta litt ansvar for eget liv og ikke overlat alt til saksbehandler. Det er fullt mulig å finne praksisplass selv, det er bare positivt🖒

Lykke til

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som liker disse tingene, man lærer seg å venne seg til det. Skulle du havne i en situasjon der du blir syk og må gjennom operasjoner, så er du pokka nødt til å forholde deg til ting om du liker det eller ei. Har ingen hensikt å beskytte seg selv mot å forholde seg til livet og virkeligheten. Så må du spy, så får du bare spy da, og så vasker du opp spyet ditt og fortsetter jobben. Regner med at du er høflig nok til å vise andre respekt uansett hvordan du føler det.

Anonymkode: a9209...ce8

Jeg håpet jeg hadde greid å få fram i hovedinnlegget at dette er noe jeg virkelig sliter med, og som jeg ikke kan noe for. Jeg har operert beinet mitt en gang for flere år siden, og det var et mareritt. Gråt hver dag av psykisk ubehag. Jeg gjorde selvsagt ingenting av sårstellet selv, og jeg så selvsagt aldri på arret når det var ferskt. Det gjorde samboeren min. Aldri i livet om jeg hadde greit å skifte bandasje selv. Aldri i livet. 

Jeg hadde desverre ikke greid å vise de eldre respekt selvom jeg hadde prøvd så godt jeg kunne. Eller, jeg hadde jo vært hyggelig og snill mot dem, men det er jo ganske respektløst og brekke seg og svimle. 

20 minutter siden, Tilma skrev:

Kjenner jeg også , desverre en en av de som blir oppgitt. 

Oppgitt over at du ikke gir de en sjangse. Gir sykehjemme en sjangse. Kanskje de faktisk vider seg og være kjempe bra. Kanskje om du virkelig skyter gullfuglen, slipper blod og stell? Men kanskje kan lage til maten istedenfor?  Tviler da det er en god del på sykehjem og gjøre, men poenge mitt er. En vet aldri hvordan det går FØR en prøver!

 

jeg har lenge slitt med en sosial angst som flere ganger stopper meg fra å gå ut døren hjemme. Jeg jobber i barnehage. Jeg MÅTTE ha penger og kunne ikke være kresen.. Jeg gråt hver dag, både før, midt i, og etter jobb. Livredd..

jeg sa ikke noe til de andre kollegane mine ila en dag, jeg fikset det ikke. Jeg løp når foreldrene kom, jeg var pissredd. All min kraft gikk til å være med barna, se,prate,le og ha det fint sammen me det..

nåå mange år senere er jeg så trygg på den jobben, jeg prater ,ler ,holder foreldremøter , foreldresamtaler og ablegere.. Jeg vokste og jeg lærte MYE!! Nettopp fordi jeg ga de en sjangse.. Skal sies at jeg også gikk til psykolog for å få hjelp med angsten også da!!

Jeg trodde jeg kjente meg selv. Jeg vsr helt 100% sikker på jeg kom til å dø.. Nå har jeg verdens beste jobb, kollegaer og barn på min arb.plass.

du kan desverre heller ikke være kresen!

 

Men det hjelper jo ikke å gi det en sjanse når jeg fortsatt har denne fobien min. Jeg blir dårlig av lukten i luften, og da hjelper det ikke om jeg får stå i et kott og sortere sengetøy. Jeg blir fysisk dårlig av å være der inne. Jeg blir også dårlig av å se på hendene til veldig gamle mennesker pga tydelige blodårrer, så det hjelper ikke om jeg slipper sårstell. (sårstell hadde jeg heller aldri vært i stand til uten å besvime). 

Dette handler ikke om angst for blod osv, for jeg er ikke redd. Det er derfor jeg ikke klarer å ta tak i denne fobien, fordi  det er kroppen min som reagerer helt automatisk - selvom hodet mitt ikke synes blodet er ekkelt. Vanskelig å forklare. 

Til sammenligning har jeg også edderkoppfobi. Veldig sterk fobi. Såpass at jeg klarte ikke å se bilder av edderkopper uten å gråte og grøsse av panikk. Men her har eksponeringsterapi funket kjempebra. Jeg så på edderkoppbilder igjen og igjen til jeg ble litt mer vant til det. Nå er jeg i stand til å drepe små edderkopper med papir i hånden, så her er det framgang. 

Men min fobi mot blod, og de reaksjonenene jeg får av lukten og ting jeg ser på sykehjem er det ingen framgang. Derfor blir det forferdelig for alle om jeg skal gi det en sjanse, og da står jeg over det altså.

Det blir litt som å sette meg til å jobbe med å rense tarantellbur mens edderkoppfobien min har på det verste - altså garantert katastrofe, og jeg VET at det ikke er noe poeng i å prøve engang. ts  

Anonymkode: ada1a...d1d

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et spørsmål jeg håper noen kan svare på. Jeg går på AAP og skal nå snart igang med arbeidspraksis for å finne restarbeidsevnen min. Jeg lurer på om dere vet hvor mye nav tar hensyn til av mine egne ønsker og begrensninger til praksissted. 

Jeg hører det er vanlig få praksis på sykehjem, men det er desverre fullstendig uaktuelt for meg å jobbe på en sånt sted. Jeg er desverre en person som brekker meg utrolig lett og har veldig lav terskel på ting jeg synes er ekkelt. Å skifte bleie på voksne mennesker og å skulle tørke munnen for mat og spytt er mitt verste mareritt. Jeg VET at jeg hadde brekt meg om jeg måtte gjøre dette (jeg hadde nok også brekt meg om jeg måtte se noen andre gjøre det). Dette er jo ikke hyggelig for de eldre å oppleve. 

I tillegg har jeg generelt problemer med å oppholde meg inne på et sykehjem pga lukten der inne, så det hjelper ikke om jeg utfører oppgaver som ikke har direkte med de eldre å gjøre. Det er en sånn kvalmende søtlig lukt som jeg ikke holder ut. Jeg besøkte aldri min oldefar på sykehjem pga dette, SÅ ille er det for meg. I tillegg har jeg problemer med å se på hendene til veldig gamle mennesker da blodårer er veldig synlig pga papirtynn hud, og jeg ikke takler å se dette. Jeg er av typen som besvimer av å se blod. 

Jeg er ikke engang villig til å forsøke å jobbe på et sykehjem fordi jeg kjenner meg selv og mine problemer så godt at jeg VET at det blir en negativ opplevelse for både meg selv og de eldre. 

Merk at jeg ikke er vrang, men jeg har desverre problemer med disse tingene og det vil garantert ikke fungere. 

Jeg har litt samme utfordringene med å jobbe i barnehage pga bleier og snørr, men det går litt lettere. Jeg er villig til å forsøke barnehage, men har ikke de store forhåpningene om at det går bra. 

Så mitt spørsmål er; hvor villig er nav til å ta hensyn til mine utfordringer? 

Anonymkode: ada1a...d1d

Seriøst. Det der har du godt av. Eksponeringsterapi kan du kalle det. Før jeg gikk inn i trpden trodde jeg du skulle si du hadde problemer med ryggen og at det derfor ikke gikk pga tunge løft. Det at du brekker deg lett av ting og syns ting er ekkelt er bare en grunn til å herde seg og lære seg å takle slikt bedre. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skal du aldri ha barn du heller? For da blir det mye spy og bæsj og mating og grising. Blod blir det også til tider.

Anonymkode: a9209...ce8

Selvsagt skal jeg ikke ha barn. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke TS, men den som TS siterer. Jeg har samme type angst, og det er en av grunnene til at jeg ikke har barn. Det finnes faktisk noen av oss som velger vekk barn pga dette. Som alle andre velger vi også utdannelse og yrker som går i retning av det vi interesserer oss for, og velger bort det vi ikke har egenskaper for å drive med. 

Anonymkode: 6b8b8...187

Kan jeg spørre deg hvordan du håndterer angsten din? Hvilke problemer i hverdagen gir den deg? Har du noen tips til å bli bedre? ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du misforstår om du tror jeg ikke vil fordi jeg bare synes det er ubehagelig. jeg får kroppslige reaksjoner som brekking og besvimelse, som jeg ikke kan kontrollere i det hele tatt. Jeg har prøvd å eksponere meg for dette og øve i flere år (og øver fortsatt), men det er absolutt NULL bedring. 
Så det sier seg selv at å sette meg på praksis på et sykehjem vil bli katastrofe. Synes det er urettferdig av deg å bli provosert. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

Du kan neppe ha prøvd så hardt siden du ikke engang besøkte din bestefar på sykehjem. 

Jeg sier som en annen, hva gjør du om du en dag selv havner på et sånt sted, avhengig av andres hjelp, og den som skal hjelpe deg viser åpenlyst avsky for deg? 

Anonymkode: 1fee8...660

[Maleficenta]

Du kommer ikke borti mye blod på sykehjem når du bare er assistent ts. Du skal jo ikke akkurat ta blodprøver på de. Det er det kun sykepleiere som gjør. Og bæsj må du da for farken tåle. Besvimer du når du tørker deg selv etter dobesøk? Tror ingenting på at det er en angstlidelse å ikke takle å se hendene til eldre eller å skifte bleie på de. Da er det kun snakk om at man syns det er ekkelt. Det er en vanesak. 

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det lettere for deg å jobbe i barnehage? Mer snørr, mattørking, bæsj og blod der?

Anonymkode: a8777...24a

I en barnehage er det ikke den samme kvalmende lukten som på et sykehjem. Dessuten er en bæsjebleie fra en barn mindre ekkel enn en bæsjebleie fra en gammel person.
Barn har heller ikke den papirtynne huden som blodårene buler ut av. Så om en barn skjærer opp hånden og blør, svimer jeg av. Men hånden til en gammel person klarer jeg ikke å se på - selv når den ikke blør. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

I stedet for å starte en samtale med saksbehandler om hva du absolutt ikke vil jobbe med, så lag en liste over minst tre typer arbeid du føler at du kan takle. Om de foreslår sykehjem, så får du heller ta det derfra. Veldig viktig å vise at motivasjon når du er i denne situasjonen, det vil gjøre saksbehandleren mer behjelpelig.

Når det er sagt så jobber jeg på sykehjem. Det var tidligere noe av det siste jeg ønsket å gjøre, men nå jobber jeg der ved siden av skolen. Alt det jeg grudde meg mest til har gått helt fint, men av og til kan det være aggressive eldre som truer, sparker og slår. Det er litt verre..

 

Anonymkode: 73c24...701

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en barnehage er det ikke den samme kvalmende lukten som på et sykehjem. Dessuten er en bæsjebleie fra en barn mindre ekkel enn en bæsjebleie fra en gammel person.
Barn har heller ikke den papirtynne huden som blodårene buler ut av. Så om en barn skjærer opp hånden og blør, svimer jeg av. Men hånden til en gammel person klarer jeg ikke å se på - selv når den ikke blør. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

Ok, men da er det angst mot eldre du har.

Anonymkode: a8777...24a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Synes det har alt med holdninger å gjøre. Du er ikke villig til å prøve engang. 

Men det er ikke pga holdninger, men pga erfaringer.

Hvorfor utsette de eldre for en som brekker seg av dem og ikke klarer å se på hendene deres (og ihvertfall ikke ta på dem)? Og hvorfor skal jeg gå gjennom dette når jeg VET hvordan det blir? Det blir forferdelig for de eldre, forferdelig for meg, og nav kaster bort tid og ressurser. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

Himmel og hav, så mye pes du får i tråden,Ts! Vær ærlig med kontaktpersonen(e) på NAV om hvordan det ville ha vært for deg å jobbe på sykehjem. Da jeg selv skulle være i praksis og egentlig hadde vurdert å jobbe med eldre, ble mor veldig syk og det ble derfor en for negativ assosiasjon for meg å jobbe der. Det viste min kontaktperson full forståelse for. Håper du møter samme forståelse som jeg gjorde. 

Og så tror jeg det er lurt som flere her har vært inne på, at du er litt "på" og kommer med forslag til hva du tror kan passe. Da tror jeg også det er mindre sannsynlighet for at du presses inn i noe som potensielt gjør deg verre, og som skaper ekstraarbeid for både deg og NAV ved at dere må se etter ny praksisplass. Men vær ærlig og tydelig med NAV og deg selv. Ja, det er positivt å pushes litt, men blir det for mye, så går det utover restarbeidsevnen din, og det er ingen tjent med. Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: 880bc...1f3

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan neppe ha prøvd så hardt siden du ikke engang besøkte din bestefar på sykehjem. 

Jeg sier som en annen, hva gjør du om du en dag selv havner på et sånt sted, avhengig av andres hjelp, og den som skal hjelpe deg viser åpenlyst avsky for deg? 

Anonymkode: 1fee8...660

Jo, jeg har prøvd hardt. Og jeg prøver fortsatt hardt. Men hvorfor er det ingen bedring? Legen kunne ikke hjelpe meg. 

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort om jeg selv hadde havnet på sykehjem. Det hadde vært forferdelig om pleierne viste avsky for meg, så hvorfor mener du jeg bør jobbe på sykehjem når jeg (ufrivillig!) kommer til å vise avsky for de eldre? ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Maleficenta skrev:

Du kommer ikke borti mye blod på sykehjem når du bare er assistent ts. Du skal jo ikke akkurat ta blodprøver på de. Det er det kun sykepleiere som gjør. Og bæsj må du da for farken tåle. Besvimer du når du tørker deg selv etter dobesøk? Tror ingenting på at det er en angstlidelse å ikke takle å se hendene til eldre eller å skifte bleie på de. Da er det kun snakk om at man syns det er ekkelt. Det er en vanesak. 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare deg på dette når du ikke tror på at angsten min er som den er. Jeg har gjentatt meg selv mange ganger om at det ikke er kun fordi jeg synes det er ekkelt, men at kroppen min reagerer ufrivillig. Så jeg vet ikke hva jeg kan svare deg. ts 

Anonymkode: ada1a...d1d

[AnonymBruker]

Angst mot eldre?

Anonymkode: a8777...24a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Maleficenta skrev:

Seriøst. Det der har du godt av. Eksponeringsterapi kan du kalle det. Før jeg gikk inn i trpden trodde jeg du skulle si du hadde problemer med ryggen og at det derfor ikke gikk pga tunge løft. Det at du brekker deg lett av ting og syns ting er ekkelt er bare en grunn til å herde seg og lære seg å takle slikt bedre. 

Eksponeringsterapi er fint det, men i denne sammenhengen er ikke en slik praksisplass den rette måten å gjøre det på. Tviler på at de eldre setter pris på det om TS brekker seg, kaster opp og stadig må forlate rommet. Eldreomsorg burde jo handle om å gi gamle mennesker en verdig slutt på livet, det krever også ansatte som kan gi dem det. TS kan ikke det per dags dato, og da burde de slippe at hun jobber der. 

Anonymkode: e3c3c...f72