Når har men rett til å kalle seg kristen? (kun seriøse svar)

[AnonymBruker]

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_apostoliske_trosbekjennelse

Hvis du tror på den så er du vanlig protestant. Det er nesten ingen som gidder å lese noe særlig i bibelen så det er ikke så viktig. Delen om at han stod opp igjen den 3. dagen ble funnet på og lagt til flere hundre år seinere så det burde strengt tatt heller ikke være så viktig å tro på.

Anonymkode: 8db51...543

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det være kristen er noe som er personlig, så det er ikke noen fasit på det. Dersom du har en tro, og føler deg kristen eller religiøs, så er du det. Det er bare du selv som kan svare på om du er kristen. 

Det er ikke en rett man har å kalle seg kristen. Det bare er. 

Anonymkode: f45df...a12

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det være kristen er noe som er personlig, så det er ikke noen fasit på det. Dersom du har en tro, og føler deg kristen eller religiøs, så er du det. Det er bare du selv som kan svare på om du er kristen. 

Det er ikke en rett man har å kalle seg kristen. Det bare er. 

Anonymkode: f45df...a12

For alle dem som tror på ham, gav han RETT til å bli Guds barn. Sånn sett er det Gud selv som har gitt oss rettigheter, så lenge vi tror på han. 

Anonymkode: 432b9...f22

[debatant]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_apostoliske_trosbekjennelse

Hvis du tror på den så er du vanlig protestant. Det er nesten ingen som gidder å lese noe særlig i bibelen så det er ikke så viktig. Delen om at han stod opp igjen den 3. dagen ble funnet på og lagt til flere hundre år seinere så det burde strengt tatt heller ikke være så viktig å tro på.

Anonymkode: 8db51...543

Jesus stod opp 3 dag, etter skriftene. Hadde Han ikke giort det, hadde kristendom vært helt meningsløst.

Men Guds Ord er troverdig.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket forhold har dere katolikker til Maria? Om jeg forstår denne teksten riktig, så ber man til Maria, og ber henne om at hun skal be for oss. Hva er poenget med det? Hvorfor går dere ikke direkte til kilden, og ber direkte til Gud/Jesus?

 

Anonymkode: 8dab6...d55

Å be om noens forbønn er ikke å  tilbe eller dyrke vedkommende. Du har mye å sette deg inn i vedrørende katolisismen.

Anonymkode: c3d83...fe0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å be om noens forbønn er ikke å  tilbe eller dyrke vedkommende. Du har mye å sette deg inn i vedrørende katolisismen.

Anonymkode: c3d83...fe0

Jeg har verken skrevet at dere tilber eller dyrker Maria. Og du svarte ikke på spørsmålet mitt.

Anonymkode: 8dab6...d55

[LuxLucet]

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 3.02, Haru skrev:

Dette er kanskje litt for personlig å skrive her på forumet, dette er ikke lett for meg men jeg tar sjangsen alikevel. Vit derfor at det vil overhodet ikke føles komfortabel å få sarkastiske, fornærmende og useriøse tilbakesvar. Ja, jeg innser dette kan virke utrolig "eksotisk"
og sinnsykt for en ateist, men vær så snill vær seriøs, for en gangs skyld. Helst vil jeg ha svar fra kristne

Når det kommer til kristendom, har jeg en identitetskrise. Av og til kan det presse frem tårer. Jeg liker Kristendommen og det er mange elementer med religionen som betyr mye for meg. Jeg føler jeg ønsker å tilhøre den, men likevel føler jeg det er noe jeg mangler for å kunne kvalifiseres som kristen.

Jeg vet at alle Kristne synder og at ingen er fri fra det. Men grunnen til at jeg er så forvirret er fordi jeg synder utrolig frekvent, jeg klarer ikke la vær. Jeg liker å være menneskelig, men samtidig vet jeg at dette fører også til brudd på det kristendommen står for. Og jeg føler heller ikke stor anger eller sorg etter å ha syndet. Hvor lei seg, eller hvor mye må en angre på sine synder, for å kunne be om tilgivelse og fortsatt ha rett til å kalle seg en kristen? Jeg føler at om jeg skulle kalt meg for Kristen, ville rett og slett Gud bare ledd seg ihjel av meg og stemplet meg som tilbakestående (vet det kan høres humoristisk ut men jeg er litt seriøs også). Jeg klarer heller ikke å lese bibelen, jeg har prøvd, men jeg mister interessen med en gang. Men likevel, så dumt som det kan virke, ønsker jeg fortsatt å tilhøre denne religionen. Men hvordan kvalifiseres jeg da, når alt failer?

Du er nok langt ifra alene på det siste du skriver, nemlig at du synder og ikke føler anger eller sorg. Det at du i det hele tatt grubler på dette viser at Herren jobber med deg, noe som er et godt tegn.

Det er riktig at alle mennesker synder, og at tilsynelatende "gode" synder er forbundet med hva som i dag blir ansett å være "menneskelig" (for å komme med et upopulært eksempel: ha sex med en du ikke er gift med). Det er vanskelig å svare på "hvor lei seg" man må være, siden vi alle føler ulikt på enkelte områder, men husk at sann anger også inneholder omvendelse fra ugjerningen(e).

Mange (inkludert meg selv..) spør "hva er Guds vilje", men svaret vet vi egentlig alle sammen, iallfall på det generelle plan. Gud vil at vi skal holde Hans bud og omvende oss fra den syndige veien. Hvorfor? Fordi synden har skilt oss fra vår Gud (Jes 59:2), og Gud - som elsker oss med en evig kjærlighet - ønsker at vi skal gi våres liv til Han slik at vi kan samarbeide, og at Han kan gi oss en framtid med liv og håp (Jer 29:11).
Og før noen anklager meg, som vanligvis skjer, så sier jeg ikke at et menneske plutselig skal bli helt perfekt og syndfri. Forskjellen på en Jesu etterfølger og en som ikke tror, er at den ikke-troende synder uten å bry seg, mens den kristne streber etter å ikke synde, men derimot får tilgivelse når han synder (så lenge han erkjenner (og omvender seg, som det står) synden). I dagens samfunn kaller mange seg kristne, men jeg er tror at alle ser forskjellen mellom den kristne som søker å ikke synde, og den som drar ut på fylla og har en careface-holdning. Med dette så sier jeg ikke at gjerninger fører til frelse, for det gjør  det ikke, det er kun av nåde og tro man kan bli frelst (Efs 2:8), men omvendelsen viser at du (1)angrer på det gale du har gjort, (2)at du tror på Herren når Han har sagt hva som er synd, (3)at du ønsker å følge Ham og (4)at du tar avstand fra onde gjerninger. Synder du, så har du en Talsmann som renser deg i Sitt blod.

At du ikke føler så mye anger, kan nok være fordi du synder litt regelmessig? Husk at dersom en person velger å fortsette i sin synd, så vil Gud etter hvert ta bort den hellige ånds innflytelse ltt etter litt. Dette er grunnen til at "kjærligheten vil bli kald" hos menneskene den siste tiden, fordi de har motstått den hellige ånd og således dvelet i synden. Jeg kan love deg at dersom du omvender deg fra de onde gjerningene, og dersom du skulle falle en tid etter, så vil du kjenne anger, enten det er i form av depresjon eller irritasjon som følge av det du gjorde.

Du klarer heller ikke å lese bibelen, og det er heller ikke et unormalt fenomen. Jeg tror du vet ganske godt selv hvem som forsøker å dra deg unna Guds ord. Kanskje du heller føler for å gjøre noe annet med en gang du åpner bibelen og prøver å lese, eller at det du leser er gørr kjedelig? Jeg syntes det var tørt å lese bibelen i begynnelsen. Jeg tror det du søker er at Guds ord skal bli levende for deg, og det blir det dersom du blant annet søker å ikke synde men heller følge Herren og søke Ham. Da vil du få et nærere og mer personlig forhold til Gud (siden synden splitter), og da betyr Guds ord også mer for deg. I tillegg blir Guds ord mer levende dersom du feks leser om profetiene, og ser i verdenshistorien at bibelen faktisk har helt rett. Da ser du også at du på alle måter kan stole på Gud. Og jo mer du gransker skriften, jo mer vil Han la deg forstå, for "dersom du søker ham, skal han la Seg finne av deg" (1. Krø 28:9).

 

 

[AnonymBruker]

Den 20.7.2016 at 3.02, Haru skrev:

Dette er kanskje litt for personlig å skrive her på forumet, dette er ikke lett for meg men jeg tar sjangsen alikevel. Vit derfor at det vil overhodet ikke føles komfortabel å få sarkastiske, fornærmende og useriøse tilbakesvar. Ja, jeg innser dette kan virke utrolig "eksotisk"
og sinnsykt for en ateist, men vær så snill vær seriøs, for en gangs skyld. Helst vil jeg ha svar fra kristne

Når det kommer til kristendom, har jeg en identitetskrise. Av og til kan det presse frem tårer. Jeg liker Kristendommen og det er mange elementer med religionen som betyr mye for meg. Jeg føler jeg ønsker å tilhøre den, men likevel føler jeg det er noe jeg mangler for å kunne kvalifiseres som kristen.

Jeg vet at alle Kristne synder og at ingen er fri fra det. Men grunnen til at jeg er så forvirret er fordi jeg synder utrolig frekvent, jeg klarer ikke la vær. Jeg liker å være menneskelig, men samtidig vet jeg at dette fører også til brudd på det kristendommen står for. Og jeg føler heller ikke stor anger eller sorg etter å ha syndet. Hvor lei seg, eller hvor mye må en angre på sine synder, for å kunne be om tilgivelse og fortsatt ha rett til å kalle seg en kristen? Jeg føler at om jeg skulle kalt meg for Kristen, ville rett og slett Gud bare ledd seg ihjel av meg og stemplet meg som tilbakestående (vet det kan høres humoristisk ut men jeg er litt seriøs også). Jeg klarer heller ikke å lese bibelen, jeg har prøvd, men jeg mister interessen med en gang. Men likevel, så dumt som det kan virke, ønsker jeg fortsatt å tilhøre denne religionen. Men hvordan kvalifiseres jeg da, når alt failer?

Jeg kaller meg kristen, men jeg leser aldri bibelen og går aldri i gudstjenester, jeg tror ikke på alt som står i bibelen heller, 

jeg lyger og banner... fy! Men jeg "ber" om tilgivelse da, og ber kveldsbønn hver kveld.En venninne av meg spurte om jeg var kristen. Ja, sa jeg. Leser du bibelen? Spurte hun... Da måtte jeg bare si meg svar skyldig at det var lenge siden....

 

Anonymkode: f32dd...c0d

[AnonymBruker]

Den 21.7.2016 at 22.41, debatant skrev:

Jesus stod opp 3 dag, etter skriftene. Hadde Han ikke giort det, hadde kristendom vært helt meningsløst.

Grunnen til at ikke de kan korrigere det er at ikke de tør å forstyrre boblen som mennesker som deg lever i. I mange nye bibler blir man imidlertid opplyst om at dette ikke var med i de opprinnelige skriftene.

Anonymkode: 8db51...543

[debatant]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at ikke de kan korrigere det er at ikke de tør å forstyrre boblen som mennesker som deg lever i. I mange nye bibler blir man imidlertid opplyst om at dette ikke var med i de opprinnelige skriftene.

Anonymkode: 8db51...543

Dette er tull. Gruntekstene finnes. Så det er lett å sammenligne biblene med dem. KJV ble satt sammen av over 25 greskeksperter over en 10 årsperiode. Hvilke kvalifikasjoner mener du Knausgaard og co. har vs. dem. Knausgaard ser tydligvis helt andre poenger i gresken, enn greskeksperter som Luther m. fl. så.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at ikke de kan korrigere det er at ikke de tør å forstyrre boblen som mennesker som deg lever i. I mange nye bibler blir man imidlertid opplyst om at dette ikke var med i de opprinnelige skriftene.

Anonymkode: 8db51...543

Hvilke bibler er dette?

Det er noe som forsvinner om man ikke tror på "3. dagen"....

F.eks.

"..... stod opp fra de døde 3. dagen...."

Noen som kan hele verset? Jeg husker bare deler.

For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver og en som tror på han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

 

Og denne:

Fader Vår, du som er i himmelen, gi oss i dag vårt daglige brød, forlat oss vår synd som vi og forlater våre syndere, led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde, for riket er ditt osv? 

 

Og denne:

Jeg tror på Jesus Kristus, 

pint under pontus pilatus, korsfestet, død og begravet,

for ned til dødsriket, stor opp igjen 3. dagen, for opp til himmelen, sitter i dag ved guds høyre hånd, og skal derfra dømme levende og døde?

 

Ja, det sitter bittelitt igjen fra konfen, men jeg har glemt mye og hva disse bønnene heter og hele teksten...

Fint om noen kan fylle igjen.

Det er litt med troen å huske disse tekstene, de er til "trøst" om man sliter, og man føler på en måte et bånd til Gud når man leser disse... 

Den tiden trodde de et mirakel var hendt, for de hadde lagt Jesus inn i et gravkammer/grotte, men så var steinen som var foran den vekk - og Jesus var vekk.
Det som virkelig hendte den dagen vet ingen, men man vil helst tro det var et mirakel, at gud tok kroppen til Jesus.
Sannheten er jo at han tok sjelen, kroppen lå vel igjen? 
Men så hadde disiplene tatt med Jesus... men hvor? Fant de noen gang levlingene?

Og dersom de ikke fant de - vil det da si at hele Jesus for til himmelen, både kropp og sjel?

hmmmmmmmmmmmmm

Og når vi dør, da forsvinner sjelen ut av kroppen og til himmelen, som på en måte er en annen dimensjon.
Altså det er ikke ut i universet eller over skyene, men opp og ut av intet, inn i en annen dimensjon, parallelt med drømmeverdenen som vi kommer i når vi drømmer, bare at dette er mer "virkelig"... her havner alle når de dør? 

 

Og kan man tro på Jesus, men ikke på Satan?

Er man ond, kommer man til helvete? Eller var dette skremselspropaganda de brukte før?
De brukte slikt i norrøne tider og, da havnet man i skjærsilden.
På samme måte som løfte om himmelen ikke gjør alle snille, må man ha noe å skremme med og - som straff.
På samme måte som man før kunne straffe sine barn. Dersom du var snill skulle du få en gulrot, men dersom du var slem skulle du få ris....

 

Anonymkode: f32dd...c0d

[AnonymBruker]

Lurer litt på helbredelse.
en dame jeg kjenner er dypt religiøs, men tror hun er med i Pinsekirka...

Hun snakket med meg en gang om at bønn kunne helbrede og at hun hadde sett flere ganger at syke hadde blitt friske, også kreftsyke! 

Det er bra å ha håp, å være dødssyk og bare se avgrunnen - da får man ikke noe bra livskvalitet dersom man bare tenker at det går en vei... det å ha et håp, at kanskje Gud kan kurere - gjør at livsmotet holdes oppe..........

men samtidig så kan det også gi falskt håp, og at man tror at man ikke har vært god nok kristen, ikke bedt hardt nok, ikke trodd nok - om man ikke blir frisk.

 

 

Anonymkode: f32dd...c0d

[Gjest Belle âme]

Eg synast du er kristen når du trur på Jesus og Gud, ein bonus om du er døypt/konfirmert. 

[Carrot]

Jeg likte svaret du fikk fra @LuxLucet og gav det et pluss rett og slett fordi det for det meste var så godt skrevet. Det eneste jeg er "uenig" i er det med frelsen  jeg tror, min tro vi frelse meg selv om jeg som menneske er synder, ingen mennesker er syndfrie - så enkelt er det, derfor sier også jesus; la den helt uten synd kaste den første steinen... 

Jeg tror TS at du fint kan være en personlig kristen, tro på Gud og Jesus og likevel være menneske, så ikke "beat yourself up" over livet ditt, så lenge du prøver være et godt menneske og gjøre de gode tingene og ikke bevisst går ut og (satt på spissen) driver hor, stjeler, dreper osv så er du nok innafor.. 

Endret 24. juli 2016 av Carrot
skrivefeil

[AnonymBruker]

4 timer siden, debatant skrev:

Dette er tull. Gruntekstene finnes. Så det er lett å sammenligne biblene med dem. KJV ble satt sammen av over 25 greskeksperter over en 10 årsperiode. Hvilke kvalifikasjoner mener du Knausgaard og co. har vs. dem. Knausgaard ser tydligvis helt andre poenger i gresken, enn greskeksperter som Luther m. fl. så.

King James versjon ble satt sammen flere hundre år før de eldste utgavene vi har av tekstene i dag ble funnet. Knausgaard aner jeg ingenting om, men dette er en kjent sak for alle som driver historisk forskning på bibelen. Man lærer også om det hvis man studerer til å bli prest.

Anonymkode: 8db51...543

[Lykkehjerte]

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 3.12, margrit skrev:

Jeg er ateist så sikkert dumt av meg å svare men likevel:

Jeg er en del av et kristent livsgrunnlag med kristne verdier, men jeg tror ikke. Jeg er forholdsvis godt opplest i forholdt til kristendom(har studiepoeng og greier😂) og tenker at en kristen er en som tror på treenigheten og det er det som trengs. I tillegg så er du født med synd i og med at Eva spiste eplet så det spiller ikke all verdens rolle hva du gjør, men så kasta jo Jesus seg på korset for alle fremtidige synder du måtte begå. Så, er du døpt er du herved tilgitt, akkurat som ateisten meg.

Likte svært godt ditt svar her!  

[Lykkehjerte]

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 3.08, WubWub skrev:

Jeg tenker at man ikke kan kalle seg kristen om man ikke gidder lese bibelen eller leve etter det som står i den. 

Jeg kjenner mange som er kristne, har troen på Gud, selv om de ikke har lest hele Bibelen! Ikke halve engang, eller kun lest bare et par linjer eller sitater fra Bibelen, og det andre steder enn i selve Bibelen! Jeg tenker at de er like verdifulle som andre for det, og ikke minst er like kristne som de som har pugget Bibelen eller leser jevnlig i den! For meg handler det å være kristen å ha troen på Gud. De lærdes strides, er det noe som heter, og det er en grunn til det, og en grunn til at det finnes så mange trossamfunn innenfor det å være kristne, dvs ha troen på Gud!  Jeg tolket det slik at TS ikke klarer å lese Bibelen, mister fort interessen, finner ikke det så rart pga mye tungt skrevet der. (Det er en grunn til at det også finnes utgaver av Bibelen som eks er tilpasset barn!  ) Og opplever heller ikke TS her som at h*n ikke gidder å leve etter  det som står i Bibelen, men ønsker å være litt mer menneskelig enn slik ting omtales i Bibelen? Jeg tenker om de som lever slavisk etter alle ordene som står der, leser Bibelen hver dag, og ser ned på andre kristne som ikke gjør det samme, er de minst kristne av alle!  

[Lykkehjerte]

Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 4.57, Arktis skrev:

Hvis du er medlem av statskirken, og tror på Gud og Jesus, da må du få lov til å kalle deg kristen, synes jeg.

Statskirken har vel byttet navn nå da, men vi tok alle ditt poeng, vil jeg tro!  Kjenner til svært mange kristne, som er medlemmer av helt andre menigheter enn Den norske kirke, og også som ikke er medlemmer i det hele tatt av et trossamfunn, men likevel kristne!  

[mjauritz]

Vi kaller oss kristne, men vi leser ikke bibelen hver dag eller renner ned kirkedørene.

Vi følger kristne verdier og tradisjoner, og vi tror på Gud. Vi er i kirken ved spesielle anledninger (dåp, bryllup, begravelse, julaften), men også hvis vi trenger det. Noen ganger så føler jeg at jeg har et behov for å være i kirken og å samle meg og tankene. Jeg sitter ikke å ber nødvendigvis, men jeg føler en slags tilknytting og nærhet som jeg kun føler der. 

Vi kan fadervår og de ti bud, synger kristne sanger (kjære Gud jeg har det godt) og sånn for barnet vårt, men hvis hun som konfirmant ikke ønsker å konfirmere seg i kirken (heller borgerlig eller ikke i det hele tatt) så er det helt i orden for oss. Vi skal heller aldri tvinge henne med i kirken. Når jeg var barn fikk jeg fint lov å bli hjemme om jeg ikke ønsket å bli med, og det gjorde at jeg i voksen alder fikk et positivt forhold til kirke og kristendom - altså at det aldri var en tvang å sitte der i time etter time på søndagen. Eneste jeg ble "tvunget" med på var bryllup, dåp, konfirmasjon eller begravelse, men det har jeg aldri hatt noe imot å bli med på heller. 

Så ja, vi definerer oss som kristne, men vi lar det ikke kontrollere livet våre eller begrense oss på noe vis. Det er mer tilknyttingen og nærheten vi har med religionen som betyr noe for oss  

[Gjest Kaffekrus]

3 timer siden, Carrot skrev:

Jeg likte svaret du fikk fra @LuxLucet og gav det et pluss rett og slett fordi det for det meste var så godt skrevet. Det eneste jeg er "uenig" i er det med frelsen  jeg tror, min tro vi frelse meg selv om jeg som menneske er synder, ingen mennesker er syndfrie - så enkelt er det, derfor sier også jesus; la den helt uten synd kaste den første steinen... 

Jeg tror TS at du fint kan være en personlig kristen, tro på Gud og Jesus og likevel være menneske, så ikke "beat yourself up" over livet ditt, så lenge du prøver være et godt menneske og gjøre de gode tingene og ikke bevisst går ut og (satt på spissen) driver hor, stjeler, dreper osv så er du nok innafor.. 

Det hører med til den samme historien at Jesus sier: "Gå bort, og synd ikke mer fra nå av." Jeg tror vi er frelst av tro alene - Linsejesus gir et veldig godt svar her oppe. Likevel taler også Bibelen om helliggjørelse. Det innebærer at livet som etterfølger av Kristus (kristen, om du vil) er et liv som ser annerledes ut. Må likevel understreke at det ikke innebærer at vi blir feilfrie.

 

Til TS: jeg vil si at du kan regne deg som kristen så lenge du tror på Jesus som Guds sønn og din frelser. Det som kvalifiserer deg, er rett og slett at Jesus selv døde for deg, og på den måten gav deg rett til å være Guds barn. Det er ikke noe du kan gjøre deg fortjent til, og det er nettopp det som er så fantastisk. Alt du trenger å gjøre er å ta imot. Det er mye jeg kunne skrevet om dette, men da ville innlegget blitt fryktelig langt. Hvis du ønsker å prate om dette med tro så send meg gjerne en pm