Ting du var redd for som liten

[ceccans]

Hufsa!!!! 🙈🙈🙈

[Gjest uN91s]

Jeg var redd for å være alene i rom med vinduer på kvelden. Var så redd for at det var noe skummelt som plutselig skulle dukke opp eller se meg. Bodde på landet som liten og der var det veldig mørkt og skummelt med skog utenfor. Kan føle litt sånn nå også faktisk. 

Var veldig redd for varulver. Var overbevist om at det fantes og var veldig redd for mørket. Turte ikke å gå ute i kvelden alene. 

Trodde også på spøkelser og var redd visse rom i huset. 

[FrkSnø]

Jeg var redd for mørket, og alt det som kunne gjemme seg der.

Var livredd for å ta heis. Det liker jeg fortsatt ikke.

Hufsa og isdronningen fra mummitrollet, som andre nevner, men også maurløven. Skummel type!

 

[anniewal]

Jeg tror mye av grunnen til at alle ble så redde for Hufsa, var musikken. Den kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Utrolig effektivt! 

[Hattivatti]

Jeg likte hufsa jeg

Jeg var kjempe redd bjørnen i skogen bak huset vårt. Bjørnen eksisterer ikke og skogen bitteliten med kun noen søte ekorn og fugler.
Jeg var(er for så vidt ennå) veldig mørkredd og var som så mange andre redd monsteret under sengen. Jeg var også veldig redd for speil når det var mørkt. Var kjempe redd for å se noe skumelt der.

[AnonymBruker]

At jeg skulle høre de samme skrikene og slagene fra den fulle somalieren hver eneste helg. Fyren drepte forøvrig sin kone.

Begynte å gråte da jeg hørte mor hyle og stønne midt på natta. Tror de hadde analsex eller noe, men akkurat da trodde jeg pappa skulle drepe henne. Så når de var ferdige, kom han ned og tørket tårene mine uten å si et ord.

For en oppvekst.

Anonymkode: 57d3b...f4f

[Gjest Wanda Maximoff]

Jeg trodde det bodd monstre i kjelleren hos foreldrene mine. 

[Whoops]

Jeg var redd for at mamma skulle bli sint. Eller at voksne generelt skulle bli sinte.

Er fortsatt redd for å gjøre mennesker sinte tror jeg. Unngår det så godt jeg kan.

[Gjest haze]

20 timer siden, MXB skrev:

Takk for den kl 4 på natta!!

bare hyggelig 

[Gjest haze]

10 timer siden, dillyduzit skrev:

midten av 20-årene, og forsatt like redd. 

Hver gang jeg ser et bilde av hufsa hører jeg de merkverdige lydene hun pleier å komme med 

[KatyP]

4 minutter siden, haze skrev:

Hver gang jeg ser et bilde av hufsa hører jeg de merkverdige lydene hun pleier å komme med 

Og der kom frykten tilbake

[AnonymBruker]

Jeg måtte jo selvfølgelig google litt, for jeg husker jeg syntes hufsa var litt skummel, men jeg husket ikke så mye mer om verken historien eller lydene... Meeen dette burde jeg ikke sett på her alene i mørket mens jeg venter på at samboeren kommer hjem... nå må jeg finne noe koselig å se på for å få tankene over på noe annet! 

Anonymkode: ce5e7...cd0

[Vesentlig]

Var livredd for havet! Drev med svømming helt fra babysvømmingen, så jeg hadde ikke vannskrekk. Havet derimot var så stort og lagde alle disse katastrofene og hvis man var på en båt fantes det liksom ingen rømningsvei. Og det var fullt av fisk og dyr man nesten ikke kunne se, men kjenne når man bader. Hatet å være på stranda fordi alle likte det så godt og jeg klarte ikke å forklare hvorfor jeg ikke ville.

[Vesentlig]

4 timer siden, Whoops skrev:

Jeg var redd for at mamma skulle bli sint. Eller at voksne generelt skulle bli sinte.

Er fortsatt redd for å gjøre mennesker sinte tror jeg. Unngår det så godt jeg kan.

åå den kan jeg kjenne meg godt igjen i. Er fortsatt ekstremt konfliktsky. Mamma hadde skikkelig temperament, men var ikke slem eller noe.

[Cleopatra.]

Lederheksen i Roald Dahls "Heksene" var jeg kjemperedd for! Når hun kom på tv-en, måtte den skrus av

Må innrømme hun fortsatt er ganske ekkel, men tror ikke jeg trenger å skru av tv-en lenger

[AnonymBruker]

Livredd alle menn som kjørte mørke stasjonsvogner. Trodde de cruiset rundt for å lete etter barn de kunne kidnappe. Livredd for å bli kidnappet. Mamma måtte møte meg på busstoppet etter skolen i mange år.

Skrekken kom da mamma og pappa satte meg ned for å forklare meg at jeg ikke måtte bli med fremmede. Dette var etter Therese-saken i 1988. De mente sikkert vel, men jeg fikk rett og slett angst.

Anonymkode: 50cdd...76d

[AnonymBruker]

Brødrene Dal episoden der de kommer til et hjemsøkt hus laget også traumer for meg som barn. Mang en søvnløs natt etter å ha sett den episoden! 😂

Samme med filmen "Night of the Lepus". Jeg var svimeslått av skrekk. 

Anonymkode: 50cdd...76d

[AnonymBruker]

Tja...sprøyteskrekk, tannlegeskrekk, eddekoppfobi, redd for trafikk (takk mamma!), redd for å ringe ukjente, dødsangst, konfliktsky... Et under at jeg kom meg gjennom barndommen uten varige mén 😄 Er fortsatt konfliktsky (noe som kødder til de fleste forhold), alt det andre er stort sett borte (litt dødsangst, men ikke i nærheten av hva det var). 

Husker jeg ble skikkelig husredd etter en eller annen skummel Bergerac-episode (noe med en galning alle trodde hadde dødd i en brann, men så kom han tilbake..). Gikk heldigvis over til slutt det også. 

Anonymkode: ae5cd...835

[AnonymBruker]

Melodien til x files, blir enda livredd når jeg hører den 😂

Anonymkode: 0a105...844

[Rosewood]

Ble livredd dukker (og er det fremdeles) etter at Baby born dukka mi med blå øyne plutselig en dag hadde fått rosa øyne  hev den inni skapet inni et roterom og lekte aldri med den igjen (og jeg som elsket å leke med den..), var sikker på at den var besatt eller noe. 

Var også veldig redd for å gå forbi speil i mørket, veldig lenge, i frykt for "den hvite damen" som tydeligvis kun viste seg i speilbildet i mørket, ifølge min fantasifulle kusine.. 😒