Hva synes du er det vanskeligste med å ha Asperger?

[Leomum]

Den 17.8.2016 at 13.16, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke dette trenger å være et motstridende symptom eller noe som nødvendigvis peker vekk fra diagnosen.

Anonymkode: 722c6...32b

Nei, etter å ha lest side opp og ned om emnet, har jeg lært dette.

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som vet om noen (store, aktive) forum for mennesker med AS/autisme? Utenom Wrong Planet. Noen for jenter? Av norske vet jeg bare om Bokstavbarna, men det ble jo stengt for lenge siden.

Anonymkode: 722c6...32b

[AnonymBruker]

Jeg bumper denne og lurer samtidig på om dere andre med Asperger synes kontakt med mennesker også er vanskelig på nett? Kroppsspråk og ansiktsuttrykk forsvinner jo, men hva med teksten? Den må tolkes. Er det like stressende eller gir det dere like mye, det å kommunisere med mennesker på internett?

Anonymkode: 722c6...32b

[AnonymBruker]

Den 9.7.2016 at 1.39, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de ofte føler seg misforstått, men jeg tror de kan misforstå andre endel også. Ikke skriftlig, men kanskje i samtaler eller ved at de ikke oppfatter visse ting. Jeg vet ikke. 

Jeg prøver å sette meg inn i emnet for tiden, jeg synes det er veldig vanskelig å forstå konseptet "autisme" faktisk da jeg personlig lener meg mye på det å lese kroppsspråk og andres følelser. Kommer til å følge denne tråden nøye og håper folk bidrar.

Anonymkode: b7723...dc9

Har tenkt litt det samme. Har ikke asperger, men noe tilsvarende, og ofte eller av og til tror jeg det går noe begge veier, dersom man snakker om å ha en utviklingsforstyrrelse, utviklingshemming, osv. Alt er forsåvidt relativt, ift at folk er forskjellige. Men har kanskje noe med hvilke forventninger en person har til en som har en utviklingsforstyrrelse eller andre grupper i samfunnet, eller hvordan man møter andre mennesker. Jeg synes ikke alle må forstå at jeg har autisme, all den tid det er en privatsak som jeg ikke deler med alle jeg kjenner. Dessuten kan man heller ikke forvente for mye av folk som ikke vet hva det er for noe, at de skal forstå. Men jeg forventer noe annet om det er mennesker som jobber med folk, i hvert fall at forskjellige utfordringer blir møtt med åpenhet, og der kan jeg være enig i at mange burde møtes med mer forståelse. I enkelte tilfeller kan det være at jeg heller ikke opplever å missforstå det folk sier, men at oppfatningene kan være forskjellig. Selvsagt kan det også gå andre veien- at det er en selv som misforstår det som blir sagt, og ikke motsatt. Jeg mener at synet på diagnose lett fremstår som det skaper stereotypisering, eller at problemer virker som det lett knyttes opp mot diagnose. Likevel kan det sikkert også gi noen forklaringer. Som at autisme ofte kan knyttes opp mot dårlige sosiale ferdigheter og relasjoner, osv. Jeg er overbevist om at for enkelte kan det bli bedre dersom man starter med trening i tidlig alder. Jeg kjenner enkelte som har asperger, og som kan være både bra og håpløst slitsomme å forholde seg til, fordi de absolutt ikke forstår konsekvensene av sine egne handlinger. Men det kan hende at alder også har noe å si, for det er heller ikke lenge siden akutt- institusjoner for psykisk utviklingshemmede(der også folk med autisme kan ha en psykisk utviklingshemning) ble lagt ned. Går ut ifra at vi har en større sannsynlighet for å legge bedre til rette, også med dagens kunnskap om temaet, men skal ikke si noe sikkert. 

Anonymkode: 12bf5...554

[AnonymBruker]

Den 31.8.2016 at 20.21, sofie777 skrev:

Jeg klemmer sjelden på eget initiativ, men det er ok å ta imot klemmer når noen blir tilbudt. Jeg tenker på akkurat det i forhold til at jeg ikke har vært mer en 26 dager sammen med en mann. Tok jeg ikke nok initiativ til klemming osv.? (Det gikk ikke så mye lenger enn det). Vil jeg noen gang synes det er naturlig å ta på noen uten at de har tatt på meg først, uansett om det bare er på armen?

Jeg har faktisk opplyst på de jobbene jeg har hatt etter at jeg fikk nesten-diagnosen at jeg har den og da har jeg fått forståelse og det har også vært forklaring på at jeg (der det har vært mulig) har spist lunsj ved pulten i stedet for å spise i kantinene og måtte snakke med folk. Sist sted jeg jobbet, visste jeg at jeg ikke kom til å være så lenge, så da orker jeg ikke å bli kjent med folk. Men jeg begynte i kor i vår og anstrenger meg mer der fordi jeg regner med å gå i koret i mange år.

Jeg jobber på en VTA- bedrift, og jobber ofte med musikk på ørene, fordi jeg ikke liker all popmusikken på radioen, i tillegg til skyhøy prat fra enkelte som skal snakke 'hele tiden', og det er om å gjøre å snakke høyest. Så har funnet ut at jeg jobber lettere med musikk på ørene. 

Anonymkode: 12bf5...554

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bumper denne og lurer samtidig på om dere andre med Asperger synes kontakt med mennesker også er vanskelig på nett? Kroppsspråk og ansiktsuttrykk forsvinner jo, men hva med teksten? Den må tolkes. Er det like stressende eller gir det dere like mye, det å kommunisere med mennesker på internett?

Anonymkode: 722c6...32b

På en måte litt lettere for min del. Ikke alle man får igjen av å diskutere så mye med i det åpne. Velger dog hvem jeg diskuterer med ansikt- til- ansikt. Er det et noe mer intellektuelt tema, velger jeg gjerne unna de intellektuelt håpløse😛, fordi de kommer man heller ingen vei med, annet enn å måtte høre på tøvprat. Men det hender det lettere å skrive på nett, av flere grunner. Likevel kan jeg godt lese folks kroppsspråk, men av og til er det nesten lettere(for min del) å likevel skrive. 

Anonymkode: 12bf5...554

[AnonymBruker]

Har dere vansker med å organisere hverdagen?

Anonymkode: 722c6...32b

[AnonymBruker]

Det vanskeligste er at man ikke fungerer i jobb, og må være ufør.

Anonymkode: 69abb...00b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vanskeligste er at man ikke fungerer i jobb, og må være ufør.

Anonymkode: 69abb...00b

DEtte gjelder jo bare noen

Anonymkode: b5d14...78d