Viggo Kristiansen uskyldig dømt?

[winscp]

10 minutter siden, Crimejunkie said:

Kommer aldri til å skje. Påtalemyndighetene vil ikke under noen omstendigheter legge så mange etater og enkeltpersoner på slaktebenken, da er det enklere å stryke dommen med et pennestrøk og håpe at resten blir glemt. 

Jeg er enig i at det kan ligge en prestisjefaktor i dette også. Men jeg tror uansett at Andreas Schei rent objektivt ikke vil anse bevisene som sterke nok til å ta ut ny tiltale. Jeg fikk et godt inntrykk av ham da han snakket om Viggos løslatelse i Baneheia-podcasten, og har en viss tiltro til at han er kompetent og objektiv. (Ikke basert på mye, jeg skal medgi det. :P)

Jeg er uhyre spent på om de føler de kan frikjenne Viggo uten å forsøke å gjøre mer med Jan Helge. Selv om pressen jobber som sirup med denne saken, tror jeg de kommer til å steile dersom det ene drapet blir stående uløst.

[TuttaHutta]

Lord Friendzone skrev (2 timer siden):

Jeg snakket jo åpenbart om den altfor lange kampen for gjenopptakelse. Det måtte som kjent sju forsøk til før han fikk medhold, selv om det har hersket tvil om sentrale beviser nesten siden starten.

Utgangspunktet er at domstolene er den dømmende makt. Deres dommer skal stå.
Er man dømt, så er man dømt, når dommen er rettskraftig og man har uttømt sine ankemuligheter. 

Så finnes det et eneste unntak, muligheten for gjenopptak dersom det dukker opp noe nytt i saken.

Du har rett i at det har vært tvil om sentrale bevis fra starten av, for eksempel ble det argumentert for at DNA-bevisene var forurenset, at ingen så sykkelen, mobilbevis osv.

Deri ligger også litt av problemet. Det er vanskelig å hevde at dette er noe nytt i saken, når det allerede var kjent under de opprinnelige rettssakene.

Kommisjonens mandat er å gjenoppta dersom det foreligger noe nytt. Det kravet er absolutt, og det må samtidig være egnet til å kunne ført til annet utfall.

Kommisjonen tar ikke stilling til skyld, eller hvor stor sannsynligheten er for annet utfall, kun at det foreligger noe som er nytt, som kan være egnet til et annet utfall, enn det som kom frem i de opprinnelige rettssakene.

Kommisjonens mandat er i all hovedsak ikke å vurdere hvorvidt det hersker tvil om bevis eller om dommen er riktig, dette er domstolens oppgave i de tre forsøkene man får i norsk rett.

Endret 23. november 2021 av TuttaHutta

[Hank Amarillo]

winscp skrev (15 minutter siden):

Men jeg tror uansett at Andreas Schei rent objektivt ikke vil anse bevisene som sterke nok til å ta ut ny tiltale. Jeg fikk et godt inntrykk av ham da han snakket om Viggos løslatelse i Baneheia-podcasten, og har en viss tiltro til at han er kompetent og objektiv.

Synes også han virker profesjonell og objektiv. Ser ikke bort fra at han tar ut tiltale. Bevisene ser ut til å bli ganske gode. Hvis helheten i bevisbildet etter etterforskningen er ferdig går i samme retning som til nå tror jeg de har en ganske grei sak.

(med mindre de finner DNA fra VK i de siste prøvene. Men da blir vel å ta ut tiltale mot VK istedet.)

[Hank Amarillo]

TuttaHutta skrev (19 minutter siden):

Deri ligger også litt av problemet. Det er vanskelig å hevde at dette er noe nytt i saken, når det allerede var kjent under de opprinnelige rettssakene.

DNA-beviset(bla) er nytt da.

Endret 23. november 2021 av Hank Amarillo

[MissLucy]

Lord Friendzone skrev (5 timer siden):

Ja, de som eventuelt skal presentere en ny sak mot VK må innse at det er nokså tynt.

Men jeg håper egentlig at det blir en full prosess og «bevis-duell» i retten. Dette vil kunne få betydning for VKs ettermæle og folkets oppfatning av både hendelsesforløpet i Baneheia og den altfor lange og tunge kampen man må gjennom ved mulige justismord.

Selv om vi for eksempelets skyld skulle anta at VK er skyldig, ville saken fortsatt ha vært et skrekkeksempel på forhåndsdømming, dårlig strategi og skittent spill fra politiet. Kommisjonens ekstreme ansvarsvegring i etterkant, og motviljen til å gi denne saken objektiv vurdering over altfor mange år er kanskje enda mer sjokkerende.

tviler sterkt på at det blir ny rettssak mot Viggo. Bevisene holder bare ikke, og det er ikke rom for en rettssak bare for å bevise uskyld. Men jeg håper jo at de skjønner at de må uttale seg på en måte som ikke etterlater tvil om at han er renvasket.

Men jeg tenker at en mulig vei til oppklaring uten rettssak mot VK kunne vært ny rettssak mot JHA. Jeg vet at det ikke er snakk om mye ekstra straff, men det er en prinsippiell side her i tillegg til hensynet til en oppklaring i rettssakens former.

[Lord Friendzone]

MissLucy skrev (18 minutter siden):

tviler sterkt på at det blir ny rettssak mot Viggo. Bevisene holder bare ikke, og det er ikke rom for en rettssak bare for å bevise uskyld. Men jeg håper jo at de skjønner at de må uttale seg på en måte som ikke etterlater tvil om at han er renvasket.

Men jeg tenker at en mulig vei til oppklaring uten rettssak mot VK kunne vært ny rettssak mot JHA. Jeg vet at det ikke er snakk om mye ekstra straff, men det er en prinsippiell side her i tillegg til hensynet til en oppklaring i rettssakens former.

VK ønsker jo selv en full bevisførsel, som Sjødin forklarer bra i TV-serien (Sesong 2, episode 2, i starten av episoden). De mener altså at en mer omfattende gjennomgang er nødvendig for å belyse saken og gi tydelige svar på hvorfor han trolig er uskyldig. Dessverre tror jeg dere har rett i at det ikke blir slik, men det er lov å håpe...

Dersom JHA hadde blitt dømt for voldtekt og drap på begge jentene kunne han jo fort ha endt med å få en forvaringsdom. I tillegg til disse grusomhetene har han også vært sterkt delaktig i at VK har sonet i 21 år. Så han kunne og burde vel fortsatt ha sittet på forvaring, og fått denne ytterligere forlenget.

Jeg skjønner jo at dette koker ned til lovverk og juridiske prinsipper, men vil jo si at bare et par år ekstra straff for JHA høres altfor lite ut. Selv om man gjerne får «kvantumsrabatt» når det dømmes for flere forhold i én instans (altså at man som regel ikke får dobbelt så lang straff for to drap som for ett).

Endret 23. november 2021 av Lord Friendzone

[Moriamo]

20 minutter siden, TuttaHutta said:

Kommisjonens mandat er å gjenoppta dersom det foreligger noe nytt. Det kravet er absolutt, og det må samtidig være egnet til å kunne ført til annet utfall.

Kanskje om kommisjonen bare forholder seg til Straffeprosseslovens § 391 nr. 3, men de skal jo også ta hensyn til resten av den paragrafen, samt strpl. § 392. 2. ledd, som lyder:

Quote

Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på.

Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.

Så kan de lærde (og resten av oss) strides om dette kravet er oppfylt for så vidt gjelder Viggos rolle i Baneheiasaken. Men nei, det er ikke et absolutt krav om nye bevis for at en sak skal gjenopptas til gunst for tiltalte.

27 minutter siden, TuttaHutta said:

Kommisjonen tar ikke stilling til skyld, eller hvor stor sannsynligheten er for annet utfall, kun at det foreligger noe som er nytt, som kan være egnet til et annet utfall, enn det som kom frem i de opprinnelige rettssakene.

Det er ikke helt sant dette heller. De skal selvfølgelig ikke kvantifisere sannsynlighet i form av en prosent eller brøk, men de må gjøre en slags sannsynlighetsvurdering for å bestemme seg, men ikke mer presis enn "sannsynlig nok" eller "for usannsynlig" til å rettferdiggjøre en gjenopptakelse.

[Djækklåsst]

TuttaHutta skrev (44 minutter siden):

Utgangspunktet er at domstolene er den dømmende makt. Deres dommer skal stå.
Er man dømt, så er man dømt, når dommen er rettskraftig og man har uttømt sine ankemuligheter. 

Så finnes det et eneste unntak, muligheten for gjenopptak dersom det dukker opp noe nytt i saken.

Du har rett i at det har vært tvil om sentrale bevis fra starten av, for eksempel ble det argumentert for at DNA-bevisene var forurenset, at ingen så sykkelen, mobilbevis osv.

Deri ligger også litt av problemet. Det er vanskelig å hevde at dette er noe nytt i saken, når det allerede var kjent under de opprinnelige rettssakene.

Kommisjonens mandat er å gjenoppta dersom det foreligger noe nytt. Det kravet er absolutt, og det må samtidig være egnet til å kunne ført til annet utfall.

Kommisjonen tar ikke stilling til skyld, eller hvor stor sannsynligheten er for annet utfall, kun at det foreligger noe som er nytt, som kan være egnet til et annet utfall, enn det som kom frem i de opprinnelige rettssakene.

Kommisjonens mandat er i all hovedsak ikke å vurdere hvorvidt det hersker tvil om bevis eller om dommen er riktig, dette er domstolens oppgave i de tre forsøkene man får i norsk rett.

Det er jo i hovedsak riktig, og som kjent ble juryen forledet til å tro at JHA umulig kunne vært alene om drapene, grunnet Bente Mevågs vitnemål. Nytt i saken er at det fra mange sakkyndige heter at det ikke er noe i veien for at det var én gjerningsmann, ut fra DNA-analysene, og når øvrige beviser tilsier at det er intet som taler sterkt mot at JHA var alene om de straffbare handlinger, så kan gjenåpning kreves på vegne av VK. Og dette var altså kjent alt i 2010, ved det første avslaget, hvoretter det hele ble en prestisjesak hvor det var om å gjøre å nekte å endre oppfatning fra kommisjonens side.

Når man i 2021 (mindretallet) måtte argumentere for at juryen skulle sett bort fra Mevågs vitnemål om helt sikkert to gjerningsmenn ut fra DNA, fordi juryen angivelig ut fra TV-serier og bøker fra samtiden skulle forstått at det var en kontaminasjonsfare ved DNA-analysene fra Spania, så sier det seg selv at kriteriene for gjenopptakelse var møtt, og vel så det. 

Endret 23. november 2021 av Djækklåsst

[TuttaHutta]

Moriamo skrev (31 minutter siden):

Kanskje om kommisjonen bare forholder seg til Straffeprosseslovens § 391 nr. 3, men de skal jo også ta hensyn til resten av den paragrafen, samt strpl. § 392. 2. ledd, som lyder:

Det skal normalt særdeles mye til før §392 kommer til anvendelse. Forarbeidene til loven er klar på at den skal brukes med varsomhet, og nærmest kun dersom man med høy sikkerhet kan si at dommen er feil, selv om det ikke foreligger noe nytt.

Tidligere het det også "Det samme gjelder når særlige forhold gjør det meget tvilsomt om dommen er riktig..", men man fjernet "meget" i 1993, samtidig som det i proposisjonen ble gjort klart at det fremdeles skulle være et syltynt nåløye, en slags siste utvei, dersom kommisjonen så at dommen var feil, men ikke hadde noe nytt å støtte seg på.

I kommisjonens rapport om Baneheia-saken er det et helt kapittel om §392, hvor man kommer til at kravet ikke er oppfylt.
Saken ble gjenopptatt på bakgrunn av §391 nr. 3.

Men okey, det er ikke et absolutt krav at det finnes noe nytt, saker kan også teoretisk gjenåpnes etter §392, selv om det svært sjeldent skjer, eller dersom det viser seg at noen involverte i domstolen, påtale, politi e.l. er skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller har forfalsket dokumenter osv. En annen mulighet er at dommen er i strid med folkerettslig regel, som for eksempel menneskerettigheter, og at Norge har blitt dømt av internasjonal domstol for dette.

Når man snakker om §391 nr. 3 dog, som dreier seg om bevisførselen i saken, som er det som er temaet her, og i de fleste saker som gjenåpnes, så er kravet om at det skal foreligger nye omstendigheter absolutt.
 

Moriamo skrev (31 minutter siden):

Det er ikke helt sant dette heller. De skal selvfølgelig ikke kvantifisere sannsynlighet i form av en prosent eller brøk, men de må gjøre en slags sannsynlighetsvurdering for å bestemme seg, men ikke mer presis enn "sannsynlig nok" eller "for usannsynlig" til å rettferdiggjøre en gjenopptakelse.

Dette er faktisk nedfelt ett eller annet sted, altså i hvilken grad "synes egnet til" bør vurderes. Jeg husker ikke akkurat hvor, men kravet er særdeles lavt, mye lavere enn kravet til at det skal være noe nytt.

Kommisjonen trenger på ingen måte mene at det er sannsynlig at saken fører til annet utfall, kun at det finnes en mulighet for det.

Svært mange gjenåpnede saker ender tross alt i samme dom på nytt, og det skal derfor ikke være til hinder for gjenopptak at kommisjonen ikke finner det sannsynlig at gjenopptak fører til annet utfall, ettersom det ikke er deres oppgave å vurdere, men domstolens.
Den delen av paragrafen er nok mest tiltenkt tilfeller hvor det faktisk finnes noe nytt i saken, men hvor det er helt utenkelig at det ville hatt noen betydning, og derfor bortkastede ressurser å gjenoppta saken.

Endret 23. november 2021 av TuttaHutta

[TuttaHutta]

Djækklåsst skrev (20 minutter siden):

... hvoretter det hele ble en prestisjesak hvor det var om å gjøre å nekte å endre oppfatning fra kommisjonens side.

Nå er jo dette en sivil kommisjon, med oppnevnte medlemmer som er vanlige mennesker fra samfunnet, hvor dog lederen skal ha juridisk bakgrunn.

Hallgren kom inn i 2017. Det er vel ingen av dagens medlemmer som var med i kommisjonen i 2010?

Mener du det er en slags større konspirasjon her? Hvem er det som forteller medlemmene i en uavhengig sivil kommisjon hvordan de skal stemme? Medlemmer som altså stadig byttes ut?

Endret 23. november 2021 av TuttaHutta

[winscp]

24 minutter siden, Djækklåsst said:

Når man i 2021 (mindretallet) måtte argumentere for at juryen skulle sett bort fra Mevågs vitnemål om helt sikkert to gjerningsmenn ut fra DNA, fordi juryen angivelig ut fra TV-serier og bøker fra samtiden skulle forstått at det var en kontaminasjonsfare ved DNA-analysene fra Spania, så sier det seg selv at kriteriene for gjenopptakelse var møtt, og vel så det. 

Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg kom over det der i begrunnelsen. Det er helt absurd. For det første, skal vel ikke juryen sette "kunnskap" fra fiksjon over sakkyndige vitner og rettsbelæring. For det andre, er det vel en klassiker at TV-serier osv. overdriver presisjonen i DNA-beviser. Jeg gidder ikke prøve å finne kilder på dette, men tror jeg opptil flere ganger har lest at folk i politi og rettsvesen er litt oppgitte av at fiksjon gir et sterkt forenklet inntrykk av DNA.

Jeg synes det er skremmende at kommisjonens leder (og en til) står inne for dette synet, og også at mediene ikke har satt søkelys på det etter at rapporten kom.

Edit: Denne er jo også relevant her. Jurymedlem bekrefter at mindretallets begrunnelse ikke stemmer. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OQjw73/jurymedlem-om-det-usikre-dna-beviset-oppfattet-ikke-at-det-var-noe-tvil

Endret 23. november 2021 av winscp
språkfiks

[winscp]

 @TuttaHutta : Når du hevder at (i hvertfall deler av) juryen ikke har fulgt med, og ikke har fått med seg kritisk informasjon om DNA-beviset i VKs favør; argumenterer du ikke da for gjenopptakelse?

[livmor]

Kommisjonens mindretall argumenterte med at lagmannsretten burde vite om usikkerheten rundt DNA-beviset fra skjønnlitterære bøker og tv-serier, og at de derfor ikke burde ta for god fisk at eksperten Mevåg kategorisk slo fast at det måtte være to gjerningsmenn. Sier ganske mye om hvor dårlig opplyst denne usikkerheten var, og hvor intenst enkelte medlemmer av kommisjonen ikke ønsket å gjenåpne saken. Fullstendig useriøst. 

[ops2]

@TuttaHutta, jeg skriver navnet ditt isteden for å ta og sitere et halvt dusin innlegg fra deg.

- Hvem sine ord veide tyngst for juryen, forsvarsadvokaten eller dommeren?

- Hva festet juryen mest tiltro til, VG eller rettsmedisinsk institutt?

Det heter ikke rettsbelæring uten grunn. Og skulle de stemt for uskyld etter den ensidige rettsbelæringen, hvor mobilbeviset ble satt til side, og aktor tydelig sa: "Hvis ikke Viggo, hvem skulle det være"? https://www.advokatbladet.no/baneheia-saken-gjenopptakelseskommisjonen/baneheia--skal-advokater-snu-ryggen-til-uskyldig-domte/163446

Quote

Juryen ble fortalt at det var DNA som viste at det var to gjerningsmenn på åstedet. Ja, selv dommeren tok dette med i sin rettsbelæring. Og når aktor retorisk lar det henge igjen «hvis det ikke er Viggo Kristiansen, hvem skulle det da være?», så forstår man at juryen ikke kunne se bort fra dette.

https://www.nrk.no/norge/juryen-avgjor-na-kristiansens-skyld-1.522275

Om juryen hadde lest VG, så ble de i klartekst fortalt at de skulle se bort fra dette.

Quote

- Dere må fristille dere fra alt dere har lest og hørt om Baneheiasaken. Synspunkt fra folk og media skal selvfølgelig ikke legges til grunn, belærte dommeren juryen

Dommeren gikk god for Jan Helge Andersens forklaring, og fortalte juryen at den var den viktigste. Juryen ble fortalt at saken står og faller på om denne forklaringen, og med de andre bevisene i saken, kan regnes som troverdig.

Dommeren sa om DNA-beviset:

Quote

Han mener likevel det er sikre nok bevis for at det har vært en gjerningsmann til, ut fra DNA-analyser av sædfunn på jentene.

Om mobilbruken:

Quote

....etter hans mening har en ikke fullgode opplysninger ut fra de sakkyndiges forklaringer. Han understreket derfor usikkerheten om målingene av inngående og utgående trafikk til Kristiansens sim-kort.

Den nye Teleplan- rapporten viste det samme som Telenor- rapporten fra den første rettsaken. Men det aktor la seg på, var at han visste at vitner vil nøle med å si "dette er 100% sikkert". På direkte spørsmål i retten sa Teleplan-eksperten at de kunne ikke utelukke at, til tross for alle målinger, så kunne det vært dekning drapsdagen. Dette støttes ikke faglig på noen måte.

Denne teoretiske tvilen, som alltid vil være tilstede ved slike beviser, ble det lagt stor vekt på,  og ga dommeren grunnlag for å si at det var "usikkerhet", og juryen fikk fortalt det. De trengte ikke å la det være et bevis.

Jurymedlemmer har i ettertid sagt at den tvilen de følte om VKs skyld, ble ryddet av veien etter at de fikk vite i rettsbelæringen at mobilbeviset var usikkert. Men Teleplans ekspert, Inge Schøyen, har i ettertid sagt at han frykter at retten misforsto vitnemålet hans. https://www.nettavisen.no/nyheter/feilaktig-og-mangelfull-oppklaring-av-baneheiasaken/s/12-95-3423949843

Endret 24. november 2021 av ops2

[Djækklåsst]

livmor skrev (4 timer siden):

Kommisjonens mindretall argumenterte med at lagmannsretten burde vite om usikkerheten rundt DNA-beviset fra skjønnlitterære bøker og tv-serier, og at de derfor ikke burde ta for god fisk at eksperten Mevåg kategorisk slo fast at det måtte være to gjerningsmenn. Sier ganske mye om hvor dårlig opplyst denne usikkerheten var, og hvor intenst enkelte medlemmer av kommisjonen ikke ønsket å gjenåpne saken. Fullstendig useriøst. 

Jepp, en historisk skandale. Dette har jo ikke mediene vært villige til å belyse, men dette og annet diskuteres i ny podcast-episode med Jahr og Helmich Pedersen:

#5: Baneheia - del II - Rett og Slett | Podcast on Spotify

Liker ellers godt Helmich Pedersens analyse av mindretallet, hvor han påpeker at alle moment som støtter VK bortfeies med "dette var kjent for retten", mens alt som kan vris til å peke mot skyld, som manglende deltakelse i leteaksjonen (!) fremheves som bevis for skyld. Noe som peker i retning av at det ikke dreier seg om en objektiv gjennomgang av bevisbildet, men derimot en situasjon hvor man har konkludert på forhånd, og kun søker å belyse argumenter som støtter konklusjonen.

Endret 24. november 2021 av Djækklåsst

[MissLucy]

Djækklåsst skrev (22 minutter siden):

Jepp, en historisk skandale. Dette har jo ikke mediene vært villige til å belyse, men dette og annet diskuteres i ny podcast-episode med Jahr og Helmich Pedersen:

#5: Baneheia - del II - Rett og Slett | Podcast on Spotify

Liker ellers godt Helmich Pedersens analyse av mindretallet, hvor han påpeker at alle moment som støtter VK bortfeies med "dette var kjent for retten", mens alt som kan vris til å peke mot skyld, som manglende deltakelse i leteaksjonen (!) fremheves som bevis for skyld. Noe som peker i retning av at det ikke dreier seg om en objektiv gjennomgang av bevisbildet, men derimot en situasjon hvor man har konkludert på forhånd, og kun søker å belyse argumenter som støtter konklusjonen.

jeg er nettopp ferdig med Jahrs siste bok, og han vier en del sider til denne analysen av flertallets og mindretallets argumentasjon, og det er interessante og skarpe analyser. Veldig interessant. 

[Djækklåsst]

MissLucy skrev (5 minutter siden):

jeg er nettopp ferdig med Jahrs siste bok, og han vier en del sider til denne analysen av flertallets og mindretallets argumentasjon, og det er interessante og skarpe analyser. Veldig interessant. 

Jepp, det er det, men likte Helmich Pedersens skarpe analyse hvor han setter fingeren på hva de faktisk har gjort. Mediene derimot, er tause. Spent på om de noen gang vil problematisere dette, selv etter at det er "trygt", når justismordet offisielt er et faktum. Jada, vi kan alltids legge til et forbehold om funn av DNA fra VK i nye analyser, men det er jo intet overhodet som tyder på at det vil skje, eller at han var på åstedet da ugjerningene fant sted.

[Djækklåsst]

TuttaHutta skrev (13 timer siden):

Nå er jo dette en sivil kommisjon, med oppnevnte medlemmer som er vanlige mennesker fra samfunnet, hvor dog lederen skal ha juridisk bakgrunn.

Hallgren kom inn i 2017. Det er vel ingen av dagens medlemmer som var med i kommisjonen i 2010?

Mener du det er en slags større konspirasjon her? Hvem er det som forteller medlemmene i en uavhengig sivil kommisjon hvordan de skal stemme? Medlemmer som altså stadig byttes ut?

De medlemmene som stemte for gjenopptakelse var åpenbart ikke med i kommisjonen i 2010. Ei heller de to andre.

Som du vet, er det utredere som ha ansvaret for å utrede saken og legge den frem til kommisjonen, med innstilling til vedtak. Samme mann, Magne Svor, har ledet utredningen helt siden 2008 til 2021. Han har ikke utredet noe på vegne av VK, kun forsøk på å utrede skyld, og la frem innstilling til nok et avslag, som ble støttet av Siv Hallgren. Premissene for utredningen er jo også med leder involvert, men ikke de fire deltidsmedlemmene som er med i beslutningsgruppen.

Så kommisjonens faste ansatte har gjort sitt for å forsøke å opprettholde avslaget. En enorm prestisjesak både personlig men ikke minst på vegne av kommisjonen, det er det ingen tvil om. Det ville jo vært rart om Svor skulle gått imot seg selv, og plutselig anbefalt gjenåpning, uten noe radikalt nytt i saken. Og det ville også vært rart om den nye lederen, Hallgren, skulle gått imot sine egne ansatte og den forrige lederen, og i praksis sagt at sin egen kommisjonen har feilet grovt i alt som er gjort i denne saken. Det kan jo ha vært hennes motivasjon, men det kan også være annet.

Ellers vet vi at den andre som stemte nei, Tor Ketil Larsen, er en erfaren rettspsykiater som har blitt oppnevnt av påtalemyndighetene flere hundre ganger, og har altså tette bånd til det systemet som her mottar kritikk. Vi vet at Atle Austad også var brukt som sakkyndig, men den dagen det ble kjent at han ikke trodde VK var skyldig, så stoppet alle oppdrag. Det er problematisk at en som Larsen sitter i kommisjonen, med de tette bånd han har.

De som stemte for gjenopptakelse er jo ikke spesielt inngrodd i kommisjonen på samme måte. Østli var helt ny i 2019, og Aas hadde vært vara siden 2015, og Jodaa ny fra 2017. Og disse kunne altså ikke være med på den håpløse argumentasjonen og forsøket på å feie saken under teppet, det er ganske sterkt. Og på samme måte skandaløst at ikke en enstemmig kommisjon med støtte fra utrederapparatet gikk for gjenåpning, når argumentene for avslag var så oppkonstruerte. 

 

[Lomvi]

Ryddet for bilde med opphavsrett, brukerdebatt, brudd på rommets retningslinjer og svar til dette. Lomvi, mod.

[Djækklåsst]

TuttaHutta skrev (13 timer siden):

Svært mange gjenåpnede saker ender tross alt i samme dom på nytt

Det er ikke riktig. Det er svært få saker hvor opprinnelig dom blir bekreftet på ny. I drapssaker finnes det kun én sak hvor dette har skjedd, så langt jeg vet. Det som derimot er riktig er at langt fra alle gjenåpnede saker ender med full frifinnelse. Og det vil det jo heller ikke gjøre for VK, siden han i samme dom ble dømt for forhold tidligere.