Hvordan fant dere ut hva dere ville bli?

[AnonymBruker]

Hei!

Hva gjorde at dere visste hva dere ville bli? Hvordan fant dere det ut? Ved en tilfeldighet, har visst det "hele livet" eller en annen grunn?

Anonymkode: 18e24...bff

[Amarone]

38 år, og vet det fortsatt ikke. Dvs: jeg "er" noe og har en god jobb, men er virkelig ikke sikker på om jeg skal gjøre dette resten av livet. Kanskje det ikke finnes to streker under svaret? 

[Stars]

Jobbet i firmaet til søster som ekstrahjelp mens jeg gikk 2. og 3. året på vgs, så tok jeg et par år med et par feilskjær på studier, samtidig som jeg hadde deltidsjobb hos søster. Bestemte meg så for å ta samme utdanning som henne, siden jeg likte deltidsjobben min godt. Har nå vært ferdig utdannet i 12 år, og har jobbet for søsteren min siden den gang. Trives godt, er glad i jobben min, og synes det er like topp å jobbe for søster nå som det var for 18 år siden.

Endret 4. juli 2016 av Stars

[AnonymBruker]

Startet på et ganske "åpent studie" av ren tilfeldighet. Likte ikke hovedfagene noe særlig, likte støttefagene bedre. Bytta derfor studie til støttefaget. Har ikke begynt å jobbe enda, men føler jeg er på riktig spor:) starter på master nå. Altså jeg gikk markedsføring først, bytta til økonomi. Starter på master i finans nå 

Anonymkode: 59c72...16d

[AnonymBruker]

10 timer siden, Stars skrev:

Jobbet i firmaet til søster som ekstrahjelp mens jeg gikk 2. og 3. året på vgs, så tok jeg et par år med et par feilskjær på studier, samtidig som jeg hadde deltidsjobb hos søster. Bestemte meg så for å ta samme utdanning som henne, siden jeg likte deltidsjobben min godt. Har nå vært ferdig utdannet i 12 år, og har jobbet for søsteren min siden den gang. Trives godt, er glad i jobben min, og synes det er like topp å jobbe for søster nå som det var for 18 år siden.

Hvilken jobb/utdanning er det?😄

Anonymkode: 59c72...16d

[AnonymBruker]

Har alltid interessert meg for mennesket og startet på studiet "mitt" for første gang da jeg var 21. Klarte av ulike grunner ikke å fullføre og var borte fra studentlivet i 4-5 år. Da startet jeg på nytt på samme studie etter å ha jobbet noen år. Slet fremdeles med studenttilværelsen og gikk tilbake til jobb. Endte faktisk opp med å ta en praktisk utdanning hvor jeg jobbet i det faget i nærmere 15 år. Men hjertet er fremdeles i faget jeg startet med som 21-åring, og nå satser jeg med friskt mot igjen. Jeg kommer meg visst ikke unna. 😊

Anonymkode: 06b9a...603

[Skogkatten]

Det fant jeg faktisk ut da mamma tok meg med på en utstilling med et spesielt tema da jeg var tenåring. Jeg hadde ikke vært spesielt interessert i temaet tidligere, men etter den utstillingen var jeg helt solgt. Det eneste problemet, som jeg oppdaget etter hvert, var at en utdanning som ga spesialisering innen akkurat det emnet ikke fantes noe sted i Norden den gang, og kun i begrenset omfang andre steder. Dessuten ble jeg frarådet å i det hele tatt prøve, fikk høre at det ville bli umulig å få jobb. Så jeg tok en annen utdannelse, men når jeg skulle skrive oppgaver snek jeg alltid dette temaet inn. Da jeg kom ut i arbeidslivet trivdes jeg ikke med de jobbene jeg fikk med min utdanning, så jeg bestemte meg for å satse på nytt i voksen alder, nå fantes utdanning som ga riktig spesialisering også. Og nå er drømmejobben sikret.

[Paeonia]

Jeg har jobbet i butikk siden jeg var tenåring. Begynte på høyskole og skulle ta bedriftsøkonomi mens jeg fortsatt jobbet. 

Innså etterhvert at jeg trivdes så godt i jobben at jeg droppet høyskolen og tok fagbrev i salgsfaget i stede. 

Eneste grunnen til at jeg ville ta høyskoleutdanning var fordi "alle andre gjorde det", og at jeg følte det var forventa av meg. Men når man har funnet noe man trives med spiller det ingen rolle hvor godt utdannet du er