Får jeg ikke jobb fordi jeg kan bli gravid?

[AnonymBruker]

Jeg er 26, vært sammen med bedre halvdel siden ungdomsårene, gift, eier hjem, stasjonsvogn, hund. Jeg føler at dette tar seg bra ut på et jobbintervju fordi jeg er voksen, stabil, jeg har ting på stell. Intervjuer nikker, smiler, er imponert. Jeg er kvalifisert, jeg har til og med den lille ekstra erfaringen de andre søkerne mangler. Dette har nå flere fortalt meg, ettersom jeg har vært på flere intervjuer til akkurat samme type stilling. Så spør de om barn.. De spør smart. "Enn barn da?" "Ingen barn ennå?" De fisker, men spør tilfeldig som i en avslappet samtale. Jeg svarer at vi ikke ser for oss barn i vår fremtid, fordi det er sannhet. Vi ønsker ikke barn. Men det er vel irrelevant, tenker jeg? Men jeg forstår at de spør.

Alle er opptatte av at de ønsker noen som blir der i flere år. De ønsker ikke å være springbrett, og vil ha bekreftet at jeg er ute etter å bli. Det er jeg, og det føler jeg CV'en min viser. 

Så går jobben til noen andre. Noen eldre. Hver gang er det noen eldre.

Jeg føler virkelig at jeg skyves ut fordi jeg er i barneklar alder. Alt ligger til rette for at jeg skal bli gravid i løpet av de neste par årene. Det er surt, fordi jeg virkelig ikke ønsker barn, fordi jeg skal bruke de neste årene på å jobbe mest mulig. 

Hva gjør jeg? Hva sier jeg for å overbevise? Hvordan lirker jeg meg rundt dette hinderet?

Anonymkode: b17cf...8b9

[Paeonia]

Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre deg om du skal ha barn etter hva jeg forstår (hvis ikke det kum gjelder graviditet?), så da ville jeg faktisk vurdert å ta det med arbeidstilsynet. Mange som bryter loven på dette punktet.

Men for å svare på spørsmålet ditt - det høres jo ut som om det kan være derfor. Hvis du har alle kvalifikasjoner på plass og du ikke får napp. Spørsmålet er jo hva har de som får jobben som du ikke har. Selvom du har erfaring av en type andre ikke har kan de vektlegge lengden på den generelle erfaringen i stede?

[AnonymBruker]

Det er jo vanskelig å bevise at dette bare er fordi arbeidsgiver mistenker at dere skal ha barn etterhvert. Når det ansettes noen eldre så ligger det vel i kortene at det gjelder en som også har mer erfaring. 

Anonymkode: b1abf...aac

[AnonymBruker]

1 time siden, StudentLise skrev:

Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre deg om du skal ha barn etter hva jeg forstår (hvis ikke det kum gjelder graviditet?), så da ville jeg faktisk vurdert å ta det med arbeidstilsynet. Mange som bryter loven på dette punktet.

Nå er det faktisk sånn at de fleste intervju foregår i en samtaleform der intervjuer starter med et relativt åpent spørsmål, så svarere søkeren og så blir det litt samtale rundt. De fleste sitter ikke med notatblokken og sier "spm 5, har du barn?". I en slik dialog kan det komme naturlig at det snakkes om sosiale forhold, fritidsaktiviteter, familie, venner og interesser, da kan det også falle seg naturlig for intervjuer å spørre om søker har stor familie, mange barn, andre i familien innen samme fagfelt, venner i samme miljø osv. Ellers er det mange måter å spørre for å få frem det man lurer på, hvor ser du deg selv om fem år, hva tenker du om fremtiden, hvordan ser du for deg progresjonen i firmaet, hvilke verdier er viktig for deg i hverdagen osv. Du lan selvfølgelig nekte å svare, det er det samme som å ikke "bestå" intervjuet eller fremstille deg negativt. Og du kan løpe til arbeidstilsynet slik du foreslår, men hva oppnår ts med det? Ingenting. Arbeidsgiver har ikke spurt direkte om barn, det kom opp i samtalen, og arbeidstilsynet kan heller ikke pålegge firmaet og gi ts jobb.

 

Ts, jeg forstår godt at det er kjipt for deg. Jeg er i midten av 30-årene og uten barn, og skal heller ikke ha noen, så jeg har vært borti dette flere ganger. Jeg pleier å ta tyren ved hornene ved første anledning, altså si rett ut at jeg har ikke barn og heller ingen ønske om noen, eller at jeg kommer til å være stabil arbeidstaker som kan vise til lite fravær hos tidligere arbeidsgivere og heller ikke ha planer om få barn, så de trenger ikke bekymre seg for tilrettelegging og permisjon. Funker fjell for min del, har blitt tilbudt alle stillinger jeg har vært på intervju til med ett unntak, og det var fordi jeg manglet en kvalifikasjon den andre søkeren hadde. Etter  å ha jobbet med mange gravide kvinner og småbarnsmødre opp gjennom årene, så forstår jeg godt at arbeidsgivere styrer unna når de kan. Bare å lese litt  gravidforumet her så bekreftes det i rikelig monn. Så mitt tips er altså å selv formidle at su ikke har planer om barn, men øsnker å jobbe og bli dyktig i jobben din, så går det kanskje din vei. Lykke til!

Anonymkode: 714d6...a95

[AnonymBruker]

Er det generelt vanskelig å få jobb i den bransjen du er i? Jeg har kanskje vært heldig, men har blitt ansatt som barnløs og nyutdannet da jeg var 27, som barnløs med litt erfaring da jeg var 28 og igjen som barnløs da jeg var 30. Ble gravid da jeg var 33, og sjefens reaksjon var at han var glad han hadde "fått ha meg" i tre år sammenhengende før jeg fikk barn. Og selv om det ikke skal være et tema, har det kommet opp på alle intervjuene...

Anonymkode: 710f0...a0c

[Gjest Sisti]

Var 26/27 da jeg var nyutdannet ,midt i bryllupsplanlegging og alt sammen. Opplevde det ikke som et problem at jeg var i barneklar alder, fikk flere jobbtilbud, og det var kun en arbeidsgiver som spurte om barn (ikke før tredjegangsintervju). En annen sa "denne jobben egner seg ikke så godt med barn, det krever i så fall en partner som stiller mye opp. Men oppleves det som et problem for deg hvis du får barn kan du selvsagt få en annen stilling hos meg oss". 

Jeg valgte uansett å gå for en arbeidsgiver som overhodet ikke viste interesse for hvordan jeg organiserte familielivet mitt.

[Tibbie]

Min venninne fikk som svar etter et jobbintervju at hun ikke får jobben siden hun kan blir gravid og få barn.

Hun er 25 år, har ingen kjæreste og hater barn (så sjansen for at hun får barn med det første er svært liten). Likevel var det at hun er kvinne under 35 år et så stort minus at de avgjorde at hun ikke skulle få jobben.

Jeg kjenner at feministen inni meg bobler seg frem. Det er så fryktelig urettferdig å bli diskriminert fordi man ikke er mann.

Sjansen er nok svært sannsynlig for at teorien din stemmer, TS.

Uansett, venninna mi klagde og fikk jobben likevel  Kanskje de fant ut at de hadde bæsja på leggen da de fortalte henne grunnen for at hun ikke fikk jobben, siden det kan bli slakt i både media og fra arbeidstilsynet om hun tok det videre.

[AnonymBruker]

TS her, jeg har så lyst til å svare flatt ut at "det har du faktisk ikke lov til å spørre meg om" eller "det er totalt irrelevant for hvor godt jeg kan utføre denne jobben", men det er jo å sjanse litt! Blir til at jeg svarer litt smilende at "Nei, barn er ikke i fremtidsplanene våre", men det ville liksom alle fornuftige mennesker svart på et sånt spørsmål!

Det er frustrerende, og irriterende, fordi jeg i dag er i et vikariat jeg ikke kan være i for alltid, og jeg gjerne vil ha den jobben jeg skal ha "resten av livet" før jeg blir 30, fordi jeg kunne tenke meg å ta et halvt år permisjon og bo i en by jeg alltid har drømt om å bo litt i. Altså, skal jeg ikke få ting på plass før jeg er over "barnealder"?! Hvor fjernt er ikke det?!

Kanskje jeg bare neste gang skal svare "nei, jeg har vært alvorlig syk, så jeg kan rett og slett ikke bli gravid"..

Anonymkode: b17cf...8b9

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26, vært sammen med bedre halvdel siden ungdomsårene, gift, eier hjem, stasjonsvogn, hund. Jeg føler at dette tar seg bra ut på et jobbintervju fordi jeg er voksen, stabil, jeg har ting på stell. Intervjuer nikker, smiler, er imponert. Jeg er kvalifisert, jeg har til og med den lille ekstra erfaringen de andre søkerne mangler. Dette har nå flere fortalt meg, ettersom jeg har vært på flere intervjuer til akkurat samme type stilling. Så spør de om barn.. De spør smart. "Enn barn da?" "Ingen barn ennå?" De fisker, men spør tilfeldig som i en avslappet samtale. Jeg svarer at vi ikke ser for oss barn i vår fremtid, fordi det er sannhet. Vi ønsker ikke barn. Men det er vel irrelevant, tenker jeg? Men jeg forstår at de spør.

Alle er opptatte av at de ønsker noen som blir der i flere år. De ønsker ikke å være springbrett, og vil ha bekreftet at jeg er ute etter å bli. Det er jeg, og det føler jeg CV'en min viser. 

Så går jobben til noen andre. Noen eldre. Hver gang er det noen eldre.

Jeg føler virkelig at jeg skyves ut fordi jeg er i barneklar alder. Alt ligger til rette for at jeg skal bli gravid i løpet av de neste par årene. Det er surt, fordi jeg virkelig ikke ønsker barn, fordi jeg skal bruke de neste årene på å jobbe mest mulig. 

Hva gjør jeg? Hva sier jeg for å overbevise? Hvordan lirker jeg meg rundt dette hinderet?

Anonymkode: b17cf...8b9

Det kan jo være en mulighet for at det bare er andre som er bedre kvalifisert?

Anonymkode: 70073...ddd

[Gjest]

Jeg pleier å svare, nei det kan jeg ikke få. De har rett og slett ikke noe med det og blir gjerne satt ut av den beskjeden selv om den ikke er sann

[AnonymBruker]

Jeg har pleid å nevne før de begynner å fiske at jeg ikke har barn og ikke skal ha.

Og at jeg liker å jobbe overtid. 

Anonymkode: 4b8d6...16a

[AnonymBruker]

Du kan alltids si at du er steril om de spørr. Om du aldri skal ha barn, hvorfor ikke dra en løgn?

Anonymkode: c95a6...89e

[Gjest Wanda Maximoff]

Den 28.6.2016 at 9.54, AnonymBruker skrev:

Jeg føler virkelig at jeg skyves ut fordi jeg er i barneklar alder. Alt ligger til rette for at jeg skal bli gravid i løpet av de neste par årene. Det er surt, fordi jeg virkelig ikke ønsker barn, fordi jeg skal bruke de neste årene på å jobbe mest mulig. 

Anonymkode: b17cf...8b9

Helt ærlig, så har jeg aldri opplevd det som et problem, men føler du at du var den beste kvalifiserte? Min erfaring er gjerne at nyutdannet dyttes bakerst i rekken og det foretrekkes mennesker som har erfaring

Endret 29. juni 2016 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Hvilken sektor er det du søker jobber i? På de intervjuene jeg har hatt det siste året har ingen vært interessert i fritiden min. 

Anonymkode: d3c74...258

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her, jeg har så lyst til å svare flatt ut at "det har du faktisk ikke lov til å spørre meg om" eller "det er totalt irrelevant for hvor godt jeg kan utføre denne jobben", men det er jo å sjanse litt! Blir til at jeg svarer litt smilende at "Nei, barn er ikke i fremtidsplanene våre", men det ville liksom alle fornuftige mennesker svart på et sånt spørsmål!

Det er frustrerende, og irriterende, fordi jeg i dag er i et vikariat jeg ikke kan være i for alltid, og jeg gjerne vil ha den jobben jeg skal ha "resten av livet" før jeg blir 30, fordi jeg kunne tenke meg å ta et halvt år permisjon og bo i en by jeg alltid har drømt om å bo litt i. Altså, skal jeg ikke få ting på plass før jeg er over "barnealder"?! Hvor fjernt er ikke det?!

Kanskje jeg bare neste gang skal svare "nei, jeg har vært alvorlig syk, så jeg kan rett og slett ikke bli gravid"..

Anonymkode: b17cf...8b9

Du kan svare at du ikke vet om du kan få barn, for det vet du jo faktisk ikke. Det brukte jeg å si til slektninger som maste.

 

Men jeg lurer enda på hvorfor dere kommer inn på dette. Er det under "fortell om deg selv"-delen av intervjuet?

Anonymkode: d3c74...258

[Skelly]

Samme her! Det er som regel et av de første spørsmålene som kommer, og det kommer nesten alltid. De har spurt om dette siden jeg fyllte 27. (nå er jeg 31)

-"Hvor gammel er du?"
-"Jeg er X år gammel"
-"Jøss, du ser så ung ut. Har du barn?"
-"Nei"
-"Ikke? Hvorfor ikke?" eller "Ok, vil du ha/har du planer om å få barn?"

Da har jeg svart på forskjellige måter. "Nei, jeg er da singel så, jeg må nesten finne mannen først" , "Nei, ser ikke for meg det", "Jo, kanskje en gang i fremtiden", "Vet ikke helt, har ikke tenkt så mye på det".. Alle disse svarene blir feil. Hva faen skal du liksom si? Så spurte jeg en jeg gikk på kurs med. Hun hadde svart at det hadde de ikke noe med for det var ikke relevant for stillingen. Hun fikk jobben. Den skal jeg prøve neste gang, kanskje du også kan prøve TS?

Endret 30. juni 2016 av Skelly

[Gjest Sunhands]

Jeg har holdt på med mye rart, og etter å ha jobbet i noen år bestemte jeg meg for å ta master i "voksen alder". Søkte derfor ny jobb som nyutdannet og barnløs i en alder av 34. Ble riktignok gravid, men fikk jobben på tross av at det nok var sånn at de også kanskje forventet det

[Gjest Evans]

Den 28. juni 2016 at 21.20, Tibbie skrev:

Min venninne fikk som svar etter et jobbintervju at hun ikke får jobben siden hun kan blir gravid og få barn.

Hun er 25 år, har ingen kjæreste og hater barn (så sjansen for at hun får barn med det første er svært liten). Likevel var det at hun er kvinne under 35 år et så stort minus at de avgjorde at hun ikke skulle få jobben.

Jeg kjenner at feministen inni meg bobler seg frem. Det er så fryktelig urettferdig å bli diskriminert fordi man ikke er mann.

Sjansen er nok svært sannsynlig for at teorien din stemmer, TS.

Uansett, venninna mi klagde og fikk jobben likevel  Kanskje de fant ut at de hadde bæsja på leggen da de fortalte henne grunnen for at hun ikke fikk jobben, siden det kan bli slakt i både media og fra arbeidstilsynet om hun tok det videre.

Det er jo ikke lov! Hadde jeg fått det svaret hadde jeg meldt de inn til ett eller annet! 

[Gjest Evans]

TS: er du sikker på at du ikke får jobben fordi du er i en barneklar alder, og at det ikke er fordi de som er eldre enn deg har mer erfaring? 

Du kan som regle få vite hvem som har vært på intervju. Du kan også spørre i etterkant hva det var som gjorde at de fikk jobben fremfor deg. Når du opplever flere ganger at du ikke får jobben, så ville jeg spurt om akkruat det - hva er det de hadde som du ikke hadde? Er det noe du kan gjøre annerledes neste gang? 

Jeg tviler ikke på at enkelte vektlegger "barneklar alder", men jeg vet jo at jeg selv ble ansatt i en veldig verpesyk alder (29, samboer og alt på stell).

Det handler kanskje også litt om bransje? Hvilken bransje er det du søker deg inn til? Jeg ville ringt å spurt etter ansettelsesprosessen. Kan de ikke gi deg et svar kan du også spørre rett ut. 

[Gjest Evans]

Den 29. juni 2016 at 9.24, AnonymBruker skrev:

TS her, jeg har så lyst til å svare flatt ut at "det har du faktisk ikke lov til å spørre meg om" eller "det er totalt irrelevant for hvor godt jeg kan utføre denne jobben", men det er jo å sjanse litt! Blir til at jeg svarer litt smilende at "Nei, barn er ikke i fremtidsplanene våre", men det ville liksom alle fornuftige mennesker svart på et sånt spørsmål!

Det er frustrerende, og irriterende, fordi jeg i dag er i et vikariat jeg ikke kan være i for alltid, og jeg gjerne vil ha den jobben jeg skal ha "resten av livet" før jeg blir 30, fordi jeg kunne tenke meg å ta et halvt år permisjon og bo i en by jeg alltid har drømt om å bo litt i. Altså, skal jeg ikke få ting på plass før jeg er over "barnealder"?! Hvor fjernt er ikke det?!

Kanskje jeg bare neste gang skal svare "nei, jeg har vært alvorlig syk, så jeg kan rett og slett ikke bli gravid"..

Anonymkode: b17cf...8b9

Jeg syns egentlig du kan svare at det har de faktisk ikke noe med. Vil du jobbe et sted hvor de vektlegger dette som kriterie? Hva om du mot formodning skulle bli gravid og ønske å beholde barnet? Vil du da jobbe et sted som er motstander av fødende kvinner? 

Nei, dra til dundas med de stende. Søk deg en jobb hvor du kan være den du er - en kvinne som potensielt kan føde barn.