Gå til innhold

---


Gjest Hold the door

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En god venn er en som alltid er der i godt og vondt, som jeg kan prate med om alt, men sånne venner har jeg ikke lenger da alle tok avstand fra meg etter skilsmissen.

En kollegavenn er en jeg kan stikke innom og ta en kaffe med, diskutere overfladiske ting med men ikke gå i dybden på personlige saker.

Familie er på godt og vondt, noen skulle jeg ønske jeg kunne velge bort, noen skulle jeg ønske at de bodde nærmere og enkelte har jeg dårlig samvittighet ovenfor da jeg så gjerne skulle vært mer tilstede og hjulpet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familie er de som bryr seg om deg og godtar deg på godt og vondt. De støtter deg i kriser og ved dødsfall og det de sier til deg i ærlighet kan såre, men man glemmer det snodig nok.

venner er de som man har god tone med selv om det er år og dag siden man møttest sist. Det er folk som vil det beste for deg og godtar at man har travle perioder eller er for sliten til å treffest ofte.

 

Anonymkode: 8f4f9...173

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Enhorning

En nær venn er et menneske jeg kan ta kontakt med selv hvis det har gått lang tid siden sist vi hadde kontakt. Det er også et menneske jeg føler jeg kan dele dypere ting med. Noen jeg føler forstår meg godt. Jeg har hatt tre slike nære venner i mitt liv, der vi i alle tre tilfeller mistet kontakt fordi våre livsveier førte oss til andre stadier i livet, men tok opp kontakt igjen og var akkurat som før vi mistet kontakt - bare bedre, i alle tre situasjoner.

Min første nære venn var en barndomsvenn som flyttet til et annet land. Cirka 9-10 år senere kontakter hun meg på Facebook. Vi var bestevenner som små barn, og nå i ung voksen alder har vi fått kontakt igjen og er plutselig nære venner. Det er så underlig å tenke på hvordan vi har vært fra hverandre og hatt null kontakt på så mange år, men med én gang vi ser hverandre igjen er vi akkurat de samme som vi var sammen i barndommen.

For meg har fysisk tilstedeværelse svært lite å si for den personlige relasjonen mellom meg og den andre personen. Jeg har en kjæreste som bor på den andre siden av kloden. Vi har et sterkt mentalt bånd til hverandre. Jeg må derimot innrømme at hver gang vi har fysisk møttes har vi opplevd svært intense følelser for hverandre og forholdet har bare blitt enda sterkere for hvert møte vi har hatt. Vi planlegger å bo sammen så fort som mulig fordi vi ønsker å ha et fysisk forhold på heltid og ikke bare i ferier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

20 timer siden, visningsnamn skrev:

Takk for svar. Jeg lurer egentlig på hvordan dere vil beskrive følelsene involvert i forskjellige relasjoner. Hvordan vil dere beskrive forskjellen i følelsene dere opplever innvendig når det gjelder, igjen kun som eksempler, et nært familiemedlem og en god venn? Eller en bekjent og en kollega dere har et godt, men kun kollegialt forhold til?

Må personen dere har en god relasjon til være i fysisk nærhet (samme rom) for at opplevelsen av relasjonen følelsesmessig kan kjennes? Eller kan tanker utløse følelsene? I så fall, gjelder tankene som følelsesutløser kun noen relasjoner, f. eks de næreste, eller alle dere har gode relasjoner til?

Vet du ikke det selv da? Du kjenner vel at du er glad i noen selv om du er langt borte fra dem, eller?

Anonymkode: 8f4f9...173

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var et svært interessant spørsmål!

 

Venn1. Har kjent deg i over ti år nå. Er nok mer bekjent enn gode venner. Synd, men sant. Men jeg synes det er viktig å ha kontakt med deg som et slags bevis på en levd periode av livet. Vi har også mange av de samme verdiene her i livet når det kommer til religion, helse etc. 

 

Venn2. Sviktet meg sist jeg ville finne på noe. Skuffet over at du heller ikke forteller meg om du dater folk. Men jeg var jo femte hjulet på vogna da vi gikk på vgs sammen med Venn1, så hvorfor skulle det bli bedre etter endt skolegang? Jeg har nok hatt for høye forventninger om deg. Du kunne også ha spart deg å kjøpe presangen du kom med i det forrige selskapet mitt. Jeg skrev eksplisitt i den felles innbydelsen til folk at jeg ikke trengte gaver, og det var jo mest fordi jeg visste du hadde det tøft økonomisk sett. Det du kjøpte er uansett bare skapfyll, og det er litt trist. Utrolig upersonlig.

 

Barn. Elsker deg over alt på jord. En av de få på jorden jeg kunne gått gjennom vann og ild for.

 

Søsken1 Du sklir jo bare lengre bort fra meg nå når du har en kjæreste. Men jeg kan forstå deg, for han er en fin fyr. Heier på dere, men skulle ønske du kunne prioritere meg også av og til. 

 

Søsken2. Lettere å snakke med deg digitalt enn face to face. Vi fungerer ikke særlig bra sånn egentlig, bortsett fra at mitt arbeidsområde og din store hobby går godt sammen. Lett å finne julepresanger til deg. 

 

Svigers: Hater dere. Sorry.

 

Tante1: Verdens beste. Stod opp for meg da jeg hadde fødselsdepresjon, selv om du bor i nabolandet. Du ringte mine slektninger her etter at vi hadde pratet, og sørget for at de måtte "ta tak i meg". Skulle ønske du bodde nærmere, men vi treffes heldigvis hver sommer. Onkel1 er også supergod. 

 

Tante2: Ganske god. Nesten like god som Tante1. Mest gode minner sammen fra min barndom, spesielt fra den tiden da onkel kom inn i bildet. Super tante og super onkel!

 

Tante3 og Onkel3: Morsomme og moderne. Vanskelig å unngå å misunne dere. Men dere er også veldig imøtekommende, så jeg forstår godt at dere er populære. Burde hatt kølapp-maskin hos dere i helgene.

 

Barndomsvenninne: Utrolig at vi har klart å beholde kontakten helt fra barneskolen av. Vært sammen i konfirmasjoner, forlovelsesfester og mye annet. Vi er utrolig ulike på mange måter, men det er så viktig å beholde kontakten med de man kan beholde den med, føler jeg.

 

Besteforelder 1 og 2: Gode og snille. Alltid tilgjengelig når jeg er på deres kant av landet.

Besteforelder 3. Omtrent ute av bildet. Samme gjelder resterende tanter, onkler og søskenbarn.

 

Dette var noe av det, i alle fall.

 

 

 

Anonymkode: 26cbf...bdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til barna jeg pleier å passe- jeg gleder meg til å se dem, relasjonen er egentlig ukomplisert- jeg ser at de gleder seg til å se meg, noen ganger får jeg dem til å le- Hvis de gråter går jeg og grubler på det. Lenge. Selv om det bare var for småting. Jeg vil gjerne beskytte dem,men innser at de må få prøve og feile, de må få falle og slå seg, og jeg kan ikke alltid være perfekt eller opptre pedagogisk riktig :)

Vennskap- venner, -tricky! Jeg føler ikke alltid at det flyter naturlig, men noen-noen ganger- flyter samtalen-og da føler jeg at jeg selv flyter- at vi kommer nærmere hverandre- det er ikke regler eller hvem sier hva eller hva mener du nå, - vi er bare på nett. Andre ganger er det høflig og avslappet- andre ganger er det høflig og anstrengt. Så tett opptil hverandre.  

Anonymkode: 6c680...526

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...