Forholdet mitt til moren min

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at du savner en morsperson som støtter deg, er stabil i humøret og møter deg emosjonellt med gode råd. 

Men moren din er sliten og det kan virke som hun sliter ned stress og bekymringer. 

Å passe en hund en hel dag er ikke å lide. Det er faktisk mange som skulle ønsket seg en hund! 

Jeg synes du burde trå til mer enn usle 4 middager i mnd, og moppe gulvet 4 ganger i mnd..

jeg mener faktisk at du kan ta på deg å feks rydde kjøkkenet etter middag, hver dag, ikke for å få penger, men å hjelpe moren din.. Du er nesten myndig. Du må uansett rydde når du flytter ut. I tillegg, synes jeg du skal vaske badet en gang i uka, feks, samt støvsuge og holde huset rent og fint sammen med moren din. Vær en voksen og hjelp henne. Det klarer du!!

 

 

Anonymkode: 41572...1c1

Ja det er et savn det å ikke kunne snakke med henne om alt..

Det å passe hunden en hel dag var ikke ment som at jeg lider når jeg gjør det. Er slitsomt, men verd det. Jeg gjør det også slik at hun skal slippe å tenke på å måtte stå opp tidlig, gi han mat eller å gå tur med han. 

Det husarbeidet jeg nevnte var bare noen av det vi er pliktig til å gjøre, for jeg husker ikke hele utenat. Å vaske badet, støvsuge og å rydde opp på kjøkkenet er også noe som står på listen. Helt ærlig så liker jeg å gjøre husarbeid, men det er forskjell på å føle seg tvunget til å gjøre det så man ikke skal stå i gjeld til foreldrene sine med mobilregning, og det å hjelpe til med ros som belønning. Jeg ville ha satt mer pris på ros som belønning enn penger, men jeg får heller kjeft om jeg ikke gjør alt sammen eller om det ikke blir gjort akkurat da hun sier det eller om hun syntes det var sluskete gjort. Jeg er ikke den personen som gjør husarbeid så sluskete at hun skulle ha klagd på det. Og jeg utsetter husarbeidet hun sier jeg må gjøre i noen få minutter, noen ganger timer, fordi jeg ikke alltid er klar til å bare hoppe opp å gjøre det hun sier med en gang hun sier det..

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du flytter inn hos kjæresten din for sommerferien, slik at du får prøvd ut å ha ansvaret for husstellet og prøvd ut hvordan du og kjæresten din har det når dere bor sammen. 

Anonymkode: 1b5b2...5de

[AnonymBruker]

Jeg føler nesten at jeg kunne ha skrevet inlegget selv.

Moren min var også sliten og jeg var klar over det. Men uansett uansett hva jeg gjorde så var det bare kjefting. Hun trodde også at jeg var ganske "dum" og hvis jeg skulle gjøre noe så rev hun som regel ting ut av hånda, eller dyttet meg unna for å gjøre det selv. Så etterhvert så ble jeg redd for å gjøre ting fordi jeg fikk bare kjeft eller hun ble sur for det jeg gjorde, det ble jo som kritikk tilslutt. Noe så lite som å koke poteter kunne hun klage på. Hun ropte hele tiden om at hun måtte gjøre alt i hjemmet og jeg gruet meg som regel til hun kom hjem etter jobb fordi da ville jeg få kjeft for ett eller annet jeg hadde gjort/ikke gjort. Ofte gikk hun bare rundt og gjorde ting som å smelle skap osv hardere enn vanlig bare for at jeg skulle være klar over at nå var noe feil.

Er forsåvidt helt enig at jeg (og kanskje du) kunne ha hjulpet mer til, spesielt når jeg ble eldre, men mener sterkt at moren min kunne lagt fra seg den fæle kjeftinga og sure tonen. Hvis hun sa til meg at jeg skulle gjøre x og y så gjorde jeg det, selvom det som oftes ikke var nok/bra nok. Og da når hun ble sur så ble jeg redd for å gjøre det igjen neste gang, så holdt meg heller for meg selv på rommet når hun var hjemme.

Nå har vi ett bedre forhold men i store doser så glipper det litt og den irriterte tonen kommer tilbake. Hun har selv sagt unnskyld nå i ettertid for at hun har vært sånn,

Jeg ser at du har forsøkt men jeg ville ha virkelig prøvd å få til en ordentlig samtale med bare dere to tilstede, ingen forstyrrelser. Fortell henne at det går utover deg uten at det blir ett angrep på henne, hvis du forstår?

Anonymkode: e8f80...c14

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foreslår at du flytter inn hos kjæresten din for sommerferien, slik at du får prøvd ut å ha ansvaret for husstellet og prøvd ut hvordan du og kjæresten din har det når dere bor sammen. 

Anonymkode: 1b5b2...5de

Kunne ønske jeg kunne, men vi venter med å flytte inn i lag til vi er gift. I tillegg får jeg ikke lov.

Sover hos tanten og onkelen min når jeg er der (han bor i en annen by), men vi er i lag fra vi står opp til vi legger oss så på den måten har jeg erfart hvordan det er. Flere ganger har det vært slik at han har vært der når jeg har hatt fri, og han har vært på jobb. Da har jeg holdt på med husstell og middagslaging, så det er ikke ukjent for meg. Det som er mest komplisert er å finne ut hva man skal ha til middag alle dagene  

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ønske jeg kunne, men vi venter med å flytte inn i lag til vi er gift. I tillegg får jeg ikke lov.

Sover hos tanten og onkelen min når jeg er der (han bor i en annen by), men vi er i lag fra vi står opp til vi legger oss så på den måten har jeg erfart hvordan det er. Flere ganger har det vært slik at han har vært der når jeg har hatt fri, og han har vært på jobb. Da har jeg holdt på med husstell og middagslaging, så det er ikke ukjent for meg. Det som er mest komplisert er å finne ut hva man skal ha til middag alle dagene  

Anonymkode: e22d6...226

At jeg har vært der*

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gidder du å være så frekk... Mennesker altså. Du må gjerne være uenig med TS, men kan da være saklig fordi...

Lag kveldsmat til din mor og server henne en kopp te, og så setter du deg ned med henne og spør hvordan hun har det.. Det er en god start til en voksen og saklig samtale. Så kan du etterhvert fortelle om dine tanker og følelser og kanskje dere også kan bli enige om hvordan dere skal snakke til hverandre på og om arbeidsoppgavene i huset:)

lykke til, TS!

Anonymkode: 73e6d...3cc

Hvordan er det å være frekk og usaklig? I følge det ts sier så er det faktisk ikke mye husarbeid moren spør om hjelp til og da er det rart at ho ikke rekker det på en måned. Det er jo ikke en ting om dagen engang. Det er sånn man lærer seg ansvar, å gjøre det man har forpliktet seg til å gjøre. Om man ikke klarer å følge opp så små og få arbeidsoppgaver, så vil man heller ikke klare å ha en jobb, drive en egen husholdning OG planlegge bryllup. Så enkelt er det faktisk. 

Anonymkode: 71d21...dc7

[AnonymBruker]

Du har ikke prøvd å bodd med typen din og vil gifte deg med han? Hva med å vente litt og prøve å bo sammen når dere er 18? 

Beklager men jeg har ikke sett noe til den modenheten du snakket om i første innlegg. Mener ikke å være frekk men det er sprøtt du ikke gjør mer når du er 18 år og moren din har 5 barn å rydde etter...

Anonymkode: 41572...1c1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ønske jeg kunne, men vi venter med å flytte inn i lag til vi er gift. I tillegg får jeg ikke lov.

Sover hos tanten og onkelen min når jeg er der (han bor i en annen by), men vi er i lag fra vi står opp til vi legger oss så på den måten har jeg erfart hvordan det er. Flere ganger har det vært slik at han har vært der når jeg har hatt fri, og han har vært på jobb. Da har jeg holdt på med husstell og middagslaging, så det er ikke ukjent for meg. Det som er mest komplisert er å finne ut hva man skal ha til middag alle dagene  

Anonymkode: e22d6...226

Hvorfor får du ikke lov til å bo hos ham? Er det religiøse/kulturelle grunner, eller er det fordi de ikke liker ham? 

Lei deg en hybel i sommer, så får du hvertfall kjent på hvordan det er å ha ansvar. Jeg antar du har sommerjobb. 

Anonymkode: 1b5b2...5de

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler nesten at jeg kunne ha skrevet inlegget selv.

Moren min var også sliten og jeg var klar over det. Men uansett uansett hva jeg gjorde så var det bare kjefting. Hun trodde også at jeg var ganske "dum" og hvis jeg skulle gjøre noe så rev hun som regel ting ut av hånda, eller dyttet meg unna for å gjøre det selv. Så etterhvert så ble jeg redd for å gjøre ting fordi jeg fikk bare kjeft eller hun ble sur for det jeg gjorde, det ble jo som kritikk tilslutt. Noe så lite som å koke poteter kunne hun klage på. Hun ropte hele tiden om at hun måtte gjøre alt i hjemmet og jeg gruet meg som regel til hun kom hjem etter jobb fordi da ville jeg få kjeft for ett eller annet jeg hadde gjort/ikke gjort. Ofte gikk hun bare rundt og gjorde ting som å smelle skap osv hardere enn vanlig bare for at jeg skulle være klar over at nå var noe feil.

Er forsåvidt helt enig at jeg (og kanskje du) kunne ha hjulpet mer til, spesielt når jeg ble eldre, men mener sterkt at moren min kunne lagt fra seg den fæle kjeftinga og sure tonen. Hvis hun sa til meg at jeg skulle gjøre x og y så gjorde jeg det, selvom det som oftes ikke var nok/bra nok. Og da når hun ble sur så ble jeg redd for å gjøre det igjen neste gang, så holdt meg heller for meg selv på rommet når hun var hjemme.

Nå har vi ett bedre forhold men i store doser så glipper det litt og den irriterte tonen kommer tilbake. Hun har selv sagt unnskyld nå i ettertid for at hun har vært sånn,

Jeg ser at du har forsøkt men jeg ville ha virkelig prøvd å få til en ordentlig samtale med bare dere to tilstede, ingen forstyrrelser. Fortell henne at det går utover deg uten at det blir ett angrep på henne, hvis du forstår?

Anonymkode: e8f80...c14

Åh! Det er akkurat sånn her jeg har det hjemme!! Det er kjipt å si det, men jeg er glad jeg ikke er den eneste som har det slik. 

Har du snakket med moren din om dette? Og hvis du har det, hva var det du da sa? For jeg er redd jeg skal si noe dumt også blir hun bare sur igjen, før jeg i det hele tatt har rukket å få forklart hva jeg egentlig mente. Det er hovedgrunnen for at jeg ikke har snakket med henne om det enda.. Vet liksom aldri helt hvor jeg skal begynne. Også er jeg redd jeg kommer til å gråte fremfor henne, etter en gang jeg gråt under middagen fordi det ble så mye kjefting på alle sammen og hun bare fnøys og hele henne viste at hun syntes jeg var sykt teit som gråt.. Ahh.. er bare så overveldende å gå rundt slik hver dag.

Er også sånn hos meg at jeg alltid lurer på hvilke humør moren min er i idag når hun kommer hjem fra jobb, og jeg merker det på søsknene mine også (noen ganger på pappa å..?), og det er akkurat som alle i familien går på tær rundt henne for ikke å gjøre henne sur, bokstavlig talt! De gangen hun er blid da, da er det helt fantastisk! Da er luften mye lettere og man kan flire og si så mye rart man bare vil og hun selv er også med på tullet Det er deilig! Kunne bare ønske det var slik hver dag!

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å være frekk og usaklig? I følge det ts sier så er det faktisk ikke mye husarbeid moren spør om hjelp til og da er det rart at ho ikke rekker det på en måned. Det er jo ikke en ting om dagen engang. Det er sånn man lærer seg ansvar, å gjøre det man har forpliktet seg til å gjøre. Om man ikke klarer å følge opp så små og få arbeidsoppgaver, så vil man heller ikke klare å ha en jobb, drive en egen husholdning OG planlegge bryllup. Så enkelt er det faktisk. 

Anonymkode: 71d21...dc7

Er litt flere arbeidsoppgaver enn det som ble nevnt, er bare jeg som ikke klarer å huske alt sammen..

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får du ikke lov til å bo hos ham? Er det religiøse/kulturelle grunner, eller er det fordi de ikke liker ham? 

Lei deg en hybel i sommer, så får du hvertfall kjent på hvordan det er å ha ansvar. Jeg antar du har sommerjobb. 

Anonymkode: 1b5b2...5de

Ja, det er religiøse grunner. 

Har søkt på sommerjobb, men har ikke fått nå svar enda. Har nok ikke råd enda til å leie en hybel, men blir å bo hos tanten og onkelen min en stund og da får jeg som sagt på en måte prøvd å bo med kjæresten. Selvfølgelig blir det ikke helt ordentlig, men det blir det nærmeste jeg kommer.

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er litt flere arbeidsoppgaver enn det som ble nevnt, er bare jeg som ikke klarer å huske alt sammen..

Anonymkode: e22d6...226

Men er det mere enn 1 om dagen? Jeg driver husholdning uten barn, med hund og jeg har, selv om jeg har mann, flerfoldige oppgaver hver eneste dag i tillegg til full jobb. 

Anonymkode: 71d21...dc7

[Gjest Fjotteri]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver virkelig.. Føler bare aldri at hun setter ordentlig pris på det jeg gjør.. Det som er bra med den listen som jeg nevnte over er at jeg også ser det hun gjør. Og det får meg bare til å innse at vi gjør ca. like mye. 

De siste dagene har jeg også tatt ansvar for hunden vår, stått opp klokken åtte hver dag og passet på hunden hele dagen. Slik at hun skal få sove lengre og slippe å tenke på det ansvaret. Likevel hørte jeg henne i dag si at ingen hjelper til med hunden, selv om det er det jeg har gjort de siste dagene. 

Anonymkode: e22d6...226

Jeg skjønner det er irriterende å være tenåring hjemme med en sliten mor. 

Men jeg ser her en kombinasjon av sliten mor, og umoden gutt. 

Takker du henne for alt hun gjør for deg? Hver dag hun går på jobb/betaler huslån eller leie, mat, kjøper inn mat, vasker absolutt alt dere ikke gjør osv?

Ja, hun virker å mangle kontakt med dere. Det er selvsagt trist. 

Men noe av grunnen er kanskje også at hun er sliten av å ha flere barn? 

Selv om det ikke er greit å klype hardt i armen tror jeg dette er nokså normalt i en enkelt situasjon hvor det har gått helt over styr. 

Det med forlovelsen hadde nok de fleste foreldre tiltet over med veldig god grunn. Uansett. Det sier jo nettopp noe om at du nok er umoden. 

Så ja, jeg forstår godt du savner et nærere forhold- men det andre.....tja. Der tenker jeg du undervurderer noe helt ekstremt hvor mye hun har stått på for dere med absolutt ingen takk whatsoever. Som mange foreldre gjør. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det mere enn 1 om dagen? Jeg driver husholdning uten barn, med hund og jeg har, selv om jeg har mann, flerfoldige oppgaver hver eneste dag i tillegg til full jobb. 

Anonymkode: 71d21...dc7

Det er så mange oppgaver vi får til å gjøre på en dag. Blir vel over 1 om dagen ja, i alle fall for meg. 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Fjotteri skrev:

Jeg skjønner det er irriterende å være tenåring hjemme med en sliten mor. 

Men jeg ser her en kombinasjon av sliten mor, og umoden gutt. 

Takker du henne for alt hun gjør for deg? Hver dag hun går på jobb/betaler huslån eller leie, mat, kjøper inn mat, vasker absolutt alt dere ikke gjør osv?

Ja, hun virker å mangle kontakt med dere. Det er selvsagt trist. 

Men noe av grunnen er kanskje også at hun er sliten av å ha flere barn? 

Selv om det ikke er greit å klype hardt i armen tror jeg dette er nokså normalt i en enkelt situasjon hvor det har gått helt over styr. 

Det med forlovelsen hadde nok de fleste foreldre tiltet over med veldig god grunn. Uansett. Det sier jo nettopp noe om at du nok er umoden. 

Så ja, jeg forstår godt du savner et nærere forhold- men det andre.....tja. Der tenker jeg du undervurderer noe helt ekstremt hvor mye hun har stått på for dere med absolutt ingen takk whatsoever. Som mange foreldre gjør. 

jente*

Ja, er nok en av faktorene det at jeg er tenåring og det at jeg vil ha min egen plass å styre over.

Vi sier da alltid takk for ting her i huset, så ja jeg vil si vi takker henne for ting. Er ikke alltid så lett å tenke på at jobben også betaler for alt sammen her hjemme, men sånn generelt sier vi takk. 

Jeg tviler ikke på at det er slitsomt å ha mange barn, det blir jeg selv å oppleve en gang, men det er bare måten man håndterer det på som jeg syntes er feil og slitsom å være rundt.

Vil ikke kalle meg selv umoden. Og i hvert fall ikke umoden fordi jeg ønsker å gifte meg ung. Det er en god del mer til bilde en akkurat det du har lest her på forumet, blant annet religiøse grunner. 

Og igjen, vi sier takk til flere ting hun gjør, men det er ikke alltid lett når man selv ikke har opplevd å ha like mye ansvar som det hun har. 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mange oppgaver vi får til å gjøre på en dag. Blir vel over 1 om dagen ja, i alle fall for meg. 

Anonymkode: e22d6...226

Og det er uten at tur med hunden er beregnet med?

Anonymkode: 71d21...dc7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og det er uten at tur med hunden er beregnet med?

Anonymkode: 71d21...dc7

Det blir veldig forskjell fra dag til dag. Noen ganger får jeg ikke gjort noe, eller kun luftet hunden. Andre ganger får jeg gått over gulvet, vasket klær, brettet klær, ryddet opp etter middag og flere andre vanlige husarbeidsting. 

Anonymkode: e22d6...226

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver virkelig.. Føler bare aldri at hun setter ordentlig pris på det jeg gjør.. Det som er bra med den listen som jeg nevnte over er at jeg også ser det hun gjør. Og det får meg bare til å innse at vi gjør ca. like mye. 

 

Anonymkode: e22d6...226

Beklager, men denne setningen viser meg at du undervurderer hvor mye din mor gjør i huset, og overvurderer din innsats.

Anonymkode: a7f5b...af8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, men denne setningen viser meg at du undervurderer hvor mye din mor gjør i huset, og overvurderer din innsats.

Anonymkode: a7f5b...af8

Ja, man legger nok aldri helt merke til hva alle sammen gjør her i huset, men den kommentaren var ut i fra arbeidslisten vår og det hun har føyet opp der. 

Anonymkode: e22d6...226

[rundtfingern]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jente*

Ja, er nok en av faktorene det at jeg er tenåring og det at jeg vil ha min egen plass å styre over.

Vi sier da alltid takk for ting her i huset, så ja jeg vil si vi takker henne for ting. Er ikke alltid så lett å tenke på at jobben også betaler for alt sammen her hjemme, men sånn generelt sier vi takk. 

Jeg tviler ikke på at det er slitsomt å ha mange barn, det blir jeg selv å oppleve en gang, men det er bare måten man håndterer det på som jeg syntes er feil og slitsom å være rundt.

Vil ikke kalle meg selv umoden. Og i hvert fall ikke umoden fordi jeg ønsker å gifte meg ung. Det er en god del mer til bilde en akkurat det du har lest her på forumet, blant annet religiøse grunner. 

Og igjen, vi sier takk til flere ting hun gjør, men det er ikke alltid lett når man selv ikke har opplevd å ha like mye ansvar som det hun har. 

Anonymkode: e22d6...226

Kan jeg spørre Ts om du er kristen? Er det selv og ser mange gifter seg unge, er ikke noe galt i det. Håper det ordner seg for deg❤️