Jeg er redd for Barnevernet....

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke! Jeg synes det er flott at du er ærlig, men det er også viktig at barnets vel og ve blir tatt opp. At barnevernet blir nevnt trenger absolutt ikke å være noe alvorlig, men denne situasjonen her er ikke gunstig for barnet deres. Her er det mest sannsynlig bare observasjoner og eventuelle tiltak som hjelper dere som er aktuelt her.

Anonymkode: 81a06...3a3

Jeg håper virkelig det.  Nå er det sånn at jeg vokste opp i en familie med mye vold. Foreldrene mine har utenlandsk bakgrunn (jeg og mine 3 søsken er født og oppvokst i norge) faren min var veldig voldelig, jeg og mine søsken ble slått gjennom hele barndommen, han slo min mor også. Min mor var også voldelig mot oss til tider. Jeg og mine søsken har altid ønsket at foreldrene våre skulle skilles, men det gjorde dem aldrig. Jeg har blitt veldig ødelagt av min barndom men jeg føler meg også veldig sterk og vet hva jeg ikke vil ta med videre til mine barn. Jeg kan aldrig i livet fine på å røre barnet mitt jeg elsker han over alt på jord, og jeg behandler han veldig bra. Det jeg derimot sliter med er det sykiske. Både jeg og venniner som har foreldre fra samme land med samme oppvekst (mer eller mindre) vi sliter med agresjon, sinne og har det ikke så veldig bra psykisk. Jeg har aldrig vert hos sykolog, og begynner nå å tenke at jeg trenger det. Men tilbake til tema. Jeg selv ble innblandet i barnevernet da jeg var 16. Jeg stakk hjemme ifra bodde hos barnevernet i 10 dager så sendte dem meg hjel igjen. Derf fortsatte faren min med vold. Og enda verre spm straff for at jeg blandet inn barnevernet i familien hans. Barnevernet sviktet meg. Men som sagt forholdet vårt er ikke i nærheten av forholdet til mine foreldre og sønnen vår har det veldig bra. Men jeg vil jo ikke at han skal vokse opp i ett hjem hvor han blir vitne til mye krangling osv. da er det vi voksne som må finne ut av hva vi skal gjøre med forholdet vårt... TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke ta en prat om det i dag. Vent til i morgen i det minste. Jeg sier ikke at du skal gå på nåler i all evighet for å unngå å irritere ham, men en stund fremover synes jeg du skal ligge lavt og svelge kameler. 

Bekymringsmeldingen kan allerede ha blitt sendt, så du tjener ingenting på å legge press på ham nå. La ham tenke seg om. 

Gi det et par dager, så tar du initiativ til en samtale om 'hva kan vi gjøre for at barnet skal ha det bra, hvordan løser vi dette'. Uten å stille ultimatum. 

Og forbered deg på at det kan bli brudd. 

Anonymkode: bee47...374

ok. Hun mekleren sa at hun skille ringe som anonym og snakke med barnevernet og bare spørre om hva som kan være best i en sånn situasjon. Skal jeg tro på det ? eller tror du hun virkelig har sendt bekymringsmelding.?...

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

Og skrike og være fysiske mot hverandre når man har barn vil lage traumer for ungen. Min nevø så aldri foreldrene sloss, men han våknet om natten å hørte de skrike til hverandre. Han er nå (3 år etter bruddet) fremdeles var på høye lyder og holder seg for ørene om noen blir høylytte, selv om det er av glede. Om man viser en snev av irritasjon ovenfor han (selv om den er ment til andre) så er det 50/50 på at han begynner å gråte og vil gjemme seg.....Og dette er bare noe...Han har ikke vært vitne han heller.

Så SLUTT MED DET TULLET MED EN GANG

Anonymkode: b639c...af2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ok. Hun mekleren sa at hun skille ringe som anonym og snakke med barnevernet og bare spørre om hva som kan være best i en sånn situasjon. Skal jeg tro på det ? eller tror du hun virkelig har sendt bekymringsmelding.?...

Anonymkode: 290ae...ed3

Jeg synes at du skal tenke worst case nå. Altså være forberedt på det verste, men likevel håpe på det beste. Bekymringsmeldingen kan ha blitt sendt. Mekleren kan ha blitt oppfordret til det når hun ringte anonymt. Du vet ikke, så forbered deg på at dere blir kontaktet av barnevernet. 

Din jobb nå, er å strekke deg så langt du over hodet makter for å være den beste moren du kan være. Du skal unngå å krangle, du skal gå stille i dørene og fokusere på at barnet skal ha det bra frem til dere blir enige om en løsning. 

Dersom barnevernet tar kontakt, kan du nemlig da fortelle dem at du gjør så godt du kan, og at du er villig til å gjøre det som kreves for barnets beste. Pust med magen, svelg all irritasjon og fokuser på målet; barnet ditt skal ha det bra. 

Jeg forstår at du blir frustrert, forbanna, at mannen av og til føles som et gnagsår eller en vond finger - bare i veien. Det får du ikke gjort noe med. Men om du selv greier å unngå å 'være gnagsår' mot ham, er konflikten halvert og miljøet hjemme blir bedre. Sint kan du være senere - nå skal du være rolig, fokusert og jobbe knallhardt for barnet ditt!

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

Er det sånn at de som jobber på familievernkontoret har taushetsplikt ?    TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at de som jobber på familievernkontoret har taushetsplikt ?    TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Ikke i forhold til å melde til barnevernet.  En bekymring skal alltid meldes!  

Anonymkode: b023c...ae7

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at de som jobber på familievernkontoret har taushetsplikt ?    TS

Anonymkode: 290ae...ed3

De har meldeplikt til barnevernet dersom de er bekymret for forhold i hjemmet. De har taushetsplikt overfor alle andre.

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes at du skal tenke worst case nå. Altså være forberedt på det verste, men likevel håpe på det beste. Bekymringsmeldingen kan ha blitt sendt. Mekleren kan ha blitt oppfordret til det når hun ringte anonymt. Du vet ikke, så forbered deg på at dere blir kontaktet av barnevernet. 

Din jobb nå, er å strekke deg så langt du over hodet makter for å være den beste moren du kan være. Du skal unngå å krangle, du skal gå stille i dørene og fokusere på at barnet skal ha det bra frem til dere blir enige om en løsning. 

Dersom barnevernet tar kontakt, kan du nemlig da fortelle dem at du gjør så godt du kan, og at du er villig til å gjøre det som kreves for barnets beste. Pust med magen, svelg all irritasjon og fokuser på målet; barnet ditt skal ha det bra. 

Jeg forstår at du blir frustrert, forbanna, at mannen av og til føles som et gnagsår eller en vond finger - bare i veien. Det får du ikke gjort noe med. Men om du selv greier å unngå å 'være gnagsår' mot ham, er konflikten halvert og miljøet hjemme blir bedre. Sint kan du være senere - nå skal du være rolig, fokusert og jobbe knallhardt for barnet ditt!

Anonymkode: bee47...374

Jeg innser vel at dette ikke kan fortsette slik. Jeg er bare redd for at det nå er for seint å endre på det. Og at barnevernet kanskje tenker at de må ta hånd om barnet og at vi ikke kommer til å forandre oss. Jeg har virkelig ikke peiling om hvordan de jobber. Men jeg merket at jeg følte meg kjempe dårlig etter at mekler nevnte barnevernet. Nå har jeg gråtet i hele dag og føler meg helt ødelagt. Og bare tenker at de kommer til å ta sønnen min fra meg. Selvom min bestevennine sier at jeg bare må slappe av og at dem ikke tar barnet ditt  pga det der. Men så får jeg i tankene det mekler sa til meg im at dette er veldig alvårlig og at han blir bekymret og at han må ringe barnevernet. Nå klarer jeg ikke å roe meg ned eller konsentrere meg på jobb eller noen ting..... TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[mortilen]

Du må ikke angre på at du fortalte om problemene. Det er første steg for å få hjelp. Barnevernet kommer ikke å hente barnet uten videre. Det viktige her er at dere bryter forholdet før det eskalerer eller får hjelp! Barn som er vitne til høylytte krangler og vold blir utrygge og vil derfor ikke ha det noe godt. Nå må dere som voksen rett og slett ta noen avgjørelser for barnets beste. Vil ikke far, ja da må dere flytte ut slik at barnet skal slippe å oppleve at foreldre ikke klarer å diskutere/krangle på ett normalt nivå. Ingen er perfekte, barn har ikke vondt av at foreldrene er uenig. Barnet trenger derimot å se at man kan løse ting igjennom samtaler og si unnskyld til hverandre. DET lærer barnet av. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser vel at dette ikke kan fortsette slik. Jeg er bare redd for at det nå er for seint å endre på det. Og at barnevernet kanskje tenker at de må ta hånd om barnet og at vi ikke kommer til å forandre oss. Jeg har virkelig ikke peiling om hvordan de jobber. Men jeg merket at jeg følte meg kjempe dårlig etter at mekler nevnte barnevernet. Nå har jeg gråtet i hele dag og føler meg helt ødelagt. Og bare tenker at de kommer til å ta sønnen min fra meg. Selvom min bestevennine sier at jeg bare må slappe av og at dem ikke tar barnet ditt  pga det der. Men så får jeg i tankene det mekler sa til meg im at dette er veldig alvårlig og at han blir bekymret og at han må ringe barnevernet. Nå klarer jeg ikke å roe meg ned eller konsentrere meg på jobb eller noen ting..... TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Neida. De må jo først observere dere for å trekke konklusjoner her. At du viser innsikt i egen situasjon og forstår at det ikke kan fortsette slik og at du også er villig til å endre situasjonen slik den er nå vil virke i positiv retning. Denne situasjonen er uansett ikke noe å bagatellisere. Det er ikke gunstig at et barn vokser opp i slike omgivelser, og her må dere begge som foreldre ha et ønske om å endre dere. Dersom far i bildet ikke viser et tilsvarende ønske som deg og virker likegyldig til situasjonen bør du absolutt bryte opp forholdet - for din egen skyld og ikke minst for barnet deres. 

Ut ifra hva du forteller her, gitt at du ikke holder tilbake noen vesentlige opplysninger, kan jeg overhodet ikke tenke meg at barnet ditt blir fratatt, så her er jeg enig med venninnen din. Det er for øvrig flott at du har noen du kan betro deg til og som støtter deg i denne situasjonen. 

Anonymkode: 81a06...3a3

[AnonymBruker]

Hei! Jeg var i nesten helt lik situasjon som deg for litt siden! Psykologen til min daværende samboer og far til barn sendte bekymringsmelding til bv. Kort fortalt så ble jeg innkalt til møte med bv, her skulle de gjøre en undersøkelse på 3 mnd. Jeg hadde gått fra barnefar og etter 3 måneder med møter og 2 hjemmebesøk henla de saken så ikke vær redd, har barnet det bra vil bv også se dette

Anonymkode: 30103...e3e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innser vel at dette ikke kan fortsette slik. Jeg er bare redd for at det nå er for seint å endre på det. Og at barnevernet kanskje tenker at de må ta hånd om barnet og at vi ikke kommer til å forandre oss. Jeg har virkelig ikke peiling om hvordan de jobber. Men jeg merket at jeg følte meg kjempe dårlig etter at mekler nevnte barnevernet. Nå har jeg gråtet i hele dag og føler meg helt ødelagt. Og bare tenker at de kommer til å ta sønnen min fra meg. Selvom min bestevennine sier at jeg bare må slappe av og at dem ikke tar barnet ditt  pga det der. Men så får jeg i tankene det mekler sa til meg im at dette er veldig alvårlig og at han blir bekymret og at han må ringe barnevernet. Nå klarer jeg ikke å roe meg ned eller konsentrere meg på jobb eller noen ting..... TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Det er ikke for sent hvis du tar grep NÅ.

Tro du meg, jeg vet alt om hvor skremmende det er. Hvor redd man blir for å miste barnet sitt. Men jeg vet også for en fantastisk ressurs barnevernet kan være. 

Vær ærlig med dem om hva som har vært. Vis at du ser at det ikke er bra for barnet. Vis at du er villig til å endre deg. Ta imot veiledning. Og vis dem også hva du er god på! 

Vis dem at du forstår at det ikke er bra å krangle/slåss, selv etter at barnet har sovnet. 

Som jeg sa, jobber du knallhardt for barnet ditt nå, så går dette helt fint! 

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag har jeg vært på time for mekling på familievernkontoret. Jeg dro dit alene da samboer/x ikke ville møte opp. 

Jeg og faren til barnet bor fortsatt sammen, men er på vei til å bryte opp. Jeg er veldig klar på en endring enten det er brudd eller terapi, mens barnets far liker bare å la ting ligge og tro at alt fixer seg av seg selv. 

Jeg møtte opp til mekling i dag og fikk snakket litt med mekler. Da fortalte jeg henne at vi krangler mye og det er veldig mye diskusjoner. Den siste tiden har det blitt så ille at vi skriker til hverandre og at vi har vært fysiske mot hverandre 2 ganger. 

Jeg har da innsett at forholdet blir bare dårligere og dårligere for hver dag og ikke noe bedre. Derfor har jeg kommet frem til at vi må gjøre noe. Faren er en veldig god far og far og sønn har det veldig bra sammen. Så jeg vil ikke ta fra han barnet. Men det må alikevel gjøres noe. Mekleren begynte da å nevne BARNEVERNET og at hun syntes at barnevernet må bli blanda inn i og med at han er bekymret for barnet siden vi er på dette nivået med mye krangling og noe fysiske mot hverandre. Jeg forstår det veldig godt og det er netopp derfor jeg har tatt steget for å komme meg ut av forholdet eller fixe det. Men barnet vårt har det BRA vi gir han kjærlighet og omsorg. Nå sier jeg ikke at han har det bra når det er problemer i huset. Men ingen familier er problemfrie. Nå blir jeg redd for at barnevernet skal bli innblandet da dem kanskje ser saken med andre øyne, og ikke ser alt det gode i familien vår. Jeg tenker det verste og at de kan ta barnet fra oss. Nå angrer jeg nesten på at jeg nevnte at vi diskuterer mye....

Er det noen her som har erfaring med barnevernet og om det er virkelig sånn at di skal HJELPE oss og ikke se det dårlige i oss ? 

Takk på forhånd av en veldig bekymret mor

Anonymkode: 290ae...ed3

Ingen barn har det bra hele tiden. Men når det er foreldrene som er skyld i det ved å krangle høylydt og være fysiske mot hverandre, så er det ikke greit. Selv om barnet ikke er direkte vitne til dette, så vil han etterhvert plukke opp stemningen, og merke at det er noe med mor som går rundt på tå for å ikke "sette i gang noe". Dere er gjerne ikke dårlige foreldre, men det dere gjør er dårlig mot barnet (og dere selv).

Du skal ikke være redd for barnevernet. Du skal være redd for at barnet ikke skal få en trygg og god oppvekst. Hvis forholdet deres er så voldsomt at det lager et utrygt oppvekstmiljø og mannen din ikke en gang gidder å være med på familievernkontoret, så har dere det bedre hver for dere. Om barnevernsaken hjelper deg til å få fortgang i å pakke kofferten, så er det kjempebra. Det er nok av de som har ombestemt seg hver gang det kommer en solskinnsdag!

Anonymkode: de756...434

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel laget min egen grav ved å uttale meg på denne måten til mekleren....TS

Anonymkode: 290ae...ed3

Feil! Du la din egen grav når du og samboer begynte å sloss foran barnet!

Anonymkode: 1733e...7d3

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen barn har det bra hele tiden. Men når det er foreldrene som er skyld i det ved å krangle høylydt og være fysiske mot hverandre, så er det ikke greit. Selv om barnet ikke er direkte vitne til dette, så vil han etterhvert plukke opp stemningen, og merke at det er noe med mor som går rundt på tå for å ikke "sette i gang noe". Dere er gjerne ikke dårlige foreldre, men det dere gjør er dårlig mot barnet (og dere selv).

Du skal ikke være redd for barnevernet. Du skal være redd for at barnet ikke skal få en trygg og god oppvekst. Hvis forholdet deres er så voldsomt at det lager et utrygt oppvekstmiljø og mannen din ikke en gang gidder å være med på familievernkontoret, så har dere det bedre hver for dere. Om barnevernsaken hjelper deg til å få fortgang i å pakke kofferten, så er det kjempebra. Det er nok av de som har ombestemt seg hver gang det kommer en solskinnsdag!

Anonymkode: de756...434

Jeg har tenkt til mer på dette og har kommet frem til at det kan være positivt at barnevernet blander seg inn. For det vil få litt fart på sakene og min samboer får to valg: enten så går vi på terapi og prøver å fixe forholdet, eller så blir det slutt. Nå får han nemlig ikke muligheten til å bare la ting ligge sånn som han har gjort frem til nå.    TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg var i nesten helt lik situasjon som deg for litt siden! Psykologen til min daværende samboer og far til barn sendte bekymringsmelding til bv. Kort fortalt så ble jeg innkalt til møte med bv, her skulle de gjøre en undersøkelse på 3 mnd. Jeg hadde gått fra barnefar og etter 3 måneder med møter og 2 hjemmebesøk henla de saken så ikke vær redd, har barnet det bra vil bv også se dette

Anonymkode: 30103...e3e

Så bra at det gikk bra med dere. Det eneste jeg er litt usikker på er om jeg skal gi forholdet en sjanse og prøve terapi. Men jeg har jo liten tro på at det kommer til å fungere.   Da blir brudd siste alternativ.  TS

Anonymkode: 290ae...ed3

[Gjest Zumo de Melocotón]

Om du er bekymret og lurer på noe vedrørende barnevernet, f. eks hvilken rolle barnevernet har ved foreldrekonflikter, finner du omfattende relevant info på denne siden. Lykke til, TS, det ordner seg nok! 🍀😊

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt til mer på dette og har kommet frem til at det kan være positivt at barnevernet blander seg inn. For det vil få litt fart på sakene og min samboer får to valg: enten så går vi på terapi og prøver å fixe forholdet, eller så blir det slutt. Nå får han nemlig ikke muligheten til å bare la ting ligge sånn som han har gjort frem til nå.    TS

Anonymkode: 290ae...ed3

BRA TS!

Barnevernet kan være en fantastisk ressurs og en god samarbeidspartner om du våger å innrømme for deg selv og dem at du kan ha bruk for hjelp  

Anonymkode: bee47...374

[AnonymBruker]

Du har innsikt og forstår at dette ikke er bra. Du tar tak i situasjonen og ønsker å få til en endring. Dette kommer til å gå bra og ikke vær redd for barnevernet. Det har du ingen grunn til. 

Hilsen barnevernsarbeider 😊

Anonymkode: 8250e...02d

[needinspiration]

Bruk  BV TS! Når de får innsyn på hvordan det er mellom dere,så vil de straks sette i gang tiltak for å bedre familielivet FOR barnas beste! Her gjorde du noe uegoistisk  og du mene selv innerst inne at din familie trenger hjelp. Jeg skal si deg et par ting. Barn legge merke til konflikt i huset mer enn du aner. Det skjedde meg, men saken min er laaaangt alvorligere enn din. Her hjemme fjernet de BF fordi han var voldelig. Og det at han ikke ville få et bedre forhold ved å gå til FV kontoret, eller følge noe vedtak som BV ville gi han. Håper for barnas skyld at du gjør det riktige.