Dårlig selvbilde, pene kvinner

[Gjest The damned]

Jeg var litt sånn før at jeg kunne fokusere veldig på det at jeg ikke er vakker og jeg har ikke god selvtillit nå heller,men jeg velger å fokusere på andre ting.

Jeg tar vare på meg selv. Kanskje mer enn jeg har gjort på mange år, og det gjør at jeg føler meg litt bedre.

Jeg er på Instagram, men jeg følger stort sett ingen vakre kvinner kun fordi de er vakre. Dessuten vet jeg at bilder ikke alltid reflekterer hvordan de ser ut eller er i virkeligheten.

Kanskje det er fordi jeg er blitt litt eldre, men jeg er ikke så opptatt av det å være pen. Jeg er ikke så stygg, men jeg er heller ikke vakker og det er helt greit.

Ingen av mine drømmer eller mål har noe med å være pen eller ei så jeg velger å fokusere på det. Og når jeg tenker på det så har jeg ikke noe behov eller ønske om oppmerksomhet bare fordi jeg hadde vært pen. Opplever egentlig at pene mennesker ofte bare er det og det er det andre og ofte de selv fokuserer på. Ikke lever de noe perfekt liv eller alt er bra nødvendigvis selv om de er vakre.

Jeg tror det er viktig å fokusere på andre ting for det å være pen gjør deg ikke til et bedre menneske nødvendigvis og man kan ha et flott og innholdsrikt liv selv om man ikke er pen.

[AnonymBruker]

Kan anbefale å høre på et par podcaster med Kathrine Aspaas om Raushetens tid
https://itunes.apple.com/no/podcast/episode-28-kathrine-aspaas/id1055815533?i=1000370547615&l=nb&mt=2

https://itunes.apple.com/no/podcast/33-kathrine-aspaas-latterliggjort/id1032931292?i=1000364502461&l=nb&mt=2

Jeg har hørt mye på podcaster i det siste, og det har hjulpet en del på selvbildet også. Mange gode råd å få der ute, og man kan klare å endre tankemønsteret og få det bedre med seg selv uansett utgangspunkt. 

Anonymkode: 9baee...d6e

[Gjest Vause]

Tusen takk for gode svar og råd. Tar dem alle til meg. 

Hovedproblemet mitt er vell at jeg ikke mener at det er noe galt med tankemønsteret mitt, men at utseendet faktisk spiller en vesentlig stor rolle. Hadde jeg for eksempel sett sånn og sånn ut, så tror jeg at selvtilliten hadde økt. Plastisk kirurgi har alltid vært et alternativ men den vettuge delen av meg holder meg tilbake, fordi jeg vet at det er en viss fare for at jeg kan bli avhengig av det. Jeg innser jo tidvis at det er tankemønsteret mitt som er problemet, men i dag for eksempel er jeg avslappet med faktumet at jeg er stygg og slik er det bare. Jeg må finne andre kvaliteter ved meg selv for å veie opp for utseendet mitt. Når jeg ser andre kvinner så tenker jeg at det er flere personer som finner dem attraktive og at dem sannsynligvis er verdens vakreste i noen menneskers øyne, mens jeg aldri vil være det for noen. 

Også er det jo dette med hva som er på innsiden. Jeg kan liksom ikke si så mye om meg selv. Jeg er vell lojal og de aller fleste betegner jo seg selv som snille. Omsorgsfull er jeg også, jeg er glad i å ta vare på andre og å få andre til å føle seg bra. Men føler det har minimalt, tilnærmet ingenting å si om det er det absolutt eneste positive ved meg selv. Jeg er ikke flink til noe, der er ingenting som skiller meg ut. Mange er flinke til å spille et instrument, tegne, lage mat, synge, skrive, sminke seg, kle seg, er praktisk anlagte av seg og fikser ting selv og slike ting. Jeg derimot... Det er da ganske innlysende at jeg heller aldri opplever en følelse av mestring, i går mestret jeg et av målene mine for uken men dette er jo noe "alle" klarer. Jeg sammenligner meg selv med allmennheten og "normale" mennesker. Det gjør at jeg aldri føler jeg mestrer noe som helst, ingenting av det jeg gjør er eksepsjonelt. 

Hva blir det ut av mennesker som meg liksom?  Jeg tenker meg gal jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg gjør det motsatte av deg. Jeg leser aldri kvinnemagasiner, følger ingen bloggere eller noen på instagram (fordi jeg ikke har instagram). Søker aldri opp andre kvinner på nettet for å se hvordan de ser ut. Jeg har bevisst tatt avstand fra slike ting. Jeg har veldig godt selvbilde. Ikke fordi jeg er noe spesielt pen, men fordi jeg ikke hele tiden sammenligner meg med personer som ser mye bedre ut. I psykologien er dette faktisk en faktor som påvirker det man kaller subjektivt velvære, eller lykke. Det er ikke bra for egen lykke og sammenligne seg med mennesker som står over en selv, enten i utseendet eller kvalifikasjoner/ferdigheter. 

Utseende er også subjektivt. Et ansikt som er klassiskt pent, kan fort bli helt middels pga personlighet og utstråling. Et statisk fotografi av et ansikt har i seg selv ingen verdi. Det er ikke sånn at vi blir kjærester med fotografier. 

Anonymkode: cf604...5e3

[AnonymBruker]

19 timer siden, Vause skrev:

Jeg har lyst til å bli sykepleier og jobbe innen rusomsorg. Har veldig lyst til å hjelpe andre. Men jeg tror ikke jeg klarer å hjelpe noen når jeg ikke klarer å hjelpe meg selv. Drømmen min er å redde livet til noen eller hjelpe noen til å bli friske, fra hva enn det skulle være, alt ifra rusmisbruk til en psykisk lidelse til fysisk sykdom. Men så er det dette med mitt eget liv da, klarer jeg ikke redde meg selv klarer jeg ikke redde andre. Og det er en ekkel tanke. Jeg vil ta vare på noen men har ingen å ta vare på. Og nei dessverre er ikke et kjæledyr aktuelt selv om jeg virkelig kunne tenkt meg et, bosituasjon og litt økonomi hindrer meg. 

De aller fleste mennesker sliter med et eller annet - om ikke hele tiden, så i alle fall tidvis. Det er ikke sånn at man selv må være  i 100% perfekt mental balanse for å kunne hjelpe andre. Jeg skjønner ikke hvorfor et dårlig selvbilde skal være et hinder for å hjelpe mennesker med rusproblematikk for eksempel. Når det gjelder ditt eget problem, så har du jo allerede svaret på hva som ville gjort at du kanskje ville følt deg litt bedre - nemlig å ikke bruke tid på å se på pene kvinner. 

Anonymkode: cf604...5e3

[Gjest Vause]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste mennesker sliter med et eller annet - om ikke hele tiden, så i alle fall tidvis. Det er ikke sånn at man selv må være  i 100% perfekt mental balanse for å kunne hjelpe andre. Jeg skjønner ikke hvorfor et dårlig selvbilde skal være et hinder for å hjelpe mennesker med rusproblematikk for eksempel. Når det gjelder ditt eget problem, så har du jo allerede svaret på hva som ville gjort at du kanskje ville følt deg litt bedre - nemlig å ikke bruke tid på å se på pene kvinner. 

Anonymkode: cf604...5e3

Svaret på hvordan jeg kan føle meg bedre og bli bedre har jeg, jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre. Det er mange som sliter med noe som vet hva de kan gjøre for å få orden på det, men det krever mye vilje og så klart handling fra deres side. Jeg glitcher noen ganger, og da blir jeg så fanatisk som jeg var i går. I dag er det bedre og jeg er ikke verdens styggeste. Selvbilde har en del å si med tanke på ens egne prestasjon, jeg presterer dårlig når jeg har det fælt. Tør ikke snakke, tør ikke se andre i øynene, tør ikke si det jeg mener, holder kjeft og vil ikke vite av meg. Slik er det i perioder og det egner seg ikke bra i noen som helst jobber. Man lærer seg å "gjemme bort" denne siden av seg selv i jobbsammenheng, men man presterer likevel ikke fullt så bra som man ville gjort om man hadde det bra. Om du skjønner.  

[frk91]

Har ingen tips til deg, men du kan trøste deg med at pene også har sine problemer. Jeg vet selv at jeg ser over gjennomsnittet bra ut, får ofte komplimenter fra både menn og kvinner, men selvtilliten min kan sies å være heller dårlig.

Jeg blir aldri fornøyd med meg selv. Bruker botox fordi jeg har angst for å bli gammel, er konstant redd for at typen vil finne seg noen penere, har lyst til å fikse flere ting med ansiktet for å bli enda penere, trener bare for jeg vil se bra ut. Jeg håper at ved å fikse utseendet så blir selvtilliten fikset, har ikke funket enda

[AnonymBruker]

For å snu litt på flisa:

Selvmordsraten blandt mennesker som har gjennomført plastisk kirurgi er ufattelig mye høyere enn ellers i befolkningen. Dette forklares i at man håper en korrigering av noe estetisk skal gi en bedre selvtillit, fordi man føler seg ekstremt dårlig og at hele ens liv står og faller på at "X kroppsdel må endres". Så endres den, men følelsene følger ikke med - og da rakner det jo helt.

For det er jo nettopp problemet: de som får oppmerksomhet pga et vakkert utseende vet jo at ingen er interessert i noe annet enn akkurat det. 

Det er helt riktig at det hjelper i noen settinger å ha et visst utseende - eksempelvis om man skal sjekke på byen.

Men i arbeidssammenheng, i et forhold, i vennskp og andre relasjoner så har det ingenting å si. Ingen klarer beholde noe fordi de er morsomme, pene eller smarte.

Hvor mange rasshøl klarer ikke beholde ei dame, liksom? Voldelige kjipinger som overhodet ikke er kjekkaser? En hel drøss. 

Eller - hvor mange mindre "typisk pene" er det ikke som lever i gode forhold de trives svært godt i - og de elsker hverandre? Veldig mange.

Så: du ville nok følt en midlertidig bedre selvtillit av å føle at du så penere ut. Men du oppdager raskt at de tingene du egentlig ønsker for deg selv - de kommer ikke av den grunn.

Så da er det like greit å gå inn for å akseptere at man ikke har selvtillit, jobbe med å slutte "stalking" på Instagram - og jobbe med de positive tingene ved en selv som betyr noe i det lange løp.

Hvorvidt du fikser litt på puppene eller tar vippeextensions vil ikke endre livet ditt noe vesentlig. Og uansett hvor pen man blir så er det alltids noen penere. Sånn er et uansett hvilke egenskaper man har.

Min mann har jo valgt meg av en grunn, men det finnes masse andre kvinner der ute med like gode egenskaper eller bedre enn meg. Det stresser meg ikke fordi han vet døra er åpen, og vil han ikke være her lengre så er det bare å dra. Livet er for kort til at jeg skal kaste bort tid på å bekymre meg over det.

Anonymkode: 5b44c...c93

[Gjest Vause]

Den 18.6.2016 at 19.44, frk91 skrev:

Har ingen tips til deg, men du kan trøste deg med at pene også har sine problemer. Jeg vet selv at jeg ser over gjennomsnittet bra ut, får ofte komplimenter fra både menn og kvinner, men selvtilliten min kan sies å være heller dårlig.

Jeg blir aldri fornøyd med meg selv. Bruker botox fordi jeg har angst for å bli gammel, er konstant redd for at typen vil finne seg noen penere, har lyst til å fikse flere ting med ansiktet for å bli enda penere, trener bare for jeg vil se bra ut. Jeg håper at ved å fikse utseendet så blir selvtilliten fikset, har ikke funket enda

At pene mennesker har sine problemer tviler jeg ikke et sekund på. Trist å høre at du aldri blir fornøyd med deg selv. Sikker på at du er nydelig.

Jeg har en forjævlig dag i dag om det var nå en gang, knuser snart alt jeg eier av speil og refleksjoner. Lurer på om det finnes noen selvhjelpsbøker av et eller annet slag som omfatter problemstillingen min? Forslag, noen?