DIssosiasjon?

[AnonymBruker]

Har hatt et problem sporadisk gjennom flere år: jeg kan til tider plutselig koble helt ut. Dette høres kanskje fint ut, men det er absolutt ikke det. Når jeg kobler ut får jeg en følelse av at jeg ser gjennom en annen sine øyner. Det vil si at jeg er der inne, men mer som en observatør, så jeg får med meg det som skjer, men ikke i detaljer. Jeg anstrenger meg for å svare på det som blir sagt, og virke "tilstede" og får unna ting som må gjøres, så det syns ikke nødvendigvis så godt ovenfor andre. Men med en gang jeg gjør ting i et for raskt tempo under denne tilstanden, går ting rundt for meg. Jeg blir svimmel og hodepine er ikke uvanlig. Når dette skjer i sosiale situasjoner sitter jeg ofte igjen med en følelse av at jeg egentlig ikke trengte å være med, for jeg har ingen veldig  gode minner fra det.

Jeg har prøvde å lese meg opp på hva det kan være, og det nærmeste jeg kunne finne er noe som heter "dissosiasjon". Men dette er mer vanlig for mennesker som har opplevd å bli misbrukt eller opplevde andre traumatiske opplevelser. Så vidt jeg vet har jeg hatt et ganske godt liv så langt, og derfor skjønner jeg ikke hva det kommer opp. Kanskje jeg takler stress dårlig? Leste at det var hodets måte å "rømme" på når ting ble vanskelig. Jeg lurer også på om det kan ha en sammenheng med kraftig lys? Har vært mye på kjøpesenter, trenigssenter, solen og lignende i det siste - mulig dette påvirker, ettersom det har vært et stort problem de siste to ukene.

Noen som sliter med det samme? Kom gjerne med innspill! 

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

Du har ikke epilepsi?

Anonymkode: 02f42...d6b

[Sulosi]

Migrene? Jeg har det slik av og til men tror det skyldes fibromyalgi, hodet skrur av når det blir for mye " mas" fra kroppen uten at situasjonen i seg selv er voldsom.

[Jus sanguinis]

Hva med å søke profesjonell hjelp framfor å søke hjelp hos hobbypsykologene på kvinneguiden?
 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Sulosi skrev:

Migrene? Jeg har det slik av og til men tror det skyldes fibromyalgi, hodet skrur av når det blir for mye " mas" fra kroppen uten at situasjonen i seg selv er voldsom.

Googlet det, og sto at man opplever mye leddsmerter eller muskelsmerter. Har du det? Kan du fortelle mer om hvordan du opplever tilstanden?

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

5 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Hva med å søke profesjonell hjelp framfor å søke hjelp hos hobbypsykologene på kvinneguiden?
 

Fordi jeg vil høre om noen andre har noe lignende før jeg bestiller en legetime. Kan jo brått være noen der ute som sliter med det samme

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

Søk litt mer om epilepsi. Det du beskriver får meg til å tenke i de retninger.

Mvh. epileptiker

Anonymkode: d76fd...876

[AnonymBruker]

Jeg tror det er psykisk, jeg sliter med det samme, men jeg har opplevd traumer. Ekstremt irriterende, ikke sant? 

La merke til det i går også, jeg gikk ut i hagen. Så hva jeg gjorde, men det var nesten som om det var noen andres kropp. 

Anonymkode: b282b...dcf

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søk litt mer om epilepsi. Det du beskriver får meg til å tenke i de retninger.

Mvh. epileptiker

Anonymkode: d76fd...876

Jeg forbinder epilepsi med risting, øyeepler som forsvinner bak øyelokkene og den typen ting, men mulig jeg har sett for mye på film. Hvordan opplever du anfallene dine?

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er psykisk, jeg sliter med det samme, men jeg har opplevd traumer. Ekstremt irriterende, ikke sant? 

La merke til det i går også, jeg gikk ut i hagen. Så hva jeg gjorde, men det var nesten som om det var noen andres kropp. 

Anonymkode: b282b...dcf

Men du opplever det også i situasjoner som egentlig ikke er noe "stress"? Bare helt alminnelige ting kan skape det? Kan fortelle meg mer?

Ja, fy, så irriterende! Ødelegger så mye av øyeblikkene i hverdagen.

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

eplepsi peti mal...?

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt et problem sporadisk gjennom flere år: jeg kan til tider plutselig koble helt ut. Dette høres kanskje fint ut, men det er absolutt ikke det. Når jeg kobler ut får jeg en følelse av at jeg ser gjennom en annen sine øyner. Det vil si at jeg er der inne, men mer som en observatør, så jeg får med meg det som skjer, men ikke i detaljer. Jeg anstrenger meg for å svare på det som blir sagt, og virke "tilstede" og får unna ting som må gjøres, så det syns ikke nødvendigvis så godt ovenfor andre. Men med en gang jeg gjør ting i et for raskt tempo under denne tilstanden, går ting rundt for meg. Jeg blir svimmel og hodepine er ikke uvanlig. Når dette skjer i sosiale situasjoner sitter jeg ofte igjen med en følelse av at jeg egentlig ikke trengte å være med, for jeg har ingen veldig  gode minner fra det.

Jeg har prøvde å lese meg opp på hva det kan være, og det nærmeste jeg kunne finne er noe som heter "dissosiasjon". Men dette er mer vanlig for mennesker som har opplevd å bli misbrukt eller opplevde andre traumatiske opplevelser. Så vidt jeg vet har jeg hatt et ganske godt liv så langt, og derfor skjønner jeg ikke hva det kommer opp. Kanskje jeg takler stress dårlig? Leste at det var hodets måte å "rømme" på når ting ble vanskelig. Jeg lurer også på om det kan ha en sammenheng med kraftig lys? Har vært mye på kjøpesenter, trenigssenter, solen og lignende i det siste - mulig dette påvirker, ettersom det har vært et stort problem de siste to ukene.

Noen som sliter med det samme? Kom gjerne med innspill! 

Anonymkode: bc466...3a8

Dissosiative lidelser skyldes gjentatte langvarige psykiske påkjenninger. Det er ikke påvist en biologisk årsak til lidelsen. Påkjenningene kan være i form av langvarig mishandling, seksuelt misbruk eller tortur.

 

Så jeg tviler sterkt på at det er dissosiering du sliter med. 

Anonymkode: 7505c...f4f

[palamina]

18 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Hva med å søke profesjonell hjelp framfor å søke hjelp hos hobbypsykologene på kvinneguiden?
 

Du ser ikke styrken i å søke andre med liknende erfaringer og symptomer? Velkommen til 2016. Legen min sier at han føler seg som en sekretær for alle pasientene hans har satt seg så godt inn i sykdomsbildet sitt før de oppsøker han. Og godt er det.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde noen lignende som barn. Jeg kunne, når jeg selv ville, "dissosiere" meg fra meg selv. Det var som om jeg mentalt gikk "ut av meg selv" (ikke "ut av kroppen-opplevelse", bare mentalt), og så meg selv utenfra. Vanskelig å forklare, men jeg var ikke lenger i meg-bevisstheten. Jeg var ikke "meg", jeg var "Trine" (hvis det var hva jeg het).

Jeg kunne gå "ut" når jeg ville, men jeg kunne ikke styre når jeg kom tilbake. Men det gjorde jeg som regel ganske kjapt. Og jeg hadde verken en traumatisk barndom, migrene, epilepsi eller annet. Jeg har også opplevd den følelsen av å se ting utenfra når man opplever noe traumatisk, og dette føltes litt annerledes. Det var ingenting negativt knyttet til det, jeg kunne sitte hjemme på kjøkkenet og bare gjøre det. Syntes selv det var veldig fascinerende, og har hele livet lurt på hva det var.

Anonymkode: 3fe11...f7d

[AnonymBruker]

Hei. Lekmann som svarer, med lignende opplevelser, til tider til mye større grad enn hva som her beskrives (jeg kan falle helt ut, på en slik måte at jeg plutselig ikke kjenner igjen meg selv eller omverdenen rundt meg. Det vil si, jeg kjenner igjen ting egentlig, men alt føles så fjernt og fremmed, og dermed vanskelig å forholde seg til. Kan begynne å seriøst lure på om jeg ligger i koma eller noe sånt, og bare drømmer/innbiller meg tilværelsen).

Jeg syntes det du beskriver høres ut som en form for dissosiasjon, du kan jo søke videre på begrepene depersonalisering/derealisering, hvis du ikke har vært innom det alt.

Og, det at denne tilstanden typisk kan forekomme etter "langvarige psykiske påkjenninger, mishandling, seksuelt misbruk og tortur", betyr likevel ikke at den ikke kan oppstå hos visse personer etter mindre stressende perioder. Det varierer jo sterkt fra person til person hvor mye sinnet tåler, og hvor mye som skal til før det bukker under og man får seg en knekk. Jeg har fått beskrevet dette (av psykolog/psykiater) at det egentlig er en ikke helt unaturlig forsvarsmekanisme når virkeligheten blir for tung å forholde seg til. Deler av sinnet kobler rett og slett ifra. Og det kan gjøre virkelighetsoppfatningen helt annerledes.

Kraftig lys, som du beskriver, er også en typisk ting som kan være med på å forsterke, eller i verste fall utløse denne tilstanden. Da blir jo plutselig sanseinntrykkene så mye sterkere, og hvis hodet allerede er litt stressa og ubalansert da, så kan jo dette fort være med på å forsterke denne ubalansen. Det gjør det rett og slett mye mer slitsomt å forholde seg til alle sanseinntrykkene. Jeg blir i hvert fall fort ekstremt sliten i hodet ved kraftig lys etc, spesielt hvis jeg allerede er litt "fjern".

Men, som andre sier, du bør vel oppsøke en fagperson for å få en vurdering av dette. I hvert fall hvis det plager deg til stor grad. Hvis det ikke plager deg så mye er det vel egentlig ikke noe å bry seg om..

Anonymkode: 0ad0e...a33

[AnonymBruker]

Hadde selv noe lignende før. Jeg kunne koble helt ut, fortrenge følelsen av sult, tristhet, varme/kulde, absolutt alt. Dette kom fra flere år med mobbing og andre traumer, men jeg fikk hjelp og gikk til kognitiv terapi i flere år. 

Anonymkode: 2398a...482

[AnonymBruker]

19 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Hva med å søke profesjonell hjelp framfor å søke hjelp hos hobbypsykologene på kvinneguiden?
 

Hva om du bare holder kjeft og slutter å være så negativ mot alt og alle.... 

Kan det være migrene?

 

Anonymkode: 71bce...40f

[AnonymBruker]

TS her.

Veldig deilig å høre at noen opplever det samme! Trodde lenge at dette var en helt normal tilstand, frem til jeg faktisk begynte å snakke med både mor, venninner og kjæreste. Det jeg opplevde virket helt fjernt for dem. 

Det verste tilfellet jeg har hatt hittil er at jeg og noen venninner handler i butikken, hvor hun ene får øye på Dr.Pepper (som jeg hadde snakket lenge om at jeg har lyst på). Hun roper på meg og peker på den og sier navnet på brusen. Jeg klarer ikke å sanse hva Dr.Pepper er engang, og ser gjennom brushyllen mange ganger. Etter lenge ser jeg en flaske det står riktig navn på, men jeg klarer ikke bekrefte/tenke gjennom hva det er. Går fra butikken tomhendt i min egen verden, mens de andre prater. Plutselig sovner halve ansiktet mitt. Vi går for å spise men apetitten er ikke til stede, og jeg sitter der og kjenner på hodepinen. Det hele gir seg ikke før kanskje en time etter maten. 

Ja, må nesten ta meg en tur innom fastlegen min, ettersom det har vært et ganske stort problem i det siste. 

Opplever noen også forandring med synet når de blir "borte"? Merker selv at alt blir mindre skarpt.

Anonymkode: bc466...3a8

[AnonymBruker]

Det høres mer ut som et nevrologisk problem enn et psykisk problem. Be fastlegen om henvisning.  

Anonymkode: e56bb...27f

[palamina]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Veldig deilig å høre at noen opplever det samme! Trodde lenge at dette var en helt normal tilstand, frem til jeg faktisk begynte å snakke med både mor, venninner og kjæreste. Det jeg opplevde virket helt fjernt for dem. 

Det verste tilfellet jeg har hatt hittil er at jeg og noen venninner handler i butikken, hvor hun ene får øye på Dr.Pepper (som jeg hadde snakket lenge om at jeg har lyst på). Hun roper på meg og peker på den og sier navnet på brusen. Jeg klarer ikke å sanse hva Dr.Pepper er engang, og ser gjennom brushyllen mange ganger. Etter lenge ser jeg en flaske det står riktig navn på, men jeg klarer ikke bekrefte/tenke gjennom hva det er. Går fra butikken tomhendt i min egen verden, mens de andre prater. Plutselig sovner halve ansiktet mitt. Vi går for å spise men apetitten er ikke til stede, og jeg sitter der og kjenner på hodepinen. Det hele gir seg ikke før kanskje en time etter maten. 

Ja, må nesten ta meg en tur innom fastlegen min, ettersom det har vært et ganske stort problem i det siste. 

Opplever noen også forandring med synet når de blir "borte"? Merker selv at alt blir mindre skarpt.

Anonymkode: bc466...3a8

Mitt råd: skriv ned alle symptomer du har hatt, omtrentlig varighet og tidspunkt, år, måned eller dag ettersom. Alt som du føler kan knyttes til den samme tilstanden.

Det siste du beskriver kan knyttes både til migrene og epilepsi blant annet. Du bør uansett kreve utredning og ta det på alvor.

[Sulosi]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Googlet det, og sto at man opplever mye leddsmerter eller muskelsmerter. Har du det? Kan du fortelle mer om hvordan du opplever tilstanden?

Anonymkode: bc466...3a8

Muskelsmerter, ømme tenderpoints, irritabel tarm osv osv. Smertene er av verkende art, kan av og til oppstå som en slags influensafølelse uten feber. Noen ganger kommer det brå stikkende smerter, de forsvinner like fort som de kommer. Det skifter fra dag til dag, beina den ene dagen, en arm den neste osv. 

Uansett, følg rådet i innlegget rett over om å notere ned alt (selv ting som virker usannsynlig å ha noen sammenheng) og ta det med legen. Lykke til.