Snakker du engelsk? (Folk som egentlig kan engelsk, men sier de ikke kan.)

[PaperFlower]

La oss si at en turist kommer opp til deg og spør om du snakker engelsk. Sier du da nei eller ja?

Samboeren min er engelsk. Og jeg har erfart at veldig mange (iallefall som jeg kjenner) kan snakke engelsk og forstå engelsk. De kan se på engelskspråklig TV uten tekst, høre og synge med på engelskspråklig musikk, lese engelsk og skrive veldig enkel engelsk på sosiale medier. Men når det kommer til å faktisk konversere med samboeren min (og sikkert andre engelskspråklige også) sier de at de ikke snakker engelsk. Og nei, det er ikke det at folk ikke liker ham, for det vet jeg de gjør.

Min teori er at folk ikke er klar over sine egne engelskkunnskaper, og tror de må kunne snakke og skrive helt flytende som om det var morsmålet deres. Jeg har i mange tilfeller klart å overtale folk til å snakke litt engelsk med ham, og når de først kommer i gang snakker de som bare det. De Englisj is a bitt bro-ken ætt taims but yeah yeah, huuu kers. Bædd Englisj is still Englisj. Æss lång æss juuu kæn meik jårself ønderstudd it dåssent mætter.

Har noen andre noen ideer om hvorfor folk ikke liker å snakke engelsk? Er det fordi de har alt for høye standarder og ikke vil "dumme seg ut" og snakke dårlig engelsk? Eller er det fordi de synes det er for vanskelig og vil ikke prøve? Eller er de faktisk overbevist om at de ikke kan engelsk i det hele tatt og derfor sier nei?

(Det finnes helt sikkert noen som virkelig ikke kan en eneste liten smule engelsk, men de fleste kan jo noe. Vi lærer det tross alt på skolen, er omringet av engelsk i media, og norske ord og uttrykk som blir brukt i det daglige norske språket.)

[RC]

De fleste forstår nok godt hva som blir sagt til dem på engelsk, men synes det er vanskelig å skulle svare på en forståelig måte. Mange er nok redde for å dumme seg ut, og resten tror nok at de kan mindre enn de faktisk kan. Så har du andre igjen som ikke kan engelsk spesielt godt i det hele tatt (mange av den eldre garde som aldri har hatt behov for å bruke språket).

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person som ikke kan gjøre seg forstått på engelsk, om enn noe gebrokkent. Selv min mor som aldri har hatt en time engelsk-undervisning i hele sitt liv kan føre en vanlig samtale. Tror kanskje en del blir så tatt på senga at de får hjernteppe om noen plutselig snakker engelsk til dem. Er noe annet når man møter forberedt til at man faktisk skal ha engelsk undervisning på skolen.

Pluss at jeg tror det handler mye om det å være komfortabel med å snakke engelsk, og ikke nødvendigvis ordforråd og uttale i seg selv. De fleste i dag hører og leser engelsk daglig, men de snakker ikke selv. Jeg er kjempekomfortabel med engelsk, og lærer jo stadig siden jeg pleier å snakke med brevvenner jeg har fra hele verden over Skype:) Er kjempefin trening, både egen uttale og forstå andres gebrokkne engelsk. Lærer masse om kultur, historie, geografi osv. i samme slengen 

Anonymkode: 8f9e1...8e4

[Gjest Brienne of Tarth]

Jeg har motsatt erfaring, at nordmenn snakker engelsk til engelsktalende, selv om vedkommende gjerne vil lære seg norsk.

Hvis noen spør om jeg snakker engelsk, sier jeg selvfølgelig "yes".