Manipulerende kjæreste

[AnonymBruker]

Min forrige eks prøvde og kontrollere meg via en datamaskin ( chat ) når jeg ikke var tilgjengelig med en gang han ville ble han sint, kom med anklager og nektet snakke med meg resten av dagen.

Aldri mer manipulerende menn.

Anonymkode: 04141...155

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Min forrige eks prøvde og kontrollere meg via en datamaskin ( chat ) når jeg ikke var tilgjengelig med en gang han ville ble han sint, kom med anklager og nektet snakke med meg resten av dagen.

Aldri mer manipulerende menn.

Anonymkode: 04141...155

eks eller date? det er jo typisk for mange mannfolk når kvinner bare svarer ja / nei og aldri gidder å date.

Anonymkode: 2de0a...22d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

eks eller date? det er jo typisk for mange mannfolk når kvinner bare svarer ja / nei og aldri gidder å date.

Anonymkode: 2de0a...22d

Dette var min tidligere kjæreste. ( som aldri hadde vært det hadde han avslørt seg litt tidligere )..

Anonymkode: 04141...155

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det som gjorde at du falt for han i det hele tatt.

Anonymkode: 2de0a...22d

Han var så utrolig voksen og ansvarlig, høy, kjekk og sjarmerende. Gav meg komplimenter, kos og kyss i massevis. Morsom. Husker jeg tenkte at DETTE var drømmemannen min. Siden min pappa døde da jeg var liten har jeg følt meg ekstra tiltrukket av menn som "passer på meg" og det var det han gjorde. Men nå sitter jeg med et bilde av han som er noe helt annet. Det har vært slutt mellom oss i et år nå, det var han som dumpa meg og vi fikk et barn for 10 mnd siden. Selv enda har han meg under kontroll. Han har bare ødelagt meg helt, enda jeg vet hvor fæl han er så manipulerer han meg til å håpe at det blir oss igjen, enda det er det siste jeg vil. Vi kranglet hele tiden og han fikk meg til å føle at jeg var syk i hodet, at jeg var det store problemet i forholdet, han var utro en gang og la skylden på meg. Fordi jeg "var som jeg var". Pga barnet er det ikke mulig å bryte med han.. hver gang jeg klarer å være sterk og si at jeg ikke vil ha kontakt med han utenom samvær med barnet og at jeg drar ut av huset mitt i det han kommer (hatt samvær her men nå har jeg pushet han til overnatting annenhverhelg for å gjøre samværet hos oss litt mindre, har vært 3 dager i uka), så klarer han å snirkle seg tilbake til å komme hit så mye han vil. Når jeg kommer tilbake og barnet vårt er lagt begynner han å manipulere igjen... sitter igjen her gjerne et par timer for å prøve å sjarmere og manipulere. Får han følelsen av at jeg er med andre, så kontrollerer han meg med sex. Han vet at jeg er fryktelig svak for han fysisk, og når jeg har klart å være klar på at det ikke skjer at jeg har sex med han, så pusher han så på at det føles som seksuell trakassering. Han får meg til å føle meg som et svakt svakt menneske med null egenverdi og selvrespekt. Og det er det han også har gjort meg til.

Anonymkode: c599d...76d

[AnonymBruker]

Jeg så tidlig at han var slitsom å leve med, og jeg søkte også hjelp for å komme meg ut av det. Dessverre så ble fokus hos psykologen veldig feil for meg - med stadige spørsmål om jeg ikke trodde jeg kunne "finne en annen/fortjente bedre eller om jeg var redd for å være alene bl.a.". Ting jeg overhodet ikke kjente meg igjen i.

Det jeg slet med var å møte den emosjonelle utpressingen han drev med.

Her fant jeg det beskrevet bedre enn jeg har lest det noe annet sted:

Sitat

According to Susan Forward, Ph.D. (Forward and Frazier 1997), emotional blackmail is a “powerful form of manipulation in which people close to us threaten, directly or indirectly, to punish us if we don’t do what they want." The main tool of the trade, Forward says, is FOG: fear, obligation, and guilt.

People with borderline or narcissistic personality disorder may use emotional blackmail because it’s the best or the only way they know to get what they want or need. Unwilling or unable to make a direct request, FOG becomes the lever of choice to those who suffer from low self-esteem and have difficulty setting personal limits and stating what they want. Victims capitulate because they often possess these same qualities. And perpetrators use whatever works again and again.

Sitat

 

FOG works in the dark. It resides in the land of emotion, not logic. At the heart of it is this flawed reasoning: “It is permissible for me to push your buttons to get my needs met, but if you try the same thing, I’ll make sure you will regret your selfishness.”

That’s right: the emotional blackmailer’s reasoning is illogical; he lives by a double standard. That’s why emotional blackmail is never discussed outright: the minute you try to shine a light on it, by discussing it or asking pointed questions, it will scurry away like a cockroach. If you try to pin a blackmailer down—“Are you saying you will pout if I refuse to go to the party with you?”—he will project the FOG back onto you, deny its existence; or try to distract you by changing the subject, being dramatic, or getting angry. The supposed anger may have nothing to do with the particular topic—a combination of anger with a request to change the subject is designed to throw you off-balance.

 

Jeg klipper og limer litt mer - her er en taktikk som hjelper på noen (han jeg var sammen med skrudde opp styrken på manipulasjonen. Alså eskalerte situasjonen til psykisk, og noen ganger fysisk, vold av slike spørsmål. Hele artikkelen her.

Sitat

4.  Put the Focus on Them by Asking Probing Questions

Inevitably, psychological manipulators will make requests (or demands) of you. These “offers” often make you go out of your way to meet their needs. When you hear an unreasonable solicitation, it’s sometimes useful to put the focus back on the manipulator by asking a few probing questions, to see if she or he has enough self-awareness to recognize the inequity of their scheme. For example:

• “Does this seem reasonable to you?”
• “Does what you want from me sound fair?”
• “Do I have a say in this?”
• “Are you asking me or telling me?”
• “So, what do I get out of this?”
• “Are you really expecting me to [restate the inequitable request]?"

When you ask such questions, you’re putting up a mirror, so the manipulator can see the true nature of his or her ploy. If the manipulator has a degree of self-awareness, he or she will likely withdraw the demand and back down.

On the other hand, truly pathological manipulators (such as a narcissist) will dismiss your questions and insist on getting their way. If this occurs, apply ideas from the following tips to keep your power, and halt the manipulation.

 

Anonymkode: a174d...fef

[AnonymBruker]

Bare et sitat til som kanskje kan hjelpe

Sitat

Emotional Blackmail: Fear, Obligation and Guilt (FOG)

 

 

Author: 

R. Skip Johnson

Fear, Obligation And Guilt: How We Allow Loved Ones To Control Us

In their 1997 book, Emotional Blackmail: When the People in Your Life Use Fear, Obligation and Guilt to Manipulate You, authors Susan Forward, Ph.D. and Donna Frazier state that "emotional blackmail is a powerful form of manipulation in which people close to us threaten to punish us for not doing what they want. Emotional blackmailers know how much we value our relationships with them. They know our vulnerabilities and our deepest secrets. They can be our parents or partners, bosses or coworkers, friends or lovers. No matter how much they care about us, they use this intimate knowledge to win our compliance."  According to Forward and Frazier, fear, obligation and guilt ("FOG") are the tools of emotional manipulators.

"Emotional Blackmail" and "FOG", terms coined by psychotherapist Susan Forward, Ph.D., are about controlling relationships and the theory that fear, obligation or guilt ("FOG") are the transactional dynamics at play between the controller and the person being controlled.  Understanding these dynamics are useful to anyone trying to extricate themselves from the controlling behavior by another person and deal with their own compulsions to do things that are uncomfortable, undesirable, burdensome, or self-sacrificing for others.

Is It Emotional Blackmail?

Forward and Frazier’s labeling of this dynamic with inflammatory terms such as "blackmail" and "manipulation" may not be so helpful as it is both polarizing and it implies premeditation and malicious intent which is often not the case. It helps to remember that the person who is acting in a controlling way often wants something from the other person that is legitimate to want. They may want to feel loved, safe, valuable, appreciated, supported, needed, etc. This is not the problem. The problem is often more a matter of how they are going about getting what they want, or that they are insensitive to our needs in doing so that is troubling - and how we react to all of this.

---

Getting past the "blame game" is important if we want to be free of the feelings of being controlled.

---

Think about it.  Innocent children are notorious for tripping fear, obligation or guilt triggers. "But, Stacy's mom bought her an iPhone".  Clearly this is not blackmail.  It's an example of normative limit-testing. 

When it becomes "I hate you because you won’t let me have an iPhone" as a daughter grabs a knife off the counter and races to her room, and is suddenly and grimly silent, are the motivations any different?  

---

The problem is often more a matter of how they are going about getting what they want, or that they are insensitive to our needs in doing so that is troubling - and how we react to all of this.

---

This second example would elicit powerful emotions in anyone. These emotions become even more powerful when the dysfunctional coping is coming from someone very important to us - a child, a parent or a spouse - or when a person has financial or physical power over us.  Generally, the closer or more power-based the relationship is, the stronger and more emotional the reaction will be from us.

Nonetheless, it may be most empowering to think of fear, obligation or guilt as our response to the psychological defenses and dysfunctional coping of others - often people who are immature or suffering with addictions, depression, personality disorders, etc.

It Takes Two!

Controlling behavior and being controlled is a transaction between two people with both playing a part -- the "controller" and the "controlled". For the controller, the role is having dysfunctional psychological defenses and coping mechanisms.  For the controlled, the role is providing an enabling reaction to these dysfunctional reactions.

The transaction has four parts: the demand, the resistance, pressure and threats, and compliance.

1. The Demand  This can be direct (e.g., "I don't want your mother coming here") or indirect ("Nothing’s wrong. I know you don’t have time to listen to my petty problems") by the controller.

1. The Resistance  Objection to the demand at some level by the controlled.

1. Pressure and Threats  Pressure and threats can be subtle or quite direct (see "Common Control Scenarios", below) by the controller.

1. Compliance   "Giving in" by the controlled to the pressure and threats and doing something uncomfortable, undesirable, burdensome, or self-sacrificing.

Common Controller Styles

There are are a number of styles of controlling behavior.  Each type of controller operates with a different vocabulary, and each gives a different spin to the demands, pressure, threats and negative judgments that they use.

1. Punishers - Eat the food I cooked for you or I'll hurt you.  Punishers are the most explicit.  They let us know exactly what they want and the consequences we’ll face if we don’t give it to them. They may express themselves aggressively or they may smolder in silence.  In escalated situations, the threatened consequences of not acceding to a controller can be significant: abandonment, emotional cutoff, the withholding of money or other resources. The most terrifying extreme is explosive anger and/or threats of physical harm.

1. Self-punishers - Eat the food I cooked for you or I'll hurt myself.  Self-punishers turn the threats inward, threatening what they will do to themselves if they don’t get their way. High drama and an air of crisis, often blamed on the controlled, surround self-punishers who are often excessively needy and dependent. They often enmesh themselves with those around them and struggle with taking responsibility with their own lives. The ultimate threat self-punishers can make is that they will kill themselves.

1. Sufferers - Eat the food I cooked for you. I needed it for myself. I wonder what will happen now.  Sufferers are blamers and guilters who expect us to figure out what they want and ensure that they get it. Sufferers take the position that if they feel miserable, sick, unhappy, or are just plain unlucky, we are expected to help them – even if they haven’t told us how. They let us know, in no uncertain terms, that if we don’t help, they will suffer, and it will be our fault. Sufferers are pre-occupied with how awful they feel, and often they interpret our inability to read their minds as proof that we don’t care enough about them.

1. Tantalizers - Eat the food I cooked for you and you just may get a really great dessert.  Tantalizers put us through a series of tests and hold out a promise of something wonderful if we’ll just give them their way. They are the subtlest controllers. They encourage us and promise love or money or career advancement, and then make it clear that unless we behave as they want us to, we won’t get the prize. Many tantalizers promise emotional payoffs full of love, acceptance, family closeness and healed wounds. Admission to this nirvana requires one thing: giving in to what the tantalizer wants.

These styles, of course, are not mutually exclusive - they can overlap.

Are You Rewarding Bad Behavior?

It’s easy to focus on other people’s behavior and to think that if they change, things will be fine. But does that make practical sense in matters such as these?  In many ways, this problem is more disturbing and costly for us as we are the ones on the short end of the transaction. As adults, there is something we can do about it.

With knowledge can come change.  

The price we pay when we repeatedly yield to unfavorable demands is enormous. It eats away at us and escalates until it puts our most important relationships and our whole sense of self-respect in jeopardy. Our compliance condones bad behavior and every time we reward someone for a particular action, whether we realize it or not, we’re letting them know in the strongest possible terms that they can do it again.

Change has to begin with us.  We are not helpless. We need to act.

Change Your Response, Change Your Life

In the simplest sense, to change this dynamic we need to alter the way we respond to it.

Step One  Don’t respond the moment a demand is made. Give yourself time to think and assess the matter.  We want to respond - not react.

Step Two  Let go of your emotional ties to being controlled, at least briefly, and try to be an independent observer. Gather the information you need to construct a wise response - one that is neither enabling nor confrontational. Likely there is a long history of bad, demanding behavior and enabling responses / resentment, so this is going to take some discipline not to be triggered or to overreact.  You may want to enlist a confidant - someone you respect for their emotional maturity and ability to read others - to act as a sounding board.  Remember, it's problem resolution, relationship retraining - not a battle.

Focus on the demand at hand, not all the past history. Assess how significant a particular demand is.  Remember that there are different levels of demands, and know where to be strong and where to be flexible- demands that are of little consequence, demands that involve important issues or personal integrity, demands that affect major life directions, and/or demands that are dangerous or illegal.

Step Three  Respond in a constructive way.

1. Non-defensive communication  Do not defend or explain your decision or yourself in response to pressure. Use phrases like "I’m sorry you are so upset. I can understand how you might see it that way." Without fuel from you, the controller's attempts that worked so well in the past will fizzle. Choose time and place carefully. Lay down conditions for the meeting, announce a decision and stand by it – offer a suggestion that they not respond immediately. Anticipate their answers. Practice or role play. Consider how to respond to the person’s: Catastrophic predictions and threats, name-calling, labeling and negative judgments. The deadly whys and hows – demanding explanations and a rationale for your decision. For silent angry people, stay non-defensive.

1. Enlisting the controller as an ally  When emotional control reaches an impasse, it’s often helpful to shift the conversation by involving the other person in your problem-solving process. Approach with curiosity and a willingness to learn.

1. Bartering  When you want another person to change his or her behavior, and at the same time you acknowledge that you need to make changes of your own, barter may be in order. It’s win/win. It enables resentments to be put to one side.

1. Using Humor In a relationship that is basically good, humor can be an effective tool for pointing out to the other person how their behavior looks to you.

Step Four  Be ready for some pushback or more aggressive responses. Often things will get worse before they then get better - our resolve will be tested - this is common in any type of relationship retraining.  We need to have perseverance and confidence that both sides will eventually adjust, and it  will end or reduce the feelings of being controlled.

Step Five  Periodically evaluate the progress. Keeping a log of events, actions, and outcomes is helpful for this purpose. A lot can be learned from looking at the history - what works, what does not, and if progress is being made.  All of this should be factored into our decisions of how we go forward.

Herfra

ps - jeg setter ikke noen diagnoser, men dette er for meg gode beskrivelser av emosjonell utpressning/manipulasjon.

Anonymkode: a174d...fef

[Gjest Vause]

10 timer siden, BeneChris skrev:

Hei :-). Kan hende jeg leser ting litt sånn jeg ønsker akkurat nå, men det ut fra det jeg leser (inkludert innlegget ditt) så virker det litt som om det er varierende grader av hvor manipulerende de kan være. Noen områder kjenner jeg veldig igjen, mens andre her er mer ukjente. Det med å gi råd om det motsatte av det man ville valgt selv, kjenner jeg veldig igjen. Det med penger også.

Akkurat nå føler jeg meg sterkere psykisk enn på lenge. Endelig! Mange triste historier å lese om det her, men det oppleves litt som en trøst at man ikke er den eneste i verden som har vært borti "en sånn en". 

Jeg har valgt å holde litt avstand til jeg får sortert hodet...dette innlegget var et ledd i den sorteringsjobben.

Tusen takk for svar :-). 

Alle er forskjellige, han jeg var sammen med trenger ikke være så lik din kjæreste selv om begge er av den manipulerende typen. Du må finne ut selv om du orker å fortsette i forholdet uten noen som helst garanti om at han vil "komme over seg selv" og slutte med den manipulerende oppførselen sin. Mange som oppfører seg slik har gjort det helt siden barndommen og slikt kan være vanskelig å vende. Det skal derimot sies at det er ikke så lurt å utfordre han og prøve å hevne seg, da det bare vil skape en konkurranse utav det hele og noen ender opp med å bli såret. Mitt råd er iallefall at dere tar dere en alvorsprat, kommer frem til en løsning og jobber for det begge to, så ser du etterhvert om det forbedrer seg.  

[I Grosny]

18 timer siden, Badass skrev:

Det er håp for alle og jeg tviler ikke på at en manipulerende person kan forandre seg, men han må se problemet selv. Altså han må selv se at han er manipulerende. Om han stadig vekk benekter at han er manipulerende og ikke greier å se det fra ditt synspunkt, så blir det nok litt vanskeligere. 

Jeg tror ikke manipulerende mennesker forandrer seg, og jeg tror de trakter etter makt i forholdet (og kanskje andre steder). De vil nok framstå myke inntil de har fått makt, men når de får makt så strammes skruen.

Å få barn med slike frarådes.

Å være hjemmeværende uten inntekt basert på en manipulators inntekt frarådes.

Ta vare på venner og famile.

Det beste er å bryte.

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så tidlig at han var slitsom å leve med, og jeg søkte også hjelp for å komme meg ut av det. Dessverre så ble fokus hos psykologen veldig feil for meg - med stadige spørsmål om jeg ikke trodde jeg kunne "finne en annen/fortjente bedre eller om jeg var redd for å være alene bl.a.". Ting jeg overhodet ikke kjente meg igjen i.

Det jeg slet med var å møte den emosjonelle utpressingen han drev med.

Men hvorfor møte den emosjonelle utpressingen, lese masse om sånne folk osv osv når det eneste som faktisk funker er å stikke. Det er ikke så rart at psykologen stilte de spørsmålene. For en person med godt selvbilde og selvrespekt ville ikke latt seg behandle sånn. Han brøt deg ned.. Hva fikk deg til å bli? Hvis du helt ærlig trodde det ville gå helt fint å være alene etterpå, frem til du møtte en bra mann.. hvorfor ble du da? Altså, det må jo være noe ubevisst der... Enten et håp om at han skal forandre seg (det skjer som regel aldri), til tross for at håpet blir knust gjentatte ganger, eller man tror man ikke fortjener bedre, "det er meg det er noe galt med, ingen andre er vel interessert".

Noen er redd for hva han kan komme til å gjøre om de stikker. Men hva tror de vil skje om de fortsetter det syke forholdet da...?

Er han manipulerende, er det ingen vits i å gruble på ditt og datt, prøve å finne fornuft i det hele, man må bare erkjenne at han bare bryr seg om seg selv, og absolutt alt han gjør er nøye kalkulert med tanke på at han skal få det som han vil. Også når han er medgjørlig, det gjør jo at du senker skuldrene og blir mer mottakelig for neste stunt.

Snakk til deg selv, som du ville snakket til en venninne som ba om råd til å forlate en manipulator. Finn ut nøyaktig hvorfor det er så vanskelig å forlate.

Noen tenker de allerede har brukt masse tid på vedkommende, så de vil virkelig kjempe (forgjeves) for å få det til å funke, så det ikke skal føles bortkastet. Det ender stort sett med at man kaster bort enda mer tid, og så blir man kanskje selv forlatt istedet

Anonymkode: 46c20...cf8

[AnonymBruker]

Den ‎03‎.‎06‎.‎2016 at 0.10, Badass skrev:

Det er håp for alle og jeg tviler ikke på at en manipulerende person kan forandre seg, men han må se problemet selv. Altså han må selv se at han er manipulerende. Om han stadig vekk benekter at han er manipulerende og ikke greier å se det fra ditt synspunkt, så blir det nok litt vanskeligere. 

Han er sannsynligvis veldig klar over hva han driver med, men vil nok aldri innrømme det! I hvert fall ikke for annet enn å skjerpe seg en stund og så gå inn i samme spor igjen, så lenge det gagner han. Om en manipulator ikke får til å manipulere en person, så går han sannsynligvis til neste offer. Jeg tenker at så lenge man er sammen med en sånn, så er det ganske umulig å ikke bli manipulert eller undertrykket.

Anonymkode: 46c20...cf8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor møte den emosjonelle utpressingen, lese masse om sånne folk osv osv når det eneste som faktisk funker er å stikke. Det er ikke så rart at psykologen stilte de spørsmålene. For en person med godt selvbilde og selvrespekt ville ikke latt seg behandle sånn. Han brøt deg ned.. Hva fikk deg til å bli? Hvis du helt ærlig trodde det ville gå helt fint å være alene etterpå, frem til du møtte en bra mann.. hvorfor ble du da? Altså, det må jo være noe ubevisst der... Enten et håp om at han skal forandre seg (det skjer som regel aldri), til tross for at håpet blir knust gjentatte ganger, eller man tror man ikke fortjener bedre, "det er meg det er noe galt med, ingen andre er vel interessert".

Noen er redd for hva han kan komme til å gjøre om de stikker. Men hva tror de vil skje om de fortsetter det syke forholdet da...?

Er han manipulerende, er det ingen vits i å gruble på ditt og datt, prøve å finne fornuft i det hele, man må bare erkjenne at han bare bryr seg om seg selv, og absolutt alt han gjør er nøye kalkulert med tanke på at han skal få det som han vil. Også når han er medgjørlig, det gjør jo at du senker skuldrene og blir mer mottakelig for neste stunt.

Snakk til deg selv, som du ville snakket til en venninne som ba om råd til å forlate en manipulator. Finn ut nøyaktig hvorfor det er så vanskelig å forlate.

Noen tenker de allerede har brukt masse tid på vedkommende, så de vil virkelig kjempe (forgjeves) for å få det til å funke, så det ikke skal føles bortkastet. Det ender stort sett med at man kaster bort enda mer tid, og så blir man kanskje selv forlatt istedet

Anonymkode: 46c20...cf8

Jeg ble for lenge - først og fremst fordi jeg syntes synd på ham. Fordi jeg ikke klarte å stå i eller evslutte den diskusjonen som oppsto da jeg sa at jeg ikke orket å forbli i forholdet. Andre mennesker kan jeg forklare hva jeg mener i en sak , vi kan være enige eller uenige, og det er greit begge deler. Han spilte veldig ofte og mye på samvittigheten og ansvarsfølelse min. Jeg ble utslitt i et spill hvor jeg argumenterte mot ting han oppfattet som sannheter selv om det var uten rot i virkeligheten fordi jeg ikke forstod hvordan jeg kunne vri diskusjonen over til det jeg mente var kjernen. Alt føltes tåkelagt på en måte (så FOG er et veldig beskrivende begrep), og jeg ble stående fast i å prøve å forklare at han hadde misforstått noe. Uten å komme noen vei.

Han hadde ingen trygg barndom, han er veldig umoden emosjonelt og han sliter med å forstå andre mennesker. Han sliter seg ut mellom å prøve å forstå andre, han gjør ting for at andre skal bli glad og like ham - men så blir han så såret og fornærmet når han ikke får den reaksjonen han har forestilt seg og tar det med seg videre.

Han er barnet som ga bort godteri for at de andre skulle leke med ham, men han ble stående alene igjen da posen ble tom. Han er mannen som ser at naboen har fin bil og har venner på grillfest i hagen - og trekker konklusjonen at om han kjøper seg finere bil så får han venner også.

I tillegg til å synes synd på ham så ble jeg fordi jeg har en ganske sterk følelse av at jeg ikke ønsker å ha det godt om det betyr at jeg må gjøre andre vondt. Det var akkurat det han, jeg tror faktisk både bevisst og ubevisst, spilte på.

Jeg ble fordi jeg ikke klarte å forklare for ham (og meg selv) at også han ville få det bedre dersom vi ikke bodde sammen.

Jeg fikk bedre hjelp i å møte tankegangen og verktøyene hans ved å lese om psykisk mishandling på nettet og i samtaler med en dame med filosofisk bakgrunn - enn i samtalene hos psykologen.

 

Anonymkode: a174d...fef

[Gjest Snuppi]

Den 3.6.2016 at 20.40, BeneChris skrev:

Da er vi i samme båt...men jeg tenker litt at han ikke skal få slippe så billig unna! Jeg leser alt jeg kommer over av hvordan man skal takle sånne. Jeg er likegyldig, jeg unngår han når jeg ikke gidder, jeg møter han på mine premisser, er pinlig korrekt og gir ikke lenger noe av meg selv som han kan bruke mot meg! 

Ble helt kvalm da jeg satte meg inn i hvordan en manipulator jobber - absolutt ALT stemte! Akkurat da endret alt seg! Kampviljen våknet så til de grader! Men er det noe poeng? Vil de noen gang skjønne at de har blitt utsatt for sin egen metode? 

Si fra hvis du finner noe som funker...håper virkelig vi kommer ut av dette uten å bukke under. 

Klem til deg fra meg :-).

Jeg har også erfaring med en slik sjarmør.... De endrer taktikk og nye måter å spinne nettet sitt rundt deg når de får motstand eller merker en forandring på din væremåte. Alt for opprettholde kontrollen. Det er ikke verdt det. Kom deg bort!

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg ikke klarte å stå i eller evslutte den diskusjonen som oppsto da jeg sa at jeg ikke orket å forbli i forholdet.

Jeg fikk bedre hjelp i å møte tankegangen og verktøyene hans ved å lese om psykisk mishandling på nettet og i samtaler med en dame med filosofisk bakgrunn - enn i samtalene hos psykologen.

Så du er ikke sammen med han lenger? Forsto det som at du fortsatt var med han.. Hvordan fikk du tilslutt til å komme deg vekk? Bra du klarte det!

 

Jeg tenker det kan bli såpass håpløst å prøve å avslutte ansikt til ansikt at det er greit å heller sende en mld. De vet så himla godt hvorfor man velger å si hadet. Det er jo egentlig ingenting å snakke om. Ingen grunn til å prøve å møte tankegang og verktøy han har.

Tålmodigheten har gjerne strukket seg ekstremt langt, og det blir lett bråstopp med sånne folk. Man får rett og slett plutselig nok. Man trenger ikke å sette seg ned som ved normale brudd, og ha en decent samtale og avslutning. Bor man sammen, er det kanskje best å pakke alt man har mens han er ute (på jobb eller annet i flere timer), komme seg vekk, bare la en lapp ligge igjen eller noe. Man bør ikke være redd for at vedkommende blir lei seg, synes synd på han osv. Men huske at han har manipulert og gjort alt for å få det som han vil, det er ikke ekte kjærlighet inn i bildet i det heletatt fra hans side. Blir han trist, er det fordi han synes ekstremt synd på seg selv fordi han ikke lenger har overtak over personen han har brukt, undertrykket og herset med, kun for egen selvhevdelse og sitt eget "beste".

Skal man gjøre det ansikt til ansikt, må man være veldig rett frem. Si klart og tydlig at det er dette man vil, at man ikke elsker vedkommende lenger, at det ikke er noe han kan si eller gjøre for at man skal endre beslutningen.. Så lenge man føler seg trygg på at han ikke vil skrike og bli krakilsk da, eller bli fysisk voldelig for eksempel. For det kan jo skje, mye derfor også jeg mener det beste kanskje er mld. Pluss at man vet hvordan han er, vrir og vender på ting, gjør deg usikker osv. Best å ikke ta sjansen.

Anonymkode: 46c20...cf8

[AnonymBruker]

Da har jeg kuttet med "min" manipulator. Så mye jeg kan ihvertfall, pga barnet vi har sammen går det ikke å kutte helt. Vendepunktet var da jeg dro til nabokommunen til venninna mi da han hadde sønnen vår lørdag til søndag. Han mente at jeg dro og hadde sex med noen osv, så da bare fikk jeg nok. Skal ikke måtte forklare meg til han lengre, tidligere har jeg ikke turt annet. Jeg svarte at jeg har sex med hvem jeg vil og har nå fått endret samværsavtalen og kuttet bort alt av samvær hjemme hos oss og endret det til at alt samvær blir hos han. Det er nemlig på denne måten han har klart å manipulere meg så lenge etter bruddet, ved å komme hit 3 dager i uka. Har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha noe kontakt med han utenom praktiske ting ang sønnen vår ved henting og levering, ikke noe småprat og at han kommer inn osv. Faste tider for henting og levering og ikke meldinger ol med mindre det er for å avlyse samvær, slik må det bare bli en stund fremover til jeg blir sterkere og kommer meg ovenpå igjen. Endelig ser jeg lyst på ting! Nå er jeg bare nervøs for hva hans neste trekk blir nå som han har mistet kontrollen.. 

Anonymkode: c599d...76d

[AnonymBruker]

Har vært der selv, og det tok lang tid før jeg innså hvor ille det var.

Han presset meg til å slette skypekontoen min, en gammel mail, brukeren min på møteplassen som jeg ikke engang husket passordet på og måtte styre på for å finne så jeg kunne slette den. Jeg slettet mange mannlige kontakter på Facebook, jeg sendte han meldinger hele tiden og fortalte hvor jeg var og med hvem. Svarte jeg ikke på meldinger kjapt fikk jeg spørsmål om hvor jeg var, hvorfor jeg ikke svarte osv.

Jeg følte meg kvalt og prøvde flere ganger å komme meg ut av forholdet, men han snakket meg alltid tilbake, truet med selvmord og sa han ikke orket å leve uten meg. Han sendte melding fra danskebåten og skrev at han hadde lyst til å hoppe og jeg endte opp med å snakke med han til klokken seks om morgenen selv om jeg var helt utslitt og skulle tidlig opp.

Han ville ikke snakke med meg hvis jeg snakket med noen andre samtidig, feks på Facebook. Fikk beskjed om å gi en lyd når jeg hadde tid til han. En dag Skrev jeg med søsteren min og da sa han at han var skuffet over at jeg valgte å snakke med henne istedenfor han. En dag var venninnen min vekkreist og samboeren hennes fikk en psykisk knekk. Jeg er veldig glad i de begge, så jeg reiste opp for å være litt med han. Da fikk jeg meldinger konstant hvor han spurte hva vi gjorde på, han var skuffet for at jeg valgte å reise dit, han var rett og slett skikkelig sur.

Det var først da jeg innså hvor langt det hadde gått.

Jeg fikk hjelp av venninnen og hennes samboer til å komme meg ut, ved at de byttet på å være med meg og jeg var en del hos de. For han kom ofte på døra og jeg visste at han antakeligvis ville klare å snakke meg tilbake enda en gang.

Jeg kom meg ut, og jeg har aldri noensinne følt på en så enorm lettelse. Jeg smilte 24 timer i døgnet og følte meg fri, endelig.

Dette ble langt, men er dessverre bare en brøkdel av alt som foregikk. Blir fortsatt sliten av å tenke på det og det tok lang tid før jeg klarte å forstå at det ikke var meg det var noe galt med. Han fikk meg til å føle meg håpløs og verdiløs.

Jeg unner ingen et slikt forhold, men det er utrolig vanskelig å komme seg ut. Få hjelp av noen, det er mitt beste tips!

Anonymkode: 1bb4d...960

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg kuttet med "min" manipulator. Så mye jeg kan ihvertfall, pga barnet vi har sammen går det ikke å kutte helt. Vendepunktet var da jeg dro til nabokommunen til venninna mi da han hadde sønnen vår lørdag til søndag. Han mente at jeg dro og hadde sex med noen osv, så da bare fikk jeg nok. Skal ikke måtte forklare meg til han lengre, tidligere har jeg ikke turt annet. Jeg svarte at jeg har sex med hvem jeg vil og har nå fått endret samværsavtalen og kuttet bort alt av samvær hjemme hos oss og endret det til at alt samvær blir hos han. Det er nemlig på denne måten han har klart å manipulere meg så lenge etter bruddet, ved å komme hit 3 dager i uka. Har gitt klar beskjed om at jeg ikke vil ha noe kontakt med han utenom praktiske ting ang sønnen vår ved henting og levering, ikke noe småprat og at han kommer inn osv. Faste tider for henting og levering og ikke meldinger ol med mindre det er for å avlyse samvær, slik må det bare bli en stund fremover til jeg blir sterkere og kommer meg ovenpå igjen. Endelig ser jeg lyst på ting! Nå er jeg bare nervøs for hva hans neste trekk blir nå som han har mistet kontrollen.. 

Anonymkode: c599d...76d

Så godt å lese dette!

Kan du kanskje fortsette å få hjelp av noen hvis han prøver å manipulere deg tilbake? Det er vanskelig å klare det på egenhånd.

Anonymkode: 1bb4d...960

[Raptor]

Må si jeg blir en smule provosert når dere sier det er vanskelig og komme ut av et slik forhold.

Ansvaret har du som blir manipulert. Din sterke side må komme frem og den må brukes nå.

DERFOR: Steng alle mulige tilgang med blokkering til alt du har som eks Facebook, Messenger osv. 

Blokker vedkommendes telefonnummer til deg.

Mye av en manipulator er jo nettopp slik en psykopat driver..Ikke at en nødvendigvis slår men bruker

alle kontrollmidler for og få overtaket og full kontroll på deg.

Derfor vær sterk.. Det har du som har regien.