Vil bare ha de jeg ikke kan få.. Hvordan endre seg?

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år og har vært singel siden jeg var 25. I løpet av disse årene har jeg datet en del. Jeg har ikke problemer med å få meg en date, det er verre med det som kommer etterpå..  jeg sliter med det klassiske problemet med at jeg mister interessen kjapt for de mennene som vil ha meg og som etterhvert sier at de ønsker at vi skal være kjærester. Jeg ender da opp med å avslutte hele greia kjapt og brutalt. Dette har skjedd 6 ganger ila 3 år. 

Så er det altså kun 2 menn jeg har møtt i løpet av disse årene som jeg faktisk ble ganske betatt av og kunne se for meg en fremtid med. Men selvfølgelig - ingen av disse 2 vil ha meg. De har begge antydet at jeg er god nok for sex, men de vil ikke ha forhold med meg. Så da blir det jo ikke noe.

Greia er at jeg VIL jo egentlig ha et forhold, men hva gjør man når det aldri klaffer? Møter jeg en fyr og merker jeg liker han kjempegodt kan jeg garantere at han ikke liker meg like godt. Og omvendt..

Andre med samme erfaringer og som klarte å treffe på den rette på et tidspunkt? Er så lei av dette nå  

Anonymkode: 2a415...03e

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke lider av "vil ha det jeg ikke kan få"-syndromet? Hvis de to mennene du ble betatt av hadde vist interesse for deg, ville kanskje du da mista interessen for dem? 

Hvis svaret er et klart nei er det bare å krumme bakken og lete videre. De fleste finner ikke drømmepartneren på første, andre eller tredje forsøk.

Anonymkode: d9730...0fa

[AnonymBruker]

Hadde det likt og lot drømmemannen gå på grunn av det. Etter han gikk videre gikk jeg til psykolog, og fikk øynene opp for hvor bra han egentlig var. Psykologen mente underbevisstheten min var redd for å bli såret, og beskyttet meg ved å ikke involvere meg med menn som jeg kunne bygge et ordentlig forhold med. Ironisk nok gikk jeg heller etter de som bevisst såret meg, og som aldri ønsket noe mer enn et seksuelt forhold med meg.

Anonymkode: f6443...925

[AnonymBruker]

Meg i et nøtteskall, har egentlig gitt opp. Det er så ille at dersom den som opprinnelig ikke ville ha meg forandrer mening så er jeg ikke så interessert lenger. Har slått meg til ro med at forhold ikke er helt min greie, og at jeg derfor velger menn det ikke blir noe forhold med. Har heldigvis fått de barna jeg ønsker meg, har godt forhold til fedrene (to barn), og merker at nå er det ikke så farlig, det holder å date litt når det passer seg slik. Har endelig klart å slutte å kontakte han jeg er håpløst forelsket i som bare bruker meg til å massere egoet sitt (virker det som i hvert fall, tror han liker at jeg sender meldinger, og sier han gjerne vil treffes, men det blir aldri noe av).

Anonymkode: 82920...398

[Miklo Velka]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Andre med samme erfaringer og som klarte å treffe på den rette på et tidspunkt? Er så lei av dette nå  

Anonymkode: 2a415...03e

Story of my life. Har innsett at jeg har for høye krav, eller for høye tanker om meg selv, selv om sistnevnte virker en smule usannsynlig. Hadde gitt opp, men har begynt å leve igjen, og har troen på at ting kan endre seg.

[AnonymBruker]

TS Hva er det som gjør at det ikke klaffer ? er det karriere, holdninger, utseendet, personlighet

kan du si noe om det. Det er tydligvis noen som vil ha deg. Hvorfor liker du ikke dem?

Hvordan reagerer du når du avslutter noe kjapt og brått. Bare later som du aldri har sett de før?

Anonymkode: 24471...a95

[AnonymBruker]

Tidligere har det gått greit. Nå har jeg vært forelska i en fyr i fire år... Det er helt jævlig... Skjønner godt at det er kjipt, håper det ordner seg for deg ts 

Anonymkode: 5584b...790