Han er 42 jeg er 26

[Gjest Klopp]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv 35 og gift med en på 40. Vi har droppet  å få barn nr tre fordi han føler seg for gammel. Han vil ikke bli pensjonist og fremdeles ha barn som bor hjemme, og jeg skjønner jo det. Så for en ung dame å inngå et forhold med en 16 år eldre mann når hun ønsker barn, nei da må hun være desperat. Det er det eneste sannsynlige for meg. I tillegg har denne mannen vist seg å være en løgner. Kan hun virkelig ikke få bedre?

Anonymkode: 44b9a...4c6

Så for noen er barn det viktigste av alt? Viktigere enn kjærligheten. 

Helt ærlig så er det myyye bedre med gamle foreldre enn unge som tror de er eksperter og kan ingenting. I tillegg er det godt å leve livet som ung og være fri. Så man trenger ikke akkurat føle seg for gammel i 40 åra. Vanlig at menn i 40 åra blir fedre og mer og mer vanlig at kvinner blir mødre i den alderen.

 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Klopp skrev:

Så for noen er barn det viktigste av alt? Viktigere enn kjærligheten. 

Helt ærlig så er det myyye bedre med gamle foreldre enn unge som tror de er eksperter og kan ingenting. I tillegg er det godt å leve livet som ung og være fri. Så man trenger ikke akkurat føle seg for gammel i 40 åra. Vanlig at menn i 40 åra blir fedre og mer og mer vanlig at kvinner blir mødre i den alderen.

 

Så du tror ikke man har kjærlighet for sine barn? Kjære deg, de aller fleste hadde gitt sitt liv for sine barn. De færreste hadde gitt sitt liv for sin ektefelle. 50 % av ektepar skilles, langt flere samboerforhold går tapt. Barna dine har du for alltid (til du eller barnet dør). 

Ja, det er vanlig med modne foreldre. Jeg fikk selv barn når jeg var 30 og 32. Nå er jeg 35 og kun tre år unna fostervannsprøve ved et eventuelt svangerskap. Forskning viser at menn over 40 har større sjanse for å produsere barn som får psykiske sykdommer.

https://www.google.no/search?q=menn+over+40+får+syke.barn&oq=menn+over+40+får+syke.barn&aqs=chrome..69i57.10057j0j4&client=ms-android-huawei&sourceid=chrome-mobile&ie=UTF-8

Å lure en mindre livserfaren 26-åring til å tro at man har omtrent hele livet foran seg som middelaldrende 42-åring er bare trist.

Anonymkode: 44b9a...4c6

[skyflakes]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes svarene og spørsmålene dine forteller at vi lever på forskjellige kloder. Å sammenligne alder med rein fysikk : du nevnte hvis en skrev at de var lav og slank  ( ikke høy pg kraftig som h*n egentlig var ), kan ikke sammenlignes med å si at man er noen år yngre, da alder er noe helt annet. Det er ikke noe definitivt, målbart.., sånn som du her hentyder. Og dere som synes alder er så definitivt, har ikke en spirituell tanke om alder, men en målbar tanke, som alder ikke er. Alder er og blir svært individuelt. Man vet f.eks ikke hvor lenge man skal leve. Noen blir knapt 50, noen blir godt over 100...Og veldig mange, er ikke alderen sin. De som er alderen sin, er sånne som deg, som har låst seg inn i hvordan man er når man er 19, 29, 39, 49 osv...Jeg har alltid vært fri uavhengig av alderen min, og tenker at mannen som ts møtte, også kanskje egentlig er det.

Anonymkode: f16db...fc3

Ja jeg tror også vi lever på ulike kloder Men hva skal vi da egentlig med begrepet alder, dersom det ikke har noen betydning? Mye av det som skiller barn fra voksne er aldersgrenser. Mye av hva som er lov i samfunnet er regulert av alder. Hvorfor har vi da slike, hvis alder ikke er av betydning? Hvorfor har man f.eks honnørrabatt - noe som utelukkende går på alder? Skal vi alle gå rundt å si at vi er 10 år, fordi det er slik man "føler" selv om man er født i 1957? 

Greia er at ting er mye lettere sålenge man er ærlig. Han kunne jo ha sagt at han var 42 og følte seg yngre. Han kunne sagt mange ting, istedet valgte han å si at han er 36.. Det er blir for rart for min og mange andre sin del.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv 35 og gift med en på 40. Vi har droppet  å få barn nr tre fordi han føler seg for gammel. Han vil ikke bli pensjonist og fremdeles ha barn som bor hjemme, og jeg skjønner jo det. Så for en ung dame å inngå et forhold med en 16 år eldre mann når hun ønsker barn, nei da må hun være desperat. Det er det eneste sannsynlige for meg. I tillegg har denne mannen vist seg å være en løgner. Kan hun virkelig ikke få bedre?

Anonymkode: 44b9a...4c6

Hvor lenge skal barna bo hjemme da tenker man? Om man er førti når barnet er født, så vil han være ca 58-60 når barnet flytter ut, altså ennå et godt stykke unna pensjonsalder, så med mindre man planlegger for at barnet bor hjemme til 27 så bør nok akkurat det gå greit. 

I tillegg må nok de fleste også forventer at pensjonsalderen stiger, etterhvert som flere lever lenger og velferdssamfunnet tar kvelden etter hvert. Vil ikke bli overrasket over en pensjonsalder på 70 eller sågar litt høyere for å si det sånn, innen en tyve års tid. 

Anonymkode: 7dc7a...94b

[AnonymBruker]

Den 19.5.2016 at 23.25, AnonymBruker skrev:

Jeg er 34, han er 52. Vi har snart 3 barn. Ingen problem.

Anonymkode: 5f18f...373

Nei,  ikke lenge til han er pensjonist. Da kan han jo sture og stelle hjemme.

Anonymkode: 59be4...27a

[AnonymBruker]

Den 19.5.2016 at 16.00, AnonymBruker skrev:

Da har han virkelig gjort et scoop. Det der må vel være alle 42.åringers drøm? 

Anonymkode: 056ed...4cc

Tro det eller ei, men det er ikke drømmen til alle 42-åringer å finne seg en 26-åring. Det er ikke alderen som gjør noen deilig. 

Den 19.5.2016 at 18.37, AnonymBruker skrev:

 

Sorry TS, men du har funnet deg en møkkafyr.

Anonymkode: e51d1...6e6

Jepp.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

For alder kan, i mange tilfeller, begrense. Derfor løy jo han mannen til ts.

Anonymkode: f16db...fc3

Kjenner du mannen til ts, eller går du bare ut i fra at han tenker som deg?

Anonymkode: 4e262...a86

[Lady]

En venninne av meg på 24år er sammen med en 43år gammel mann. De har fått barn sammen også. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere da hun fortalte om han. Jeg tenkte jo at han var altfor gammel for henne. Men hva andre tenker skal man jo ikke bry seg om. Så lenge hun er lykkelig er jeg glad på hennes vegne, men jeg er jo bekymret for aldersforskjellen mellom dem. Nå har de det veldig fint, men det er jo ikke lenge til han begynner å bli en veldig godt voksen mann. Hvis hun får lyst på flere barn, så nærmer han seg kanskje 50år. Det er jo ikke helt ideelt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv 35 og gift med en på 40. Vi har droppet  å få barn nr tre fordi han føler seg for gammel. Han vil ikke bli pensjonist og fremdeles ha barn som bor hjemme, og jeg skjønner jo det. Så for en ung dame å inngå et forhold med en 16 år eldre mann når hun ønsker barn, nei da må hun være desperat. Det er det eneste sannsynlige for meg. I tillegg har denne mannen vist seg å være en løgner. Kan hun virkelig ikke få bedre?

Anonymkode: 44b9a...4c6

Selv om din mann føler seg for gammel, er det mange andre menn og kvinner som blir foreldre i 40 årene idag, det er faktisk veldig vanlig!

Anonymkode: f16db...fc3

[Gjest Klopp]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror ikke man har kjærlighet for sine barn? Kjære deg, de aller fleste hadde gitt sitt liv for sine barn. De færreste hadde gitt sitt liv for sin ektefelle. 50 % av ektepar skilles, langt flere samboerforhold går tapt. Barna dine har du for alltid (til du eller barnet dør). 

Ja, det er vanlig med modne foreldre. Jeg fikk selv barn når jeg var 30 og 32. Nå er jeg 35 og kun tre år unna fostervannsprøve ved et eventuelt svangerskap. Forskning viser at menn over 40 har større sjanse for å produsere barn som får psykiske sykdommer.

https://www.google.no/search?q=menn+over+40+får+syke.barn&oq=menn+over+40+får+syke.barn&aqs=chrome..69i57.10057j0j4&client=ms-android-huawei&sourceid=chrome-mobile&ie=UTF-8

Å lure en mindre livserfaren 26-åring til å tro at man har omtrent hele livet foran seg som middelaldrende 42-åring er bare trist.

Anonymkode: 44b9a...4c6

Man kan elske og ha et godt liv uten barn. Sånn folk må tenke. Ikke være hysterisk å få barn at de må dumpe folk for barn er alt de trenger i livet sitt. Skal ha like mye kjærlighet både for barn og kjæreste. Hvis de elsker h*n da. Ikke alle som gjør det. Er bare sammen for å ikke være alene..

40 åringer er ikke så gamle lenger som de var i i gamledager. Man lever lenger også og kroppen holder seg yngre.

Ei jeg gikk i klassen med har fått et barn med downs syndrom. Hun var 19 år og barnefar var 20 år. Han stakk rett etter fødsel så nå sitter hun alene med et sykt barn. 7 år senere. Mens barnefaren lever livet. Så ikke bare eldre som lager barn med down syndrom. Eldre barnefedre har kanskje littegrann større sjanse og vett i hodet til å bli og hjelpe til med barnet sitt også? 

Jeg hadde gitt mitt liv for både barnet mitt og ektefelle. Hvorfor? For kjærligheten er sterk for begge to. Ellers hadde det ikke vert min ektefelle. Jeg ville dødd i stedet for mine kjære. Ikke bare mitt barn.

Endret 21. mai 2016 av Klopp

[Summer lady]

Den Thursday, May 19, 2016 at 10.40, AnonymBruker skrev:

Her om dagen fikk jeg vite at han jeg dater er 42 og ikke 35 som jeg har trodd hele veien. Jeg er 26. Han sa han måtte fortelle meg noe som han syntes var litt flaut og han ringte meg å fortalte at når han oppretten profilen sin på en datingside oppga han at han var yngre en det han egentlig var og at han derfor er 7 år eldre enn det han har utgitt seg for å være. (Han ser ikke eldre ut enn 35) Jeg ble selvsagt veldig sjokkert over dette, og skuffet over at han har løyet for meg i over en måned nå! Han fortalte at han hadde tenkt til å si det tidligere, men at han ikke trodde vi kom til å bli så godt kjent og treffes så mange ganger som vi har gjort, og at han derfor ikke syntes det var så viktig der og da. Han har også beklaget seg og sagt at det er det eneste han har løyet om. Spørsmålet mitt er; hva gjør jeg nå? Jeg synes personlig at en aldersforkjell på 15 år er mye. Men samtidig så liker jeg at han er voksen, tar ansvar, er sporty, bryr seg og han er veldig omsorgsfull. Vi har også veldig mye tilfelles og deler mye av de samme interessene og drømmer om hvordan vi ønsker å ha det og tanker om familie osv. Og jeg har begynt å få følelser for ham. Samtidig er jeg også skuffet over at han har unnlatt å fortelle om dette frem til nå og jeg føler meg også utrolig dum og sinna, og aner ikke hva jeg skal gjøre videre. Jeg trenger råd.

Anonymkode: 1c4ca...390

Er det bare jeg som nærmest kaster meg over Google når jeg finner noen interessante, hadde garantert avslørt den løgnen første kvelden 😛🙈. Forresten opplevde ei venninne av meg det samme, bare at han hadde jugd på alderen ute på byen, noe som kanskje er mer stuerent. Hun valgte å overse alders forskjellen, de var sammen noen mnd før det ble slutt av andre grunner. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Klopp skrev:

Man kan elske og ha et godt liv uten barn. Sånn folk må tenke. Ikke være hysterisk å få barn at de må dumpe folk for barn er alt de trenger i livet sitt. Skal ha like mye kjærlighet både for barn og kjæreste. Hvis de elsker h*n da. Ikke alle som gjør det. Er bare sammen for å ikke være alene..

40 åringer er ikke så gamle lenger som de var i i gamledager. Man lever lenger også og kroppen holder seg yngre.

Ei jeg gikk i klassen med har fått et barn med downs syndrom. Hun var 19 år og barnefar var 20 år. Han stakk rett etter fødsel så nå sitter hun alene med et sykt barn. 7 år senere. Mens barnefaren lever livet. Så ikke bare eldre som lager barn med down syndrom. Eldre barnefedre har kanskje littegrann større sjanse og vett i hodet til å bli og hjelpe til med barnet sitt også? 

Jeg hadde gitt mitt liv for både barnet mitt og ektefelle. Hvorfor? For kjærligheten er sterk for begge to. Ellers hadde det ikke vert min ektefelle. Jeg ville dødd i stedet for mine kjære. Ikke bare mitt barn.

Jeg hadde også dødd for min kjære, men poenget er at over halvparten av etablerte forhold tar slutt, mens barna har man for "alltid". At ei du gikk i klasse med for x antall år siden tilfeldigvis fikk barn med downs syndrom betyr intet for forskning og statistikk som tydelig viser at eldre fedre har større risiko enn yngre fedre for å få syke barn. Og nå er 19 og 20 år uvanlig tidlig å få barn, jeg er langt fra overrasket over at det forholdet røk. Bare fordi jeg påpeker at middelaldrende menn bør tenke seg om før de reproduserer seg, så betyr det selvfølgelig ikke at jeg syns tenåringstiden er den beste for å formere seg. Pluss minus 30 år er vel det optimale mtp helse, karriere, stabilitet og økonomi for begge parter.

Anonymkode: 44b9a...4c6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde også dødd for min kjære, men poenget er at over halvparten av etablerte forhold tar slutt, mens barna har man for "alltid". At ei du gikk i klasse med for x antall år siden tilfeldigvis fikk barn med downs syndrom betyr intet for forskning og statistikk som tydelig viser at eldre fedre har større risiko enn yngre fedre for å få syke barn. Og nå er 19 og 20 år uvanlig tidlig å få barn, jeg er langt fra overrasket over at det forholdet røk. Bare fordi jeg påpeker at middelaldrende menn bør tenke seg om før de reproduserer seg, så betyr det selvfølgelig ikke at jeg syns tenåringstiden er den beste for å formere seg. Pluss minus 30 år er vel det optimale mtp helse, karriere, stabilitet og økonomi for begge parter.

Anonymkode: 44b9a...4c6

Og @Klopp selvfølgelig så kan man leve lykkelig uten barn, jeg har da aldri påstått noe annet. Men TS skriver at hun ønsker seg barn, og derfor så velger jeg naturligvis å ta utgangspunkt i det når jeg svarer henne. 

Anonymkode: 44b9a...4c6

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg TS?

Anonymkode: 44b9a...4c6

[AnonymBruker]

Den 22. mai 2016 at 8.32, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg TS?

Anonymkode: 44b9a...4c6

Jeg har etter å ha tenkt veldig mye kommet frem til at det er best at vi kutter kontakten, må innrømme at jeg synes dette er utrolig trist og jeg er ganske lei meg nå, men håper det blir bedre med tiden og at jeg kan klare å glemme ham mer.  Savner ham sinnsykt mye. 

Anonymkode: 1c4ca...390

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har etter å ha tenkt veldig mye kommet frem til at det er best at vi kutter kontakten, må innrømme at jeg synes dette er utrolig trist og jeg er ganske lei meg nå, men håper det blir bedre med tiden og at jeg kan klare å glemme ham mer.  Savner ham sinnsykt mye. 

Anonymkode: 1c4ca...390

Jeg hadde heller ikke orket et forhold som var basert på en løgn. Hvert fall ikke en såpass uattraktiv løgn (han har løyet på alderen for å få snøret i bånn hos MYE yngre damer). Finn deg heller en mann på din egen alder, det fortjener både du og dine fremtidige barn :-) stor klem

Anonymkode: 44b9a...4c6

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som et varseltegn om en mann på 42 ikkr har fått seg kone og barn. Det er jo ikke de som passer best i forhold som er single i den alderen

Anonymkode: d85f1...8a7

[AnonymBruker]

Forskjellen på alderene dere virker ikke som noe problem. Men det er en del som henger seg veldig opp i dette?

Anonymkode: b98df...a86

[AnonymBruker]

Hallo, han er gammel nok til å være bestefaren din!! æsj 

Anonymkode: 3bc1d...1b0

[AnonymBruker]

Klarer virkelig ikke å glemme ham... Savner ham så sinnsykt mye, og er mye trist... Hadde håpet at det var lettere å kutte kontakten. 

Anonymkode: 1c4ca...390

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer virkelig ikke å glemme ham... Savner ham så sinnsykt mye, og er mye trist... Hadde håpet at det var lettere å kutte kontakten. 

Anonymkode: 1c4ca...390

Joda det klarer du!  Du kan garantert  få mye bedre enn denne avdankede gamlingen. Kom deg ut! Nyt sommeren som singel.  Ikke kast bort sommeren !-

Anonymkode: c5964...75d