Dere som har tatt kjøretimer - SE HIT!

[AnonymBruker]

Hei  Jeg har lyst til å bli trafikklærer og lurer derfor på noen ting.

Da dere skulle ta førekortet, hva syns dere om opplæringen? Hva gjorde kjørelæreren bra, og hva kunne han/hun gjøre bedre? Var læreren med på å påvirke dine holdninger i trafikken og virkelig ville lære bort - eller suste dere bare gjennom opplæringen og besto med "flaks"?

Spør kun av nysgjerrighet og inspirasjon  

Anonymkode: 466ae...eaa

[AnonymBruker]

Min kjørelærer var utrolig merkelig. Han stilte merkelige spørsmål på en slik måte at jeg ikke viste hva han vill frem til, og når han kom med fasiten skjønte jeg enda mindre. Alle mine vanlige kjøretimer gikk til myk-stans-trening, bortsett fra en time der jeg kjørte han rundt for å levere ting. Dette var utenom de obligatoriske store tingene. Plutselig gav han meg oppkjøringsdato og nektet å gi meg flere kjøretimer fordi jeg nesten var overmoden. Jeg fikk panikk fordi jeg hadde prøvd så lite forskjellig.

Denne karen her er en av de mest populære i mitt distrikt, for nesten ingen av hans elever stryker. Alle innvandrere som ikke kan norsk blir sendt til han, noe som er svært rart siden han ikke kan engelsk. De består i stor grad de også.

Når jeg tenker tilbake på hva jeg har lært av han så husker jeg bare dette: " Det skal være behagelig, så kommer resten av seg selv". Ikke aner jeg hvordan dette skal hjelpe deg, men følte for å dele min absurde opplevelse. Men for å svare litt kan jeg si at fagfolk er fagfolk, han har vel nok erfaring til å vite hva som funker og ikke jeg er fornøyd selv om jeg ikke skjønte en dritt av hans fremgangsmåte!

Anonymkode: ffa97...775

[AnonymBruker]

Jeg har hatt tre kjørelærere. Første ble syk, derfor måtte jeg bytte. Nr 2 forstår du snart. 
Var i en bilulykke like før. Så hun første tok hensyn til dette. Det jeg mener med "press", ting som var ubehagelig og skummelt for meg. 

Nr 1:
Hyggelig og morsom person. Tullet mye, begynte å le vær gang. Men var også seriøs så klart. 
Var det noe jeg sleit med så sa hun "kjør på, øv". Tok meg med til et mindre sted, og øvde på det jeg slet med. Hun var en type som satt seg tilbake og sa "prøv", spurte jeg "hva er den lyden?" så kunne hun si "det er det og det, gjør du det så skjer det igjen, kom igjen, prøv". Hvis jeg var redd for at bilen skulle rulle hvis jeg gjorde sånn og sånn, da sa hun "så prøv det å se hva som skjer". Var aldri redd for å stille dumme spørsmål, for hun svarte på de med glede. 
Hun leste meg godt. Presset meg på riktig sted, og viste når jeg hadde fått nok. 
Fikk jeg panikk så tok hun over, kjørte til side og lot meg slippe ut panikken. Lærte meg å ta kontroll over meg selv. Og til å stole på meg selv som sjåfør. Dersom jeg ble anspent så kjørte vi inn til side, danset litt også kjørte videre. Var for å løsne opp altså, ikke fordi vi ville danse

Hadde kjøretimer med henne i nesten 7 måneder. 
Jeg hadde langkjøring og siste oppsummering før førerprøven. Så ble hun akutt syk. 

Nr 2:
Min forrige kjørelærer ga den nye læreren beskjed om meg og min situasjon, og min kjørekompetanse, hvor jeg startet og hvor langt jeg hadde kommet. Forklarte situasjonen selv også.

Begynte helt på nytt. 8 enkeltimer med oppvarming. Altså hun skulle se hva jeg kunne. Begynte på trinn 2. Så var det trinn 3. Kun kjøring, ingen mening. Bare kjøring. 

Hun var spydig, krass og frekk. Kalte meg dum støtt og stadig. "skjerp deg" fikk jeg høre ofte. Presset meg helt til bristepunktet. Hvis jeg var usikker på en luke på grunn av flere faktorer, som fart i veien jeg skulle inni, oversikt over veien og hvor tykk trafikken var (rushtid f.eks). Nølte jeg i to sekunder så trampet hun inn gassen slik at jeg ikke hadde kontroll over bilen. Hun kunne bråbremse fordi hun trodde jeg ikke så en fotgjenger på vei mot oss, langt unna. Jeg observerte at det krysset ble grønt samtidig for bil og fotgjenger. Men, den veien jeg skulle så ble det rødt. Ergo; fotgjengeren er ikke mitt problem sånn sett. Men allikevel, hun bråbremset og glefset "ser du han ikke eller?", så forklarte jeg det over; "det kan da ikke du vite!" fikk jeg slengt tilbake. Jo det kan jeg. For det første har jeg bodd i dette nabolaget i 25 år, jeg så hvordan lyset er. Det er fucka lyssingaler i dette krysset, mange vet ikke at det blir grønt for bil OG fotgjenger (bilen krysser fotgjengeren, i en sving, sykt kryss). 

Slike ting skjedde støtt og stadig. Kjefting, hun tok over kontrollen uten grunn. Dette gjorde at jeg ble utrygg og usikker med henne som lærer. Det er snakk om en luke som er for de som har kjørt i 10 år. Hun ser ikke forskjellen på en nybegynner og en som har hatt lappen i flere år. Jeg er absolutt ikke alene om å føle det. 

Hun brukte knappe 2 måneder på å bryte ned all jobben min forrige lærer hadde gjort. Jeg var tilbake på start, fikk en ny lærer. Men denne gangen ble det møte med en fra kjøreskolen, første kjørelærer og den nye. Hadde først 3 "gratis" oppvarmingstimer med den nye før møtet. Slik at hun skulle få sine egne inntrykk og meninger om meg og mine kjøreferdigheter. 

Jeg vet at hun nå holder kurs og slikt for kjøreskolen, men er ikke kjørelærer. Vet om en til som klagde på henne av samme grunn. Garantert flere. 

Nr 3:
Som over, uten humor. Var helt.. normal. Null latter. Utfordret meg og var flink til å observere. 
Hyggelig fyr og alt det. Men vi hadde observasjonstimer, så ett par bykjøring etter eget ønske, og ett par øvingstimer hvor vi bare kjørte. Så oppkjøring. Gikk ganske fort, så føler jeg ikke fikk tid til å bli kjent med han. Men veldig fokusert fyr, ga meg fakta i histen og pisten. Altså ting fra læreboken, kunne plutselig kaste utav seg et spørsmål fra læreboken. Veldig fin måte å lære seg ting på synes jeg. 

Anonymkode: da1d5...77a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to kjørelærere.

Den ene var forferdelig. En gammel, gammel mann som var så "old school" som det gikk an. Han pratet kun når han kjeftet og smalt for hver minste lille feil jeg gjorde, så jeg var skikkelig anspent under hver kjøretime og kjørte da naturligvis mye dårligere enn jeg kunne. Jeg fikk høre at jeg mest sannsynlig ikke kom til å få førerkortet noen gang i hele mitt liv slik jeg kjørte, og det gjorde at jeg egentlig ville gi opp hele førerkortet.

Så ble jeg tipset om en annen, og han var fantastisk. Vi pratet og lo masse og hørte på musikk, som gjorde at jeg var mye mer avslappet. Gjorde jeg feil, så fikk jeg god forklaring på hva jeg gjorde feil og hva jeg måtte forbedre, også prøvde vi det på nytt. Jeg fikk regelmessige spørsmål om hva jeg følte jeg trengte å øve mer på. Han var også veldig til å gi tilbakemelding under kjøringen, typ "bra plassering", "perfekt parkering". Jeg trengte ikke mange kjøretimene med han før jeg hadde lappen. 

Anonymkode: 65458...a43

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to kjørelærere. Den første brøt meg mer ned enn noe annet. Han hadde en utrolig usympatisk måte å lære bort ting på. Hvis jeg for eksempel kjørte feil, kan han utbryte "hvor er det du skal hen nå?" i en skikkelig nedlatende tone.

La jeg meg i feil fil på vei inn i rundkjøringen kunne han plutselig ta rattet og overstyret. Greit nok om han mente det var fare på ferdet, men når det ikke er noen annen trafikk i rundkjøringen så kunne han bare forklart hva jeg gjordet feil i etterkant. Dette gjaldt særlig rundkjøringer uten venstre utkjøring og jeg skal rett frem, hvor man skal ligge i venstre fil inn, og jeg lå feil i høyre fil (som er mest vanlig).

I tillegg var han veldig aktiv med egne pedaler. Tok over støtt og stadig. og svært sjelden fordi det var fare, men ofte bare for å stoppe meg og forklare meg et eller annet, som ikke hadde noe med selve utførelsen å gjøre. Andre ganger brukte han pedaler uten å si noe til meg, hverken i forkant eller etterkant (jeg merket bare at jeg ikke lenger hadde kontroll over bilen et øyeblikk). Skjønte jo at jeg hadde gjort noe feil, men ikke hva, ikke sa han noe heller.

Har også kjørt byen rundt for ting jeg mistenker sterkt er private formål. Fikk beskjed om å kjøre opp til en boligområdet en gang, hvor han skulle stikke inn i en leilighet og "fikse noe". Ble borte i ti minutter. Ble kjempesint, men turte ikke si noe.

Nå høres det ut som om jeg er en skikkelig dårlig sjåfør. Det var jeg altså ikke. Jeg har helt normale motoriske evner og lærer egentlig veldig fort. Jeg begynte med kjøretimer i en alder av 29, har høyere utdanning og hadde ingen problemer med teorien. Slukte alt jeg kom over av trafikkteori, trafikkregler og rettspraksis. Skummet til og med gjennom læreplanen og deler av pensumlitteraturen til trafikklærerutdanningen.

Og etter at jeg byttet kjørelærer tok det bare fire uker før jeg var klar for å kjøre opp. Og bestod på første forsøk. Fordi den nye læreren faktisk snakket til meg som en elev som var der for å lære. Han identifiserte fort hvorfor jeg slet med de tingene jeg slet med og forklarte det til meg. Og vips så fikk jeg tilbake selvtilliten og kjørte trygt og sikkert og aller viktigst, fikk tilbake gleden ved å kjøre bil. Frem til da, hadde jeg regelrett gruet meg til kjøretimer og begynte å hate bilkjøring, men ville ikke gi opp på grunn av alle pengene som allerde var brukt.

Anonymkode: efaef...931

[AnonymBruker]

Da dere skulle ta førekortet, hva syns dere om opplæringen?

Opplæringen var veldig god. Synes kjørelæreren min forklarte alt på en forståelig og god måte, og tok seg tid til meg.

Hva gjorde kjørelæreren bra, og hva kunne han/hun gjøre bedre?

Som sagt fikk jeg alt forklart veldig godt, og han var tålmodig. Sistnevnte er veldig viktig, særlig for de som meg som ikke er vant med manuell giring, og derfor syntes det var fryktelig vrient.  Jeg var veldig fornøyd med min kjørelærer, så jeg kan ikke påpeke noe negativt. Han ga meg alltid tilbakemelding - både skryt og forklarte hva jeg kunne gjøre bedre/annerledes. Kjempehyggelig fyr - noe som også er viktig - som i alle typer yrker. Pratsom og blid, og gledet meg alltid til timene hans.

Var læreren med på å påvirke dine holdninger i trafikken og virkelig ville lære bort - eller suste dere bare gjennom opplæringen og besto med "flaks"?

Holdningene jeg har i dag står nok ikke han for, men han var veldig glad i yrket sitt og hadde mye kunnskap og erfaring som han gladelig lærte bort.

Lykke til som kjørelærer!

Anonymkode: 2cb83...e3c