Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

og siden du bare tar ekstravakter trenger du ikke "slutte" du kan bare ta en pause og så ta vakter igjen når du kan. Det har mange av medisinstudentene jeg har jobbet med gjort, foreksempel fordi de har studert et annet sted. og så når de har ferie og vil tjene ekstra penger så har de kommet tilbake og jobbet. 

Jeg vil virkelig anbefale deg å si fra til sjefen din uansett. det vil lønne seg

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men igjen: Vil hun kunne påvirke min turnusplass i fremtiden? Og jeg trenger vel ikke velvilje fra henne, med mindre jeg setter henne som referanse når jeg søker meg jobb i fremtiden. Og det er jo ingen som sier at jeg må bruke henne som referanse. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Det virker jo egentlig som du har bestemt deg... så hvorfor spør du her egentlig??

Anonymkode: c4a34...435

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, Plotty skrev:

Jeg skjønner at situasjonen er vanskelig og at du ikke ønsker å utbrodere. Du trenger ikke si at jeg ikke kan jobbe forid pappan min er dødssyk... Det holder å si at en av mine foreldre er alvorlig syk og heller bare si at du ikke ønsker å fortelle mer fordi du syns det er vanskelig. Det vil sjefen forstå hvis hun er så koselig som du sier hun var i begynnelsen. 

Men det er viktig med kommunikasjon mellom leder og arbeidstaker. det vil gjøre alt bedre og det vil også gjøre det lettere å komme tilbake til den samme arbeidsplassen når det passer deg. og få gode referanser når du får deg ny jobb.

Det vil også forresten hjelpe deg vidre i arbeidslivet. Hva skal du gjøre hvis du er fast ansatt en plass når du er 35 år, du går gjennom en skilsmisse og du synes at det er råvanskelig å takle, men føler ikke for å ta ut sykmelding (som noen gjør) Fordi du ikke har det bra på hjemmebane og ikke helt klarer å la privatproblemer ligge hjemme skal du da la være å si noe til sjefen uansett om du er mutt og sur og deprimert? 

Man får så mye mer forståelse og tolmodighet når man sier ifra om at man har problemer, man trenger ikke å utbrodere, bare si noe kort. det hjelper masse!

Men hvis jeg da sier dette til henne nå, og slutter i jobben (hvis det blir slik at jeg fortsatt ikke kan ta noen vakter og det derfor ikke er vits i at jeg er ansatt), så vil jo jeg være hun som alltid var vanskelig, utilgjengelig og lite fleksibel da jeg jobbet der, øste ut med problemene mine, og sluttet rett etterpå. Det vil vel ikke være noen god referanse? Hvis jeg skal fortsette å jobbe der, så er det jo greit å få avklart. Men jeg tenker hvis jeg uansett ikke kan ta noen vakter i fremtiden, så er det jo heller ingen vits i å fortsette å være ansatt? 

Anonymkode: 1e5f5...d23

AnonymBruker
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det virker jo egentlig som du har bestemt deg... så hvorfor spør du her egentlig??

Anonymkode: c4a34...435

Har bestemt meg? Jeg har jo ikke bestemt meg for noe som helst. Jeg lever i et hav av forvirrelse, jeg er trist og lei meg, og sint på meg selv. Det er derfor jeg spør om råd. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men igjen: Vil hun kunne påvirke min turnusplass i fremtiden? Og jeg trenger vel ikke velvilje fra henne, med mindre jeg setter henne som referanse når jeg søker meg jobb i fremtiden. Og det er jo ingen som sier at jeg må bruke henne som referanse. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Du VET ikke med 100% sikkerhet om du kan dra fordel av hennes velvilje i fremtiden. Selv om du ikke skal jobbe der igjen, så kan det jo hende at hun bytter jobb til en stilling som kan påvirke deg, eller noe annet. Det er ALDRI lurt å brenne broer om man kan unngå det, noe du kan her - hvis du vil. Du har all grunn til å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte, noe man alltid bør bestrebe seg på i jobbsammenheng. Det er alltid noen som kjenner noen, noen som bytter beite osv. Det er den voksne måten å opptre på, enkelt og greit.

  • Liker 4
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg da sier dette til henne nå, og slutter i jobben (hvis det blir slik at jeg fortsatt ikke kan ta noen vakter og det derfor ikke er vits i at jeg er ansatt), så vil jo jeg være hun som alltid var vanskelig, utilgjengelig og lite fleksibel da jeg jobbet der, øste ut med problemene mine, og sluttet rett etterpå. Det vil vel ikke være noen god referanse? Hvis jeg skal fortsette å jobbe der, så er det jo greit å få avklart. Men jeg tenker hvis jeg uansett ikke kan ta noen vakter i fremtiden, så er det jo heller ingen vits i å fortsette å være ansatt? 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Hun husker jo at du tok mange vakter i begynnelsen. så jeg tror nok at du får forståelse. Jeg syns du skal slutte å bekymre deg om det for  sansynlighvis kommer hun til å forstå.

Det er veldig greit å forlate en arbeidsplass på en positiv måte hvis det er mulig. det er bra å ha så mange gode referanser som mulig når du søker jobb andre steder.

Skrevet
Et øyeblikk siden, ArtyFarty skrev:

Du VET ikke med 100% sikkerhet om du kan dra fordel av hennes velvilje i fremtiden. Selv om du ikke skal jobbe der igjen, så kan det jo hende at hun bytter jobb til en stilling som kan påvirke deg, eller noe annet. Det er ALDRI lurt å brenne broer om man kan unngå det, noe du kan her - hvis du vil. Du har all grunn til å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte, noe man alltid bør bestrebe seg på i jobbsammenheng. Det er alltid noen som kjenner noen, noen som bytter beite osv. Det er den voksne måten å opptre på, enkelt og greit.

Dette !!!

Kjempeviktig!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har gjort det samme som deg. Sagt nei til vakter uten å oppgi grunn (uheldbredelig kreft i nær familie, jeg var eneste pårørende).. Jeg ble spurt sjeldnere og sjeldnere. Når jeg sa ifra om at jeg var mer tilgjengelig igjen, var ikke det så interessant for sjefen, selv om han tidligere var fornøyd med jobben jeg gjorde. Så du bør definitivt si det som det er.. Uten å unnskylde deg og forklare i det vide og brede. Da blir det lettere å godta at du en periode ikke er så tilgjengelig, og at du kan trappe opp igjen når du ønsker

Anonymkode: 1663f...f58

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva er det du ser for deg at skal komme til å skje i det øyeblikk du forteller henne hva som er årsaken til at du ikke har kunnet ta vakter?

Jeg får et inntrykk av at du har noen slags forventninger til deg selv og en skrekk for å si noe høyt fordi da blir det virkelig og ugjenkallelig ?

Anonymkode: f67bb...924

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Du VET ikke med 100% sikkerhet om du kan dra fordel av hennes velvilje i fremtiden. Selv om du ikke skal jobbe der igjen, så kan det jo hende at hun bytter jobb til en stilling som kan påvirke deg, eller noe annet. Det er ALDRI lurt å brenne broer om man kan unngå det, noe du kan her - hvis du vil. Du har all grunn til å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte, noe man alltid bør bestrebe seg på i jobbsammenheng. Det er alltid noen som kjenner noen, noen som bytter beite osv. Det er den voksne måten å opptre på, enkelt og greit.

 

12 minutter siden, Plotty skrev:

Hun husker jo at du tok mange vakter i begynnelsen. så jeg tror nok at du får forståelse. Jeg syns du skal slutte å bekymre deg om det for  sansynlighvis kommer hun til å forstå.

Det er veldig greit å forlate en arbeidsplass på en positiv måte hvis det er mulig. det er bra å ha så mange gode referanser som mulig når du søker jobb andre steder.

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det samme som deg. Sagt nei til vakter uten å oppgi grunn (uheldbredelig kreft i nær familie, jeg var eneste pårørende).. Jeg ble spurt sjeldnere og sjeldnere. Når jeg sa ifra om at jeg var mer tilgjengelig igjen, var ikke det så interessant for sjefen, selv om han tidligere var fornøyd med jobben jeg gjorde. Så du bør definitivt si det som det er.. Uten å unnskylde deg og forklare i det vide og brede. Da blir det lettere å godta at du en periode ikke er så tilgjengelig, og at du kan trappe opp igjen når du ønsker

Anonymkode: 1663f...f58

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du ser for deg at skal komme til å skje i det øyeblikk du forteller henne hva som er årsaken til at du ikke har kunnet ta vakter?

Jeg får et inntrykk av at du har noen slags forventninger til deg selv og en skrekk for å si noe høyt fordi da blir det virkelig og ugjenkallelig ?

Anonymkode: f67bb...924

Okei, men hvis jeg skal si det til henne da. Skal jeg be om et møte (som jeg synes virker veldig formelt og litt rart for å fortelle om sykdom i privat familie), eller skal jeg feks. skrive neste gang hun sender sms og spør om jeg kan jobbe, at "det passer dårlig akkurat den dagen, og årsaken til det og til at jeg har tatt på meg veldig lite vakter den siste tiden, er at faren min har kreft, og jeg derfor har behov for å være mye hjemme med familien" etc? Eller skal jeg si det fort neste gang jeg møter henne tilfeldig på jobb, og hun er travel? 

Jeg skjønner jo at det beste er å være godt likt når man forlater en arbeidsplass, siden sjefen plutselig kan dukke opp i fremtiden. Men igjen, hvis jeg da forklarer henne situasjonen, og rett etterpå slutten i jobben... Da vil jo jeg være hun som va lite fleksibel, tilbaketrukket, vanskelig, og som plutselig fortalte om problemene sine, og sluttet rett etterpå? Da vil jo helhetsinntrykket generelt ikke være så bra uansett? Mulig jeg problematiserer, men jeg håper noen forstår hva jeg mener.

Men hva har denne sjefen med en fremtidig turnusplass og gjøre? Som det var snakk om lengre oppe her. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Gjest ClickB4it
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis situasjonen blir den samme i tiden fremover (faren min fortsetter å være syk/blir sykere, noe som er mest sannsynlig) og jeg kommer inn på medisinstudiet og jeg vil gjøre det best mulig der + at jeg må ha tid til å slappe av et par kvelder i uka, så innser jeg jo at det ikke er vits i å ha en ekstrajobb, der jeg aldri har mulighet til å jobbe. Det vil jo bare være stressende for meg selv fordi jeg alltid må si nei og får dårlig samvittighet pga. det, og for sjefen som har en tilkallingsvakt som aldri kan jobbe. 

Jeg skulle jo ønske jeg kunne jobbe, det ville jo vært drømmen, men slik situasjonen har vært og er nå, så er dette vanskelig for meg. Jeg ønsker jo å ha jobben, men om jeg ikke kan jobbe, så er det vel heller ikke vits i å være ansatt? Eller tar jeg feil? 

Har jo sagt ja til noen vakter i denne perioden, som jeg har fått beskjed om feks. et par dager før. Men selv om jeg sier ja, så får jeg ofte sms samme dag om "kan du komme kl 13 istedet for kl 15?". Og så kan jeg ikke det, fordi jeg er på skolen. Og da føler jeg at jeg ikke gjør den innsatsen og er så fleksibel som sjefen ønsker, slik at det at jeg faktisk tok selve vakta i seg selv, faller litt bort. 

Men med en sånt møte med sjefen, hva skal jeg egentlig få ut av det? Fortelle sjefen om faren min sin sykdom, slik at hun skal få forståelse og "synes synd på stakkars meg"? Eller skal det være en innledning til at "jeg passer kanskje ikke til å jobbe her i denne perioden"? Det må jo ha et ønske om noe, men jeg synes det er vanskelig å ta avgjørelser i den situasjonen jeg er i nå. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Det er nettopp dette du kan snakke med henne om!

"Hei, situasjonen min akkurat nå er sånn-og-og sånn, jeg ser at jeg burde vært åpen fra begynnelsen, men nå lurer jeg på hvordan vi kan gjøre det beste ut av det?"

Jeg ser du sier over her at alle går gjennom ting i livet, og at man derfor ikke kan kreve at noen tar hensyn. Du har helt rett i at man ikke kan kreve at noen tar hensyn, men nettopp fordi de fleste mennesker går gjennom vanskelige ting i livet, så gir man også rom til de rundt seg når det er de som går gjennom noe vanskelig. Jeg har tatt på meg ekstravakter når kollegaer har hatt kjærlighetssorg, når det har vært snakk om sykdom, begravelser...i et godt arbeidsmiljø er det plass til å være menneske, men det forutsetter også at man er åpen mot de man jobber med.

Sjefen din forstår jo sikkert ingenting av hvorfor du plutselig har endret adferd. Som noen er inne på over her også, så er det ALDRI lurt å brenne broer. Selv er jeg såpass sleip at jeg fortsatt sender julekort til mine tidligere arbeidsgivere fordi jeg vet jeg må ut på jobbmarkedet med jevne mellomrom i den typen industri jeg jobber. Kontaktnett er gull!

Gjest ClickB4it
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei, men hvis jeg skal si det til henne da. Skal jeg be om et møte (som jeg synes virker veldig formelt og litt rart for å fortelle om sykdom i privat familie), eller skal jeg feks. skrive neste gang hun sender sms og spør om jeg kan jobbe, at "det passer dårlig akkurat den dagen, og årsaken til det og til at jeg har tatt på meg veldig lite vakter den siste tiden, er at faren min har kreft, og jeg derfor har behov for å være mye hjemme med familien" etc? Eller skal jeg si det fort neste gang jeg møter henne tilfeldig på jobb, og hun er travel? 

Jeg skjønner jo at det beste er å være godt likt når man forlater en arbeidsplass, siden sjefen plutselig kan dukke opp i fremtiden. Men igjen, hvis jeg da forklarer henne situasjonen, og rett etterpå slutten i jobben... Da vil jo jeg være hun som va lite fleksibel, tilbaketrukket, vanskelig, og som plutselig fortalte om problemene sine, og sluttet rett etterpå? Da vil jo helhetsinntrykket generelt ikke være så bra uansett? Mulig jeg problematiserer, men jeg håper noen forstår hva jeg mener.

Men hva har denne sjefen med en fremtidig turnusplass og gjøre? Som det var snakk om lengre oppe her. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Kan du ikke høre om det er greit at du stikker innom iløpet av uken fordi du gjerne har noe du vil snakke med henne om? Si gjerne at det gjelder at du har vært så utilgjengelig i det siste sånn at hun vet noe om hva som kommer.

AnonymBruker
Skrevet

Du kan jo ringe henne? Si at du ønsker å snakke med henne, selv om dere avtaler tidspunkt om at du skal komme til kontoret hennes, betyr ikke det at hun må sette av en hel time og at det blir så formelt.

Bedre enn å sende smser.

Nå tror jeg du overtenker litt, du har latt være å si noe en stund, og da føles det verre. Hun vil fremstå mer imøtekommende igjen, når du får snakket med henne om dette. :)  Og husk at du ikke trenger å si veldig mye før hun forstår. Du er sikkert ikke den første med lignende utfordring, dette har hun nok vært borti før.

Anonymkode: 1663f...f58

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Om du senere bestemmer deg for å ikke jobbe der igjen, så er det uansett bra at du har sagt det som det er. Det viser jo en ryddighet, og bør ikke være noe nederlag.

Anonymkode: 1663f...f58

  • Liker 1
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva har denne sjefen med en fremtidig turnusplass og gjøre? Som det var snakk om lengre oppe her. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Det vet ingen noe om, fordi man ikke vet hva fremtiden bringer.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er alltid lurt å be om et møte. Fordi: Da er det satt av tid slik at dere får sitte i fred.

Anonymkode: f67bb...924

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ?

Jeg er ikke totalt avhengig av å ha denne jobben ved siden av studiene, nei. Klarer meg økonomisk uansett, og hvis jeg merker at dette ikke er noe jeg klarer i tillegg til sykdom i familien, studier og meg selv, så vil deltidsjobb bli nedprioritert. 

Så hvorfor vil det balle på seg og skape krøll for en fremtidig turnusplass, hvis jeg ikke får relevant ekstrajobb under studiene? Det er da mange som ikke jobber under studiene. Turnusplass er noe alle studenter har rett på, som man får automatisk gjennom skolen, uansett deltidsjobb eller ikke ellers i studieårene. 

Så hva mener du egentlig her? :)

Anonymkode: 1e5f5...d23

Her er det på tide å lese seg opp, det er tre år siden turnusordningen ble lagt om. Du har ikke automatisk rett på turnusplass, du får ikke nr gjennom skolen som du velger deg plass med slik du gjorde tidligere. Nå må du søke på turnusstilling som en vanlig jobbsøkeprosess, der all erfaring teller, og der du må oppgi referanser som i en vanlig jobbsøknad. Det er knallhard kamp om plassene, det er ca dobbelt så mange søkere som plasser. Mange sykehus stiller som krav at du skal ha jobbet som legevikar med lisens for å få turnus. For å få vikarstillinger som medisinserstudent med lisens vil arbeidsgivere ha studenter med relevant yrkeserfwring, som kan grunnleggende kommunikasjon og observasjon av pasienter, altså de som har hatt f.eks helsetilling/sommerjobb på sykehjem som pleieassistent. Ingen deltidsjobb-> vanskelig å få legevikar med lisensjobb -> betydelig vanskeligere å få turnus. Alt handler faktisk ikke om økonomi, det handler om å være strategisk for p komme seg ut i arbeidslivet etter studiene. Uten turnustjeneste kan du ikke begynne på spesialiseringen din. 

Som nevnt tidligere trenger du ikke greie ut mye for sjefen din, en melding eller tlf om alvorlig sykdom i nær familie holder i massevis, men du må ta tak i det og gi sjefen en forklaring for redusert arbeidsmulighet

Anonymkode: 2f964...322

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Om du ikke skjønner viktigheten av å oppklare denne situasjonen ovenfor din arbeidsgiver er du ikke moden for arbeidslivet. Du er iallefall ikke klar for det ansvaret en lege må ta hver eneste dag.

Anonymkode: 0414a...975

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det på tide å lese seg opp, det er tre år siden turnusordningen ble lagt om. Du har ikke automatisk rett på turnusplass, du får ikke nr gjennom skolen som du velger deg plass med slik du gjorde tidligere. Nå må du søke på turnusstilling som en vanlig jobbsøkeprosess, der all erfaring teller, og der du må oppgi referanser som i en vanlig jobbsøknad. Det er knallhard kamp om plassene, det er ca dobbelt så mange søkere som plasser. Mange sykehus stiller som krav at du skal ha jobbet som legevikar med lisens for å få turnus. For å få vikarstillinger som medisinserstudent med lisens vil arbeidsgivere ha studenter med relevant yrkeserfwring, som kan grunnleggende kommunikasjon og observasjon av pasienter, altså de som har hatt f.eks helsetilling/sommerjobb på sykehjem som pleieassistent. Ingen deltidsjobb-> vanskelig å få legevikar med lisensjobb -> betydelig vanskeligere å få turnus. Alt handler faktisk ikke om økonomi, det handler om å være strategisk for p komme seg ut i arbeidslivet etter studiene. Uten turnustjeneste kan du ikke begynne på spesialiseringen din. 

Som nevnt tidligere trenger du ikke greie ut mye for sjefen din, en melding eller tlf om alvorlig sykdom i nær familie holder i massevis, men du må ta tak i det og gi sjefen en forklaring for redusert arbeidsmulighet

Anonymkode: 2f964...322

Er det slik  bare for medisinstudenter? Jeg har en bekjent som studerer fysioterapi, og der er det jo også turnus. Men der får de plassen sin gjennom skolen, via loddtrekning, hvor den som blir trukket først får velge først. Så hun sier at der har feks. karakterer og erfaring ingen betydning for turnusplassen. Er det ikke slik på medisin? 

Anonymkode: 1e5f5...d23

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, ArtyFarty skrev:

Det vet ingen noe om, fordi man ikke vet hva fremtiden bringer.

Men får man ikke turnusplassen gjennom skolen da? Slik at den turnusplassen som jeg får tildelt, "må" ta meg imot uansett om de vil eller ikke, fordi jeg er student og skal ha turnus som en del av studiet? Da har det jo ingenting å si om min tidligere sjef som ikke liker meg, eventuelt jobber på denne plassen? 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...