Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er ei 22 år gammel jente, som dette semesteret har tatt en haug med fag som privatist, i håp om å komme inn på medisinstudiet til høsten. I desember fikk jeg meg en deltidsjobb (relevant for medisinutdanningen), og jobbet fast to ganger i uka i januar og februar. Fra mars og frem til nå har jeg kun vært tilkallingsvakt. 

I slutten av mars fikk faren min kreft. Dette har tatt veldig mye av energien min, da dette er noe som er tungt å gå rundt og tenke på og bekymre seg for når man tar fem vanskelige fag som privatist, og i tillegg prøver å fungere normalt med venner, på jobb, på trening osv. Jeg reiser hjem så ofte jeg kan for å være sammen med faren min, og når behandlingen ikke ser ut til å virke noe særlig, så blir jo ikke situasjonen akkurat enklere. 

Jeg har imidlertid ikke fortalt noen på jobben om faren min sin sykdom, da jeg ikke har lyst til å snakke med for mange om det, og har kun fortalt det til mine nærmeste venner (bekjente vet det jo, men det er kun mine nærmeste venner jeg snakker om det med). Fra mars og fram til nå har jeg fått tilbud om vakter på jobb nå og da, men må for det meste si nei, enten fordi jeg er hjemme hos foreldrene mine, er på skolen/jobber med skolearbeid, eller rett og slett er helt utkjørt og foretrekker en frikveld hjemme. Jeg må også ofte si nei når sjefen sender sms og spør om jeg kan komme tidligere til en vakt jeg har, fordi jeg er på skolen etc.

I begynnelsen virket det greit, men nå de siste ukene har jeg merket at sjefen er irritert på meg. Hun har alltid vært sånn "kjempeglad sjef" som sender masse smileys osv., men nå får jeg bare "Ok." som svar, og av og til svarer hun meg ikke i det hele tatt. Jeg ser at hun roser de andre ansatte kjempemye, men meg roser hun aldri lengre for jobben jeg gjør, og jeg får alltid bemerkninger som "husk det og det" når vi kommuniserer skriftlig (vi har en slags bok på pc-en på jobb der vi skriver ting). Den sjeldne gangen vi snakker sammen muntlig er hun bare kort, men hyggelig. Jeg merker godt at det ikke er som før. 

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Har egentlig mest lyst til å slutte, slik at jeg får ett mindre "stressmoment" i hverdagen, særlig hvis jeg kommer inn på medisinstudiet, som jeg vil gjøre alt jeg kan på. Men likevel er det jo gunstig å ha en jobb ved siden av, særlig når den er relevant for utdannelsen jeg skal ta. Men så er det jo lite vits hvis jeg uansett ikke har tid/energi til å jobbe der... 

Hilsen fortvilet jente :(

Anonymkode: 1e5f5...d23

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

forklar henne hva som skjer med faren din da vel? i hennes øyne kan det være at du er lat og ikke tar jobben seriøst i det hele tatt. men om hun får en forklaring på dette så vil hun kanskje forandre mening og gi deg litt mer pusterom?

Anonymkode: af5bd...bd0

  • Liker 19
Skrevet

Forklar for sjefen hvorfor det er sånn. Når sjefen ikke vet noe er det ikke rart hun ikke er like fornøyd med deg lenger. Jeg vet det kan være vondt, men sjefen din fortjener å vite hva som foregår.

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet

Faren din er viktigst. Han får du aldri tilbake igjen. I motsetning til jobb, studier og jobbsjefer...

Anonymkode: 28042...7a4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

forklar henne hva som skjer med faren din da vel? i hennes øyne kan det være at du er lat og ikke tar jobben seriøst i det hele tatt. men om hun får en forklaring på dette så vil hun kanskje forandre mening og gi deg litt mer pusterom?

Anonymkode: af5bd...bd0

 

9 minutter siden, Cambria skrev:

Forklar for sjefen hvorfor det er sånn. Når sjefen ikke vet noe er det ikke rart hun ikke er like fornøyd med deg lenger. Jeg vet det kan være vondt, men sjefen din fortjener å vite hva som foregår.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å fortelle noen om det, og/eller å snakke med noen om det. Særlig folk jeg ikke kjenner så godt, som feks. sjefen min. Hun har jeg jo snakket med ansikt til ansikt kun noen få ganger siden desember (vi er sjelden på jobb samtidig). 

Jeg er også redd for at det skal virke som at jeg bruker faren min som en unnskyldning for hvordan jeg har vært og er, siden det vil framstå som at jeg ikke har fortalt noe om det, men plutselig forteller det nå. Og det ønsker jeg ikke. Jeg har jo alltid svart at "jeg kan ikke fordi jeg er på skolen", eller "jeg kan ikke fordi jeg er hjemme hos foreldrene mine". Har liksom byttet på disse to unnskyldningene, da jeg ikke har noe bedre å komme med. Føler heller ikke jeg har noe passende tidspunkt å fortelle det på, siden jeg treffer henne sjelden, og når jeg først treffer henne er hun travel på vei ut døra eller lignende. 

Men uansett om jeg forteller det eller ikke, så vil jeg jo mest sannsynlig ikke komme til å kunne ta flere vakter fremover, enn det jeg har gjort til nå. Bør jeg bare slutte, da? For å spare både henne og meg bryet. Synes dette er veldig vanskelig :(

Anonymkode: 1e5f5...d23

Skrevet (endret)

Vet du hva? Neste gang hun spør så ville jeg skrevet på meldingen: "Beklager men det passer dårlig, grunnen til at jeg ikke kan ta så mye vakter er fordi jeg har utrolig mye skole som opptar tiden min, og faren min har fått en kreftdiagnose så jeg tilbringer mye tid hjemme med han noe som er veldig viktig for meg akkurat nå. Håper du har forståelse for dette."

Skjønner hun ikke dette er hun jo helt blottet for empati. Men jeg tror at hun kanskje kommer til å få dårlig samvittighet, og så blir det lettere for henne, for da trenger hun ikke å spørre deg neste gang angående vakter for så å kun få nei til svar. Det bli lettere for dere begge to om du bare åpner opp litt angående situasjonen.

Endret av lille_fiol
  • Liker 6
Skrevet (endret)

Vil forresten også si at det er trist å høre dette om faren din. Jeg har dessverre for mange venner som har opplevd det samme som deg ,og det er virkelig ikke en lett tid for noen. Det at du i tillegg står på og kjemper for å komme inn på et så vanskelig studie står det i respekt av. Ønsker deg alt godt for fremtiden :klem:

Endret av lille_fiol
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, lille_fiol skrev:

Vet du hva? Neste gang hun spør så ville jeg skrevet på meldingen: "Beklager men det passer dårlig, grunnen til at jeg ikke kan ta så mye vakter er fordi jeg har utrolig mye skole som opptar tiden min, og faren min har fått en kreftdiagnose så jeg tilbringer mye tid hjemme med han noe som er veldig viktig for meg akkurat nå. Håper du har forståelse for dette."

Skjønner hun ikke dette er hun jo helt blottet for empati. Men jeg tror at hun kanskje kommer til å få dårlig samvittighet, og så blir det lettere for henne, for da trenger hun ikke å spørre deg neste gang angående vakter for så å kun få nei til svar. Det bli lettere for dere begge to om du bare åpner opp litt angående situasjonen.

Men blir det ikke utrolig dumt å komme med det først nå, mer enn to måneder etter at denne seansen begynte? Vil jo ikke at hun skal få dårlig samvittighet, hun er jo en grei sjef. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men blir det ikke utrolig dumt å komme med det først nå, mer enn to måneder etter at denne seansen begynte? Vil jo ikke at hun skal få dårlig samvittighet, hun er jo en grei sjef. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Nei vet du hva, det synes jeg ikke. Du har ikke krav på å fortelle noe som helst til noen, men det er jo klart at dette vil lette presset av deg, og andre rundt deg vil ha mer forståelse for hvorfor du ikke kan ta masse vakter i hytt og pine. Du kan jo og legge til at dette var egentlig noe du kun har fortalt til de nærmeste for du følte deg mest komfortabel slik, ingen kan dømme deg for at du valgte og ikke sende melding til sjefen din om dette med en gang du fant utav det. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, lille_fiol skrev:

Nei vet du hva, det synes jeg ikke. Du har ikke krav på å fortelle noe som helst til noen, men det er jo klart at dette vil lette presset av deg, og andre rundt deg vil ha mer forståelse for hvorfor du ikke kan ta masse vakter i hytt og pine. Du kan jo og legge til at dette var egentlig noe du kun har fortalt til de nærmeste for du følte deg mest komfortabel slik, ingen kan dømme deg for at du valgte og ikke sende melding til sjefen din om dette med en gang du fant utav det. 

Men er det relevant å skrive dette på sms (det er jo mest på sms eller facebook jeg får spørsmål om å ta vakter)? Eller bør jeg skyndte meg å si det neste gang jeg treffer henne, før hun løper ut døra til neste ærend? 

Aner jo heller ikke hvordan jeg skal si det. Føler det blir dumt, fordi for meg er jo dette veldig alvorlig, trist og ekkelt, mens for henne er det jo ikke i nærheten av samme situasjon. Selvfølgelig vil hun jo ha medfølelse, men i bunn og grunn så er det jo at arbeidsplassen hun har ansvar for skal fungere utmerket, som er viktigst for henne. Vil liksom ikke at det skal fremstå som at jeg "forventer" at andre skal ta hensyn til stakkars meg som har en far med kreft. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Skrevet

Du må finne en måte å fortelle det på, selv om du velger å slutte eller ikke. Jeg ville ringt og forklart at jeg kan ikke ta vakter nå før eksamen, fordi min far har fått en kreftdiagnose og jeg må prioritere å fokusere på ham og skolen. Bare si du ikke har sagt noe om det før, fordi du synes det er vanskelig å snakke om. Da kan du få vakter igjen når eksamen er over, du slipper det ekstra presset med jobb nå, men har muligheten for å komme tilbake. Samtidig handler dette også om inntrykket du gir, for det kan jo hende du får bruk for referanser senere.

  • Liker 4
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men er det relevant å skrive dette på sms (det er jo mest på sms eller facebook jeg får spørsmål om å ta vakter)? Eller bør jeg skyndte meg å si det neste gang jeg treffer henne, før hun løper ut døra til neste ærend? 

Aner jo heller ikke hvordan jeg skal si det. Føler det blir dumt, fordi for meg er jo dette veldig alvorlig, trist og ekkelt, mens for henne er det jo ikke i nærheten av samme situasjon. Selvfølgelig vil hun jo ha medfølelse, men i bunn og grunn så er det jo at arbeidsplassen hun har ansvar for skal fungere utmerket, som er viktigst for henne. Vil liksom ikke at det skal fremstå som at jeg "forventer" at andre skal ta hensyn til stakkars meg som har en far med kreft. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Høres ut som  du ikke vil at de skal se annerledes på deg, og det er jo forståelig, men du kan ikke forvente at sjefen skal forstå din situasjon når du ikke sier noe. Sånn er det med min sjef og,virker drit irritert når jeg ikke kan jobbe og vil som regel ikke høre grunnen min en gang, men sorry mate jeg må på skolen, kan liksom ikke bare stå 1-2 timer ekstra på jobb sånn plutselig.Skulle ønske at sjefer som ansatter studenter kunne hatt litt bedre forståelse for det noen ganger,at skole faktisk er viktigere for oss enn en deltidsjobb. ( men såklart gjør man jo sitt beste når man er på jobben)

Jeg har ei på jobben som har en mor som har kreft, dette har hun sagt til sjefen. Vet ikke hvordan hun sa det, men det er jo kanskje greit at hun har sagt det, om hun plutselig måtte reist bort for å være med moren. Som sagt, du må ikke si noe som helst, men tror egentlig det gjør hele situasjonen lettere for deg. Hvis du synes det er noe som er vanskelig å ta opp så ville jeg valgt å sendt det på sms sånn kort og greit neste gang hun spør, da har du god tid til å ordlegge deg og få fram nøyaktig det du vil.

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, ArtyFarty skrev:

Du må finne en måte å fortelle det på, selv om du velger å slutte eller ikke. Jeg ville ringt og forklart at jeg kan ikke ta vakter nå før eksamen, fordi min far har fått en kreftdiagnose og jeg må prioritere å fokusere på ham og skolen. Bare si du ikke har sagt noe om det før, fordi du synes det er vanskelig å snakke om. Da kan du få vakter igjen når eksamen er over, du slipper det ekstra presset med jobb nå, men har muligheten for å komme tilbake. Samtidig handler dette også om inntrykket du gir, for det kan jo hende du får bruk for referanser senere.

Jeg har heller ikke fått noen vakter i sommer, fordi "de få vaktene som er å dele ut ble gitt til de som har stått på ellers i året". Og det er jo forståelig. 

Tenker også på dette med referanse, ja. Føler ikke akkurat hun har så mye positivt å si om meg hvis jeg skal ha henne som referanse. Litt derfor jeg tenker å slutte også, for jeg trenger jo ikke henne siden hun allerde har et dårlig inntrykk av meg. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes ikke du skal sende SMS. Be om å få treffe henne og fortell det ansikt til ansikt. Fortell også om dine bekymringer for at du ikke kan ta så mange vakter nå og hva du ønsker fremover. Så får du en samtale og dere kommer til enighet. Tenk gjennom hva du ønsker på forhånd.

Du må være litt real. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig! Jeg har vært i noen slike situasjoner selv og det har alltid blitt mye lettere når jeg har hoppet i det og åpnet for kommunikasjon! :)

 

Anonymkode: 17243...983

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes ikke dette bør tas verken på SMS eller i forbifarten på vei ut døra. Spør om hun har tid til et bittelite møte, fordi du har noe du trenger å snakke med henne om. Og når dere sitter der privat bak lukket dør, sier du rett ut at du er klar over at du har sagt nei til påfallende mye de siste månedene, og at du gjerne vil oppklare hvorfor så hun ikke sitter med inntrykk av at du gir blaffen i jobben. Fortell at faren din har fått kreft, og at dette sammen med studiene har gjort at du har vært nødt til å prioritere annerledes enn du ellers hadde gjort. Fortell gjerne også at grunnen til at du ikke har sagt noe før er at det er vondt å snakke om, og at du ikke har fortalt det til andre enn de aller nærmeste. 

Kort sagt: Vær ærlig og åpen om hva du sliter med for tiden, uten å gå mer i detalj enn du føler deg komfortabel med. Du trenger ikke vrenge sjelen din, bare fortell nok til at hun forstår hvilken situasjon du sitter i. Dersom hun er en så god sjef som du har inntrykk av vil hun forstå og legge best mulig til rette, og så slipper du å få dårlig rykte på deg på jobben og dårlige referanser senere. 

Anonymkode: 79bb4...13b

  • Liker 7
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ikke fått noen vakter i sommer, fordi "de få vaktene som er å dele ut ble gitt til de som har stått på ellers i året". Og det er jo forståelig. 

Tenker også på dette med referanse, ja. Føler ikke akkurat hun har så mye positivt å si om meg hvis jeg skal ha henne som referanse. Litt derfor jeg tenker å slutte også, for jeg trenger jo ikke henne siden hun allerde har et dårlig inntrykk av meg. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Men det inntrykket er det du som har skapt, så da er det opp til deg om du ønsker å rette det opp.

  • Liker 9
Skrevet

Som de andre sier så er det kanskje bedre å ta det face to face. Men uansett så er nok poenget her at det er bra hvis du sier ifra om det ;)

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke dette bør tas verken på SMS eller i forbifarten på vei ut døra. Spør om hun har tid til et bittelite møte, fordi du har noe du trenger å snakke med henne om. Og når dere sitter der privat bak lukket dør, sier du rett ut at du er klar over at du har sagt nei til påfallende mye de siste månedene, og at du gjerne vil oppklare hvorfor så hun ikke sitter med inntrykk av at du gir blaffen i jobben. Fortell at faren din har fått kreft, og at dette sammen med studiene har gjort at du har vært nødt til å prioritere annerledes enn du ellers hadde gjort. Fortell gjerne også at grunnen til at du ikke har sagt noe før er at det er vondt å snakke om, og at du ikke har fortalt det til andre enn de aller nærmeste. 

Kort sagt: Vær ærlig og åpen om hva du sliter med for tiden, uten å gå mer i detalj enn du føler deg komfortabel med. Du trenger ikke vrenge sjelen din, bare fortell nok til at hun forstår hvilken situasjon du sitter i. Dersom hun er en så god sjef som du har inntrykk av vil hun forstå og legge best mulig til rette, og så slipper du å få dårlig rykte på deg på jobben og dårlige referanser senere. 

Anonymkode: 79bb4...13b

Kan at jeg er en slik arbeidstaker jeg har vært i det siste, gjøre at jeg får et dårlig rykte slik at jeg aldri i fremtiden får meg en ny jobb? Kan jo tenkes, siden denne deltidsjobben er relevant for utdannelsen jeg skal begynne med til høsten. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan at jeg er en slik arbeidstaker jeg har vært i det siste, gjøre at jeg får et dårlig rykte slik at jeg aldri i fremtiden får meg en ny jobb? Kan jo tenkes, siden denne deltidsjobben er relevant for utdannelsen jeg skal begynne med til høsten. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Ikke grav deg ned og lag et større problem enn det er. Snakk med sjefen. Du er såpass samvittighetsfull at jeg er sikker på at det vil ordne seg!

Anonymkode: 17243...983

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan at jeg er en slik arbeidstaker jeg har vært i det siste, gjøre at jeg får et dårlig rykte slik at jeg aldri i fremtiden får meg en ny jobb? Kan jo tenkes, siden denne deltidsjobben er relevant for utdannelsen jeg skal begynne med til høsten. 

Anonymkode: 1e5f5...d23

Det tviler jeg sterkt på, om de skulle finne på å gi deg dårlige referanser er det jo bare å la være å føre dem opp på CV'en. Men sannynligheten for dårlige referanser er i alle fall MYE større om du ikke tar grep og forklarer sjefen hva problemet er. 

Anonymkode: 79bb4...13b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...