AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #1 Del Skrevet 9. mai 2016 Moren min brøyt kontakt med meg for flere år tilbake. Familien er brutt opp ganske mye oh det er flere vanskelige forhold. Mye av grunnen til at ting har blitt slik er psykisk lidelse, misforståelser og dårlig selvinnsikt. Jeg har litt kontakt med besteforeldrene mine, ca 2-3 ganger i året. I deres øyne kan jeg alltid komme til moren min men til meg sier hun at jeg ikke er velkommen. Så jeg har holdt meg unna. Når jeg tenker på bryllup tenker jeg at jeg holder disse utenfor, men igjen tanken om at jeg kanskje angrer selv. Noen som har opplevd noe liknende eller kan komme med råd? Anonymkode: 2759e...bf7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #2 Del Skrevet 9. mai 2016 Når her er så dårlige familiæreforhold, hvordan vil det da bli å blande disse menneskene på den dagen som skal være den lykkeligste i ditt liv? Vil de kunne opptre med et (falskt?) Smil om munnen og holde fred og fordragelighet? Eller blir det massiv krangling og tårerers gnissel? Hva takler DU best? Anonymkode: 5e44d...dc7 14 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #3 Del Skrevet 9. mai 2016 Min far brøt kontakten med meg da han fikk seg ny dame med barn. Hn ønsket kontakt igjen da jeg selv fikk barn (fordi han hadde fått seg ei ny datter som syns det var så stas å være tante i så ung alder). Jeg "tok han tilbake", men han giddet ikke å ha kontakt med søskene mine som ikke hadde barn enda. Så da brøt jeg kontakten med han igjen, og siden har jeg ikke hatt noe mer med han å gjort. Jeg angrer ikke et sekund, og jeg vet han aldri kommer til å endre seg. Hadde bare blitt såret gang på gang. Jeg har heller ingen kontakt med familien på den siden, har bare blitt sånn med årene. Men om du er usikker på om du kommer til å angre, så syns jeg du må tenke deg veldig godt om før du bestemmer deg. Se for deg alle mulige utfall, og om du takler å bli såret flere ganger. Anonymkode: e3cd0...3af 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EvaLena Skrevet 11. mai 2016 #4 Del Skrevet 11. mai 2016 Ut ifra det du skriver, så ville jeg ikke hatt de i mitt bryllup nei. Det er jo uansett din mor som brøt. Blir hun fornærmet over å ikke bli bedt, så får hun ta det på egen kappe. Du er ikke pålagt å be nærmeste slekt til bryllup når forholdene er som du beskriver 😊 8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sulosi Skrevet 15. mai 2016 #5 Del Skrevet 15. mai 2016 Høres ikke ut som moren din kommer til å delta som gjest uansett. Send invitasjon så kan hun velge å utebli. Da har du ryggen fri for snakk fra henne iallefall. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Teardrop Skrevet 19. mai 2016 #6 Del Skrevet 19. mai 2016 Hvis DU ønsker kontakt med dem synes jeg du skal invitere dem/ho. Så står det på DEM å ikke deg pm de kommer eller ikke! Inviterer man noen i brylluppet sitt er det et av de sterkeste tegnene på at man ønsker kontakt med personene. Du er nødt til å tenke over hva du selv ønsker, lykke til med alt 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ruccula Skrevet 19. mai 2016 #7 Del Skrevet 19. mai 2016 Jeg ville sendt innbydelse. Det er din mor, tenk om det hadde ordnet seg. Noen ganger lønnner det seg å kunne svelge noen kameler og være litt raus. Familie er viktig Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Minlillesky Skrevet 20. mai 2016 #8 Del Skrevet 20. mai 2016 Jeg hadde sendt invitasjon. Så får hun heller takke seg selv om hun ikke kommer i bryllupet. Da har hun ikke noe å si på det, for du har da sendt invitasjon og prøvd å inkludere henne. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2016 #9 Del Skrevet 28. mai 2016 Hvis du vil invitere, bør du snakke med henne på forhånd i stedet for at hun ut av det blå får innbydelse. Da blir selve dagen bedre også. Anonymkode: 71da2...713 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2016 #10 Del Skrevet 29. mai 2016 Har snakket med henne litt nå og praten gikk bra i den forstand at jeg vet mer hvor jeg har henne. Og hun kommer ikke til å bli invitert og hun kommer ikke til å ha noe med livet mitt å gjøre noen gang. Anonymkode: 2759e...bf7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Outlander Skrevet 29. mai 2016 #11 Del Skrevet 29. mai 2016 Jeg ville ikke sendt invitasjon engang. Du sender, hun aldri svarer eller takke nei, og du blir skikkelig såret. Som det er har DU kontroll på hvem du vil invitere. Jeg synes du skal invitere de du ønsker å ha der - det er til tross et stort, minnerik dag. Ikke la dem være en del av det for å bare ødelegge. Du kommer jo til å huske dette resten av livet ditt! 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
lakrisbåten Skrevet 30. juni 2016 #12 Del Skrevet 30. juni 2016 du må spørre deg selv om hvordan det vil være for deg OM hun kommer. Vil det være en berikelse eller en klump i halsen hele dagen? Hvordan kan du forvente at hun oppfører seg? 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
RockyRose Skrevet 30. juni 2016 #13 Del Skrevet 30. juni 2016 Uff, kjedelig for deg TS. Forstår ikkje at foreldre kan svikte barna sine uansett situasjon, men eg forstår deg veldig godt ts!! Håpar du får ein kjempe fin dag, utan familiemedlem som nok berre hadde øydelagt dagen din om dei hadde vore tilstades! 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #14 Del Skrevet 30. juni 2016 Bryllup er vel ikke plassen for familie gjennforening? Kos deg med de venner og familie du har kontakt med. Anonymkode: 4c292...764 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2016 #15 Del Skrevet 30. juni 2016 Som skrevet litt tidligere så fant jeg ut at jeg og moren min ikke kommer til å ha kontakt noen gang igjen. Anonymkode: 2759e...bf7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2016 #16 Del Skrevet 3. juli 2016 Ts, håper du klarer å se at din mors brudd ikke skyldes deg. Normale mødre holder kontakt med barna sine uansett hvordan de er eller gjør, så det at hun har kuttet kontakten er utelukkende en refleksjon av henne. Hun har enten en lidelse (jfr din kommentar om psykiske lidelser i familien) eller avvikende personlighetstrekk som du ikke kunnet påvirke. Det er helt utrolig og burde være et stor tap (hun sier jo også da farvel til mulig fremtidige barnebarn), så det er trist, men det triste er at hun er syk, ikke noe du har gjort. Nå skal du snart gifte deg og kan bygge ditt eget. Har et par venninner som hver for seg sier at de som følte at de endelig var fri da mor døde, da mor var mer barn i forholdet enn mor og både oppvekst og voksen alder handlet om å tjene mor, dårlig samvittighet (uansett), kritikk og manglende støtte til egne valg. Så det er ikke bare idyll for de som har kontakt m mor heller. Anonymkode: 61a62...66b 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2016 #17 Del Skrevet 4. juli 2016 Den 3.7.2016 at 8.03, AnonymBruker skrev: Ts, håper du klarer å se at din mors brudd ikke skyldes deg. Normale mødre holder kontakt med barna sine uansett hvordan de er eller gjør, så det at hun har kuttet kontakten er utelukkende en refleksjon av henne. Hun har enten en lidelse (jfr din kommentar om psykiske lidelser i familien) eller avvikende personlighetstrekk som du ikke kunnet påvirke. Det er helt utrolig og burde være et stor tap (hun sier jo også da farvel til mulig fremtidige barnebarn), så det er trist, men det triste er at hun er syk, ikke noe du har gjort. Nå skal du snart gifte deg og kan bygge ditt eget. Har et par venninner som hver for seg sier at de som følte at de endelig var fri da mor døde, da mor var mer barn i forholdet enn mor og både oppvekst og voksen alder handlet om å tjene mor, dårlig samvittighet (uansett), kritikk og manglende støtte til egne valg. Så det er ikke bare idyll for de som har kontakt m mor heller. Anonymkode: 61a62...66b Har skjedd mye nå og ingen fra den siden av familien ønsker å komme. Så da var det "greit." Er jo ikke greit, men jeg lærer å leve med det. Anonymkode: 2759e...bf7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2016 #18 Del Skrevet 5. juli 2016 Huff, ugrei situasjon <3 ønsker det beste for deg <3 nyt bryllupsdagen din! Ut i fra hva du har skrevet høres dette helt uforskyldt ut fra din side. Du kan ikke kontrollere situasjonen, men du fortjener en strålende dag og et fantastisk liv! Ikke tenk ugreie tanker frem mot bryllupet ditt. Skjønner at det ikke er lett, men du fortjener en fantastisk bryllupsdag og et lykkelig liv! Masse gode tanker <3 Anonymkode: 007e9...48e 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå