La mannen være et barn?

[draug 75]

25 minutter siden, a l'orange skrev:

Min utheving. Dette!

(Synes godt du kunne ha endret "mora" til "foreldrene", samt "har stridd med" til "burde ha gjort")

 

Forresten...hva slags "dameromaner" er det du leser, @draug 75??

(Jeg tenkte ikke å pålegge kjæresten å være både mor og far. - for ei ung kvinne får det holde å være mor til de hun presser ut og ikke i tillegg mor og far til han som presset ungene inn, for å si det slik)

Nei, jeg må vel innrømme et hull i argumentasjonen: jeg leser ikke "dameromaner" - har bare fått referater av Tatt av Vinden, Stolthet og Fordom og sånt. 

[Surriball]

36 minutter siden, draug 75 skrev:

Nå kommer ikke jeg til å lage noen råd til TS, men jeg lager mer en kommentar til hele tråden:

Vet dere hva?

Her diskuteres oppad vegger og nedad stolper "hvordan får jeg han til å...." - har det slått dere at det kanskje rett og slett er umulig? Den jobben som mora hans har stridd med i 18 - 20 år og etter deres mening ikke har kommet helt i mål med, var det meningen at kjæresten og kona skulle overta den? (Og denne tråden er ikke den eneste som behandler problemstillingen).

Enten har kvinner feil fokus før forholdet, der de ikke ser etter om mannen er til å leve med, forsåvidt som at han tar i et tak hjemme, eller så er fokus feil i forholdet: hun fokuserer på hva han ikke gjør, i stedet for å tenke på hvorfor det er han og ikke noen andre hun er i lag med. 

Videre synes jeg dere legger for dagen en manglende respekt for mann som menneske: han er nemlig i deres øyne ikke noen person i kraft av seg selv, men et råmateriale ei kvinne skal forme til akkurat det hun vil ha.

Hvorfor ikke prøve å finne den rette, heller enn å prøve å lage han av noe annet? Det er nemlig en grunn til at romantiske fortellinger, sk. dameromaner, begynner med at heltinnen møter en umulig (for ikke å si ødelagt) mann og arbeider intenst for å få han temmet og reparert og gjort om til det hun vil ha, og slutter med at hun klarer det. For da er romantikken død.

Jeg forsvarer ikke sofasliteren din, Blomkvisten og andre med samme rasen fyrer, men sier at prosjektet kanskje er fåfengt. 

Synes du har en enkel måte å se det på. Jeg hadde gitt akkurat samme svar om det var ei dame som ikke gjorde sin andel av husarbeidet hjemme. Mitt svar var ikke mtp at det er en mann, men en PERSON som lar den andre parten i forholdet fungere som hushjelp. 

For øvrig tror jeg ikke kvinner vil ha en mann som de kan forme etter eget ønske. Jeg tror de fleste vil ha en partner som er likestilt dem mtp arbeidsmengde, en som ikke tar den andre for gitt, en som gjør en innsats for forholdet og hjemmet. 

Det er vel heller ikke like enkelt å avgjøre om partneren er til å leve med før man faktisk har bodd sammen en stund, all den tid man viser seg fra sin beste side i starten av et forhold og slapper av og er seg selv mer etter hvert. Parten kan vel også ha mange andre flotte kvaliteter som menneske selv om han eller hun er en slubbert. Så får man heller lære personen hva som skal til for å holde hjemmet trivelig, om han eller hun ikke kan det fra før. 

[AnonymBruker]

1 time siden, draug 75 skrev:

Her diskuteres oppad vegger og nedad stolper "hvordan får jeg han til å...." - har det slått dere at det kanskje rett og slett er umulig? Den jobben som mora hans har stridd med i 18 - 20 år og etter deres mening ikke har kommet helt i mål med, var det meningen at kjæresten og kona skulle overta den? (Og denne tråden er ikke den eneste som behandler problemstillingen).

 

 

Bare en liten kommentar til dette. Problemet er at en god del mødre ikke har stridd med å få sønner (eller døtre for den saks skyld) til å gjøre noe som helst. De har ikke kommet i mål fordi de har aldri begynt. Det er faktisk flere foreldre som synes det er greit å hente skittentøyet på rommet til ungene (som snart er 18 år), og som rydder av og på bordet, lager middag alene hver dag osv. De har gjort de en gigantisk bjørnetjeneste, og når sønnen eller dattera flytter for seg selv vet de knapt hvordan man tørker av et bord, kan ikke slå på en vaskemaskin, vet ikke hvor lenge poteter koker, har aldri vasket et bad osv. Da ender det jo ofte opp med at kjæresten må lære de og vise de disse tingene, gjør man ikke det, så fortsetter de ofte i samme spor som hjemme hos foreldrene. 

Anonymkode: 42295...edc

[a l'orange]

⭐️

Endret 5. desember 2020 av a l'orange

[Arabella]

Bortsett ifra at denne "mannen" ikke bidrar med noe som helst i deres felles husholdning, men heller lager merarbeid for deg, har dere det fint sammen. Hva gjør dere da egentlig? Ville det ikke vært bedre å bo hver for seg? Du må ikke tro du greier å få omvendt ham til å bli en dugelig, ansvarlig mann. Vil du virkelig kaste bort livet ditt på det?

[Gjest Hapi]

Jeg har dette problemet, faktisk fra andre siden. Jeg har hatt en mor som alltid ryddet opp etter meg, vasket, ryddet rommet mitt, lagde mat. Jeg kunne ikke vaske toalettet eller lage mat da jeg flyttet hjemmefra. Jeg ender stadig opp i situasjoner der andre "gjør alt" og irriterer seg over at jeg "gjør ingenting". Det er sikkert helt uforståelig for den som gjør alt hele tiden, at jeg faktiks ikke SER hva som må gjøres, hvor mye arbeid det er, eller at de andre ikke liker å gjøre det alene! Det jeg også opplever, som jeg også opplevde fra min mor er at hvis jeg spør om jeg skal hjelpe, eller gjøre noe, så får jeg bare høre "neida, jeg gjør det jeg" eller lignende, noe som gir signal om at de faktisk liker å gjøre det alene!

For å gi et konkret eksempel, jeg var på et kurs og overnattet i et hus med flere andre for noen helger siden. Der lot jeg en gryte stå på komfyren og glemte den. En annen som var en typisk "gjør alt" person, fant denne gryten og spurte om hun skulle skylle den og sette den i oppvaskmaskinen. Jeg sa bare ja og takket for det. Jeg hadde glemt gryten og ville funnet den etter en stund, men hun var mye raskere, og var igang med å rydde, og jeg tenkte ikke noe mere over det. Litt senere kom det frem at hun faktisk irriterte seg over dette, at dette var noe hun stadig opplevde, og at hun hadde EGENTLIG hintet om at JEG skulle gøre det! Hallo, jeg er ikke noen tankeleser!
Vi snakket om det og fikk det ut av verden, men dette er vanskelig, når  man ikke er vant til å være oppmerksom på alt som må gjøres hele tiden, og for å være ærlig så flyter det her hjemme hos meg og jeg må gjøre en innsats når jeg får besøk. Jeg har bare ikke lært å rydde og vaske, og har ikke klart å lære det ordentlig i voksen alder heller.

Mitt tips til de som sliter med en "lat" samboer er å fortelle NØYAKTIG hvordan det føles fra deres side, uten beskyldninger og å bruke ordet "du, du du" hele tiden. Si hvordan dere opplever det, at dere syns det er forferdelig slitsomt, helt utrolig at den andre ikke ser det, at det er irriterende, at dere føler at dere blir alltid sittende med alt etc etc etc. Få det inn i knolten på den andre at dette ikke er greit! Men tenk på at de gjør det ikke av ond vilje, de bare ser ikke, de bare kan det ikke. I noen tilfeller ialllefall.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig sammenligning. Hvem i alle dager bruker 2 timer på å vaske hjemme hver eneste dag når de ikke engang har barn?

Anonymkode: 7a3c1...848

Alle voksne mennesker må rydde etter seg på badet, ordne seg frokost, rydde etter frokost, handle, lage middag, rydde etter middag inkludert inn og ut av oppvaskmaskinen + kanskje litt oppvask, vask av bord og benker. Alle må legge vekk sitt eget tøy, og eventuelt sette på en klesvask, henge opp en klesvvask, brette tøy og legge vekk. Hver dag. Gulvvask og støvtørking gjør jeg aldri (har vaskebyrå), men vi må jo rydde etter oss selv, ti minutter her, fem der, fort en time når det gjelder matlaging. Handle? Planlegge matinnkjøp. Hver dag. Det går masse tid til det. Det heter boevne. Samboeren til ts blir sur når hun ber han gå ut med søpla eller sette sin egen tallerken inn i oppvaskmaskinen. Og det er ikke fordi han har en annen standard enn henne. Det er fordi han mener HUN skal gjøre det for han. Hver dag. Hele tiden. Alt. Som en hushjelp eller husmor. 

Anonymkode: 31fe6...225

[Gjest O.G.]

8 timer siden, blomkvisten skrev:

 

 

Noen av dere som har opplevd lignende som har tips til hva jeg kan si/gjøre? Han bruker mot meg at hvis han skal gjøre husarbeid så forventer han at jeg vasker bilen vår en gang i uken, da bil er hans store interesse og han er veldig opptatt av at bilen vår alltid skal skinne.

Hvordan kan han bruke det mot deg? Det er hans bil, mens det er deres leilighet, som dere har sammen. 

[AnonymBruker]

Synes det er så rart hvordan dette automatisk er kvinners oppgave. Som om ikke vi har måtte lære oss å lage mat, vaske hus, vaske klær osv selv engang. Da kan vel for søren meg en mann også det?
Dekk skiftes ikke like ofte som det lages middag, vaskes, støvsuges, henges opp klær og mye annet. Dessuten er det nok av mannfolk som hverken vasker bil eller skifter dekk selv lengre.

Hadde aldri funnet meg i dette her og håper du står på ditt, TS. 50-50 i hjemmet. Han er en frisk og voksen mann som også har ansvar for hjemmet han bor i.

Anonymkode: 0d94e...f01

[Gjest blomkvisten]

Den 6.5.2016 at 16.09, AnonymBruker skrev:

Bare en liten kommentar til dette. Problemet er at en god del mødre ikke har stridd med å få sønner (eller døtre for den saks skyld) til å gjøre noe som helst. De har ikke kommet i mål fordi de har aldri begynt. Det er faktisk flere foreldre som synes det er greit å hente skittentøyet på rommet til ungene (som snart er 18 år), og som rydder av og på bordet, lager middag alene hver dag osv. De har gjort de en gigantisk bjørnetjeneste, og når sønnen eller dattera flytter for seg selv vet de knapt hvordan man tørker av et bord, kan ikke slå på en vaskemaskin, vet ikke hvor lenge poteter koker, har aldri vasket et bad osv. Da ender det jo ofte opp med at kjæresten må lære de og vise de disse tingene, gjør man ikke det, så fortsetter de ofte i samme spor som hjemme hos foreldrene. 

Anonymkode: 42295...edc

AMEN to that!! Som om jeg skulle skrevet det selv. -TS

[Gjest blomkvisten]

Den 6.5.2016 at 16.22, Isabel70 skrev:

Jeg har dette problemet, faktisk fra andre siden. Jeg har hatt en mor som alltid ryddet opp etter meg, vasket, ryddet rommet mitt, lagde mat. Jeg kunne ikke vaske toalettet eller lage mat da jeg flyttet hjemmefra. Jeg ender stadig opp i situasjoner der andre "gjør alt" og irriterer seg over at jeg "gjør ingenting". Det er sikkert helt uforståelig for den som gjør alt hele tiden, at jeg faktiks ikke SER hva som må gjøres, hvor mye arbeid det er, eller at de andre ikke liker å gjøre det alene! Det jeg også opplever, som jeg også opplevde fra min mor er at hvis jeg spør om jeg skal hjelpe, eller gjøre noe, så får jeg bare høre "neida, jeg gjør det jeg" eller lignende, noe som gir signal om at de faktisk liker å gjøre det alene!

For å gi et konkret eksempel, jeg var på et kurs og overnattet i et hus med flere andre for noen helger siden. Der lot jeg en gryte stå på komfyren og glemte den. En annen som var en typisk "gjør alt" person, fant denne gryten og spurte om hun skulle skylle den og sette den i oppvaskmaskinen. Jeg sa bare ja og takket for det. Jeg hadde glemt gryten og ville funnet den etter en stund, men hun var mye raskere, og var igang med å rydde, og jeg tenkte ikke noe mere over det. Litt senere kom det frem at hun faktisk irriterte seg over dette, at dette var noe hun stadig opplevde, og at hun hadde EGENTLIG hintet om at JEG skulle gøre det! Hallo, jeg er ikke noen tankeleser!
Vi snakket om det og fikk det ut av verden, men dette er vanskelig, når  man ikke er vant til å være oppmerksom på alt som må gjøres hele tiden, og for å være ærlig så flyter det her hjemme hos meg og jeg må gjøre en innsats når jeg får besøk. Jeg har bare ikke lært å rydde og vaske, og har ikke klart å lære det ordentlig i voksen alder heller.

Mitt tips til de som sliter med en "lat" samboer er å fortelle NØYAKTIG hvordan det føles fra deres side, uten beskyldninger og å bruke ordet "du, du du" hele tiden. Si hvordan dere opplever det, at dere syns det er forferdelig slitsomt, helt utrolig at den andre ikke ser det, at det er irriterende, at dere føler at dere blir alltid sittende med alt etc etc etc. Få det inn i knolten på den andre at dette ikke er greit! Men tenk på at de gjør det ikke av ond vilje, de bare ser ikke, de bare kan det ikke. I noen tilfeller ialllefall.

Takk for du deler! Fint å se din side av saken Blir litt spø av alle her som skriver "kast han ut", "flytt fra han" og "finn deg noe bedre". Nei vet du hva... Vi har ikke bodd i lag lengre enn et år, og han kommer rett fra gutterommet. Har faktisk tatt praten med han etter jeg skrev dette innlegget, og vi har blitt enige om en eksakt plan for husarbeidet.. Jeg tar klesvask, bytting av sengetøy og vasking av gulver + lager mesteparten av middagen. Han støvsuger, tar ut oppvaskmaskinen, tømmer boss og vasker bilen. Håper dette vil funke fremover. -TS

[Gjest Coolaid]

Den 6.5.2016 at 8.49, blomkvisten skrev:

Hei,

 

Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 2 år nå. Vi har det utrolig godt sammen, faktisk kjempe fint! Men er noe jeg irriterer meg over daglig. Har luftet dette for venninnene mine som selv har samboer, men virker ikke så de har samme problemet. Kanskje det bare eg jeg som er prippen... Samboeren min har bodd lenge hjemme med sin far og mor som har gjort alt for han. Og da mener jeg A-L-T. Han har sluppet å løfte en finger for å si det sånn. Ulempen ved å bo ute med han nå er at han så å si forventer at jeg skal gjøre alt. Jeg handler inn alt av mat, lager alt av mat, vasker og bretter alle klær, skifter på sengene og vasker leiligheten helt selv, uten hjelp. At han da ikke en gang klarer å kaste skitne klær i skittentøyskurven, sette tallerkener i oppvaskmaskinen og ta ut av den, gå ut med boss og gjør vanlige rutiner i et hus uten å bli fortalt om å gjøre det flere ganger daglig irriterer meg…

 

Noen av dere som har opplevd lignende som har tips til hva jeg kan si/gjøre? Han bruker mot meg at hvis han skal gjøre husarbeid så forventer han at jeg vasker bilen vår en gang i uken, da bil er hans store interesse og han er veldig opptatt av at bilen vår alltid skal skinne.

Dette handler om deg. Tenk gjennom hvem du vil være i forholdet. En hushjelp, en mor, eller en likeverdig partner? 

Fortell ham at bilen er en hobby. Man trenger ikke vaske bilen hver uke, det er den dårligste unnskyldningen jeg har hørt på lenge - hva gjør han resten av tiden når han ikke vasker bil? ( 60 min) Det er noe som heter "idiotarbeid".. det er arbeids som gjøres tunghvint eller som er unødvendig - bilvask en gang i uken er idiotarbeid. 

- Bli enig i hvilke standard dere ønsker å ha hjemme.

- La han være med å velge hvilke oppgaver både han og du skal gjøre - dere blir altså enig. 

- Del på de mest hverdagslige ting som å handle og lage middag. For eksempel kan den som handler slippe å lage middag og motsatt. Og så bytter dere neste dag. 

- Han bidrar lite fordi han kan. Dette virker jo helt perfekt for ham. Han slipper jo unna. 

- Dersom ikke han følger opp starter du med å rydde etter kun deg selv, vaske dine egne klær osv. Holder du ut med dette så vil han etter en stund bidra mer.

 

[Arabella]

Jeg hadde hverken giddet eller orket å ha det på denne måten. En kjæreste hadde vært godt å ha, men da måtte det være i særboerskap.

[Arabella]

Den 6.5.2016 at 16.09, AnonymBruker skrev:

Bare en liten kommentar til dette. Problemet er at en god del mødre ikke har stridd med å få sønner (eller døtre for den saks skyld) til å gjøre noe som helst. De har ikke kommet i mål fordi de har aldri begynt. Det er faktisk flere foreldre som synes det er greit å hente skittentøyet på rommet til ungene (som snart er 18 år), og som rydder av og på bordet, lager middag alene hver dag osv. De har gjort de en gigantisk bjørnetjeneste, og når sønnen eller dattera flytter for seg selv vet de knapt hvordan man tørker av et bord, kan ikke slå på en vaskemaskin, vet ikke hvor lenge poteter koker, har aldri vasket et bad osv. Da ender det jo ofte opp med at kjæresten må lære de og vise de disse tingene, gjør man ikke det, så fortsetter de ofte i samme spor som hjemme hos foreldrene. 

Anonymkode: 42295...edc

Er dette bare mødrenes oppgave? Hva skal fedrene bidra med? Jeg ser bort ifra de tilfellene hvor det ikke er en far i bildet.