AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #1 Skrevet 20. april 2016 Hvordan takler man det på best mulig måte? Barn med depresjon, selvmordstanker, angst etc?? Jeg er selv tenåring, derfor jeg lurer på hva/hvordan dere ville taklet det! Oog, hva ville dere følt om barnet deres ble lagt inn? Anonymkode: 3a97d...da3
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #2 Skrevet 20. april 2016 Det siste du bør gjøre er å be om hjelp fra bup eller lignende. Kan ende med at han blir barn resten av livet med andre ord umyndigjort. Anonymkode: ac452...1ca
Februarbarn Skrevet 20. april 2016 #3 Skrevet 20. april 2016 (endret) Som foreldre skal man få tilbud om pårørendesamtaler/veiledning av fagpersonell i hjelpeapparatet (f.eks BUP, PPT). Foreldrene kan sitte på mange spørsmål og dette er dessuten lurt for å forstå barnet sitt bedre, unngå misforståelser og følelse av utilstrekkelighet. Det er viktig at foreldre får denne typen veiledning for å best mulig kunne være en god støtte for barnet eller ungdommen som sliter. Dersom dette angår deg selv, så vil jeg absolutt involvere dem for at de skal kunne være til best hjelp for deg samtidig som dere beholder en god relasjon. Når man sliter psykisk er det å ha mennesker tett på seg en god forutsetning for å raskere få det bra :-) Endret 20. april 2016 av Februarbarn 1
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #4 Skrevet 20. april 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det siste du bør gjøre er å be om hjelp fra bup eller lignende. Kan ende med at han blir barn resten av livet med andre ord umyndigjort. Anonymkode: ac452...1ca ?? Anonymkode: 3a97d...da3
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #5 Skrevet 20. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: ?? Anonymkode: 3a97d...da3 De har en bås med en sjekkliste fyller ungen nokk kriterier havner ungen der det hjelper ikke hva pårørende mener om det. Anonymkode: ac452...1ca
Februarbarn Skrevet 20. april 2016 #6 Skrevet 20. april 2016 (endret) 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det siste du bør gjøre er å be om hjelp fra bup eller lignende. Kan ende med at han blir barn resten av livet med andre ord umyndigjort. Anonymkode: ac452...1ca Det virker dessverre som om du har dårlig erfaring. Mange har det, og det er trist. Men det å råde en til å ikke ta i mot hjelp er ikke bra. BUP gjør daglig en viktig jobb for å bedre barn, ungdom og deres familiers hverdag. Barn og ungdom som sliter med sin psykiske helse har rett til å få hjelp til å jobbe med sine vansker og det å i det hele tatt våge å ta i mot er i seg selv beundringsverdig og modig! Endret 20. april 2016 av Februarbarn 1
Millimani Skrevet 20. april 2016 #7 Skrevet 20. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: De har en bås med en sjekkliste fyller ungen nokk kriterier havner ungen der det hjelper ikke hva pårørende mener om det. Anonymkode: ac452...1ca Jeg hadde veldig god nytte av BUP i min ungdom 1
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #8 Skrevet 20. april 2016 Et øyeblikk siden, Millimani skrev: Jeg hadde veldig god nytte av BUP i min ungdom Jeg hadde ikke det. Uten at jeg ønsker å gå mer i detaljer. Men bedre enn visse andre plasser. Anonymkode: ac452...1ca
Millimani Skrevet 20. april 2016 #9 Skrevet 20. april 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde ikke det. Uten at jeg ønsker å gå mer i detaljer. Men bedre enn visse andre plasser. Anonymkode: ac452...1ca Man vet ikke før man har prøvd. BUP er ment for å hjelpe, men det er jo da også viktig at fagpersonene gjør jobben på riktig måte, og har en god kjemi med familiene som er i systemene deres
Gjest supernova_87 Skrevet 20. april 2016 #10 Skrevet 20. april 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det siste du bør gjøre er å be om hjelp fra bup eller lignende. Kan ende med at han blir barn resten av livet med andre ord umyndigjort. Anonymkode: ac452...1ca Dette rådet er så unødvendig, og direkte skadelig. Hvorfor kommer du med slikt piss, som du verken kan forklare eller begrunne? Det skal mye til for å bli umyndiggjort, og fratatt selvråderetten i det man blir voksen, og det å være innlagt i barne og ungdomspsykiatrien gjør ikke automatisk til at dette skjer, på ingen måte. Har man blitt umyndiggjort er det også kontrollorgan man kan klage til, og man kan helt sikkert klage underveis i denne prosessen.
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #11 Skrevet 20. april 2016 1 minutt siden, Rainstorm skrev: Dette rådet er så unødvendig, og direkte skadelig. Hvorfor kommer du med slikt piss, som du verken kan forklare eller begrunne? Det skal mye til for å bli umyndiggjort, og fratatt selvråderetten i det man blir voksen, og det å være innlagt i barne og ungdomspsykiatrien gjør ikke automatisk til at dette skjer, på ingen måte. Har man blitt umyndiggjort er det også kontrollorgan man kan klage til, og man kan helt sikkert klage underveis i denne prosessen. Du kan klage til fylkesmannen men lykke til med det. Det er direkte skadelig å bli sykeligort. Så jeg anbefaler det ikke. Men for all del. TS kommer sikkert til å angre. Anonymkode: ac452...1ca
Gjest supernova_87 Skrevet 20. april 2016 #12 Skrevet 20. april 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan klage til fylkesmannen men lykke til med det. Det er direkte skadelig å bli sykeligort. Så jeg anbefaler det ikke. Men for all del. TS kommer sikkert til å angre. Anonymkode: ac452...1ca Det å få passende hjelp er ikke det samme som å bli sykeliggjort. At du setter likhetstegn mellom det å få hjelp av BUP med det å bli sykeliggjort synes jeg er unødvendig og synd. Klart det er skadelig å bli sykeliggjort hvis man er frisk, men det å få hjelp av BUP når man er syk og trenger hjelp har ingenting med akkurat det å gjøre.
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #13 Skrevet 20. april 2016 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan klage til fylkesmannen men lykke til med det. Det er direkte skadelig å bli sykeligort. Så jeg anbefaler det ikke. Men for all del. TS kommer sikkert til å angre. Anonymkode: ac452...1ca Vil gjerne at du leser HI en gang til Ts Anonymkode: 3a97d...da3
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #14 Skrevet 20. april 2016 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det siste du bør gjøre er å be om hjelp fra bup eller lignende. Kan ende med at han blir barn resten av livet med andre ord umyndigjort. Anonymkode: ac452...1ca Dette viser jo bare hvor umoden du er! Dette rådet ditt er farlig og skummelt! Tenk på alle dem som virkelig trenger hjelp, klart de må ha profesjonell hjelp! Håper du ikke er en voksen som kommer med slike råd til ungdommer. Anonymkode: ece43...c54
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #15 Skrevet 20. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Dette viser jo bare hvor umoden du er! Dette rådet ditt er farlig og skummelt! Tenk på alle dem som virkelig trenger hjelp, klart de må ha profesjonell hjelp! Håper du ikke er en voksen som kommer med slike råd til ungdommer. Anonymkode: ece43...c54 Jeg snakker ivertfall av erfaring noe du sikkert ikke gjør. Jeg anbefaler det ikke men ts får gjøre som han vil. De folkene jeg traff var aldeles ikke profesjonelle og tolket alt feil. Anonymkode: ac452...1ca
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #16 Skrevet 20. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg snakker ivertfall av erfaring noe du sikkert ikke gjør. Jeg anbefaler det ikke men ts får gjøre som han vil. De folkene jeg traff var aldeles ikke profesjonelle og tolket alt feil. Anonymkode: ac452...1ca Jeg er tildels enig med deg, men vet ikke om denne tråden er det rette stedet å ta denne diskusjonen. Anonymkode: e1a15...da5
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #17 Skrevet 20. april 2016 Men for å svare på spørsmålet ditt, ts, så ville jeg blitt glad om mitt barn hadde blitt innlagt, om han/hun hadde behov for det. Jeg har et barn som har måtte behandles for PTSD hos BUP, og hvordan jeg har taklet alle de ulike reaksjonene fra henne har vært forskjellig. Det aller viktigste som forelder, tenker jeg, (bortsett fra å skaffe barnet profesjonell hjelp) er at man har god kommunikasjon med barna sine. Mange foreldre tror de har det, men så de har egentlig ikke det. De ser og hører hva barna gjør og sier, men de skjønner ikke alltid at det kan ligge andre grunner bak handlingene og det de sier. Vi må virkelig lytte til barna våre, og være tilstede her og nå. Nå var mitt barn veldig liten, men ble behandlet i BUP fra hun var 3-7 år. Jeg fikk igjennom BUP og et kurs jeg var på for å bedre forstå hva barnet mitt går igjennom god veiledning på hvordan jeg som foreldre skulle forholde meg til alt barnet mitt gikk igjennom. For jeg mener det ikke er en måte å takle barns psykiske problemer på, man må i kombinasjon med hvordan man som forelder kjenner barnet og hva de profesjonelle mener man skal gjøre (for de må også behandle ulike barn ulikt), finne måter som passer sitt barn og situasjonen aller best. Men uansett hva foreldrene gjør, så mener jeg at barna også må ha profesjonell hjelp. Så ikke hør på de som sier at man aldri skal søke hjelp hos BUP! Anonymkode: ece43...c54
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #18 Skrevet 20. april 2016 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg snakker ivertfall av erfaring noe du sikkert ikke gjør. Jeg anbefaler det ikke men ts får gjøre som han vil. De folkene jeg traff var aldeles ikke profesjonelle og tolket alt feil. Anonymkode: ac452...1ca Der tar du nok feil! Og på bakgrunn av min erfaring så anbefaler jeg BUP på det sterkeste. De er en ressurs, ikke noe som er skadelig. Anonymkode: ece43...c54 1
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #19 Skrevet 20. april 2016 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg snakker ivertfall av erfaring noe du sikkert ikke gjør. Jeg anbefaler det ikke men ts får gjøre som han vil. De folkene jeg traff var aldeles ikke profesjonelle og tolket alt feil. Anonymkode: ac452...1ca Når ble jeg en han? Anonymkode: 3a97d...da3
AnonymBruker Skrevet 20. april 2016 #20 Skrevet 20. april 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men for å svare på spørsmålet ditt, ts, så ville jeg blitt glad om mitt barn hadde blitt innlagt, om han/hun hadde behov for det. Jeg har et barn som har måtte behandles for PTSD hos BUP, og hvordan jeg har taklet alle de ulike reaksjonene fra henne har vært forskjellig. Det aller viktigste som forelder, tenker jeg, (bortsett fra å skaffe barnet profesjonell hjelp) er at man har god kommunikasjon med barna sine. Mange foreldre tror de har det, men så de har egentlig ikke det. De ser og hører hva barna gjør og sier, men de skjønner ikke alltid at det kan ligge andre grunner bak handlingene og det de sier. Vi må virkelig lytte til barna våre, og være tilstede her og nå. Nå var mitt barn veldig liten, men ble behandlet i BUP fra hun var 3-7 år. Jeg fikk igjennom BUP og et kurs jeg var på for å bedre forstå hva barnet mitt går igjennom god veiledning på hvordan jeg som foreldre skulle forholde meg til alt barnet mitt gikk igjennom. For jeg mener det ikke er en måte å takle barns psykiske problemer på, man må i kombinasjon med hvordan man som forelder kjenner barnet og hva de profesjonelle mener man skal gjøre (for de må også behandle ulike barn ulikt), finne måter som passer sitt barn og situasjonen aller best. Men uansett hva foreldrene gjør, så mener jeg at barna også må ha profesjonell hjelp. Så ikke hør på de som sier at man aldri skal søke hjelp hos BUP! Anonymkode: ece43...c54 Åhh, for en heldig datter du har, som har en så god forelder som deg! Klem Anonymkode: 3a97d...da3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå