Overgrep i barnehagen?

[Gjest BabyBlue]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har reagert på en ting i barnehagen. De lukker døren når de skifter ungene på ,,skifterommet,, . Er det normalt ? Når jeg hentet sønnen min en dag og han var der fikk jeg rett og slett en rar følelse at det var jo galt. Der inne var en mannlig annsat med han. han er 1.5 år.

Anonymkode: 45f62...275

Hadde du vært like stressa om det var en kvinnelig ansatt med barnet ditt bak en lukket dør...?

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

som fullbyrdet voldtekt?

Husk at voldtekt også kan bety at den voksne har hatt penis i munnen på barnet.

Anonymkode: 87d19...0e0

[MapleSirup]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pga denne holdningen - "barn sier mye rart" - har man unngått å hjelpe overgrepsofre og misbruket har fått fortsette. Trodde virkelig de fleste var blitt mer opplyst enn som så. Det er ikke grunn til å konkludere at misbruk har skjedd, men det er absolutt NULL grunnlag for å utelukke det. Maple syrup, hvor har du vært de siste ti årene?

Hvis barnet senset at moren reagerte, kan det være grunn til å ikke ville si mer; barn merker jo om noe er litt flaut eller skam eller "ikke lov". Man bør ikke presse barnet, men bygge tillit til at det ikke er noe som er flaut eller skam å fortelle hjemme. 

 

Anonymkode: be3f7...fcd

Seriøst. En gutt på 4 nevner tissen sin. Så fremt det ikke er noe annet, så blir teorien om overgrep i bhg storm i et vannglass. 

Alle foreldre følger da med på signalene barna gir. Dette var ikke ett... 

Overgrep av barn er ikke ti år gammelt....

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

To mannlige assistenter har sagt til meg uavhengig av hverandre at de syns det er ubehagelig at de må tenke på hvordan de oppfører seg sammen med barna, i tilfelle noen skulle tolke en kos eller tøys mellom de som noe upassende.😯 De bytter bleie/hjelper på do, men de senere årene er det blitt mer ubehagelig - i den forstand at noen kan komme til å mistenke de for noe om en situasjon eller noe som blir sagt skulle mistolkes.... 

Det er ille at det er kommet dithen at menn (som vi gjerne vil ha inn i bhg!) vegrer seg for å være naturlige sammen med barna. Jeg som kvinne tenker aldri over at noen skal mistolkes min atferd som seksuelt upassende! Tror jeg hadde blitt paranoid hvis jeg "måtte" tenke slik... 😕

Samtidig så er det så ille og JÆVLIG at slike ting kan skje!!! Etter 15 år i barnehage forstår jeg ikke hvordan det er mulig å forgriper seg på et barn, altså - hos oss er vi knapt alene med ungene så lenge alene at det er mulig å forgriper seg alvorlig på de (som fullbyrdet voldtekt???) Fatter det bare ikke! Vi er rundt hverandre hele tiden, og om ikke så er det minst 5 andre barn der.... Grusomme grusomme mennesker som kan gjøre så egoistiske, ødeleggende handlinger mot et uskyldige små barn!!!😭😭😭 😠😠😠🔫🔫

Anonymkode: d9938...e42

Jeg er mor til barn i barnehagealder og merker de samme fryktene, og jeg føler det er så dumt. Skepsisen til menn i barnehagen har virkelig vokst hos meg de siste årene. Da barnet mitt først begynte i barnehage kunne den barnehagen skryte av å ha mest menn som jobbet der, og det tenkte jeg var veldig fint for gutten min. Selv om jeg ikke har lyst til å tenke sånn, så er jeg faktisk glad vi byttet barnehage og at han ikke går der lengre (helt andre grunner til at vi byttet altså). 

Det er en skepsis jeg ikke ønsker å ha fordi jeg mener selvfølgelig at menn er like gode rollemodeller og like flink til å ta seg av barn som en kvinne. De mennene som jobber i barnehagen vår nå har jeg full tillit til (så langt man kan ha det uten å kjenne noen personlig), men når det dukker opp vikarer eller praksiselever - da kommer skepsisen. Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke tankegangen. Og det gjør meg så sint at det finnes slik menn slik som han som nå er oppdaget, det gjør meg sint at jeg må ha disse tankene som mor og det gjør meg sint at noen kan gjøre slik ting mot barn. 

 

Jeg kan, som du, ikke forstå hvordan slikt kan skje i en barnehage hvor det er full rulle hele dagen. Vår barnehage er bygget ganske nylig og har dermed store vindusflater, har innsyn til stellerom, stellerom og toalett lett synlig fra oppholdsrom + er i mellom oppholdsrom slik at man aldri kan gjemme seg bort der, osv. Når neste barn skal i barnehagen vil jeg lete etter en barnehage med slike nye lokaler og minimum andel med mannlig stab. Jeg misliker virkelig den tankegangen, men barna mine betyr alt og dermed gjør man det som man kan for å beskytte. 

Vi må huske på at disse overgriperne tenker helt annerledes enn oss normale mennesker. De vet å utnytte situasjoner vi ikke en gang kan tenke oss til fører til fare for overgrep. De vet hva de skal si, hvordan forlede, hvordan få barn til å holde på hemmeligheten, osv. De er dyktige manipulatorer og livsfarlige på frifot. De utnytter situasjoner, omså bare for et stakkarslig øyeblikk, og vet også hvilken barn de skal plukket ut og som er mest sårbare ovenfor slike angrep. 

 

Et veldig godt råd jeg leste her inne på kvinneguiden en gang er å fortelle barn om hemmeligheter helt fra de er små. Fortell og lær barna at en hemmelighet skal være morsom. Om du har en hemmelighet som gir deg vondt i magen av å tenke på den, så er det ingen hemmelighet, men noe du må fortelle mamma og pappa om. Hemmeligheter skal være som: "ikke fortell pappa at du har fått is før middag", noe man kan le av sammen. Hemmeligheter skal ikke føre til at noe er ubehagelig for deg, noe du ikke kan fortelle mamma og pappa, eller noe som du blir lei deg av å tenke på. 

Sammen med en god samtale om kropp og grenser, og hvem som bestemmer over kroppen din, så er dette små ting som kan hjelpe. Det kan ikke forhindre overgrep nødvendigvis, men barnet vil kanskje fortere fortelle om det selv om overgriperen har truet med noe eller sagt at det skal være en hemmelighet. 

De siste års historier om disse overgripere viser jo at slike saker blir rullet opp når barna forteller om det. 

Anonymkode: f0493...caf

[Dr. A. Kula]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrenes reaksjon burde ikke være at det barnet forteller er ekkelt! Det du skriver er ikke i tråd med hva man vet om hvordan barn forteller. Barn er veldig sensitive for foreldrenes reaksjoner og kan skamme seg og dermed ikke fortelle om det.

En god veileder ligger her http://www.statensbarnehus.no/barnehus/hamar/brosjyrer/so-for-voksne/

Anonymkode: 0a51f...9f0

Mulig det ikke kommer frem i innlegget som det var ment skrevet. Hovedpoenget er at reaksjonen til foreldrene ikke skal assosieres med forbudt og ulovlig, farlig eller skamfullt. Tanken min var nettopp at reaksjonen skulle tilsi at dette er noe som mange synes er ubehagelig, uten at det er farlig eller skamfult. Som at jeg synes det er ekkelt at barna plukker tyggegummi fra gaten og putter i munnen (som jeg selv har gjort som liten), men at barna ikke skal være skamfull over å si det/ha gjort det. Det kom ikke frem at det skulle sies med et smil om munnen og glimt i øyet. Ikke som formanende og fordømmende. Derfor jeg brukte "...det hørtes ekkelt ut...", som litt undrende, spørrende, og ikke "... det er ekkelt ..." som i en bestemmende, fordømmende tone.

Jeg har lest linken din og finner ikke noe der som motstrider min intensjon, selv om den kanskje kunne mistolkes.

Men igjen, dette viser hvor vanskelig det er forholde seg riktig i situsjonen i HI, da det ikke alltid er lett å vite mottagerens (barnets) oppfattelse og reaksjoner på det man ønsker å formidle.

Tror nok vi i bunn og grunn er enige, bare at jeg formulerte meg litt upresist.

[Outlander]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Seriøst. En gutt på 4 nevner tissen sin.

 

 

Litt forskjell i å si "pappa, hvorfor ser tissen din annerledes ut en min" eller, det klør i tissen, og "Mamma, vil du putte tissetassen min i munnen?"

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor sladder de bilde av udyret!  Nå viser det seg at det er flere barn i overgrepsbilde

Anonymkode: 45f62...275

[MapleSirup]

11 minutter siden, Outlander skrev:

Litt forskjell i å si "pappa, hvorfor ser tissen din annerledes ut en min" eller, det klør i tissen, og "Mamma, vil du putte tissetassen min i munnen?"

Nei, jeg synes ikke nødvendigvis det. Ikke når det ikke er noen andre tegn.

Jeg har fire barn. 3 er gutter. De har hatt faser alle sammen der de har vært veldig opptatt av tissen sin og sagt mye rart.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Mulig det ikke kommer frem i innlegget som det var ment skrevet. Hovedpoenget er at reaksjonen til foreldrene ikke skal assosieres med forbudt og ulovlig, farlig eller skamfullt. Tanken min var nettopp at reaksjonen skulle tilsi at dette er noe som mange synes er ubehagelig, uten at det er farlig eller skamfult. Som at jeg synes det er ekkelt at barna plukker tyggegummi fra gaten og putter i munnen (som jeg selv har gjort som liten), men at barna ikke skal være skamfull over å si det/ha gjort det. Det kom ikke frem at det skulle sies med et smil om munnen og glimt i øyet. Ikke som formanende og fordømmende. Derfor jeg brukte "...det hørtes ekkelt ut...", som litt undrende, spørrende, og ikke "... det er ekkelt ..." som i en bestemmende, fordømmende tone.

Jeg har lest linken din og finner ikke noe der som motstrider min intensjon, selv om den kanskje kunne mistolkes.

Men igjen, dette viser hvor vanskelig det er forholde seg riktig i situsjonen i HI, da det ikke alltid er lett å vite mottagerens (barnets) oppfattelse og reaksjoner på det man ønsker å formidle.

Tror nok vi i bunn og grunn er enige, bare at jeg formulerte meg litt upresist.

Ja, det kan hende vi er enige.  Håper det

Utdyper likevel litt, siden dette er noe jeg virkelig er opptatt av. Den viktigste regelen er at voksne ikke skal legge ord i munnen på barna eller formulere noe som kan få barnet til å føle at det som blir sagt er "feil". Å si at noe høres ekkelt ut, kan av et lite barn tolkes som at det har gjort noe ekkelt og det blir skamfullt. Mange barn føler også skyld i handlingene, derfor blir de ekstra sensitive for reaksjoner fra andre. Og det kan faktisk også være at barna ikke forstår at noe er et overgrep. Hadde mitt barn fortalt at noen tok tissen i munnen ville jeg sagt "tok noen tissen i munnen, fortell meg mer".  Helt nøytral og nysgjerrig.  Så ville jeg kjapt ringt politiet for videre etterforskning. 

Anonymkode: 0a51f...9f0

[Chestnut]

5 timer siden, MapleSirup skrev:

Seriøst. En gutt på 4 nevner tissen sin. Så fremt det ikke er noe annet, så blir teorien om overgrep i bhg storm i et vannglass. 

Alle foreldre følger da med på signalene barna gir. Dette var ikke ett... 

Overgrep av barn er ikke ti år gammelt....

Du misforstår jo noe vesentlig. Det er en selvfølge å reagere på at små barn snakker om temaer de ikke skal ha forutsetninger for å vite noe om. Betyr selvsagt ikke at man kan konkludere med at barnet har opplevd overgrep, men å avfeie at barnet spør moren om å ta tissen i munnen med at "barn sier mye rart" er direkte uansvarlig. 

Når det er snakk om noe så alvorlig som et potensielt overgrep mot barn kan man enkelt og greit ikke tillate seg å ikke ta barnet seriøst, selv om det vil være falsk alarm i 99/100 tilfeller. 
 

[MapleSirup]

Et øyeblikk siden, Chestnut skrev:

Du misforstår jo noe vesentlig. Det er en selvfølge å reagere på at små barn snakker om temaer de ikke skal ha forutsetninger for å vite noe om. Betyr selvsagt ikke at man kan konkludere med at barnet har opplevd overgrep, men å avfeie at barnet spør moren om å ta tissen i munnen med at "barn sier mye rart" er direkte uansvarlig. 

Når det er snakk om noe så alvorlig som et potensielt overgrep mot barn kan man enkelt og greit ikke tillate seg å ikke ta barnet seriøst, selv om det vil være falsk alarm i 99/100 tilfeller. 
 

Ikke tillegg meg alt dette.

 

[Zienna]

Ser lenger oppe at du har konkludert med å snakke med barnehagestyrer, og det hadde jeg også gjort.  Fortell bare hva barnet har sagt bare.  Styrer vet sikkert hvordan ungene prater seg i mellom, og kan evt. berolige.  Eller hun reagerer som du og jeg, at det å snakke om å ha i munnen er noe mer enn forventet. 

Vi blir selvfølgelig alle skremt av at barnas tillitspersoner viser seg å være overgripere.  Ikke lenge siden sak i Tromsø, og nå i Bergen.  Vil tro det er vanskelig å være mann i barnehage nå.  Det er trist, for barna trenger både menn og kvinner der.  Tror debatten går i barnehagene, og vil tro de finner praktiske løsninger som gjør at redelige ansatte beskyttes for mistanke.  Ikke fordi de mistenker sine kolleger, men for å beskytte dem.

[AnonymBruker]

Først til det som trådstarter tok opp: Jeg ville prøvd å ta det opp med barnehagen, men på en hyggelig måte. Det er jo en helt normal ting at foreldrene og barnehagen kan kommunisere hvis et barn gjør noe man ikke liker/ønsker, så man kan ta det opp med det som bakgrunn, og ikke nødvendigvis som en beskyldning om overgrep. Personlig synes jeg oppførselen høres underlig ut, og får meg til å tenke på om noen i miljøet kan være utsatt for noe de ikke skal, og da ikke nødvendigvis trådstarters barn. Ungene tar etter hverandre.

Denne diskusjonen har jo sporet litt over på overgrepssaker generelt, så jeg våger meg på å si litt om det. Som bakgrunn kan jeg si at jeg er forelder til ett av barna i fjorårets sak i Tromsø.

Når det gjelder de som jobber i barnehager, så kan man aldri være 100% sikker. De må levere politiattest, som viser at de ikke har gjort noe straffbart. Men dersom de har holdt de ulovlige tankene for seg selv, og ikke gjort noe tidligere, er det antakelig svært vanskelig å avsløre.

Det er jo viktig å huske at 99,99% av alle som jobber i barnehage IKKE er overgripere. Jeg har akkurat like stor tillit til de andre mennene i "vår" barnehage som jeg hadde før kollegaen deres ble arrestert. Det MÅ jeg ha, hvis ikke tror jeg lett man kan bli paranoid. Men man følger selvsagt med bedre enn før.

Mange lurer på hvordan i alle dager det er mulig at en ansatt i en barnehage finner ro/tid/sted til å gjøre slike ting, sånn som saken i Tromsø, der vedkommende ble dømt for overgrep mot 15 barn, herunder mitt barn. Sannheten er at det ALLTID finnes rom for dem som systematisk leter etter det. Ingen barnehager jeg har vært i har mange nok ansatte til at de kan "overvåke" hverandre hele tiden. Det er uunngåelig at voksne av og til er alene med ett eller flere barn. Det er situasjoner der ungene er ute, mens noen plutselig begynner å gråte og løper inn og en av de voksne blir med. Det er situasjoner når man er ute på tur. Mange barnehager er store, slik at ungene er fordelt på kanskje en base+andre rom+bad. Kanskje bruker barnehagen å ta med grupper av barn andre steder, som jo svekker bemanningen både i gruppen som drar ut og de som blir igjen. Dette er forøvrig ikke hypotetiske eksempler på hvor overgrep "kan skje", dette har skjedd.

Poenget mitt er at man i utgangspunktet aldri kan erstatte det å stole på folk med "kontroll". Så da må man i utgangspunktet stole på folk, men følge litt med.

Jeg har dessverre lært at overgripere er mestere i å manipulere. De vekselvis lokker, lurer og truer. Og overgrepene kamufleres som lek, og ungene tror det er greit og lov. Og barn flest har jo uansett fått beskjed om at de må gjøre som de voksne i barnehagen sier. En annen sak er at overgriperen godt kan være en fast ansatt som nyter stor tillit, er godt likt av voksne og barn. Og overgriperen er jo ikke nødvendigvis overgriper hele tiden. Kanskje er han "normal", dyktig barnehageansatt 99% av tiden? Jeg sier "han" her, selv om det selvsagt KAN være en "hun" også.

Ser at noen her ønsker at det skulle vært vist bilde av overgriperen i Bergen. Det samme skjedde i Tromsø i fjor. Hvorfor? Hva skulle du gjort med det? Hvorfor skal du vite det? I det man sier hvem som er overgriperen, er det også plutselig kjent hvilke barnehager, og mange vil kanskje gjette seg fram til hvilke barn det dreier seg om. Er det det du ønsker å utsette barn, foreldre og ansatte for? Det er allerede mer enn nok å håndtere for barn og foreldre under en sånn sak. Under fjorårets sak i Tromsø, snek media i buskene rundt barnehagen, tok seg inn på området for å ta bilder av lekeapparater til bruk i artikler osv. Ekstremt ubehagelig for foreldrene.

For å oppsummere: Dersom mitt barn hadde kommet hjem og fortalt ting som det trådstarter sier, ville jeg snakket hyggelig og forsiktig med barnet for å prøve finne ut hvor det kommer fra, og jeg ville tatt det opp med barnehagen. For sikkerhets skyld. Mest sannsynlig har det ikke skjedd noe, men det er greit å være sikker. Det er jo i alle fall en atferd som barnehagen sikkert bør ta tak i.

Poster som anonym her, beklager at det ble litt langt og noen avsporinger fra trådstarters tema. 

Anonymkode: aec49...812