Frustrerende å bli behandlet som et lite barn på jobb!

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg har et lite problem.
Er en jente på 23 år, brunt hår, tynn, 165 cm høy med lys hud. Har litt bollekinn, rund nese og helt glatt hud.
Jeg har nettopp startet i ny jobb, så det hele har vært litt nervepirrende for meg og da blir da ikke bedre med dette problemet.

Når jeg begynte så presenterte jeg meg, fortalte at jeg var ferdig utdannet som det og det og nevnte alderen min.
Da var det mange som kommenterte at jeg så ut som om jeg var 16 år, noe ala "Du ser jo bare ut som en liten jente!".

Jeg jobber med pasienter, og de kommenterer det nesten hver eneste dag. De lurer på om jeg er kvalifisert for dette, og om jeg går på ungdomsskolen. Jeg bare ler det bort og forklarer at jeg er ferdig utdannet.
Jeg føler heller ikke at jeg kommer så godt overens med kollegaene mine, nettopp fordi de snakker til meg som om jeg er et lite barn.  

Sminker meg helt normalt og bruker uniform på jobb. 
Ufattelig irriterende, og jeg må forklare gang på gang at jeg ER 23 år og ikke 16. Det virker som om de ikke tror på meg, og at de dobbelsjekker arbeidet jeg gjennomfører fordi de er skeptiske. 

Noen som har noen gode råd til meg? Dette sliter meg helt ut. 

 

Anonymkode: 91142...9dd

[AnonymBruker]

Jeg er på din alder og har lik utseende som deg, men er lavere enn deg.

Tror det har noe med personligheten og utstråling å gjøre, i hvert fall gjør det for meg. Har en dominerende og litt aggressiv personlighetstype. De fleste behandler meg som voksen, mens andre er litt redd for meg 

Anonymkode: a0b63...6ad

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg har et lite problem.
Er en jente på 23 år, brunt hår, tynn, 165 cm høy med lys hud. Har litt bollekinn, rund nese og helt glatt hud.
Jeg har nettopp startet i ny jobb, så det hele har vært litt nervepirrende for meg og da blir da ikke bedre med dette problemet.

Når jeg begynte så presenterte jeg meg, fortalte at jeg var ferdig utdannet som det og det og nevnte alderen min.
Da var det mange som kommenterte at jeg så ut som om jeg var 16 år, noe ala "Du ser jo bare ut som en liten jente!".

Jeg jobber med pasienter, og de kommenterer det nesten hver eneste dag. De lurer på om jeg er kvalifisert for dette, og om jeg går på ungdomsskolen. Jeg bare ler det bort og forklarer at jeg er ferdig utdannet.
Jeg føler heller ikke at jeg kommer så godt overens med kollegaene mine, nettopp fordi de snakker til meg som om jeg er et lite barn.  

Sminker meg helt normalt og bruker uniform på jobb. 
Ufattelig irriterende, og jeg må forklare gang på gang at jeg ER 23 år og ikke 16. Det virker som om de ikke tror på meg, og at de dobbelsjekker arbeidet jeg gjennomfører fordi de er skeptiske. 

Noen som har noen gode råd til meg? Dette sliter meg helt ut. 

 

Anonymkode: 91142...9dd

 

Jeg er mye eldre enn deg men jeg har hatt samme "problem", og spesielt i 20 årene. At det sliter deg ut synes jeg høres veldig voldsomt ut, jeg anbefaler deg å drite i det. Dine kolleger vil etterhvert lære deg å kjenne gjennom handlinger og ikke utseende. 

Anonymkode: ef646...524

[Erazor]

Mitt råd er å forsøke å ikke ta det personlig. Folk er sånn, og det har ikke nødvendigvis noe med deg å gjøre. Enkeltpasienten som kommer med en kommentar tenker ikke nødvendigvis over hvor mange ganger du får høre slikt, akkurat som enkeltkunden i kassen ikke tenker over hvor mange ganger ekspeditøren har hørt «jeg får ikke noe igjen på skatten for den likevel» når de spør om kunden vil ha kvittering.

Om kollegaene dine dobbeltsjekker arbeidet ditt, så kan det like gjerne være fordi du er ny som fordi du ser ung ut. Siden du også sier at du synes det er nervepirrende å være i ny jobb, kan det hende at du ubevisst gir inntrykk av at dette, og at de derfor forklarer ting ekstra nøye i starten.

[AnonymBruker]

Hva pasientene sier kan du ikke alltid styre, de er jo derfor fordi de er syke og har kanskje ikke alltid forutsetninger for å ikke komme med noen frekkheter. Men du skal ikke finne deg i direkte sjikane selvsagt.

Kollegene dine skal du derimot forvente god og respektfull oppførsel fra, du må rett og slett være litt mer morsk og aggressiv. Det er den sterkestes rett i arbeidslivet som gjelder. Slå fra deg om du må. 

Anonymkode: 5407b...533

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon, 30 år, og folk tror jeg er under 20. 

Anonymkode: 0a905...15d

[AnonymBruker]

Du kan jo gjøre litt selv ifht å gjøre utseende ditt mer voksent med sminke og hårfrisyre f.eks. Og så må du selvfølgelig ha en oppførsel som tilsier at du er mer enn 16 (forstår forresten ikke hvorfor du presenterere deg med alder, det er da ikke nødvendig?).

Jeg jobber med en lege som ser ut som hun er 14 (hun er 29) bruker null sminke, har hår nesten til rumpa og er litt vimsete i oppførselen. Problemet er at ingen pasienter tror det er hun som er lege, de tror hun er student, og selv når hun sier hun er lege venter de på "den skikkelige legen". Det fører igjen til at de ikke sier fra om alt det legen burde høre, alle symptomer kommer ikke frem, og det blir dermed mindre sannsynlig at hun klarer å stille rett diagnose og gi rett behandling. Da blir ikke pasienten bedre, og er igjen minsfornøyd fordi denne konfimanten selvfølgelig ikke klarte å gi rett behandling, det var jo det de sa hele tiden... Du kan jo selv tenke deg at du som godt voksen mann skal fortelle "en jentunge" om urinlekkasje og potensproblemer, eller at du som nesten russ skal legge ut om diare og mye luft i magen for en som er ut som din lillesøster. Kall det fordommer så mye du vil, faktum er at folk holder ting tilbake. Så jeg forstår at det er et problem for enkelte, men da må de gjennom fremtoning og oppføsel vise at de er eldre.

Anonymkode: af03d...4f9

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Ja jeg vet ikke. Jeg føler jeg sminker meg formelt og har en pen frisyre. 
Får prøve å bare glemme hele greien og ikke bry meg. 

Men forsatt irriterende å høre det nesten hver eneste dag. I tillegg når jeg skal ut på byen på 20 år plasser, så skal det MYE til før de bare slipper meg inn med å se på legitimasjonen min en gang. De blir skeptiske og tror jeg har falsk leg. Men sånn er det!

Takk for svar uansett.

Anonymkode: 91142...9dd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo gjøre litt selv ifht å gjøre utseende ditt mer voksent med sminke og hårfrisyre f.eks. Og så må du selvfølgelig ha en oppførsel som tilsier at du er mer enn 16 (forstår forresten ikke hvorfor du presenterere deg med alder, det er da ikke nødvendig?).

Jeg jobber med en lege som ser ut som hun er 14 (hun er 29) bruker null sminke, har hår nesten til rumpa og er litt vimsete i oppførselen. Problemet er at ingen pasienter tror det er hun som er lege, de tror hun er student, og selv når hun sier hun er lege venter de på "den skikkelige legen". Det fører igjen til at de ikke sier fra om alt det legen burde høre, alle symptomer kommer ikke frem, og det blir dermed mindre sannsynlig at hun klarer å stille rett diagnose og gi rett behandling. Da blir ikke pasienten bedre, og er igjen minsfornøyd fordi denne konfimanten selvfølgelig ikke klarte å gi rett behandling, det var jo det de sa hele tiden... Du kan jo selv tenke deg at du som godt voksen mann skal fortelle "en jentunge" om urinlekkasje og potensproblemer, eller at du som nesten russ skal legge ut om diare og mye luft i magen for en som er ut som din lillesøster. Kall det fordommer så mye du vil, faktum er at folk holder ting tilbake. Så jeg forstår at det er et problem for enkelte, men da må de gjennom fremtoning og oppføsel vise at de er eldre.

Anonymkode: af03d...4f9

Det er jo synd at folk ikke greier å se henne som lege, men du har faktisk selv ansvar for å være ærlig om symptomer og plager, og det er til syvende og sist ditt eget ansvar å bli frisk igjen. Legen er som en konsulent som gir deg råd i forhold til hva man nå enn plages med, og kan skrive ut resept eller henvise til spesialist. Når det er gjort har du selv ansvar for å følge det videre.

Og om du virkelig ikke greier å bli komfortabel med legen, så har du selv ansvar for å bytte fastlege, evt. benytte en privat lege uten tilknytning til folketrygden. 

Anonymkode: 5407b...533

[StineN]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Jeg har et lite problem.
Er en jente på 23 år, brunt hår, tynn, 165 cm høy med lys hud. Har litt bollekinn, rund nese og helt glatt hud.
Jeg har nettopp startet i ny jobb, så det hele har vært litt nervepirrende for meg og da blir da ikke bedre med dette problemet.

Når jeg begynte så presenterte jeg meg, fortalte at jeg var ferdig utdannet som det og det og nevnte alderen min.
Da var det mange som kommenterte at jeg så ut som om jeg var 16 år, noe ala "Du ser jo bare ut som en liten jente!".

Jeg jobber med pasienter, og de kommenterer det nesten hver eneste dag. De lurer på om jeg er kvalifisert for dette, og om jeg går på ungdomsskolen. Jeg bare ler det bort og forklarer at jeg er ferdig utdannet.
Jeg føler heller ikke at jeg kommer så godt overens med kollegaene mine, nettopp fordi de snakker til meg som om jeg er et lite barn.  

Sminker meg helt normalt og bruker uniform på jobb. 
Ufattelig irriterende, og jeg må forklare gang på gang at jeg ER 23 år og ikke 16. Det virker som om de ikke tror på meg, og at de dobbelsjekker arbeidet jeg gjennomfører fordi de er skeptiske. 

Noen som har noen gode råd til meg? Dette sliter meg helt ut. 

 

Anonymkode: 91142...9dd

Du har nettopp startet, sånn er det for mange som er på din alder og spesielt om du ser litt ung ut.

Du må bare bevise gjennom handlinger at du ikke er ei lita jente. Vær litt tøffere og ikke la dine kollegaer eller pasienter si sånne ting til deg uten at du veldig bestemt forteller dem at du er ikke en liten jente. Om du ikke klarer dette så er realiteten at du kommer til å bli sett på som en liten jente.

Uansett, ikke ta det så tungt.

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo synd at folk ikke greier å se henne som lege, men du har faktisk selv ansvar for å være ærlig om symptomer og plager, og det er til syvende og sist ditt eget ansvar å bli frisk igjen. Legen er som en konsulent som gir deg råd i forhold til hva man nå enn plages med, og kan skrive ut resept eller henvise til spesialist. Når det er gjort har du selv ansvar for å følge det videre.

Og om du virkelig ikke greier å bli komfortabel med legen, så har du selv ansvar for å bytte fastlege, evt. benytte en privat lege uten tilknytning til folketrygden. 

Anonymkode: 5407b...533

Bytt fastlege kan folk selvfølgelig gjøre, men nå jobber jeg i spesialisthelsetjeneste, og der kan du ikke velge hvilken lege du fårr hverken poliklinisk eller som innlagt pasient.

Pasienten har selvfølgelig et ansvar for egen helse, men at du ikke forstår flere av mekanismene bak tillitsoppbygging i mellommenneskelige relasjoner i helsevesenet sier egentlig mest om deg. 

Anonymkode: af03d...4f9