Fins det gode forhold til svigermor

[AnonymBruker]

22 timer siden, SøtMelon skrev:

Bare tull at en er nødt til å forholde seg til svigermor...  

Så lenge svigermor også er bestemor/farmor så mener jeg at man er råtten om man ikke setter barnet først og opprettholder et godt forhold til svigermor. For barnets skyld. 

Anonymkode: db7f1...647

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er vondt det der. Men det er nok naturlig at barn er nærest sine egne foreldre og tørr å "plage" de mest. Jeg får innmari dårlig samvittighet når jeg spør min svigermor om tjenester, da gjerne fordi det sårer når ting går skeis. Det kan være feks at de blir syke eller ikek får sove. Sånne ting.  og høylytt forteller dette til resten av familie. Da føler jeg meg rimelig forferdelig som har "utnyttet" de. Du virker forresten som en skikkelig trivelig svigermor. kansje du skal si til din sønn at du gjerne kan passe og levere i bhg?

Anonymkode: 30fd2...80c

Men det er noe med at det er mødrene som liksom bestemmer..  Ikke fedrene, sønnene min.  Etter min mening burde de ikke la moren ha ansvaret for barnevakt etc. alene, men involvere seg selv.  

Hos oss ble situasjonen brått snudd på hodet da yngste sønn ble alene om omsorgen for to små.  Jeg betyr mye for de små nå, men jeg har ikke trått inn i rollen som husvasker osv.  uten godkjenning.  Sønnene må spørre, og da trår jeg gjerne til.  Men jeg invaderer ikke hjemmene deres. 

Når telefonen kommer, om det passer at barna tar seg en ettermiddagstur, vet jeg at barna ikke hører.  Jeg kan svare at det ikke passer, eller at det passer utmerket  

[Mollie]

36 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg har også et inntrykk av at det er svigerdøtre som har problemer med sin svigermor, aldri med sin svigerfar.  Ei heller har svigersønner problemer med sine svigerforeldre.   Hva kommer det av?  

Siden jeg selv har to sønner, og er/har vært svigermor, har jeg opplevd hvilken forskjell svigerdøtrene mine  gjorde på meg og sine mødre. Mens mødrene deres gjerne kunne vaske, brette klær, si sin mening om "gardiner" (uten å ha blitt spurt), turte jeg aldri  ta meg til rette slik.  Ved familietilstelninger var det alltid mine svigerdøtres mor som ble bedt om å komme tidligere for å hjelpe til, eller de bare kom.  Når det var behov for barnevakt ble mormor spurt først, så evt.  jeg som farmor.  Mine svigerdøtre spurte meg aldri om å hente barnebarna i barnehagen, bare sine mødre.  Dette til tross for at bestemødrene betrodde meg at det be så altfor mye.  Mens jeg, farmoren, ønsket å bistå, men visste at jeg kom på siste plass.  

Kanskje er det av samme grunn at din svigermor ikke bistår?  Kanskje hun er redd for å bli den "svigertiger" som man hører om?  At hun derfor er forsiktig og holder seg i bakgrunnen? 

  



 

Så leit at svigerdøtrene dine ikke inkluderer deg! Jeg har selv en svigermor som er en snill og hjelpsom dame. Svigers bor svært nærme oss, og de er så flinke å stille opp når vi trenger hjelp. Jeg har ofte ringt og bedt henne komme å hjelpe meg når ting har skjedd mens mannen min er på sjøen feks. Hun stiller alltid opp. Det gjør min mor også hvis jeg trenger henne. Jeg prøver å inkludere dem begge i familien vår. Hvis jeg har vært på kontroll på helsestasjonen med et av barna så sender jeg både mamma og svigermor en sms og skriver hvordan det gikk. Jeg vil at svigermor skal føle at hun er like viktig som barnas mormor, for det er hun jo!! 

Når det er sagt så er det jo et faktum at jeg har et helt annet forhold til mamma enn til svigermor. Svigermor er svært ulik meg, er opptatt av helt andre ting og snakker om helt andre ting enn jeg er interessert i. Jeg føler at jeg gjør mitt beste for at forholdet vårt skal være bra, men føler ikke at vi har et veldig nært forhold. Jeg har også svelget veldig mange kameler pga ting hun gjør ift barna våre. Hvis min mor gjør noe ift barna som jeg ikke liker, så er det lettere å si fra. 

Men hun er uansett barnas bestemor, og mammen til mannen min. Hun er viktig, og hun skal inkluderes. 

[Gjest FruPotter]

Min svigermor er et herlig menneske! Vi har et godt forhold og har aldri hatt noen form for komplikasjoner.  

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg har også et inntrykk av at det er svigerdøtre som har problemer med sin svigermor, aldri med sin svigerfar.  Ei heller har svigersønner problemer med sine svigerforeldre.   Hva kommer det av?  

Siden jeg selv har to sønner, og er/har vært svigermor, har jeg opplevd hvilken forskjell svigerdøtrene mine  gjorde på meg og sine mødre. Mens mødrene deres gjerne kunne vaske, brette klær, si sin mening om "gardiner" (uten å ha blitt spurt), turte jeg aldri  ta meg til rette slik.  Ved familietilstelninger var det alltid mine svigerdøtres mor som ble bedt om å komme tidligere for å hjelpe til, eller de bare kom.  Når det var behov for barnevakt ble mormor spurt først, så evt.  jeg som farmor.  Mine svigerdøtre spurte meg aldri om å hente barnebarna i barnehagen, bare sine mødre.  Dette til tross for at bestemødrene betrodde meg at det be så altfor mye.  Mens jeg, farmoren, ønsket å bistå, men visste at jeg kom på siste plass.  

Kanskje er det av samme grunn at din svigermor ikke bistår?  Kanskje hun er redd for å bli den "svigertiger" som man hører om?  At hun derfor er forsiktig og holder seg i bakgrunnen? 

  



 

Tror du har litt rett i det, men jeg vet også at jeg ikke blir flau om mamma ser jeg har det skittent, men jeg vet svigerforeldrene mine reagerer på det. Da blir det mye lettere å la mamma hjelpe til når det trengs. Og jeg vet også at mamma tåler at jeg sier nei, det gjør ikke svigermor. Men nå er min svigermor spesiell. Sist vi var samlet alle sammen ringte svigarfar dagen etter for å høre om hvordan det gikk med meg etter svigermor bataljer.

Anonymkode: 58a1a...e24

[AnonymBruker]

Jeg har et fantastisk forhold til "svigers"! De er fantastisk flotte mennesker som jeg ikke kunne vært foruten! 

Har et barn sammen med ex, og selv om jeg ikke tåler trynet på exen så har jeg et nært og varmt forhold til foreldrene hans. Vi shopper sammen, drar på ferie sammen og jeg kan lufte alt av tanker til svigermor. De hjelper til økonomisk (Kjøper klær/utstyr til datteren vår), stiller opp som barnevakt og hjelper til med alt som trengs! 

De bor 5 minutter unna med bil, og jeg elsker de! <3 De anser meg også som sin egen datter, og jeg er evig takknemlig for at de er svigers! 

Anonymkode: eb0dd...153

[Zienna]

13 minutter siden, Mollie skrev:

Så leit at svigerdøtrene dine ikke inkluderer deg! Jeg har selv en svigermor som er en snill og hjelpsom dame. Svigers bor svært nærme oss, og de er så flinke å stille opp når vi trenger hjelp. Jeg har ofte ringt og bedt henne komme å hjelpe meg når ting har skjedd mens mannen min er på sjøen feks. Hun stiller alltid opp. Det gjør min mor også hvis jeg trenger henne. Jeg prøver å inkludere dem begge i familien vår. Hvis jeg har vært på kontroll på helsestasjonen med et av barna så sender jeg både mamma og svigermor en sms og skriver hvordan det gikk. Jeg vil at svigermor skal føle at hun er like viktig som barnas mormor, for det er hun jo!! 

Når det er sagt så er det jo et faktum at jeg har et helt annet forhold til mamma enn til svigermor. Svigermor er svært ulik meg, er opptatt av helt andre ting og snakker om helt andre ting enn jeg er interessert i. Jeg føler at jeg gjør mitt beste for at forholdet vårt skal være bra, men føler ikke at vi har et veldig nært forhold. Jeg har også svelget veldig mange kameler pga ting hun gjør ift barna våre. Hvis min mor gjør noe ift barna som jeg ikke liker, så er det lettere å si fra. 

Men hun er uansett barnas bestemor, og mammen til mannen min. Hun er viktig, og hun skal inkluderes. 

Du sier at din svigermor er spesiell, og det kan jo være. Selv ville jeg aldri ha reagert på om det var skittent og mye å ta tak i om jeg hadde sluppet til.  Jeg forstår, at med barn, jobb, studier osv., så er det ikke blåst.  Tror de fleste svigerforeldre kjenner godt til den tiden i livet. 

For meg var det en stor glede å endelig få lov til å hjelpe.  Da min yngste tok barna på ferie, sa han at han ville være glad om jeg  vasket huset mens de var borte. Å vaske, rydde, henge nystrøkne skjorter og kjoler i skapet for barnebarna, vite at om de skulle i en bursdag, så var alt klart.  Jeg gledet meg over endelig å kunne være til hjelp   

Jeg forstår godt  at det er enklere å forholde seg til sin mamma, for henne kjenner man.  Men jeg vil påstå at det ligger uante ressurser i svigermødre, som ikke er utnyttet.




 

[Mollie]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Du sier at din svigermor er spesiell, og det kan jo være. Selv ville jeg aldri ha reagert på om det var skittent og mye å ta tak i om jeg hadde sluppet til.  Jeg forstår, at med barn, jobb, studier osv., så er det ikke blåst.  Tror de fleste svigerforeldre kjenner godt til den tiden i livet. 

For meg var det en stor glede å endelig få lov til å hjelpe.  Da min yngste tok barna på ferie, sa han at han ville være glad om jeg  vasket huset mens de var borte. Å vaske, rydde, henge nystrøkne skjorter og kjoler i skapet for barnebarna, vite at om de skulle i en bursdag, så var alt klart.  Jeg gledet meg over endelig å kunne være til hjelp   

Jeg forstår godt  at det er enklere å forholde seg til sin mamma, for henne kjenner man.  Men jeg vil påstå at det ligger uante ressurser i svigermødre, som ikke er utnyttet.




 

Det var kanskje ikke meg du mente å sitere her? 

[Zienna]

1 minutt siden, Mollie skrev:

Det var kanskje ikke meg du mente å sitere her? 

Nei, det var en anonyms kommentar   Har ikke helt kommet inn i dette her på KG.  Beklager. 

[Mollie]

2 minutter siden, Zienna skrev:

Nei, det var en anonyms kommentar   Har ikke helt kommet inn i dette her på KG.  Beklager. 

Helt i orden 

[Maria94]

Jeg må si jeg synes det er rart at du må slite deg ut alene på julaften, det ville da vært naturlig at svigemor/foreldre kunne tilby å hjelpe til med noe. Om det er mat, pådekking eller barn så synes jeg det er noe du kan forvente. Dette må vel gå an å ta opp på en ordentlig måte først med samboeren din i så fall? 

Når det gjelder personlighet så tror jeg vi alle har møtt på mennesker vi bare ikke får den beste kjemien med. Vanligvis kan man løse dette problemet ved å unngå den det gjelder, men dette blir vanskelig når det gjelder svigermor. Jeg har absolutt ikke noe fasitsvar, men hvis det er noen konkrete ting sånn som dette med julaften så synes jeg at dette må gå an å ta opp og snakke ut om. Når det gjelder personlighet og at dere to er veldig ulike der, er det dessverre lite å få gjort. Men jeg synes det er feil at bare du skal tilpasse deg, det burde da gå begge veier mener jeg.  

[SøtMelon]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge svigermor også er bestemor/farmor så mener jeg at man er råtten om man ikke setter barnet først og opprettholder et godt forhold til svigermor. For barnets skyld. 

Anonymkode: db7f1...647

Den rollen kommer ikke gratis, sier nå jeg.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Zienna skrev:

Jeg har også et inntrykk av at det er svigerdøtre som har problemer med sin svigermor, aldri med sin svigerfar.  Ei heller har svigersønner problemer med sine svigerforeldre.   Hva kommer det av?  

Siden jeg selv har to sønner, og er/har vært svigermor, har jeg opplevd hvilken forskjell svigerdøtrene mine  gjorde på meg og sine mødre. Mens mødrene deres gjerne kunne vaske, brette klær, si sin mening om "gardiner" (uten å ha blitt spurt), turte jeg aldri  ta meg til rette slik.  Ved familietilstelninger var det alltid mine svigerdøtres mor som ble bedt om å komme tidligere for å hjelpe til, eller de bare kom.  Når det var behov for barnevakt ble mormor spurt først, så evt.  jeg som farmor.  Mine svigerdøtre spurte meg aldri om å hente barnebarna i barnehagen, bare sine mødre.  Dette til tross for at bestemødrene betrodde meg at det be så altfor mye.  Mens jeg, farmoren, ønsket å bistå, men visste at jeg kom på siste plass.  

Kanskje er det av samme grunn at din svigermor ikke bistår?  Kanskje hun er redd for å bli den "svigertiger" som man hører om?  At hun derfor er forsiktig og holder seg i bakgrunnen? 

  



 

Jeg må bare si at dette ikke gjelder for alle. Min svigermor stiller opp i langt større grad enn min mor (bl.a. pga helse), og jeg ber henne gjerne ta med sin berømte kake i bursdagsfeiringer! Min svigermor stiller opp på lik linje for alle barnebarna sine, og sitter ofte barnevakt. Hun får oppdateringer på svangerskapskontroller, bilder osv oftere enn min egen mor (fordi hun ikke er like interessert). 

Jeg tror det er viktig at svigerdøtre blir flinkere til å involvere svigermødrenes sine, nettopp for å unngå at det blir så skjevt mellom farmor/mormor. 

Anonymkode: 4a43d...2a0

[Pinnis]

Min mor bor langt unna, og vi ser henne to ganger i året. Hun er ikke en enkel svigermor å ha for mannen. Hun leter etter grunnlag for diskusjon. Og så forventer hun at jeg skal stille på hennes side uansett hva. Og når jeg ikke gjør det så er "alt hun gjør feil" og hun nekter blankt å la oss forklare vårt perspektiv (dette har vært etter vi har sagt at vi ikke kan dra til lekeparken før ungene har spist frokost for eksempel). 

Hun blir dødelig fornærmet om hun for eksempel har reorganisert barnas klær (uten å bli bedt om det) og jeg legger de tilbake fordi det funker bedre for oss med det gamle systemet. Jeg må være den som sier i fra til henne, for hun er overbevist over at mannen misliker henne og det kun er derfor han sier noe (han tåler henne i lengre perioder enn jeg gjør). 

Min svigermor er litt lik. Inviterte seg selv og andre til oss i begynnelsen. Hadde store forventninger til å bli farmor (som rett og slett ikke ble mulige å oppfylle) og har trampet over grensene en del ganger. Men mannen fikser henne (hun tåler mer når det kommer fra han), slik det ikke skal bli unødvendig dårlig stemning mellom oss. 

Jeg vil at barna skal ha et godt forhold til besteforeldrene, men jeg mener ikke vi skal tåle alt bare fordi de er besteforeldre. Man bør finne en måte å kommunisere på. Om de virkelig er giftige personer (for de finnes, og ikke bare blandt svigerforeldre;) ) så er det bedre å kutte helt, men oftest er det mer et resultat av kræsjende forventninger, og rollekonflikter (enkelte klarer ikke helt å gi slipp på foreldrerollen selv når barna er voksne). 

Det som er viktig å huske er at alle har rett til sine grenser, men man bør kanskje huske å si fra til andre hvor de går. Ellers er det ikke alltid like lett å unngå å tråkke over.

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å stenge svigermor ute, hun er farmor til vårt barn. Jeg har inntrykk av at kjærasten min ikke har mye kontakt md sin mor, og det var jg som foreslo at vi skulle treffe de igjen for litt siden. Han kommer ikke på slik selv. Jeg tenker det er viktig at de er der for barnet vårt. Grunnen til at jeg ikke ser for meg henne som barnevakt er at jeg ser og har fått en del inntrykk av at i den familien stiller man ikke så mye opp. Og jeg husker hun fnøs da hun hørte at noen flyttet nærmere sine foreldre for da kunne de ha barnevakt. Jeg merket jo at hun hadde meninger, gjerne litt gammeldagse, da vi fikk barnet. Jeg har bare latt som ingenting, men også forsiktig sagt hva jeg selv mener.

Noen skriver her at jeg må jobbe md meg selv. Joda, man gjør det man kan. Men det er jo også her i livet at man ikke kommer overens med alle her i livet, og svigermor kan være en av dem. Folk har ulike personligheter, og noen liker man og noen ikke. Det er vel litt slik med min svigermor, det er noe der jeg ikke takler så bra, men gjør det beste ut av det. Jeg får bare håpe at det blir bedre med årene. De blir jo gamle og, dvs enda eldre.

TS

Anonymkode: 7572c...03c