Fins det gode forhold til svigermor

[AnonymBruker]

Ja, jeg har et godt forhold til min svigermor.

Utfordringer er det, men jeg lar ikke dem overskygge eller vokse seg for store. Jeg føler også at vi kjenner hverandres grenser og forsøker å ikke tråkke over hverandres grenser. Vi kommer godt overens, vi kan snakke sammen, og vi har ikke noe særlig forventninger til hverandre sånn egentlig. Opplever at når det blir litt surt så handler det om visse forventinger fra meg, eller

Jeg har et like "normalt" forhold til henne som til andre jeg kjenner, men jeg skal vel ikke si at det er så tett at jeg føler at vi er nær familie. Det er heller ikke så tett forhold mellom henne og min mann, så kanskje det har noe med saken å gjøre.

Anonymkode: d8e59...2bb

[Anciol]

Ja har et godt forhold til svigermor, trivelig dame, skulle bare ønske hun drakk litt mindre, når vi er på besøk!

[AnonymBruker]

Hei

Takk for mange gode innlegg. Jeg kommer nok til å snakke med samboer en dag. Jeg får se hvordan det er neste gang vi møtes. Det er jo bra at det ikke er så lenge av gangen, men faktisk var fire timer litt lenge for meg da. Hun vil det bare godt, det vet jeg, og hun setter mer pris på meg enn sin andre svigerdatter. Jeg vet jeg må jobbe med holdningen min, og jeg skjerper meg når jeg treffer de, men som sagt kjenner jeg at det spenner i meg og det er noe ved personligheten jeg ikke helt klarer. Det er vel det at jeg selv har et nært forhold til min mor som er utrolig snill og raus, stiller opp på eget initiativ. Når vi har besøk av svigers blir man så vert, alt blir så fremmed hjemme. De kan sitte og stirre mens jeg holder på med den lille, mating e.l. Hos min familie stiller vi alltid opp, ved kjøkkentjeneste, hjelper litt smått her og der. Ingen sak liksom. Jeg ser ikke for meg at de stiller som barnevakt, og jeg kjenner det har jeg ikke så lyst til. Jeg føler meg så fæl, jeg liker ikke gang at hun bærer barnet vårt.

T.S.

Anonymkode: 7572c...03c

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Takk for mange gode innlegg. Jeg kommer nok til å snakke med samboer en dag. Jeg får se hvordan det er neste gang vi møtes. Det er jo bra at det ikke er så lenge av gangen, men faktisk var fire timer litt lenge for meg da. Hun vil det bare godt, det vet jeg, og hun setter mer pris på meg enn sin andre svigerdatter. Jeg vet jeg må jobbe med holdningen min, og jeg skjerper meg når jeg treffer de, men som sagt kjenner jeg at det spenner i meg og det er noe ved personligheten jeg ikke helt klarer. Det er vel det at jeg selv har et nært forhold til min mor som er utrolig snill og raus, stiller opp på eget initiativ. Når vi har besøk av svigers blir man så vert, alt blir så fremmed hjemme. De kan sitte og stirre mens jeg holder på med den lille, mating e.l. Hos min familie stiller vi alltid opp, ved kjøkkentjeneste, hjelper litt smått her og der. Ingen sak liksom. Jeg ser ikke for meg at de stiller som barnevakt, og jeg kjenner det har jeg ikke så lyst til. Jeg føler meg så fæl, jeg liker ikke gang at hun bærer barnet vårt.

T.S.

Anonymkode: 7572c...03c

Håper du skjønner selv at det er deg det er noe galt med her.....Det er din manns foreldre liksom, de klarte jo å ta vare på han. Og barnet er ikke ditt, men hans og ditt, altså begges. Så begge har noe å si her.

Anonymkode: 5d2d8...279

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig flott svigermor, og det har mannen min også.   Det sier han selv, de har virkelig blitt gode venner, og skravla går selv om ikke jeg er tilstede. Tror det har noe med å gjøre at verken min mor eller hans blander seg i noe, de har forståelse for at folk er som de er, så er de veldig hjelpsomme og har alltid godt humør. Kunne ikke vært mer fornøyd.   

Anonymkode: ec224...248

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et godt forhold til min svigermor, og etter det ble slutt mellom meg og han har jeg fortsatt et kjempefint forhold til henne.

Anonymkode: 6a01c...321

[Supernova17]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kilde?

Jeg tror de aller fleste kommer godt overens med svigermor. Og at det heller er unntaket som ikke gjør det.

Prøv å tenk på denne måten, det er moren til kjæresten din. Hun har store deler av æren for at han er akkurat den han er. Tenk om det var han som ikke likte din mor? Ville ikke du at han skulle ha endret seg?

Anonymkode: 5d2d8...279

http://www.hegnar.no/Nyheter/Livsstil/2013/06/Derfor-er-svigermor-saa-sur

[AnonymBruker]

1 time siden, coffeegirl83 skrev:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Livsstil/2013/06/Derfor-er-svigermor-saa-sur

Bildet i den artikkelen der! Hjelp! 

Anonymkode: 30fd2...80c

[Supernova17]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bildet i den artikkelen der! Hjelp! 

Anonymkode: 30fd2...80c

Hahahhha

[AnonymBruker]

Jeg har det nok litt som deg. Har ingen konflikter med svigermor og vi har et greit forhold på overflaten. Men jeg klarer ikke å slappe av og kose meg i hennes selskap. Føler at vi har lite til felles og at hun bare jatter om sitt. Prøver jeg å fortelle noe fra mitt liv virker det som hun ikke egentlig hører etter. 

Hvis det er noe spesielt hun har sagt eller gjort som jeg reagerer på, sier jeg det til mannen. Som oftest er han enig med meg. Men når jeg bare irriterer meg over Hvirdan hun er som person, holder jeg det for meg selv. Man velger ikke sine svigerforeldre, og jeg kommer nok aldri til å få et veldig nært forhold til mine. Men mannen min er glad i moren sin og hun er super med barnebarna, så jeg prøver å holde mine negative følelser tilbake og bevare en god tone. Er veldig bevisst på å ikke baksnakke henne overfor barna.

Anonymkode: c8b17...959

[AnonymBruker]

20 timer siden, sonush skrev:

Nå er riktignok min svigermor død (2år siden), men jeg hadde et fantastisk forhold til henne. Hun så faktisk på meg som en av sine døtre. Hun pleide å si til folk at  jeg har 3 døtre og en svigerdatter (2 sønner og 2 døtre). Jeg respekterte henne, godtok hennes  nykker (hun var jo ikke fullkommen, ingen er), og hun godtok mine.

 

Det er jo slemt mot den siste svigerdatteren

Anonymkode: 58a1a...e24

[AnonymBruker]

Det finnes selvfølgelig de som har et godt forhold til sin svigermor. 

Min svigermor er toppers!

Begge har ansvar for at forholdet skal være bra, her og som i alle andre relasjoner. 

Anonymkode: 1a2a4...ee3

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes selvfølgelig de som har et godt forhold til sin svigermor. 

Min svigermor er toppers!

Begge har ansvar for at forholdet skal være bra, her og som i alle andre relasjoner. 

Anonymkode: 1a2a4...ee3

Det er sant, men skulle jeg hatt et godt forhold til min svigermor måtte jeg nok vært noe annet enn hun som sønnen liker.

Anonymkode: 58a1a...e24

[sonush]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo slemt mot den siste svigerdatteren

Anonymkode: 58a1a...e24

Hadde du kjent denne siste svigerdatter, så hadde du ikke sagt det. Hun er en heks, ingen liker henne. Svigermor prøvde å være snill med henne for fred i heimen, men naboer, familien langt unna, ingen orket å ha noe med henne å gjøre. De orket ikke å besøke engang. Fra å være en familie med masse besøk, og åpent hus, så sluttet folk etterhvert å komme. Ikke lett å elske en slik datter. 

Du får tro på det eller ei, det er ihvertfall sannheten. 

[elflinks]

Jeg teller svigermor som en av mine beste venninner - en flott dame med et stort hjerte, og så har vi mye til felles. Forholdet til min egen mor er så som så, så for meg har det vært en kjempebonus at jeg i tillegg til en fantastisk mann endelig har en morsfigur i livet mitt. Hun er en dame som ville gjort alt for både mannen min og jeg, og så har hun i tillegg et kjempeforhold til min egen familie.

Noen ville nok følt på at min svigermor er for nære og er for involvert, men ettersom vi komme så godt over ens, gjør det ingenting, jeg velger heller å sette pris på at jeg har en god og moden innflytelse i livet mitt.

[ambre]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Takk for mange gode innlegg. Jeg kommer nok til å snakke med samboer en dag. Jeg får se hvordan det er neste gang vi møtes. Det er jo bra at det ikke er så lenge av gangen, men faktisk var fire timer litt lenge for meg da. Hun vil det bare godt, det vet jeg, og hun setter mer pris på meg enn sin andre svigerdatter. Jeg vet jeg må jobbe med holdningen min, og jeg skjerper meg når jeg treffer de, men som sagt kjenner jeg at det spenner i meg og det er noe ved personligheten jeg ikke helt klarer. Det er vel det at jeg selv har et nært forhold til min mor som er utrolig snill og raus, stiller opp på eget initiativ. Når vi har besøk av svigers blir man så vert, alt blir så fremmed hjemme. De kan sitte og stirre mens jeg holder på med den lille, mating e.l. Hos min familie stiller vi alltid opp, ved kjøkkentjeneste, hjelper litt smått her og der. Ingen sak liksom. Jeg ser ikke for meg at de stiller som barnevakt, og jeg kjenner det har jeg ikke så lyst til. Jeg føler meg så fæl, jeg liker ikke gang at hun bærer barnet vårt.

T.S.

Anonymkode: 7572c...03c

Hei! Det kan høres litt ut som om svigermor ikke slipper helt til? Altså det er lett å bli sittende å se på og ikke hjelpe til når man føler seg usikker på om man får lov til å være med! Det er klart at de i din familie ikke har noe problem med å stille opp og hjelpe til, dere kjenner jo hverandre! Jeg tror svigermødre gjerne klør i fingra etter å få tilbringe tid med og gjøre ting med den lille. Min mor, som er svigermor for min brors barn, er veldig nøye med å ikke blande seg. Hun er gjerne litt tilbaketrukken fordi hun er så redd for å bli sett på som svigermora som tror hun vet best eller som "tar over" uten å være velkommen. 

[Enervit]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til spørsmålet i overskriften: ja, det gode forholdet finnes absolutt, og min erfaring er at det utvikles over tid med innsats fra alle parter. 

Svigermor er nå en person i livet ditt, og hun er bestemoren til barnet ditt. Hun er en person du må ha et forhold til, og det er egentlig opp til deg om du vil ha et godt forhold eller ikke. 

Hvis dere er forskjellige så er jo det greit, og kanskje forstår dere ikke hverandre så godt. Men de tingene du nevner om din svigermor virker ikke som veldig alvorlige ting, hadde jeg vært deg ville jeg jobbet med mitt eget syn på mitt barns bestemor og valgt å fokusere på hennes gode sider og overse de sidene som du ikke liker. Så fremt hun behandler deg og barnet ditt på en god måte, og om hun ikke gjør det er det viktig og riktig å si ifra på en høflig og vennlig måte. 

Jeg synes ikke du skal nevne noe til din samboer, jeg synes som sagt du bør jobbe med deg selv. 

Anonymkode: db7f1...647

Jeg er ikke enig i at hun, som svigerdatter, skal jobbe med seg selv og ikke si noe til samboeren. Hennes samboer har et ansvar for at hun blir godt mottatt av sine foreldre og bør melde seg inn i samtaler de har og stå opp for de valg de tar for barnet. Hvis hun ikke sier noe, tror han at alt er ok. Ingen er tankelesere, hverken samboeren eller svigermoren. Jeg hadde et slik forhold til min svigermor, som nå er min eks-svigermor, og jeg har lært av dette, det har også min eks!!!

[Zienna]

Jeg har også et inntrykk av at det er svigerdøtre som har problemer med sin svigermor, aldri med sin svigerfar.  Ei heller har svigersønner problemer med sine svigerforeldre.   Hva kommer det av?  

Siden jeg selv har to sønner, og er/har vært svigermor, har jeg opplevd hvilken forskjell svigerdøtrene mine  gjorde på meg og sine mødre. Mens mødrene deres gjerne kunne vaske, brette klær, si sin mening om "gardiner" (uten å ha blitt spurt), turte jeg aldri  ta meg til rette slik.  Ved familietilstelninger var det alltid mine svigerdøtres mor som ble bedt om å komme tidligere for å hjelpe til, eller de bare kom.  Når det var behov for barnevakt ble mormor spurt først, så evt.  jeg som farmor.  Mine svigerdøtre spurte meg aldri om å hente barnebarna i barnehagen, bare sine mødre.  Dette til tross for at bestemødrene betrodde meg at det be så altfor mye.  Mens jeg, farmoren, ønsket å bistå, men visste at jeg kom på siste plass.  

Kanskje er det av samme grunn at din svigermor ikke bistår?  Kanskje hun er redd for å bli den "svigertiger" som man hører om?  At hun derfor er forsiktig og holder seg i bakgrunnen? 

  



 

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg har også et inntrykk av at det er svigerdøtre som har problemer med sin svigermor, aldri med sin svigerfar.  Ei heller har svigersønner problemer med sine svigerforeldre.   Hva kommer det av?  

Siden jeg selv har to sønner, og er/har vært svigermor, har jeg opplevd hvilken forskjell svigerdøtrene mine  gjorde på meg og sine mødre. Mens mødrene deres gjerne kunne vaske, brette klær, si sin mening om "gardiner" (uten å ha blitt spurt), turte jeg aldri  ta meg til rette slik.  Ved familietilstelninger var det alltid mine svigerdøtres mor som ble bedt om å komme tidligere for å hjelpe til, eller de bare kom.  Når det var behov for barnevakt ble mormor spurt først, så evt.  jeg som farmor.  Mine svigerdøtre spurte meg aldri om å hente barnebarna i barnehagen, bare sine mødre.  Dette til tross for at bestemødrene betrodde meg at det be så altfor mye.  Mens jeg, farmoren, ønsket å bistå, men visste at jeg kom på siste plass.  

Kanskje er det av samme grunn at din svigermor ikke bistår?  Kanskje hun er redd for å bli den "svigertiger" som man hører om?  At hun derfor er forsiktig og holder seg i bakgrunnen? 

  



 

Det er vondt det der. Men det er nok naturlig at barn er nærest sine egne foreldre og tørr å "plage" de mest. Jeg får innmari dårlig samvittighet når jeg spør min svigermor om tjenester, da gjerne fordi det sårer når ting går skeis. Det kan være feks at de blir syke eller ikek får sove. Sånne ting.  og høylytt forteller dette til resten av familie. Da føler jeg meg rimelig forferdelig som har "utnyttet" de. Du virker forresten som en skikkelig trivelig svigermor. kansje du skal si til din sønn at du gjerne kan passe og levere i bhg?

Anonymkode: 30fd2...80c