Hva skal man si når barnet begynner å spørre om hvorfor hun ikke er hos meg like ofte som hos mor?

[AnonymBruker]

Jeg har en 4årig datter og hun er for det meste hos sin mor. Vi brøt når barnet var 6 måneder. Jeg har henne 1-2 dager pr uke, og dette er foreløpig etter mitt ønske, da jeg har hatt mye å gjøre med oppstart av egen bedrift  (og har fortsatt mye å gjøre). Jeg ønsket abort når ex fant ut hun ble gravid pga. jeg tenkte jeg ikke hadde nok tid til et barn, men ex valgte å beholde så jeg sa OK da, la oss prøve dette. Det gikk som forventet ikke bra, tiden strakk ikke til og dermed begynte irritasjonen hos begge å vokse til et bristepunkt.

(Jeg elsker barnet nå, nærmest selvfølgelig. En berikelse av livet.)

Jeg begynner å merke at hun nå begynner å bli såppass voksen at hun klarer å stille kritiske spørsmål. Og jeg begynner såvidt å tenke på hva i allverden jeg skal si til henne når hun spør meg hvorfor hun er hos mamma så mye mer enn hos meg.

Er selvrealisering via egen bedrift virkelig viktigere enn med tid med eget barn? Jeg føler meg ikke så bra når jeg tenker på det, for i mitt hode tenker jeg nei, barnet er viktigere, bruk mer tid med ditt eget barn.

Men så tenker jeg også at foreldrenes lykke"nivå" har mye å si for barnets oppvekst. Jeg er lykkelig, tross min knappe tid jeg har med henne. Jeg føler meg selvrealisert igjennom min bedrift, og føler jeg kan berike livet hennes mye når hun da er hos meg den dagen eller to pr uke.

Banalt ser det jo ut som svaret på spørsmålet er "Jeg prioriterte min bedrift over deg". Men det er jo heller ikke sant, indirekte, siden jeg tror jeg ville vært en dårligere far om jeg ikke kunne gjort de livsvalgene jeg har tatt (som å skape en bedrift).

Er det noen her som har hatt lignende tanker eller vært igjennom noe lignende? Hører gjerne fra deg.

Anonymkode: d003b...d04

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt spurt om det...

Man må uansett holde seg så nær sannheten som mulig. Evt pynte med en hvit løgn.

Barn pleier ikke stille kritiske spørsmpl ved hverdagsrutinene sine, men en viss ærlighet er på sin plass alltid.

 

Anonymkode: 866ed...a17

[EvaLena]

Tenk litt over at den dagen kommer og du ikke orker å jobbe så mye som du gjør nå. Den dagen orker kanskje ikke barnet ditt å tilbringe tid med deg heller, fordi du ikke gjorde det da du trengtes mest 😊

Selv om du i utgangspunktet ikke ville ha dette barnet, så synes jeg barn skal komme før alt annet. 

[jegerenenhjørning]

Jeg mener du heller skal fokusere på kvaliteten av tiden du har med henne. Du må klare å "se" henne, se behovene hennes, se når hun kanskje har det litt vanskelig (i fremtiden når hun er eldre og møter livet) og da klare å legge bort jobb. Om du klarer det, og hun føler seg sett når hun trenger det, og da prioritert fordi du velger å stille opp for henne istedet for å jobbe, da lykkes du i å gjøre begge deler. Og så tror jeg det er viktig at hun forstår at du jobber så mye, for hennes skyld også. For at hun skal få noe større og bedre enn du kanskje hadde. Dette må nok forklares en dag.

Nøkkelen er kommunikasjon. Vær ærlig mot deg selv, og ærlig mot henne. 

[AnonymBruker]

Min ekssamboer jobbet ekstremt mye, og så i perioder kun barnet vårt 2-3 timer pr uke! Om du har barnet ditt 1-2 dager i uka og bruker tid på barnet ditt, ser du barnet ditt mer enn min ekssamboer i alle fall....

Mitt råd er at du fortsetter å bruke tid på barnet ditt når du har barnet, og fokuserer på å være tilstede da, ikke sitte å jobbe ved kjøkkenbordet feks når barnet leker (antyder ikke at du gjør det altså) og at du ellers i hverdagen når barnet er hos mor; stiller på barnehagearrangement og foreldresamtaler, og kanskje legger inn en ekstra ettermiddag i uka der du henter barnet og "låner" det til en middag. Tror at du da vil være en tilstedeværende far som deltar i hverdagen til barnet ditt. 

 

Anonymkode: b2881...18f

[Peter007]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en 4årig datter og hun er for det meste hos sin mor. Vi brøt når barnet var 6 måneder. Jeg har henne 1-2 dager pr uke, og dette er foreløpig etter mitt ønske, da jeg har hatt mye å gjøre med oppstart av egen bedrift  (og har fortsatt mye å gjøre). Jeg ønsket abort når ex fant ut hun ble gravid pga. jeg tenkte jeg ikke hadde nok tid til et barn, men ex valgte å beholde så jeg sa OK da, la oss prøve dette. Det gikk som forventet ikke bra, tiden strakk ikke til og dermed begynte irritasjonen hos begge å vokse til et bristepunkt.

(Jeg elsker barnet nå, nærmest selvfølgelig. En berikelse av livet.)

Jeg begynner å merke at hun nå begynner å bli såppass voksen at hun klarer å stille kritiske spørsmål. Og jeg begynner såvidt å tenke på hva i allverden jeg skal si til henne når hun spør meg hvorfor hun er hos mamma så mye mer enn hos meg.

Er selvrealisering via egen bedrift virkelig viktigere enn med tid med eget barn? Jeg føler meg ikke så bra når jeg tenker på det, for i mitt hode tenker jeg nei, barnet er viktigere, bruk mer tid med ditt eget barn.

Men så tenker jeg også at foreldrenes lykke"nivå" har mye å si for barnets oppvekst. Jeg er lykkelig, tross min knappe tid jeg har med henne. Jeg føler meg selvrealisert igjennom min bedrift, og føler jeg kan berike livet hennes mye når hun da er hos meg den dagen eller to pr uke.

Banalt ser det jo ut som svaret på spørsmålet er "Jeg prioriterte min bedrift over deg". Men det er jo heller ikke sant, indirekte, siden jeg tror jeg ville vært en dårligere far om jeg ikke kunne gjort de livsvalgene jeg har tatt (som å skape en bedrift).

Er det noen her som har hatt lignende tanker eller vært igjennom noe lignende? Hører gjerne fra deg.

Anonymkode: d003b...d04

Du kan vurdere mer samvær med barnet. Ta barnets ønske opp med barnets mor. Ønsker du mer samværkan mor ikke nekte deg 40% jf.vanlig samvær barnelova. Lag forslag til ny avtale. Gjerne med advokat eller ferdige avtaler som du finner på deres nettsider. 

Barnbidraget justeres etter samvær og inntekter begge foreldrene. Prøv bidragskalkulator NAV no. Bruk den utvidede versjonen og legg inn opplysninger over to år. Da blir det mest nøyaktig.

 

[AnonymBruker]

Mitt råd er å snakke med henne. Kanskje bør du ikke fortelle hvorfor, kanskje kan du kontre med; "har du lyst til at vi skal være mer sammen?" Hvis hun sier ja, så kan du helt sikkert greie å utvide med en dag? Har du henne ingen helger? Hva med en helg i mnd i tillegg til de dagene.

Jeg er enig med de over her. En dag er det du som står der og ønsker å være sammen med henne, da skal hun ut og starte sitt liv. Livet er her og nå, både med oppstart av bedrift og med småbarn. Hva som skjedde med deg og ex er helt uvesentlig, det som er vesentlig er at du har et vesen på 4 år som har deg som sin pappa, det skal du ikke ta lett på.

Ikke la bedriften gå foran henne. Du er så heldig som har en oppvakt liten 4-åring som ønsker å være sammen med deg. Det skal du ha respekt for! Du greier begge deler - jeg lover.

Anonymkode: 8c714...daa

[AnonymBruker]

Må være litt deilig å være mann, man kan prioritere karriere foran ungene og ingen løfter et øyenbryn. Syntes jeg ser mammapolitiet hadde gått amok om jeg som kvinne hadde prioritert egen bedrift over mitt eget barn. 

Anonymkode: 869e2...0c1