Gå til innhold

Må barna dine dele ut klemmer, selv om de vegrer seg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nei, barn må få bestemme sine egne grenser på fysisk kontakt.

Samtidig er jeg tilhenger av å oppdra ens egne barn til å være raus med andre mennesker, og at en ikke skal behøve å være tilbakeholden på klemmer til folk en bryr seg om utover aller nærmeste relasjoner.

Jeg vokste opp med ekstremt lite fysisk kontakt, og oppdaget som eldre at jeg egentlig setter pris på en mer fysisk tilnærming til folk en kjenner.

Jeg tror veldig mange sliter med sperrer de egentlig ikke ønsker ha, så det er noe med å ha respekt for andres grenser samtidig som en ikke lærer opp barn til å være tilbakeholdne både fysisk og verbalt uten at barnet uttrykker ønske om dette selv gjennom ord eller holdning.

Det er faktisk ikke sånn at alle som virker sjenerte ikke har lyst - det kan hende de faktisk ønsker å lære en måte å komme over hindre på. 

 

Anonymkode: a790a...876

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, ingen tvangsklem her. Jeg liker ikke klemming selv om det ikke er noen jeg er veldig nær. 

Og jeg hater når folk prøver den "om jeg ikke får en klem blir jeg lei meg". Barn kan ikke gjøres ansvarlige for voksnes følelser. Da sier jeg alltid "neida. X tuller bare. Man blir ikke lei seg om man ikke får klem." Mens jeg skyter den voksne et advarende blikk. Somregel er det nok, men enkelte kommer med sure miner etterpå.

Anonymkode: b0a99...842

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dorey

Mine barn slipper å klemme og jeg overser glatt de slektningene som forsøker å mase. Eldstemann er virkelig ikke glad i fysisk kontakt med andre enn oss, og stikker av hvis noen prøver å klemme ham. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er bare to år og synes foreløpig det er stas å gi bort klemmer, men kommer aldri til å tvinge han til det senere. Er jo ikke alle jeg klemmer selv heller liksom.

Var forresten livredd for hun ene voksne i barnehagen da jeg var liten, for hun klemte for hardt. Gruet meg alltid til å komme tilbake etter ferier. Vil ikke at jr skal få det sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror og samboeren driver med slik tvangsklemming med sin 3-aarige datter. Helt siden hun kunne gaa, har hun faatt beskjed om aa gi nattaklem til alle som er tilstede. Som regel er hun helt med paa dette, men er hun mer trott og sliten en vanlig saa kan hun protestere. Selv om jeg er sterkt i mot tvangsintimitet for enhver aldersklasse, saa har jeg ikke klart aa manne meg opp til aa protestere mer enn at hun slipper aa klemme meg om hun ikke vil.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare snakke for meg selv her. Men jeg ble tvunget til å klemme alt og alle. Mange hold meg fast med tvang, spesielt besteforeldre. Samme hvor mye jeg hylte og gråt så hold morfar meg fast. Han var verst av dem alle (i familien). 
Lærere på skolen gjorde det også, de holdt meg fast fysisk hvis jeg trakk meg unna på grunn av berøring. En lett hånd på skulderen f.eks, det førte til panikk. Jeg prøvde å løpe vekk og læreren holdt meg fast, dro meg ned i fanget (lærer satt seg ned på gulvet) og tvang meg til å sitte i fanget og "puste" til jeg ble rolig. Førte til panikkanfall med oppkast og blødde ofte fra munnen, fordi jeg bet så hardt på innsiden av kinnene. 
Mamma sa ifra om at jeg ikke tålte å bli tatt på, men de hørte ikke etter. 

Jeg kan gi klem, hvis jeg har kontroll. Jeg kan håndhilse.
Mamma og pappa kan stryke meg på armen f.eks, fordi jeg stoler på dem. Jeg vet at de slutter hvis jeg sier ifra. Jeg vet at de ikke tvangskoser meg, hvis jeg får panikk. 

De som tar på meg, klem, stryking etc uten at jeg ser det, det fører til panikk. Hvis jeg ser at noen er på vei til å ta på meg, så føles det ubehagelig bare, men jeg får ikke panikk. Lærerne mine kom ofte bakfra og tok på meg, uskyldige ting som å ta hånden på ryggen min. Da får jeg panikk. Psykologen mener det er fordi morfar brukte å fange meg bakfra og hold meg fast med makt, helt utav det blå. 

Den dag i dag får jeg panikk av å bli berørt uten samtykke. Alt fra at noen holder hånden min for å trøste. Stryker meg på overarmen for å vise at de bryr seg, uskyldig berøring. Jeg takler det ikke, for meg er det nedverdigende og det er som om at de tråkker på meg psykisk, også føler jeg meg fanget. 
Har fått angst av det, rett og slett. All berøring fører til angstanfall. 
Gruer meg til nyttårsaften vært år, for da skal alle ha en klem. Jeg kaster opp, hyperventilerer, hylgriner, et angstanfall. 

 

Anonymkode: 44adb...5f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner litt på dette her med å "tvinge" barna til å dele ut klemmer. Jeg ser ofte at foreldre sier "nå må du gi klem til bestefar/tante/navn". Ofte vegrer barna seg, kanskje pga av at de er sjenert, men jeg tror også noen barn ikke føler at det er naturlig å dele ut klemmer til alle på kommando. 

Selv har jeg lagt merke til at mine barn prøver å trekke seg unna når det gjelder klemmer. De deler villig ut klemmer til de fleste i familien, men det er jo folk de kjenner godt og har et naturlig forhold til. Men jeg har merket at de trekker seg unna når folk klemmer de "voldsomt", jeg ser at noen har tendens til å "holde" de fast og gi laaaange klemmer. For det første er det jo ubehagelig å bli klemt hardt rundt, men for det andre så trekker man seg jo unna situasjoner man føler er unaturlig eller ubehagelig. 

Hva tenker dere om det å pålegge barne å klemme på alle? 

Selv tenker jeg at det handler om grenser. Jeg tror det er bra at barna lærer å sette grenser ved å avgjøre hvem de vil skal nå inn på deres "intimsone" og hvem de føler ikke passer inn der. Vi gjør jo det samme vi voksne. Det er ikke alle jeg synes det er naturlig å klemme. Da hilser jeg bare hyggelig, nikker, eller tar de i hånden. Det er jo ikke dermed sagt at man er uhøflig fordi man ikke klemmer. 

Jeg husker godt at jeg ikke likte å dele ut klemmer da jeg var mindre, og spesielt til de jeg ikke kjente godt, slik som feks. venner av mine foreldre. Jeg ble "tvunget" til å gi klem når jeg skulle takke for noe. Det holdt ikke å si "takk" eller å ta de i hånden i stedet for å gi klem. 

Jeg mener ikke at barna skal være uhøflig, men jeg vil lære de at det finnes andre måter å vise høflighet på enn å måtte vise fysisk kontakt. 

Anonymkode: a4db2...bc0

Irriterende, når folk sier: gi tante en klem da. Det bør komme naturlig. Barn som klemmes ofte hjemme, er mere rause

Anonymkode: 812e9...9ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvang her! Har måtte forklare bestemødrene dette ganske klart, den ene har en tendens til å prøve å gi barna dårlig samvittighet når de ikke vil klemme. :angry:

Anonymkode: 2e6bc...2e9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn "må" hilse når vi kommer og si hade/vinke når vi går. Om han bare vinker, sier noe eller klemmer er helt opp til han. Er det besteforeldre kan jeg oppmuntre til å gi bestemor en hadeklem feks. , men vil han ikke så vil han ikke.

Anonymkode: b9064...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem og kos skal komme frivillig.Jeg har aldri tvunget mine barn til å klemme på noen.Det synes jeg er grovt overtramp at enkelte krever at barna skal klemme når de ikke vil .Forskjell på det å ville gi og det å måtte gi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...