Føler meg som en "elendig" stemor for tiden.

[AnonymBruker]

Har kjent barna i 10 år, vi har et godt forhold og det er lite konflikter. Jeg passer om far er borte, jeg vasker klær og  styrer hjemme.

I det siste tiden har jeg ikke orket å bli med på kamper osv. Var mer med når de var mindre. Har selv barn og har jobbet mye siste året for å få firmaet mitt opp å gå.

Men, jeg får så dårlig samvittighet. Tenker at "alle" tenker over at jeg ikke er med lengre og at jeg ikke følger godt nok opp. 

Trenger jeg føle så på det? 

Anonymkode: 420f8...510

[atropos]

Du har vel samme følelse som alle andre foreldre kjenner på. Utilstrekkelighet pga tid og overskuddsmangel. Ikke stress med det. Men vær der for stebarna dine når de er hjemme hos deg.  (men du trenger ikke reise land og strand rundt...) 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, atropos skrev:

Du har vel samme følelse som alle andre foreldre kjenner på. Utilstrekkelighet pga tid og overskuddsmangel. Ikke stress med det. Men vær der for stebarna dine når de er hjemme hos deg.  (men du trenger ikke reise land og strand rundt...) 

Jeg spør om han har kost seg, om kampen gikk bra osv. Forteller far om en bra prestasjon, roser jeg jo. 

Men likevel er jeg redd for å ikke virke interessert nok. Far og sønn har en fotball-greie. Heier på samme lag, ser kamper osv. Tenker også på at det liksom kan være deres ting sammen. Jeg også synes det er deilig å få noe alenetid med mitt barn.

Anonymkode: 420f8...510

[atropos]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør om han har kost seg, om kampen gikk bra osv. Forteller far om en bra prestasjon, roser jeg jo. 

Men likevel er jeg redd for å ikke virke interessert nok. Far og sønn har en fotball-greie. Heier på samme lag, ser kamper osv. Tenker også på at det liksom kan være deres ting sammen. Jeg også synes det er deilig å få noe alenetid med mitt barn.

Anonymkode: 420f8...510

Selvsagt er det det. Jeg er selv skilsmissebarn, og har hatt stemor fra jeg var 3 år, og hun har alltid vært interessert i mitt liv, men hun har aldri vært med på mine ting. Det har vært pappas jobb. Det er han som er forelderen min. Noen ganger var det vanskelig med mine halvsøsken (deres felles barn), men jeg tenkte aldri at det var rart at min stemor ikke ble med på arrangementer som var mine. Sånn er det kanskje for din stesønn også?  I tillegg er det viktig at stesønnen din får et sterkt forhold til sin far, og det får han best når de to er alene, og du ikke henger med hele tiden... Bare pass på at han føler seg velkommen i deres hjem og at det ikke blir gjort forskjell på f.eks husregler for barna. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, atropos skrev:

Selvsagt er det det. Jeg er selv skilsmissebarn, og har hatt stemor fra jeg var 3 år, og hun har alltid vært interessert i mitt liv, men hun har aldri vært med på mine ting. Det har vært pappas jobb. Det er han som er forelderen min. Noen ganger var det vanskelig med mine halvsøsken (deres felles barn), men jeg tenkte aldri at det var rart at min stemor ikke ble med på arrangementer som var mine. Sånn er det kanskje for din stesønn også?  I tillegg er det viktig at stesønnen din får et sterkt forhold til sin far, og det får han best når de to er alene, og du ikke henger med hele tiden... Bare pass på at han føler seg velkommen i deres hjem og at det ikke blir gjort forskjell på f.eks husregler for barna. 

Takk for fint svar. Jeg tenker ikke over det hvis stefar ikke blir med meg og mitt barn på ting. 

Anonymkode: 420f8...510

[Far til 2]

At du tenker på barna viser at du er en god omsorgsperson selv om det er med andre forutsetninger enn tidligere. Om du ikke hadde lagt merke til barna men isteden vært opptatt av "å kjøpe ting", ditt eget utseende og andre ting som ERSTATTER omtanken for barna hadde det vært et reelt problem.
Du fortjener sikkert å tenke litt på deg selv iblandt også. Spesielt så lenge du tydeligvis også tenker på barna.

Ta deg litt fri fra rollen din og la barna klare seg litt selv. De har sikkert bare godt av det og kanskje savne litt at du altid brydde deg tidligere ;-)

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Far til 2 skrev:

At du tenker på barna viser at du er en god omsorgsperson selv om det er med andre forutsetninger enn tidligere. Om du ikke hadde lagt merke til barna men isteden vært opptatt av "å kjøpe ting", ditt eget utseende og andre ting som ERSTATTER omtanken for barna hadde det vært et reelt problem.
Du fortjener sikkert å tenke litt på deg selv iblandt også. Spesielt så lenge du tydeligvis også tenker på barna.

Ta deg litt fri fra rollen din og la barna klare seg litt selv. De har sikkert bare godt av det og kanskje savne litt at du altid brydde deg tidligere ;-)

 

Takk, ikke like lett bestandig  Skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet. Barna har mange som følger opp, besteforeldre og mor deltar jo også ofte. 

Anonymkode: 420f8...510

[Gjest Marillia]

Det er stor forskjell på å bli med på kamp innimellom, og det å aldri bli med. Enkelte spiller kamp nesten hver helg, og ingen forventer at begge foreldre alltid stiller, du er stemor og så lenge gutten har foreldre og besteforeldre som er der, så kos deg heller hjemme. Bli heller med når du har krefter og overskudd 😊

[Hactar]

Hadde du tenkt på dette om du var mor og ikke stemor? Vi deler oss ofte. Faren og eldste har noen ting de gjør sammen uten at jeg er med, og jeg har tenkt det bare er fint for gutten med alenetid med pappa. Så gjør jeg som deg, prater med ham når de kommer hjem.

Jeg tror det er lett som stemor å bli usikker på om man følger opp nok, fordi tilliten fra barna ikke er selvsagt. Jeg tror likevel du kan slappe helt av. Det høres ut som du gjør en glimrende jobb.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldingene  

Anonymkode: 420f8...510