Barn som plutselig angrer seg ang. flytting

[AnonymBruker]

Har et barn på mellomtrinnet. Siden jul har vi snakket om å flytte (jeg bor alene med barnet) til en annen by. Etter veldig mye negativitet i starten løsnet det plutselig da vi begynte å kikke på nett etter bosted, og barnet ble positivt innstilt og sa seg enig i flyttingen. Har hele tiden snakket positivt om det, sjekket ut skoler etc. Så var vi på visning, og barnet likte tydeligvis ikke huset (vi må leie, har ikke store valgmuligheter da). Så viser det seg at nå har det gått opp for barnet at vi faktisk skal flytte. Mye gråt og fortvilelse over å miste bestevenner, og frykt for å ikke få nye venner. Barnet er ganske sjenert i sosiale sammenhenger, trives best med få mennesker rundt seg. 

Hvordan skal jeg bedre dette? Vi har jo vært gjennom all praten om det tidligere, og jeg trodde det skulle gå fint da det virket som barnet gledet seg og så frem til dette. Jeg sier det er lov å være lei seg, og at vi kan be bestevennen på besøk i helger og ferier. Barnet måtte flytte også for fire år siden, og brukte litt tid på å finne venner da. 

Føler meg mislykket som mor som må utsette barnet for flytting to ganger iløpet av barneskolen. Men grunnen er å komme nærmere familie, far til barnet og få et større nettverk. Barnet har nettverk her vi bor nå, men ikke jeg. Jeg mistrives, og er mye ensom. Jeg føler flytting er rett på lang sikt, både for meg og barnet. Men hadde ikke forventet å plutselig få slik motstand, det gjør vondt å se barnet så trist og fortvilet. 

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

At du føler deg ensom er ingen grunn til å nok en gang dra ungen opp med røttene slik du ønsker. Du er voksen, og får legge litt innsats ned i å skaffe seg en bekjentskapskrets. 

Flytting er definitivt ikke det rette for ungen. Hangar vært negativ hele tiden, selv om du har forsøkt å manipulere han som best du har kunnet. Det du derimot risikerer er å få et rotløst barn, som slutter å danne tette vennskap (han må jo kanskje plutselig flytte igjen, så det er ingen vits) og som ikke stoler på voksne lenger (kan ikke stole på mamma, da kan jeg ikke stole på noen).

Anonymkode: 6d22c...d16

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du føler deg ensom er ingen grunn til å nok en gang dra ungen opp med røttene slik du ønsker. Du er voksen, og får legge litt innsats ned i å skaffe seg en bekjentskapskrets. 

Flytting er definitivt ikke det rette for ungen. Hangar vært negativ hele tiden, selv om du har forsøkt å manipulere han som best du har kunnet. Det du derimot risikerer er å få et rotløst barn, som slutter å danne tette vennskap (han må jo kanskje plutselig flytte igjen, så det er ingen vits) og som ikke stoler på voksne lenger (kan ikke stole på mamma, da kan jeg ikke stole på noen).

Anonymkode: 6d22c...d16

I alle dager. Den forventet jeg ikke. Vet ikke hva jeg skal svare på det heller. Alle som vet om situasjonen vår har udelt vært positive til at vi skal flytte, og mener det er det beste valget. 

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I alle dager. Den forventet jeg ikke. Vet ikke hva jeg skal svare på det heller. Alle som vet om situasjonen vår har udelt vært positive til at vi skal flytte, og mener det er det beste valget. 

Anonymkode: 8a895...698

Fordi de ser saken slik du fremlegger den ja. Enig med den over her.

Anonymkode: e8d79...a35

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fordi de ser saken slik du fremlegger den ja. Enig med den over her.

Anonymkode: e8d79...a35

Har du mulighet for å argumentere for det? Jeg vil gjerne diskutere det, for å se om det er noe jeg ikke har tenkt gjennom i denne avgjørelsen. 

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

Jeg tenker at å komme nærmere familie og barmets far trumfer de fleste argumenter. 

Av og til er det dessverre nødvendig å ta upopulære avgjørelser som forelder. Dersom du er overbevist om at dette på lang sikt er best for både deg og barnet, så skal du gjøre det. Barnet kommer til å få nye venner. 

Et barn blir neppe rotløst og mister all tillit til voksne pga to flyttinger på fire år.

Anonymkode: 45510...8cc

[AnonymBruker]

Hvorfor flyttet dere forrige gang da? 

Anonymkode: 57df1...cc8

[Cata]

Siden barnet har erfart at det kan være vanskelig å finne nye venner er det ikke rart om det ikke vil flytte igjen når det nå en gang har klart å finne venner der dere bor. Jeg tror nok barnet har sagt seg enig i flytting for det har skjønt at det er det DU ønsker, men nå innser det hvordan det kan komme til å bli og vegrer seg igjen. 

I utgangspunktet tror jeg det ville vært best å bli boende der dere er til barnet skal over på annen skole, aller helst ved overgangen til vgs for da er det et naturlig oppbrudd i forhold til gamle venner uansett. 

En annen faktor er naturligvis din jobbsituasjon. Hvis du alt har sagt opp og ordnet med ny jobb på stedet du planlegger å flytte til, så er dere mer låst. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at å komme nærmere familie og barmets far trumfer de fleste argumenter. 

Av og til er det dessverre nødvendig å ta upopulære avgjørelser som forelder. Dersom du er overbevist om at dette på lang sikt er best for både deg og barnet, så skal du gjøre det. Barnet kommer til å få nye venner. 

Et barn blir neppe rotløst og mister all tillit til voksne pga to flyttinger på fire år.

Anonymkode: 45510...8cc

Takk for svar. Ja, jeg kunne trengt større nettverk rundt meg, kjøring til samvær er også slitsomt når det er så langt unna. Jeg tror barnet på sikt vil få det bedre med tanter/onkler i nærheten, samt lettere å dra til far og farmor/farfar. Men er jo også bekymret, tenk om barnet sliter med å få nye venner. Kjenner dette gjorde meg svært usikker nå når barnet snudde. 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor flyttet dere forrige gang da? 

Anonymkode: 57df1...cc8

Nav krevde det da jeg gikk på AAP. Skulle da studere, men da jeg flyttet unna all familie og venner ble jeg sykere (mindre praktisk hjelp) og ble nå i år ufør. Vi kjente ingen her da vi flyttet, og flyttet unna både barnets far og begge besteforeldreparene. (Far var enig, har aldri vært konflikt ang dette, bare så det er sagt. Han har kun hatt helgesamvær i alle år.) Jeg har med andre ord ingenting her, ikke nettverk, ikke venner, ikke familie, ikke jobb etc. Og ja, hovedgrunnen er selvsagt egoistisk, det er det som gjør veldig vondt. Hadde jeg hatt nettverk/jobb her hadde jeg nok heller minket samværet til far, og fortsatt å bo her. Så det er min skyld at flytting er aktuelt, og min skyld at den forrige flyttingen skjedde.

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Føler meg mislykket som mor som må utsette barnet for flytting to ganger iløpet av barneskolen. Men grunnen er å komme nærmere familie, far til barnet og få et større nettverk. Barnet har nettverk her vi bor nå, men ikke jeg. Jeg mistrives, og er mye ensom. Jeg føler flytting er rett på lang sikt, både for meg og barnet. Men hadde ikke forventet å plutselig få slik motstand, det gjør vondt å se barnet så trist og fortvilet. 

 

Anonymkode: 8a895...698

Barnet må få nye venner, men kommer samtidig nærmere far og øvrig familie.
Her vil jeg si at det positive trumfer det negative!

Alt nytt er skremmende, men her må du bare fortsette være positiv, snakke om hvor fint det kommer til å bli å være nærmere far og familie.  Kanskje har du mulighet til, før flyttingen, å prøve å etablere noen bekjentskaper.   Kanskje besøke skolen han skal gå på, slik at han ikke er helt ukjent første skoledag alene?

Jeg har flyttet så mye selv som barn, at jeg har stor forståelse for det gutten din føler på nå, men samtidig vil det som er årsaken til at du vil flytte, være det som er det beste for barnet også.  Han vil også tjene på å komme nærmere far og øvrig familie.

Anonymkode: 765b8...052

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cata skrev:

Siden barnet har erfart at det kan være vanskelig å finne nye venner er det ikke rart om det ikke vil flytte igjen når det nå en gang har klart å finne venner der dere bor. Jeg tror nok barnet har sagt seg enig i flytting for det har skjønt at det er det DU ønsker, men nå innser det hvordan det kan komme til å bli og vegrer seg igjen. 

I utgangspunktet tror jeg det ville vært best å bli boende der dere er til barnet skal over på annen skole, aller helst ved overgangen til vgs for da er det et naturlig oppbrudd i forhold til gamle venner uansett. 

En annen faktor er naturligvis din jobbsituasjon. Hvis du alt har sagt opp og ordnet med ny jobb på stedet du planlegger å flytte til, så er dere mer låst. 

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å vente til overgang fra barneskole til ungdomsskole. Nå endret situasjonen min seg i vinter, og derfor ble det aktuelt allerede nå. 

Det eneste vi har gjort er å si opp huset vi nå bor i, men det kan alltids endres, da det er kort tid siden. Så låst er vi ikke. 

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

Det virker som om denne flyttingen vil gange deg mer enn barnet. Og siden du allerede har dratt barnet opp med roten en gang for din egen del, hadde jeg dropper flytting denne gangen siden barnet er så negativ. Det er ikke en nødvendig flytting, ergo bør den kunne utsettes noen år. Sett barnet foran egne behov.

Anonymkode: 57df1...cc8

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om denne flyttingen vil gange deg mer enn barnet. Og siden du allerede har dratt barnet opp med roten en gang for din egen del, hadde jeg dropper flytting denne gangen siden barnet er så negativ. Det er ikke en nødvendig flytting, ergo bør den kunne utsettes noen år. Sett barnet foran egne behov.

Anonymkode: 57df1...cc8

Jeg føler det er nødvendig for min psykiske og fysiske helse, men ser absolutt hva du skriver. Det er egoistisk, og utfra mine behov, ikke barnets. Barnet vil få goder av det ved å komme nærmere far og annen familie, men barnet må forsake mest, ikke jeg. Hvor lenge tenker du at man burde utsette?

Jeg har egentlig tenkt tanken at det er bedre nå før barnet blir for stort og blir enda mer knyttet til venner, men mulig det blir feil tankegang. 

Anonymkode: 8a895...698

[Gjest Blondie65]

Hvorfor flyttet dere forrige gang?

Hvorfor lar du barnet få en følelse av at dette er noe det bestemmer, når det er den voksnes jobb å ta en slik avgjørelse? Det er jo her du gir rom for protester og fortvilelse fordi du legger opp tol det.

Jeg synes du skal flytte - men først etter at du har tenkt grundig gjennom om flyttingen blir det du har tenkt for deg og dit barn. Sørg for at det er barnets siste flytting før det er tid for å flytte hjemmefra.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Blondie65 skrev:

Hvorfor flyttet dere forrige gang?

Hvorfor lar du barnet få en følelse av at dette er noe det bestemmer, når det er den voksnes jobb å ta en slik avgjørelse? Det er jo her du gir rom for protester og fortvilelse fordi du legger opp tol det.

Jeg synes du skal flytte - men først etter at du har tenkt grundig gjennom om flyttingen blir det du har tenkt for deg og dit barn. Sørg for at det er barnets siste flytting før det er tid for å flytte hjemmefra.

Jeg skrev det lenger opp her: 

Nav krevde det da jeg gikk på AAP. Skulle da studere, men da jeg flyttet unna all familie og venner ble jeg sykere (mindre praktisk hjelp) og ble nå i år ufør. Vi kjente ingen her da vi flyttet, og flyttet unna både barnets far og begge besteforeldreparene. (Far var enig, har aldri vært konflikt ang dette, bare så det er sagt. Han har kun hatt helgesamvær i alle år.) Jeg har med andre ord ingenting her, ikke nettverk, ikke venner, ikke familie, ikke jobb etc. Og ja, hovedgrunnen er selvsagt egoistisk, det er det som gjør veldig vondt. Hadde jeg hatt nettverk/jobb her hadde jeg nok heller minket samværet til far, og fortsatt å bo her. Så det er min skyld at flytting er aktuelt, og min skyld at den forrige flyttingen skjedde.

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Hvorfor flyttet dere forrige gang?

Hvorfor lar du barnet få en følelse av at dette er noe det bestemmer, når det er den voksnes jobb å ta en slik avgjørelse? Det er jo her du gir rom for protester og fortvilelse fordi du legger opp tol det.

Jeg synes du skal flytte - men først etter at du har tenkt grundig gjennom om flyttingen blir det du har tenkt for deg og dit barn. Sørg for at det er barnets siste flytting før det er tid for å flytte hjemmefra.

Byen er bestemt med tanke på at barnet kan bo der helt til barnet er ferdig med VGS. 

Mulig jeg har vært litt dum med å la barnet få følelsen av medbestemmelse. Det er nok samvittigheten min som har ødelagt litt der, jeg synes jo det er vondt å gjøre dette "mot" barnet. 

Anonymkode: 8a895...698

[Gjest Cel]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, jeg kunne trengt større nettverk rundt meg, kjøring til samvær er også slitsomt når det er så langt unna. Jeg tror barnet på sikt vil få det bedre med tanter/onkler i nærheten, samt lettere å dra til far og farmor/farfar. Men er jo også bekymret, tenk om barnet sliter med å få nye venner. Kjenner dette gjorde meg svært usikker nå når barnet snudde. 

Nav krevde det da jeg gikk på AAP. Skulle da studere, men da jeg flyttet unna all familie og venner ble jeg sykere (mindre praktisk hjelp) og ble nå i år ufør. Vi kjente ingen her da vi flyttet, og flyttet unna både barnets far og begge besteforeldreparene. (Far var enig, har aldri vært konflikt ang dette, bare så det er sagt. Han har kun hatt helgesamvær i alle år.) Jeg har med andre ord ingenting her, ikke nettverk, ikke venner, ikke familie, ikke jobb etc. Og ja, hovedgrunnen er selvsagt egoistisk, det er det som gjør veldig vondt. Hadde jeg hatt nettverk/jobb her hadde jeg nok heller minket samværet til far, og fortsatt å bo her. Så det er min skyld at flytting er aktuelt, og min skyld at den forrige flyttingen skjedde.

Anonymkode: 8a895...698

I utgangspunktet ville jeg sagt nei til flytting,  men etter å ha lest dette mener jeg at det kan bli meget positivt for barnet ditt om dere flytter.  Å ha familie rundt seg kan være veldig positivt,  så sant dere har et godt familieforhold.  Barn tilpasser seg,  selv om det kan være tøft. 2 flyttinger gjør ikke barmet rotløst.  Lykke til,  dette går bra!  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler det er nødvendig for min psykiske og fysiske helse, 

Anonymkode: 8a895...698

Her sier du noe viktig. Din helse er viktig. Også for barnet. En friskere mor har kapasitet til å være en bedre mor enn en sykere mor. 

Dette, sammen med nærhet til familie, er vektige grunner for å flytte. 

Anonymkode: 45510...8cc

[AnonymBruker]

Enig i at mors helse er vektig grunn for flytting. Sørg for at dette blir absolutt siste flytting før barnet flytter hjemmefra. Og be om unnskyldning til barnet for at du ga inntrykk av at hen hadde noe hen skulle ha sagt. 

Anonymkode: 57df1...cc8

[Nordvesta]

Jeg tenker at dere bør gjennomføre flyttingen. Det at du sliter med sykdom gjør dere sårbare og da er det gull verd, særlig for barnet, å ha far og annen familie i nærheten. Å få et større familienettverk gir barnet en beskyttelsesfaktor.

Både for deg og for barnet høres flytting gunstig ut.

Endret 2. april 2016 av Nordvesta