Barn som plutselig angrer seg ang. flytting

[Tibbie]

Jeg synes selvfølgelig at dere skal flytte!

Skjønner veldig godt at det er surt for jenta som har vennene sine der dere bor nå, og det må du vise henne at du også skjønner. 

Finner du noen motiverende løfter, kan det hende at hun ikke gruer seg sånn. For eksempel kan du si at vennene kan komme på helgebesøk så ofte du vil, at dere kan dra på en shoppingrunde når dere kommer fram så hun får designet soverommet sitt akkurat som hun vil, at hun kan få begynne på en aktivitet som dans eller håndball (veldig bra for å utvikle nytt nettverk)...

Vel, du skjønner tegninga.

Hvor gammel er forresten barnet ditt?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Cel skrev:

I utgangspunktet ville jeg sagt nei til flytting,  men etter å ha lest dette mener jeg at det kan bli meget positivt for barnet ditt om dere flytter.  Å ha familie rundt seg kan være veldig positivt,  så sant dere har et godt familieforhold.  Barn tilpasser seg,  selv om det kan være tøft. 2 flyttinger gjør ikke barmet rotløst.  Lykke til,  dette går bra!  

Det var litt godt med noen positive svar nå. Etter å ha lest de første tenkte jeg at jeg hadde valgt veldig feil. Nå gav jeg jo ikke all info i hovedinnlegget, og ser jo at hvis jeg hadde vært ressurssterk med jobb hadde det kanskje stilt seg annerledes. (Er litt redd for å bli gjenkjent) 

Takk!

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du noe viktig. Din helse er viktig. Også for barnet. En friskere mor har kapasitet til å være en bedre mor enn en sykere mor. 

Dette, sammen med nærhet til familie, er vektige grunner for å flytte. 

Anonymkode: 45510...8cc

Takk for svar! Jeg endte opp med en depresjon da jeg ble ufør, siden jeg hele tiden har sett frem til en dag å få jobbe. Fra å prøve studier og dra på skolen noen ganger i uken, til å sitte hjemme alene fem dager i uken mens barnet er på skolen har ødelagt humøret mitt litt for å være ærlig. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at mors helse er vektig grunn for flytting. Sørg for at dette blir absolutt siste flytting før barnet flytter hjemmefra. Og be om unnskyldning til barnet for at du ga inntrykk av at hen hadde noe hen skulle ha sagt. 

Anonymkode: 57df1...cc8

Det skal jeg gjøre, takk for at du nevnte det! 

2 minutter siden, Nordvesta skrev:

Jeg tenker at dere bør gjennomføre flyttingen. Det at du sliter med sykdom gjør dere sårbare og da er det gull verd, særlig for barnet, å ha far og annen familie i nærheten. Å få et større familienettverk gir barnet en beskyttelsesfaktor.

Både for deg og for barnet høres flytting gunstig ut.

Jeg skal også ha et par operasjoner til høsten, og flere vil det komme med årene, så det er jo enda en grunn. Men føler samtidig jeg prøver å "unnskylde" avgjørelsen litt her. Samtidig så sier alle som kjenner oss at det her er det riktige (og de vet jo alle faktorer). Spesielt farmor og farfar til barnet har sagt klart ut at dette bør vi gjennomføre, de synes nok det er sårt at vi bor så langt unna, og vil nok gjerne hjelpe mer. Hører jo selv at jeg prøver å overbevise meg om at dette er rett, og suger til meg svarene fra dere som er enige. 

Anonymkode: 8a895...698

[Gjest The damned]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du føler deg ensom er ingen grunn til å nok en gang dra ungen opp med røttene slik du ønsker. Du er voksen, og får legge litt innsats ned i å skaffe seg en bekjentskapskrets. 

Flytting er definitivt ikke det rette for ungen. Hangar vært negativ hele tiden, selv om du har forsøkt å manipulere han som best du har kunnet. Det du derimot risikerer er å få et rotløst barn, som slutter å danne tette vennskap (han må jo kanskje plutselig flytte igjen, så det er ingen vits) og som ikke stoler på voksne lenger (kan ikke stole på mamma, da kan jeg ikke stole på noen).

Anonymkode: 6d22c...d16

Dette skjer nok ikke etter å flytte to ganger, men flere ganger så kan nok det skje ja. Jeg har opplevd det selv, men da flyttet vi mange ganger og jeg ga tilslutt opp husker jeg.

Jeg forstår barnet, men samtidig så virker det som dette er det beste for dere begge. Så lenge dere ikke flytter igjen og igjen og igjen. Må nesten advare litt mot det.

Barnet får nok nye venner om h*n får litt tid på seg, men selvsagt er det vanskelig. Allikevel er det jo bedre om dere begge har det bra og har et nettverk rundt dere.

[Gjest Blondie65]

Gjennomfør flyttingen og bruk resurser på å forberede barnet. Snakk opp flyttingen. Få far og familien din og hans til å bidra ved å vise barnet hvor kjekt det blir.

Jeg liker ikke holdningen din til fars samvær. Det er ikke bare å redusere det fordi det er bedre for deg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Jeg synes selvfølgelig at dere skal flytte!

Skjønner veldig godt at det er surt for jenta som har vennene sine der dere bor nå, og det må du vise henne at du også skjønner. 

Finner du noen motiverende løfter, kan det hende at hun ikke gruer seg sånn. For eksempel kan du si at vennene kan komme på helgebesøk så ofte du vil, at dere kan dra på en shoppingrunde når dere kommer fram så hun får designet soverommet sitt akkurat som hun vil, at hun kan få begynne på en aktivitet som dans eller håndball (veldig bra for å utvikle nytt nettverk)...

Vel, du skjønner tegninga.

Hvor gammel er forresten barnet ditt?

Takk for svar! Barnet er elleve år. Ja, det er heldigvis ikke lenger at det fint går ann å kjøre for helgebesøk med overnatting. Og barnet skal starte på en fritidsaktivitet. Håper at vi får det stedet vi har vært på visning nå, da får vi større hus, mer plass til gjester, større hage etc. 

Anonymkode: 8a895...698

[AnonymBruker]

Jeg tenker de negative svarene her er fra typisk brukere her inne som slenger ut masse tøv på forvridd grunnlag bare for å spre negativitet. Det kommer alltid frem som bastante, unyanserte og fordømmende svar uansett hva innlegget faktisk handler om.

Slik jeg ser det så får du ikke gjort så mye med situasjonen din slik den var før, og du har jo som du sier selv ikke allverdens valg ifht helsesituasjon.

Jeg forstår barnet veldig godt, og jeg tror du må akseptere at din situasjon jo vil påvirke et barn med mer bekymringer og mer usikkerhet. Da hjelper det ikke at du har gitt barnet muligheter til å bli enda mer usikker for å døyve din egen dårlige samvittighet. 

Men, jeg tenker at i din situasjon så er flytting riktig på sikt. Det betyr at du ikke kan bestemme deg de neste årene for å flytte etter en evt ny kjæreste eller annet- du får bli på det stedet inntil barnet er voksent. Du må og sørge for å bidra til at det blir mulig for ungen å få et nettverk gjennom å være aktiv selv i lokalmiljøet sålangt du kan.

Ungen får det mye verre med en innestengt og deprimert mamma. 

Så: situasjonen deres er jo kjip nå- men valget ditt gjør at dere kan få flere muligheter uten at det er en garanti. Men du får jo ingen endring av dagens situasjon.

Jeg hadde i din situasjon flyttet selv. Gitt at jeg ikke hadde jobb eller utsikter for det. 

Anonymkode: 25a7e...033

[Hactar]

Jeg fikk problemer etter å ha flyttet to ganger, men det var fordi jeg havnet i en skoleklasse med svært dårlig miljø, og det aldri ble gjort noe med at jeg var utrygg på skolen. Jeg ville lagt en del innsats i å la barnet få kontakt med barn der dere flytter til. Gjerne før skolestart til høsten dersom dere flytter i sommer. Slik jeg leser deg, var forrige flytting egentlig ikke frivillig fra din side. Denne flyttingen vil mest sannsynlig bli positiv for alle parter på sikt. Ha den tryggheten i bunn når du skal håndtere usikkerheten til barnet ditt. Det koster nå, men jeg tror dere gjør en investering i fremtiden deres

[Tibbie]

Dette bør bli påpeket to ganger:

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker de negative svarene her er fra typisk brukere her inne som slenger ut masse tøv på forvridd grunnlag bare for å spre negativitet. Det kommer alltid frem som bastante, unyanserte og fordømmende svar uansett hva innlegget faktisk handler om.

Anonymkode: 25a7e...033

 

[MapleSirup]

51 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hvorfor flyttet dere forrige gang?

Hvorfor lar du barnet få en følelse av at dette er noe det bestemmer, når det er den voksnes jobb å ta en slik avgjørelse? Det er jo her du gir rom for protester og fortvilelse fordi du legger opp tol det.

Jeg synes du skal flytte - men først etter at du har tenkt grundig gjennom om flyttingen blir det du har tenkt for deg og dit barn. Sørg for at det er barnets siste flytting før det er tid for å flytte hjemmefra.

SIgnerer.

Barn følger de voksnes liv på godt og vondt. Å gi de en følelse av medbestemmelsesrett i store saker skaper bare forvirring og usikkerhet. Din usikkerhet preger også barnet her.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine flyttet (med meg og min bror) når jeg var 10 år. Jeg var veldig negativ til det og lagde et stort styr ut av det, men det gikk ikke veldig lange tiden etter vi flytta før jeg syntes det var kjempegreit! Sier ikke at det stemmer for alle, men det er ikke alltid sånn at barn vet best og de er veldig tilpasningsdyktige. 

Anonymkode: f7685...855

[Far til 2]

For det første så forstår jeg din følelse mht å drea barnet opp fra sitt eksisterende miljø. Det er tross lt viktig for barn å beholde trygheten ved et kjent miljø som barnet trives i. På den andre siden er det fint å komme nærmere familie og fars bosted.

Er det mulig å velge å flytte tilbake til det området dere bodde tidligere (om det er samme område som familie og far bor). Om dere er heldige kan barnet kanskje få samme klasse og venner som tidligere ??