Adoptere bort.

[Belima]

Les dette:
http://www.bufdir.no/adopsjon/Jeg_onsker_a_adoptere/Adoptere_barn_fodt_i_Norge_samtykkeadopsjon/

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dere gitt vekk ungen deres til BV fordi den var syk og pleietrengende resten av livet?

Dere får ikke kontakt med barnet , aldri. Fordi det et helt ute i sin egen verden og forstår ingenting. Så det er det samme for barnet hvor den er, han har ikke virkelighetsoppfatning.

bare spør. Er det noen som ville gjort det?

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Ja jeg. 

Anonymkode: 4eff1...183

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg. 

Anonymkode: 4eff1...183

Da er vi bare to. De fleste ser ned på sånne som oss dessverre.

Anonymkode: 7d0bf...d2d

[QueenOfTheSidewalk]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

OK, takk for svar.

er dett vanlig at folk i Norge gjør slikt? Jeg vet at i Estland er det mer vanlig å adoptere bort barn som har psykisk utviklingshemming eller Downs syndrome etc.

Har aldri hørt om tilfeller i Norge hvor folk velger å "gi vekk" barnet sitt. 

Vet dere om det er noen regler for dette du skal adoptere bort til barnevernet? Er det slik at det holder med å si at du ikke ønsker det barnet eller må du begrunne det på noe viss, for eksempel alenemor og har ikke råd eller psykisk ustabile foreldre kan ikke ta seg av barnet osv.

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Jeg tror det mest vanlige i Norge er abort om barnet ikke er ønsket. Det blir sett på som utrolig slemt og hensynsløst å sette et barn til verden som blir en kasteball i barnevernet. Barnet kommer ikke til å ha noe bra oppvekst.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Da er vi bare to. De fleste ser ned på sånne som oss dessverre.

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Ja ,i det slikt tilfelle som dette, er det mulig jeg hadde gjort det.

jeg har gått på haukåsen skole, og har da vært i kontakt med foreldre som sterkt psyske handikapete barn og vet hvor de sliter,og jobben gjerne varer til barnet dør. Og jeg ser ikke problemmet med å "gi bort" barnet til folk som kanskje kan gjøre jobben bedre enn meg.

Anonymkode: 9c938...d61

[minsinn]

Nå har jeg ikke lest gjennom hele tråden, så jeg vet ikke om rådet her har blitt gitt tidligere, men jeg anbefaler å ta kontakt med barnevernet. De kartlegger situasjonen, kan rådføre mor og far, vet hvilke muligheter som finnes - fosterhjem, avlastningshjem eller lignende. De kan også formidle kontakt til hjelpeapparat dersom mor og/eller far er nedkjørt og har akutt behov for hjelp, både til seg selv og til barnet. Det går også an å gå vi fastlegen, og snakke med han/henne - dersom man heller vil snakke med noen man føler at man kjenner litt. Legen vil da starte det nødvendige apparatet som skal til for at barnet får den beste omsorgen, og at mor og far får den beste omsorgen. Hjelpen blir prioritert i den rekkefølge. Barna er alltid først i det offentlige hjelpeapparatet, noe som ofte kan medføre at mor/far kan oppleve det som overgrep, eller at man blir fratatt barna uten grunn.

Trist når sånt skjer, men håper de alle får den hjelpen de trenger.

[minsinn]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dere gitt vekk ungen deres til BV fordi den var syk og pleietrengende resten av livet?

Dere får ikke kontakt med barnet , aldri. Fordi det et helt ute i sin egen verden og forstår ingenting. Så det er det samme for barnet hvor den er, han har ikke virkelighetsoppfatning.

bare spør. Er det noen som ville gjort det?

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Det kan være mange årsaker til at folk velger som de gjør. Ikke still dem til veggs for den vurderingen de har gjort.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Evilposelos skrev:

Jeg tror det mest vanlige i Norge er abort om barnet ikke er ønsket. Det blir sett på som utrolig slemt og hensynsløst å sette et barn til verden som blir en kasteball i barnevernet. Barnet kommer ikke til å ha noe bra oppvekst.

Barnet ble skadet etter fødsel, ved fødsel. Er ikke noe de kunne gjort. De ville ha barnet i utgangspunktet. Men det er så vanskelig å ta være på et barn som trenger pleier 24\7 og det eg hardt arbeid. Jeg selv har sett alt dette med egne øyner. Folk som sier at det er respektløst å gi vekk barnet sitt, de vet ikke hva de snakket om. La oss tenke cerebral parese. Det er en alvorlig hjerneskade. Å være mor til det barnet er alt annet enn lett. Folk må se litt mellom fingrene, det er stort ansvar å ta vare på et så sykt menneske.

Anonymkode: 7d0bf...d2d

[AnonymBruker]

Er det ingen tester man kan ta her i Norge dersom man er sykt redd for å få sykt barn?

Med sykt mener jeg downs eller alvorlig hjerneskade. Som ikke forårsaket av fødsel?

Anonymkode: 7d0bf...d2d

[Zienna]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt sant!

jeg vet ikke hva jeg selv ville valgt. Jeg tror jeg ville vært redd for å tenke hva andre vil si om det. 

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Ville du synes DET var viktigere enn at noen skulle kunne gi barnet ditt en omsorg som du selv ikke makter??

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Zienna skrev:

Ville du synes DET var viktigere enn at noen skulle kunne gi barnet ditt en omsorg som du selv ikke makter??

Har du noen gang måttet ta vare på en psykisk sykt barn? Vet du egentlig hva du snakker om? Hva faen er det som feiler folk? La mennesker ta et valg selv uten å dømme. Dømme er det det eneste dere kan? Pass på ditt eget liv og dine saker. Sånne dømmende jævler som deg er det så utrolig mange av her i Norge. 

Vet du hvor hardt det er å ta vare på et slikt menneske? Synes du skal se en film om det før du åpner kjeften din! Ekle menneske 

Anonymkode: 7d0bf...d2d

[AnonymBruker]

Hvis man vil ha barn, så må man tenke på at det barnet kan det skje noe med! Uansett så finnes det veldig mange andre løsninger enn å gi barnet fra seg.

venninnen din bør være glad hun bor i Norge og at man kan få hjelp om barnet har CP.

Barnevernet vil nok bli innblandet i neste svangerskap om hun velger løsningen ved å si fra seg alt ansvar.

Anonymkode: 3a0f3...d50

[Zienna]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang måttet ta vare på en psykisk sykt barn? Vet du egentlig hva du snakker om? Hva faen er det som feiler folk? La mennesker ta et valg selv uten å dømme. Dømme er det det eneste dere kan? Pass på ditt eget liv og dine saker. Sånne dømmende jævler som deg er det så utrolig mange av her i Norge. 

Vet du hvor hardt det er å ta vare på et slikt menneske? Synes du skal se en film om det før du åpner kjeften din! Ekle menneske 

Anonymkode: 7d0bf...d2d

Mitt spørsmål var rettet til kommentaren som en anonym skrev.  Hun skrev:  "Jeg tror jeg ville vært redd for å tenke hva andre vil si om det".  Det er barnets beste som er viktigst, ikke hva alle andre tenker.

 

[AnonymBruker]

Barn født i Norge blir adoptert bort, det skjer ikke så ofte - men det skjer hvert år. Jeg jobber i barneveret og synes det er utrolig flott at mødre/fedre kan se at de ikke makter omsorgsoppgaven og derfor gir den til noen andre. Det står det respekt av. 

Ta kontakt med barnevernet i barnets hjemkommune ❤️

Anonymkode: a89d0...639

[Zienna]

Din venninne bør snakke med helsesøster evt. barnevernet.  Det kan jo hende at tanken om å adoptere bort er i desperasjon, at hun kan være en god mor dersom hun får avlastning. 

Alt for mange foreldre tør ikke å be om avlastning fordi de da føler seg som dårlige foreldre.  Heldigvis ser de ut til at dette mykner opp, at slitne foreldre tør å be om hjelp.

[Biloba]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forå klarhet i om hun virkelig ønsker å adoptere bort, var det jeg anbefalte fastlegen og eventuelt advokat. Da kan hun og få hjelp til å "se" seg selv, situasjonen sin og diskutere og tenke over at hun ikke tar en beslutning hun senere vil angre på. 

Det er ikke mange barn i Norge som blir bortadoptert, kanskje under 20 pr. År.

Anonymkode: 9161a...6fc

Hva tenker du at en lege skal gjøre? Tror du foreldrene er syke?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man vil ha barn, så må man tenke på at det barnet kan det skje noe med! Uansett så finnes det veldig mange andre løsninger enn å gi barnet fra seg.

venninnen din bør være glad hun bor i Norge og at man kan få hjelp om barnet har CP.

Barnevernet vil nok bli innblandet i neste svangerskap om hun velger løsningen ved å si fra seg alt ansvar.

Anonymkode: 3a0f3...d50

 

 

 

BS, ikke kom med usanne trusler.

Barnevernet kommer ikke til å ta fra ett barn pågrunnlag av det. Og kommer heller ikke til blande seg iinn i svangerskapet.

Ikke utal deg om ting du ikke vet om.

Usmakelig kommentar.

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Anonymkode: 9c938...d61

[Gjest Evans]

23 timer siden, Fiberhusk skrev:

En venninne snakket om dette nylig. Hun hadde kontaktet diverse instanser. Viser seg at det å adoptere bort ikke er mulig i Norge (hadde hun fått informasjon om). Fosterfamilie er alternativet som benyttes i Norge, fikk altså hun beskjed om. Sikkert noen som kan av/bekrefte dette? 

Hvem hadde hun fått den informasjonen fra?

Så lenge du har noen som vil adopere og de biologiske foreldrene sier det er greit, er det ingen hindre så vidt jeg vet om.

Kjenner en frisk person som var igjennom adopsjon - han som skulle adopteres bort. Da stod det på hans biologiske far. Ellers har jeg bekjente som etterhvert har adoperet sine fosterbarn. 

Som mange andre her nevner: kontakt barnevernet. Også håper jeg dette paret kommer til en rikig beslutning for barnet og dem selv. 

[Zienna]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner flere mennesker som er vurdert til å ha en kognitiv fungering under 10-12 mnd. Noen av disse helt ned i 0-3 mnd. Multifunksjonshemmede med ulike typer hjerneskader eller -misdannelser. Ingen av dem er helt ute i sin egen verden. Du får kontakt med alle de jeg kjenner. De viser tegn til å kjenne igjen vante arenaer og reagerer med uro på endringer. De viser tegn til gjenkjennelse overfor mennesker de har jevn kontakt med. 

Ingen av dem vet forskjellen på for eksempel begrepene bil og båt - men de langt fleste våkner til, smiler eller viser andre tegn til interesse når de tas inn i bil eller båt. Fordi de har erfart at bil/båt betyr endring av arena - og de vet ikke hvor de skal.

Alle som én er fantastiske mennesker. Å bli kjent med dem har fått meg til å se verden med nye øyne. Er du klar over for en lykkefølelse det er å få nugatti på skiva til frokost, når man ikke vet hvilken smak som kommer? 

Nei, du skal være forsiktig med å si at det ikke spiller noen rolle for barnet hvor det er. For det er slett ikke sikkert at det er sant. 

Som sagt, dersom din venn er sikker på avgjørelsen, er det barnevernet som skal kontaktes. 

Det finnes kanskje også andre løsninger. Om det er omsorgsoppgaven som er for tung, kan kanskje barnebolig være et alternativ? Jeg er usikker på hvordan det formelt løses, for å være ærlig. Det bør barnevernet ha mer kunnskap om. Dersom din venn ikke ønsker å ha noe som helst kontakt med barnet, er også det mulig. Det er din venn som avgjør om og hvor mye kontakt hun skal ha med barnet. 

 

Du spør hva jeg ville valgt? Vel, hvis omsorgsoppgaven hadde blitt for tung rent praktisk, ville jeg valgt barnebolig med hyppig kontakt og nær oppfølging. Kanskje brukerstyrt personlig assistent i hjemmet, eller kanskje kjøpt en hel tomannsbolig eller bygd på huset? Jeg vet ikke. Det jeg vet, er at jeg aldri hadde greid å kutte kontakt med barnet mitt frivillig. 

Anonymkode: 53caf...496

Fornuftig svar! 

[Gjest Evans]

28 minutter siden, Zienna skrev:

Ville du synes DET var viktigere enn at noen skulle kunne gi barnet ditt en omsorg som du selv ikke makter??

Jeg tror at akkurat det er veldig vikig og vanskelig for mange. Vi skal jo egnetlig ta vare på barna våre, og aldri sette de bort samme hva. 

Jeg leste en gang en artikkel i et dansk blad hvor det var en mor og far som hadde tre barn, to av dem var psykisk utviklingshemmede. De valgte å sende sine to syke barn på institusjon for å at den friske skulle få et best mulig liv - han fikk ikke den oppfølgingen han trengte fordi de brukte all tid på de syke. Hun snakket både om hvor utrolig vanskelig avtjørelse det var, men også hvordan mange av hennes venner, bekjente og naboer hadde reagert. Mange av de hadde vært av den oppfatningen at du setter ikke bort barna dine. Det gjør du bare ikke. Da er du automatisk en dårlig mor.

Det gjorde selvsagt hele prosessen utrolig mye vanskeligere.