Mitt livs største mareritt er blitt realitet...

[AnonymBruker]

Føler med deg! Dessverre er en av risikoene ved kjærligheten at man aldri har noen garantier for hva den andre personen føler eller kommer til å gjøre. Slik jeg leser deg så har samboeren din bestemt seg, han har ikke følelser lenger og vil ut, og da er det ikke så mye mer å gjøre. Å trygle ham om å bli værende vil bare være dårlig for selvfølelsen din, det som er viktig nå er at du prøver å beholde følelsen av selvverdi. Ja, det er fryktelig vondt å bli forlatt, men du er en oppegående og bra dame som klarer deg uten ham også.

Skjønner at det er ekstra kjipt når man har en baby sammen, det føles som et vanvittig svik og ikke minst utrolig sårt å bli alene med baby. Men også dette kommer til å gå bra på sikt. Fokuser på deg selv og babyen oppi alt dette, du har masse å være takknemlig for og mange muligheter for fremtiden!

Jeg ble også alenemor til en treåring da ekssamboer ville ut av forholdet. Var grusomt i begynnelsen, men nå er det gått sju år og livet mitt er veldig bra! Har ny samboer, som også er kjempeglad i sønnen min, og vi har et felles barn på snart to år. Vi er en lykkelig familie sammen alle fire, jeg er tilfreds og kan på en måte ikke forestille meg hvordan det skulle vært om jeg fortsatt hadde vært sammen med eksen. Da hadde jeg ikke hatt det livet og den familien jeg har nå. Og ikke minst, verdifulle erfaringer og vissheten om at jeg kan takle en trøkk.

Mitt råd til deg er å ikke ta "hevn" over eksen eller gjøre situasjonen verre ved å f.eks. melde fra om veileder-forholdet eller andre ting som kan straffe ham. Vet at det er utrolig fristende å bare være rasende og skjelle ham ut hver gang du ser ham, men husk at dere skal ha et samarbeid om felles barn i mange år fremover. Når ting har roet seg, kommer du til å være utrolig glad for at du beholdt verdigheten hele veien, og at du ikke gjorde noe som påvirker samarbeidet negativt. Barnet deres er avhengig av at mamma og pappa har en høflig tone. Bruk heller familie og venner som samtalepartnere når du har lyst til å klikke, det hjelper masse.

Mange klemmer til deg 

Anonymkode: 208ed...d19

[Gjest Sisti]

30 minutter siden, Theano skrev:

Problemet er jo at det ikke kan defineres som et forhold, mer som en flørt. De har ikke gjort noe fysisk, og ser ut til at følelsene er kun fra hans side. Men hun har vært med på flørten og likte tydeligvis oppmerksomheten hun fikk, men hun er ikke villig til å avslutte sitt eget forhold for min samboer/eks(vet da søttan ikke hva jeg skal kalle han mer  ). Det jeg synes er så dumt av henne var å ikke si fra seg studenten som betrodde henne med sin forelskelse til seg selv. 

Dette er virkelig ingenting å melde videre. At han har følelser for henne er ikke ulovlig på noen som helst måte, flørting er heller ikke ulovlig. Jeg kan ikke se at hun har gjort noe som strider mot noen regler? Og er du i det hele tatt sikker på at det ER regler mot å innlede et forhold til sine studenter? Og at de begge hadde samboer er hvertfall fullstendig irrelevant - utroskap er heller ikke ulovlig, uansett jobb. Uansett - så lenge de faktisk ikke hadde et forhold er dette helt klart ikke noe det er vits å melde til noen som helst. Så prøv å legge de tankene fra deg, de er ikke konstruktive. 

Og en god klem til deg, det høres helt forferdelig ut! 

[Theano]

Et øyeblikk siden, Sisti skrev:

Dette er virkelig ingenting å melde videre. At han har følelser for henne er ikke ulovlig på noen som helst måte, flørting er heller ikke ulovlig. Jeg kan ikke se at hun har gjort noe som strider mot noen regler? Og er du i det hele tatt sikker på at det ER regler mot å innlede et forhold til sine studenter? Og at de begge hadde samboer er hvertfall fullstendig irrelevant - utroskap er heller ikke ulovlig, uansett jobb. Uansett - så lenge de faktisk ikke hadde et forhold er dette helt klart ikke noe det er vits å melde til noen som helst. Så prøv å legge de tankene fra deg, de er ikke konstruktive. 

Og en god klem til deg, det høres helt forferdelig ut! 

Handler om lærer-student rollen, romantiske følelser hører ikke hjemme i et slikt faglig forhold. For alt vi vet kan hun ha skrevet bestått praksis uten å reflektert rundt om han er god i yrket sitt, bare fordi det har kommet personlige følelser de i mellom. Det ER regler mot å innlede forhold, tatt fra "etiske retningslinjer for veiledere" (ved at av landets universiteter): paragraf 3a) 

A. Veileder må sørge for å holde en profesjonell avstand til studenten og har et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon. Doble relasjoner i veilederforholdet bør ikke forekomme. 

Her handler det at profesjonaliteten og etikken svekkes med en gang det oppstår slike følelser. Andre har blitt meldt til forbundet (der begge er single) og studenten måtte ta praksis på nytt og veilederen fikk ikke være veileder igjen fordi han ikke bytta yt studenten da situasjonen forandret seg. 

Jeg skal likevel prøve å legge tankene ifra meg  

[AnonymBruker]

Vil si at jeg opplevde også at samboeren min endret seg plutselig da han fikk følelser for ei han jobbet sammen med. Jeg ble helt sjokkert og skremt over hvor annerledes han oppførte seg mens den forelskelsen pågikk, kjente han rett og slett ikke igjen. Jeg gråt og gråt, ba om å gi forholdet vårt en sjanse, men jeg gjorde det bare verre, noe jeg skjønte etter hvert. Jeg fikk vel litt panikk og klarte rett og slett ikke å roe ned for å se situasjonen bedre. Det endte i hvert fall med at vi tok en pause. Han kunne ikke svare meg på om han ville være sammen med meg igjen, han ville liksom prøve, men det var vanskelig på grunn av følelsene som hadde oppstått for hun andre. Jeg klarte å slappe av mer og vi begynte sakte men sikkert å flørte igjen over meldinger. Vi skapte en spenning på nytt, og lang historie kort, det endte med at han ble forelsket i meg på nytt og mistet forelskelsen for hun på jobben. 

Med dette ville jeg bare si at jeg skjønner så innmari godt hvor vondt du har det! For det var helt grusomt mens det stod på. Men, jeg ville også si at det finnes muligheter for å bygge opp spenningen og forelskelsen på nytt. Så tror jeg det er viktig å huske på at man ikke oppfører seg rasjonelt alltid når man er forelsket, i dag kan ikke samboeren min fatte hvordan han kunne behandle meg slik der og da. 

Om det ikke skulle gå veien for dere, så husk på at den smerten du føler nå er midlertidig. Man elsker så sterkt når man føler man mister, men etter hvert vil det normalisere seg, noe det også gjør hvis du hadde fått han tilbake nå. Det er en fattig trøst når man har det som vondest, men jeg lover at når de sterkeste følelsene dempes litt, så ser du situasjonen klarere, og da kan det godt hende at dette var det beste som kunne skje. Vet flere som har møtt den virkelige drømmemannen etterpå!  

Når det gjelder hva du tenker om hun andre dama, jeg vet, tenkte det samme "for en bitch!". Men, hev deg over det, ikke synk ned til det nivået, du er bedre enn som så. Du er en grepa kvinne som kommer deg gjennom dette, og da kan han der fjompen du var sammen med angre, kanskje han kommer krypende tilbake.  

Heier på deg!  

Anonymkode: ef18c...506

[Gjest Sisti]

22 minutter siden, Theano skrev:

Handler om lærer-student rollen, romantiske følelser hører ikke hjemme i et slikt faglig forhold. For alt vi vet kan hun ha skrevet bestått praksis uten å reflektert rundt om han er god i yrket sitt, bare fordi det har kommet personlige følelser de i mellom. Det ER regler mot å innlede forhold, tatt fra "etiske retningslinjer for veiledere" (ved at av landets universiteter): paragraf 3a) 

A. Veileder må sørge for å holde en profesjonell avstand til studenten og har et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon. Doble relasjoner i veilederforholdet bør ikke forekomme. 

Her handler det at profesjonaliteten og etikken svekkes med en gang det oppstår slike følelser. Andre har blitt meldt til forbundet (der begge er single) og studenten måtte ta praksis på nytt og veilederen fikk ikke være veileder igjen fordi han ikke bytta yt studenten da situasjonen forandret seg. 

Jeg skal likevel prøve å legge tankene ifra meg  

Altså, jeg er helt enig i at det ikke er bra - jeg bare mener at det ikke er noe å melde videre om, fordi jeg ikke kan se noe tydelig regelbrudd som universitetet kan ta tak i. Hvis du ser på paragrafen står det bare noe om ansvar, og at doble relasjoner ikke bør forekomme - at en student har innrømmet forelskelse ser derfor ikke ut til å være såpass alvorlig at det vil ha noen som helst konsekvens. Det blir rett og slett litt for svakt å skulle melde til universitetet at din samboer har vært forelsket, så lenge det faktisk ikke har skjedd noe mer. 

[AnonymBruker]

Nå er det jo tydelig at den flørten med veilederen er bare en god unskyldning fra hans side til å forlate forholdet uten å måtte forsvare å jobbe for det først. De har kjent hverandre bare få uker og han har jo tydeligvis ville gå i over ett år allerede.. Jeg har definitivt inntrykk av at "forelskelse og følelser for en annen" er frikort for mange til å forlate en partner enn bare å si at man ikke elser noen lengre (uten å ha følelser for andre). Det er mer press på å forsøke å finne tilbake til følelsene om man bare vil forlate partneren uten "god grunn". Er man derimot forelsket i en annen, så er saken en annen og presset fra de rundt blir mindre. 

 

Anonymkode: 90ef2...517

[exictence]

Dustemikkel av en mann. Han planlegger barn med deg for ett år siden, men følelsene hans er ikke helt stabil.

Hvis du tenker deg om, er han verdt å satse visere på i det hele tatt? Godt mulig han er det, bare at han er utrolig umoden angående kjærlighet i et familieliv.

Har en sterk følelse av at han kommer ut som den den tapende part her uansett. 

Lykke til  Vær trygg og vit at du er god 

Endret 6. april 2016 av exictence

[Theano]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg! Dessverre er en av risikoene ved kjærligheten at man aldri har noen garantier for hva den andre personen føler eller kommer til å gjøre. Slik jeg leser deg så har samboeren din bestemt seg, han har ikke følelser lenger og vil ut, og da er det ikke så mye mer å gjøre. Å trygle ham om å bli værende vil bare være dårlig for selvfølelsen din, det som er viktig nå er at du prøver å beholde følelsen av selvverdi. Ja, det er fryktelig vondt å bli forlatt, men du er en oppegående og bra dame som klarer deg uten ham også.

Skjønner at det er ekstra kjipt når man har en baby sammen, det føles som et vanvittig svik og ikke minst utrolig sårt å bli alene med baby. Men også dette kommer til å gå bra på sikt. Fokuser på deg selv og babyen oppi alt dette, du har masse å være takknemlig for og mange muligheter for fremtiden!

Jeg ble også alenemor til en treåring da ekssamboer ville ut av forholdet. Var grusomt i begynnelsen, men nå er det gått sju år og livet mitt er veldig bra! Har ny samboer, som også er kjempeglad i sønnen min, og vi har et felles barn på snart to år. Vi er en lykkelig familie sammen alle fire, jeg er tilfreds og kan på en måte ikke forestille meg hvordan det skulle vært om jeg fortsatt hadde vært sammen med eksen. Da hadde jeg ikke hatt det livet og den familien jeg har nå. Og ikke minst, verdifulle erfaringer og vissheten om at jeg kan takle en trøkk.

Mitt råd til deg er å ikke ta "hevn" over eksen eller gjøre situasjonen verre ved å f.eks. melde fra om veileder-forholdet eller andre ting som kan straffe ham. Vet at det er utrolig fristende å bare være rasende og skjelle ham ut hver gang du ser ham, men husk at dere skal ha et samarbeid om felles barn i mange år fremover. Når ting har roet seg, kommer du til å være utrolig glad for at du beholdt verdigheten hele veien, og at du ikke gjorde noe som påvirker samarbeidet negativt. Barnet deres er avhengig av at mamma og pappa har en høflig tone. Bruk heller familie og venner som samtalepartnere når du har lyst til å klikke, det hjelper masse.

Mange klemmer til deg 

Anonymkode: 208ed...d19

Tusen takk for så fantastiske ord! <3 Jeg tar til hvert ord! 

[Theano]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil si at jeg opplevde også at samboeren min endret seg plutselig da han fikk følelser for ei han jobbet sammen med. Jeg ble helt sjokkert og skremt over hvor annerledes han oppførte seg mens den forelskelsen pågikk, kjente han rett og slett ikke igjen. Jeg gråt og gråt, ba om å gi forholdet vårt en sjanse, men jeg gjorde det bare verre, noe jeg skjønte etter hvert. Jeg fikk vel litt panikk og klarte rett og slett ikke å roe ned for å se situasjonen bedre. Det endte i hvert fall med at vi tok en pause. Han kunne ikke svare meg på om han ville være sammen med meg igjen, han ville liksom prøve, men det var vanskelig på grunn av følelsene som hadde oppstått for hun andre. Jeg klarte å slappe av mer og vi begynte sakte men sikkert å flørte igjen over meldinger. Vi skapte en spenning på nytt, og lang historie kort, det endte med at han ble forelsket i meg på nytt og mistet forelskelsen for hun på jobben. 

Med dette ville jeg bare si at jeg skjønner så innmari godt hvor vondt du har det! For det var helt grusomt mens det stod på. Men, jeg ville også si at det finnes muligheter for å bygge opp spenningen og forelskelsen på nytt. Så tror jeg det er viktig å huske på at man ikke oppfører seg rasjonelt alltid når man er forelsket, i dag kan ikke samboeren min fatte hvordan han kunne behandle meg slik der og da. 

Om det ikke skulle gå veien for dere, så husk på at den smerten du føler nå er midlertidig. Man elsker så sterkt når man føler man mister, men etter hvert vil det normalisere seg, noe det også gjør hvis du hadde fått han tilbake nå. Det er en fattig trøst når man har det som vondest, men jeg lover at når de sterkeste følelsene dempes litt, så ser du situasjonen klarere, og da kan det godt hende at dette var det beste som kunne skje. Vet flere som har møtt den virkelige drømmemannen etterpå!  

Når det gjelder hva du tenker om hun andre dama, jeg vet, tenkte det samme "for en bitch!". Men, hev deg over det, ikke synk ned til det nivået, du er bedre enn som så. Du er en grepa kvinne som kommer deg gjennom dette, og da kan han der fjompen du var sammen med angre, kanskje han kommer krypende tilbake.  

Heier på deg!  

Anonymkode: ef18c...506

Tusen takk for deling av lik historie  Og takk for fine ord! <3 Jeg er spent på hva fremtiden bringer for meg!

[Theano]

10 timer siden, Sisti skrev:

Altså, jeg er helt enig i at det ikke er bra - jeg bare mener at det ikke er noe å melde videre om, fordi jeg ikke kan se noe tydelig regelbrudd som universitetet kan ta tak i. Hvis du ser på paragrafen står det bare noe om ansvar, og at doble relasjoner ikke bør forekomme - at en student har innrømmet forelskelse ser derfor ikke ut til å være såpass alvorlig at det vil ha noen som helst konsekvens. Det blir rett og slett litt for svakt å skulle melde til universitetet at din samboer har vært forelsket, så lenge det faktisk ikke har skjedd noe mer. 

Jeg ser hva du mener  Jeg har slått fra meg tanken om å melde fra til øvre hold, idag har det gått i "sende henne en mld og be henne trekke seg som veileder, hvis ikke forteller jeg samboeren hennes om hva som har foregått". Heeelt til jeg innså galskapen og at dette kunne jeg bli anmeldt for  Sabla kjekk å ha denne fornuften  Tanken som har slått meg etterpå er å sende henne en mld og fortelle at jeg synes at hun har opptrådt uprofesjonelt og at hun ikke bør gjøre slike ting igjen(bare litt mer formelt og saklig skrevet  ). Skal tenke på det noen dager! 

[Theano]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo tydelig at den flørten med veilederen er bare en god unskyldning fra hans side til å forlate forholdet uten å måtte forsvare å jobbe for det først. De har kjent hverandre bare få uker og han har jo tydeligvis ville gå i over ett år allerede.. Jeg har definitivt inntrykk av at "forelskelse og følelser for en annen" er frikort for mange til å forlate en partner enn bare å si at man ikke elser noen lengre (uten å ha følelser for andre). Det er mer press på å forsøke å finne tilbake til følelsene om man bare vil forlate partneren uten "god grunn". Er man derimot forelsket i en annen, så er saken en annen og presset fra de rundt blir mindre. 

 

Anonymkode: 90ef2...517

Akkurat dette har jeg tenkt også  

[Theano]

10 timer siden, exictence skrev:

Dustemikkel av en mann. Han planlegger barn med deg for ett år siden, men følelsene hans er ikke helt stabil.

Hvis du tenker deg om, er han verdt å satse visere på i det hele tatt? Godt mulig han er det, bare at han er utrolig umoden angående kjærlighet i et familieliv.

Har en sterk følelse av at han kommer ut som den den tapende part her uansett. 

Lykke til  Vær trygg og vit at du er god 

Slik som han oppfører seg nå er han ikke verd å satse videre på i det hele tatt. Savner den mannen jeg har vært sammen med de 10 siste årene. Spent på om tiden forandrer han tilbake til slik han var eller om denne forandringen han har fått er permanent. Han sier følelsene har vært stabile i mange mange år, og at han hadde et stort ønske om å få barn sammen med meg da vi gikk til verks for det  Endret seg gradvis fra jeg var 6.mnd på vei :/ Et par mnd etter barnet var født hadde han ingen resterende følelser for meg, sier han. 

Jeg har tenkt litt på det du sa om at han kommer ut av dette som den tapende part idag, og gått inn med ny livsglede og guts i flytteprosjektet mitt. Tidligere denne uka føltes det å flytte som et nederlag og føltes uendelig trist, idag føles det litt mer ut som en sjanse for en ny start  Takk for supre ord og klemmen <3

[exictence]

7 timer siden, Theano skrev:

Slik som han oppfører seg nå er han ikke verd å satse videre på i det hele tatt. Savner den mannen jeg har vært sammen med de 10 siste årene. Spent på om tiden forandrer han tilbake til slik han var eller om denne forandringen han har fått er permanent. Han sier følelsene har vært stabile i mange mange år, og at han hadde et stort ønske om å få barn sammen med meg da vi gikk til verks for det  Endret seg gradvis fra jeg var 6.mnd på vei :/ Et par mnd etter barnet var født hadde han ingen resterende følelser for meg, sier han. 

Jeg har tenkt litt på det du sa om at han kommer ut av dette som den tapende part idag, og gått inn med ny livsglede og guts i flytteprosjektet mitt. Tidligere denne uka føltes det å flytte som et nederlag og føltes uendelig trist, idag føles det litt mer ut som en sjanse for en ny start  Takk for supre ord og klemmen <3

Jeg vil nå virkelig påstå at hvis man elsker en, er stabil og planlegger barn, er det rett og slett grusomt umodent og forandre de følelsene 6 måneder ut i graviditeten. 

Men hvis dette er en midtlivs krise eller noe sånt som han virkelig kan bevise at dette var egentlig ikke hans sanne jeg, og beviser at dette var totalt uakseptabel oppførsel og tilbakelagt, så kunne det være et håp? I og med dere har hatt mange fine år sammen, har barn. Muligens, og jeg ville egentlig faktisk tro at han en gang vil få øynene opp for hva som er verdifullt i livet.

Uansett er det nok lurt av deg å flytte og heve deg med høyt hode. Så får han selv ha problemene som han har skapt. 

Lykke til

[Theano]

4 timer siden, exictence skrev:

Jeg vil nå virkelig påstå at hvis man elsker en, er stabil og planlegger barn, er det rett og slett grusomt umodent og forandre de følelsene 6 måneder ut i graviditeten. 

Men hvis dette er en midtlivs krise eller noe sånt som han virkelig kan bevise at dette var egentlig ikke hans sanne jeg, og beviser at dette var totalt uakseptabel oppførsel og tilbakelagt, så kunne det være et håp? I og med dere har hatt mange fine år sammen, har barn. Muligens, og jeg ville egentlig faktisk tro at han en gang vil få øynene opp for hva som er verdifullt i livet.

Uansett er det nok lurt av deg å flytte og heve deg med høyt hode. Så får han selv ha problemene som han har skapt. 

Lykke til

Gjør han dette kan det i mine øyner per dags dato være et håp for oss  Usikker på hvordan mine følelser for han vil endre seg de neste mnd. Vet ikke hvor lang tid det vil ta å komme over dette, akkurat nå tar jeg en dag av gangen. Jeg får ta det som det kommer! Og legge vekt på at vi har hatt 10 supre år sammen og et fantastisk barn <3

[exictence]

41 minutter siden, Theano skrev:

Gjør han dette kan det i mine øyner per dags dato være et håp for oss  Usikker på hvordan mine følelser for han vil endre seg de neste mnd. Vet ikke hvor lang tid det vil ta å komme over dette, akkurat nå tar jeg en dag av gangen. Jeg får ta det som det kommer! Og legge vekt på at vi har hatt 10 supre år sammen og et fantastisk barn <3

Det høres veldig bra ut av deg. Husk i hvert fall nå å ta vare på og fokuser først og fremst på deg selv og barnet.

[Theano]

Oppdatering: Veilederen avsluttet sitt forhold og eksen og veilederen flytta sammen denne uka. Altså mindre enn 7 uker etter jeg flytta ut. Kom også frem idag at de hadde hatt sex før forholdet vårt var over. Sint pga av alle løgner, blir så vanskelig å forholde seg til. 

[Monky6]

Du vant, TS. Du får en ny sjanse til ett lykkelig liv, og det med æren i behold! 

For meg så betyr denslags mye.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man først føler at noe er endret, og begynner å distansere seg litt, så går det jo bare nedover. Etter så lang tid skal det mye til for at han endrer oppfatning. Men det er også en sjanse for at han bare har grublet for seg selv i ørska, og trenger ytre syn på saken. Bra at dere skal til terapi.

Det er veldig viktig å snakke om ting selv om det er vanskelig.  I stedet for å la det skure og gå, tro at det går seg til, eller bare la det gå rett vest. Hvis han ikke helt vet hvorfor følelsene "forsvant", så blir han kanskje klar over det når dere begynner i terapi.

Hva synes han selv om å være med i terapitimer?

Anonymkode: 5f488...3c8

[Theano]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når man først føler at noe er endret, og begynner å distansere seg litt, så går det jo bare nedover. Etter så lang tid skal det mye til for at han endrer oppfatning. Men det er også en sjanse for at han bare har grublet for seg selv i ørska, og trenger ytre syn på saken. Bra at dere skal til terapi.

Det er veldig viktig å snakke om ting selv om det er vanskelig.  I stedet for å la det skure og gå, tro at det går seg til, eller bare la det gå rett vest. Hvis han ikke helt vet hvorfor følelsene "forsvant", så blir han kanskje klar over det når dere begynner i terapi.

Hva synes han selv om å være med i terapitimer?

Anonymkode: 5f488...3c8

Vi var i terapi, én gang  Han ville ikke ta flere timer, han ønsket ikke å prøve å få forholde til å fungere. Jeg flytta ut dagen etter første terapitime. Han hadde sex med veilederen sin en uke før første terapitime, fant det ut i dag. Jeg har bodd alene med barnet de siste 7 ukene. 

[Theano]

22 minutter siden, Monky6 skrev:

Du vant, TS. Du får en ny sjanse til ett lykkelig liv, og det med æren i behold! 

For meg så betyr denslags mye.

Jeg er glad for å bli kvitt han, har det bedre uten han. Og jeg har ikke gjort noe galt, så æren består :D Det gjør ikke hans, han som er så imot utroskap. Huff for en sviker og løgner han er! Og dama hans er ikke noe bedre.