Hvordan er livet med en attpåklatt?

[AnonymBruker]

Det lurer jeg på.... 

Har to barn på 9 og 11 år. Om vi ender opp med å få en til, vil de være 10 og 12 år. 

Skremmer meg å skulle begynne på nytt. Akkurat nå er vi jo så frie i forhold til at ungene kan være alene hjemme og de klarer seg selv stort sett. Ingen i barnehage og ingen i SFO. Ingen nattevåk og de står opp alene. Det er jo også mye enklere å reise med store barn. 

Trenger litt tips, råd og erfaringer.

Anonymkode: b8711...eb4

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, men jeg synes livet med attpåklatt er kjempegøy! Mye lettere med småbarn enn jeg husket fra sist, to storesøsken som smeltet fullstendig fra dag 1 og nærmest slåss om lillesøster, og en liten jente som strekker seg etter storesøsknene sine og lærer masse av dem. Har ikke angret en dag, faktisk.

Anonymkode: e5bd8...2e9

[AnonymBruker]

Det var fint å få tid til kos og nyte babytiden, men det var mye mer slitsomt enn jeg hadde forberedt meg på. Å begynne på nytt var forferdelig. Over ett år med å stå opp om natten 1-5 ganger, bleier, være bundet til sovetidene (og små barn sover også på dagen), trassalder, innkjøring i barnehage med et nytt halvår med hele familien syke pga alle basseluskene minstemann tok med seg fra barnehagen. Vi måtte ha ny bil, og det er ikke akkurat billig. Og så flyttet vi. Det ble rett og slett for trangt med bare tre soverom. De to eldste delte lenge, men i tenårene ble det vanskelig. Vi kunne sjelden gjøre ting hele familien, de store syntes lekeplasser, dyrehager og Legoland var dødskjedelig og minstemann kunne naturligvis ikke gjøre det samme som de store. Derimot var det deilig med mye hjelp fra de store. Alltid barnevakt tilgjengelig (de gjorde det helt frivillig, det var vi helt klare på). Storesøskene var jo så forelsket i minstemann. Samtidig var det ingen på hans alder å leke med. Søskene hadde hverandre, minstemann hadde ingen hjemme å leke med. Nå er de mye eldre og jeg ser at den yngste er litt mer utenfor. De to eldste (tre år mellom) har et nært og godt forhold og sees ofte. De har mye mer til felles, har barn på samme alder og bor i nærheten av hverandre. Minstemann er litt ute av sync på grunn av aldersforskjellen og selv om han selvsagt har sitt eget liv vet jeg at han savner et nærere forhold til dem. Jeg ville selvsagt aldir byttet ut noen av barna mine, men hadde jeg valgt igjen hadde jeg valgt å få dem mye tettere.

Anonymkode: a8ac7...067

[AnonymBruker]

Har 2 brødre på 6 og 11 år eldre.

jeg føler at jeg glipp av mye pga stor alder forskjellen.

under oppveksen var jeg mye alene, da brødrene hadde venner i sin alder og så ble de gamle nok flyttet de,

og vi hadde ikke unde barndommen eller i voksen alder vært nære.

Vi kjenner ikke hverandre.

Anonymkode: ea30e...328

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det var fint å få tid til kos og nyte babytiden, men det var mye mer slitsomt enn jeg hadde forberedt meg på. Å begynne på nytt var forferdelig. Over ett år med å stå opp om natten 1-5 ganger, bleier, være bundet til sovetidene (og små barn sover også på dagen), trassalder, innkjøring i barnehage med et nytt halvår med hele familien syke pga alle basseluskene minstemann tok med seg fra barnehagen. Vi måtte ha ny bil, og det er ikke akkurat billig. Og så flyttet vi. Det ble rett og slett for trangt med bare tre soverom. De to eldste delte lenge, men i tenårene ble det vanskelig. Vi kunne sjelden gjøre ting hele familien, de store syntes lekeplasser, dyrehager og Legoland var dødskjedelig og minstemann kunne naturligvis ikke gjøre det samme som de store. Derimot var det deilig med mye hjelp fra de store. Alltid barnevakt tilgjengelig (de gjorde det helt frivillig, det var vi helt klare på). Storesøskene var jo så forelsket i minstemann. Samtidig var det ingen på hans alder å leke med. Søskene hadde hverandre, minstemann hadde ingen hjemme å leke med. Nå er de mye eldre og jeg ser at den yngste er litt mer utenfor. De to eldste (tre år mellom) har et nært og godt forhold og sees ofte. De har mye mer til felles, har barn på samme alder og bor i nærheten av hverandre. Minstemann er litt ute av sync på grunn av aldersforskjellen og selv om han selvsagt har sitt eget liv vet jeg at han savner et nærere forhold til dem. Jeg ville selvsagt aldir byttet ut noen av barna mine, men hadde jeg valgt igjen hadde jeg valgt å få dem mye tettere.

Anonymkode: a8ac7...067

Min erfaring også fra jeg var liten med mine brødre,

Anonymkode: ea30e...328

[AnonymBruker]

Mine eldste var 11 0g 9 når nr 3 kom. Det har virkelig vært en berikelse!! Nå er minste 10.

Foeldreskapet er anderledes med sistemann. Livet er generelt roligere. Det er godt å ha ett barn å ivareta i tillegg til 2 voksne barn som bidrar på alle mulige måter.

De store er jo nå voksne og gode ressurser for minstemann. De første 2 årene er jo som forventet tt slitsomme, men den felles gleden vi hadde var ubetalelig. Dersom jeg ikke hadde fått et barn til ville jeg vært "alene". Isteden har jeg gleden av barn enda. 

Anonymkode: ba8a9...63b