All kinds of kinds

[^^Belle^^]

Å herregud...  Håper jeg rekker innom her før jeg går fra jobb.  

[Gjest Tekola]

 

[Gjest Fjotteri]

Åh herregud......få minutter igjen 😨😓🙌

[Tennessee]

Her inne er det action ser jeg

Har akkurat snakket med sykehuset, og blodprøven er positiv (  ), men verdien er lav, helt i grenseland av normalområdet. Så, det er lov å være optimistisk, jeg må tilbake fredag for å sjekke om verdiene stiger som de skal. Denne tiden omtrent på fredag vil vi vite mer om der er kjemisk eller bare en litt treg HCG-produksjon. Sykepleieren sa at det hendte at det var lavere verdier med fryseegg, så håper det er tilfelle! 

Det finnes liksom ikke enkle ja/nei-svar i dette livet....  

[Diddles]

Men åh, positiv test vennen  Jeg fortsetter å krysse - og  litt samtidig!!  

[Gjest Verdande]

Åååh, så utrolig bra!

Da håper vi på høyere tall på fredag!

Endret 13. juni 2016 av Verdande

[Tennessee]

Tusen takk @Diddles og @Verdande 

Her i Tennessee-heimen tas kanskje-nyheten med fatning og en sunn dose skepsis  Ikke rart med tanke på vår historikk (eller som sykepleieren sa da hun åpnet journalen min: "Her var det litt av en liste!!"), så her tas ingenting for gitt før det finnes noen litt sikrere tall... 

[Gjest Fjotteri]

Er litt vanskelig det derre med hcg, det viktige er jo stigningen og at det følger kurven. 

Jeg drister meg til å satse på at dette går veien! Men det er alltid lettere å gjøre det på vegne av andre enn seg selv. 

Nervepirrende tid dette her!

[Tennessee]

1 time siden, Fjotteri skrev:

Er litt vanskelig det derre med hcg, det viktige er jo stigningen og at det følger kurven. 

Jeg drister meg til å satse på at dette går veien! Men det er alltid lettere å gjøre det på vegne av andre enn seg selv. 

Nervepirrende tid dette her!

Ja, det er definitivt stigning og kurve som er viktig her. Kjenner det er litt kjipt at den aller første positive testen skal være forbundet med så mye usikkerhet. Skulle ønske at det kunne vært en entydig glede og skrekk som preget tankene nå, ikke den snikende pessimismen og frykten for kjemisk...  Det blir lange dager før fredagen  kommer! 

Helt enig med deg i at det er lettere å være optimist på andres vegne. Selv om sykepleieren sa det var lov å være optimistisk, sitter jeg igjen med en hangup på det hun sa om at vi bare må se hva det blir...  

[Gjest Verdande]

Jeg har ikke vært overbevist om at mine svangerskap kom til å gå bra før ungene bikket året...

Håp er en farlig ting, men da er det jo bra at du har så mange bra kvinnfolk som kan sitte her og håpe for deg!

[Diddles]

 

Gode gulljenta, jeg holder på det sykepleieren sa om at det var helt lov å være optimistisk jeg!! Forstår veldig godt at det ikke er fullt så enkelt for deg som står midt oppi det med "litt av en liste" fra før.. Håper uka går fortere enn fryktet - og at du iløpet av de neste dagene kjenner på mer symptomer som peker mot stigende kurve  For de kan plutselig komme..eller la vær for den del - og begge deler er selvsagt *trommevirvel* helt normalt Man kan bli gal av mindre!! 

 

[Tennessee]

11 timer siden, Diddles skrev:

 

Gode gulljenta, jeg holder på det sykepleieren sa om at det var helt lov å være optimistisk jeg!! Forstår veldig godt at det ikke er fullt så enkelt for deg som står midt oppi det med "litt av en liste" fra før.. Håper uka går fortere enn fryktet - og at du iløpet av de neste dagene kjenner på mer symptomer som peker mot stigende kurve  For de kan plutselig komme..eller la vær for den del - og begge deler er selvsagt *trommevirvel* helt normalt Man kan bli gal av mindre!! 

 

En ting vi uansett kan enes om er at resultatet av hele denne prosessen er et stk gal Tennessee…. Litt trist og motløs i dag, mest av alt har jeg lyst til å gjemme meg hjemme og ikke forholde meg til noe som helst. Hormonhodepinen er tilbake også, noe som ikke gjør dagen bedre. Jeg skulle ønske at vi for en gangs skyld kunne fått noe litt enkelt å forholde oss til! Men det er jo ikke sånn det pleier å fungere for oss. En annen ting som hadde vært lurt, er hvis jeg hadde blitt ekskludert fra internett i de kommende dagene. Selv om jeg vet at det ikke er noe å tjene på det, klarer jeg ikke å la være å google som en gal. Mange «bevis» der inne på at dette går til helvete, og en del solskinnshistorier som sier det motsatte. Jeg må prøve å være litt streng med meg selv nå, og ikke fortsette galskapen, det er bare selvpining.

[Diddles]

Kanskje tiden er inne for å ta den telefonen til legen og be om en sykemelding ut uka? Så kan du prioritere deg selv 100 %, sove masse, gå tur om du orker - ha fokuset der det likevel er, bare med god samvittighet?? Jeg ser ikke poenget med å presse seg selv nå, klart du er trist og motløs idag..det er jo ikke måte på humper i veien dere går på! Og internettforbud høres ut som en god ting, ihvertfall google-forbud  Det er å så vanskelig å la være - men jeg tror ikke det kommer noe godt utav å lese bevis for at det går feil vei ass...da er det bedre å plugge musikk eller lydbok på øret og gå seg en tur!! Eller sette seg ned med strikketøy, bake eller noe som får tida til å gå og kanskje - kanskje - deg til å slappe litt av?! Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg  Virtuelle klemmer duger liksom ikke helt..men jeg er her - om du vil prate eller noe, just as u know  

Ring til legen, vil du? Jeg tror det er smart!  

[Gjest Verdande]

Høres på Diddles, på alle punkter, hun er en fornuftig dame

Som jordmoren min sa til meg. De det går bra med har sjeldent et behov for å skrive veldig mye om det. De er for opptatt med andre ting når de har alt friskt i minne. Hun ønsket seg internettforbud fra positiv test og ut barnets første leveår, hun mente det ga mer stress enn nytte. Og det er nok noe i det!

 

[^^Belle^^]

åååå, positiv test. Forstår godt at dere er litt tilbakeholdne enn så lenge. Å vente til fredag er jo helt tortur!

Ellers stemmer jeg i alt det Diddles sa. Ta vare på deg selv!  

[Tennessee]

Dere er flinke til å være enige her inne altså, det må jeg si. Men jeg kommer ikke til å høre på dere enn så lenge. Det er faktisk en veldig grei distraksjon å være på jobb, som jeg prøvde å forklare til @Diddles er det ingen grenser for hvor mye jeg ville klart å obsesse hvis jeg skulle gått hjemme og tenkt på hva som skjer eller ikke skjer i kroppen. Og det gagner ihvertfall ikke noen Ved å være på jobb er det ihvertfall perioder der jeg får gjort noe annet, og det har jeg godt av. Og jeg er veldig flink til å sove/strikke/ta vare på meg selv når arbeidsdagen er slutt.

Internettforbud burde vært obligatorisk ja @Verdande Det eneste som ville vært dumt med det er at jeg ikke hadde fått muligheten til å snakke med dere fantastiske menneskene, og da ville jeg jo ihvertfall blitt gal!

Vente til fredag er virkelig tortur @^^Belle^^. Jeg hadde ikke trodd de skulle vente så lenge med å sjekke. Og siden jeg må fortsette med medisinene i tilfelle det faktisk er noe der inne, så setter jo ikke kroppen i gang selv heller som den ville gjort ved ferskforsøk eller inseminasjon. Så jeg må bare vente. Og lure på om jeg skal teste eller ikke. Kjenner på menssmertene innimellom, men ikke så mye egentlig. Og det er ikke så mye annet som tyder på at noe er på gang heller. Som jo både er normalt og unormalt hilsen Diddles og internett Jeg sier som jeg har sagt før, det er ikke sikkert jeg hadde startet på denne reisen hadde jeg visst hva den skulle inneholde....

[Gjest Verdande]

Ser poenget! Ikke slit deg ut, da

Internettforbud, med unntak for dagbøkene på KG, da ( for deler av KG er jo ikke så fryktelig hjelpsomt på å minske bekymringene rundt dette )

Jeg håper bare at dere snart får belønning for alt strevet! For det er jammen meg litt av en reise dere har vært igjennom!

 

[Gjest Fjotteri]

Jeg er enig med deg i å gå på jobb, det er nok lurest å holde seg i den vanlige tralten med oppgaver man må få unna for å ikke kverne noe helt ekstremt konstant på "tenk hvis at". Det blir noen timer hvor du ikke kan google deg ihjel, liksom. 

Det blir som det blir, og hverken google eller dumme/bra tanker endrer på det på godt eller vondt. 

Ah, jeg misliker så sterkt at man ikke kan vite på forhånd hvordan disse tingene er og ta et valg utfra det. "Det skjer asap, etter 13 mnd, med litt ekstra hjelp, etter 6 mnd" - da kunne man jo bare visst det liksom og ikke blitt så påvirka av alskens rare greier!

Meanwhile: vær grei med deg sjøl - prøv å ta en dag av gangen og bare.......aaaah. Helst ikke internettforbud, da - men samtidig skjønner jeg at du ikke kan drive å loke her med oss om du først tar et forbud

 

 

[Tennessee]

Jeg håper også det @Verdande, selv om realitetene motbeviser oss igjen og igjen i denne prosessen. Og jeg er enig med deg i alt du skriver @Fjotteri, en tidslinje hadde gjort verden så mye mer overkommelig. Ikke minst hadde alternativet "Glem det, det kommer ikke til å skje" vært til stor hjelp for å kunne gå videre med livet. 

Etter nok en dag med altfor mye tankevirksomhet og noen tårer av stress og bekymring ("jeg burde vel merket noe hvis det faktisk skjer noe der inne" ) ble jeg og kjære enige om å ta en ny test i dag, i morgen er det jo blodprøve. Og nå er vi tilbake til det vante resultatet, mandagens supersvake kryss var det nærmeste vi kom. Riktignok det nærmeste vi noensinne har vært, men det hjelper lite når resultatet er det samme  Tenker jeg ringer sykehuset i dag og spør om jeg kan slutte med medisinene, det gir så liten mening å ta dem nå som jeg vet at det er forgjeves  

Så da er det å forberede seg på lang venting igjen da... Først må kroppen komme i gang igjen, så er det sommerferie, så har vi ferie i august, så kanskje nytt frys tidligst i slutten av september med de stakkars to eggene som er igjen (som jeg mistenker blir avbrutt med vår rate på tining), så blir det å vente til det er ledig for neste (og siste) ferskforsøk, og er vi heldige blir det kanskje før jul, realisten i meg sier vel at det fort blir 2017... 

Lurer på om det er noen som prøver å si oss at det snart er på tide å ta et hint....  

[^^Belle^^]

Nei og nei.  Det er så lite å si i disse situasjonene, så du skal heller få en god og varm  fra meg. Knusevarianten.