Er jeg den onde stemor?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er beundringsverdig av de som greier å få slike forhold til å fungere. Det prøver jeg også så godt jeg kan. Men nå har jeg virkelig møte veggen og sliter veldig med situasjonen slik den er. Tro meg, skulle ønske jeg ikke følge dette var et problem, men det gjør jeg dessverre. Er det da virkelig så feil å ønske litt forutsigbarhet? Skal det være slik at steforeldre ikke har en stemme så lenge det gjelder barna til samboer?

Vi leser nok våre problem med litt arbeid oss imellom. Men jeg synes dette er et ganske viktig tema for det er veldig mange som er i lignende livssituasjon med forskjellige utfordringer.

Anonymkode: 5ccec...fe4

Vi løser skulle det stå, Ikke leser 😝

Anonymkode: 5ccec...fe4

[AnonymBruker]

Glemte å skrive alder, de er 17 og 12.

Anonymkode: 5ccec...fe4

[Gjest cheshirecat]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å skrive alder, de er 17 og 12.

Anonymkode: 5ccec...fe4

Det har vært flere innlegg her inne på KG med samme problematikk som ditt.. Jeg mener fortsatt at så store barn må kunne få benytte seg av begge hjem hundrede prosent som de ønsker selv. Å si "dere er bare velkommen da og da, fordi stemor er avhengig av forursigbarhet" virker veldig smålig. Dette er jo barna sitt hjem like mye som ditt og dine barn.. Eller..? 

[kisskissbangbang]

8 minutter siden, cheshirecat skrev:

Det har vært flere innlegg her inne på KG med samme problematikk som ditt.. Jeg mener fortsatt at så store barn må kunne få benytte seg av begge hjem hundrede prosent som de ønsker selv. Å si "dere er bare velkommen da og da, fordi stemor er avhengig av forursigbarhet" virker veldig smålig. Dette er jo barna sitt hjem like mye som ditt og dine barn.. Eller..? 

Også når det er snakk om ferier og høytider? Jeg skjønner godt at hun ønsker forutsigbarhet der, hvem ville ikke det?

Jeg hadde forventa at mine barn på 17 og 12 hadde gitt meg klare svar på hva de planla for disse anledningene, enten det var kompiser/kino/far/fisketur som kom i veien eller som ble droppet i siste liten. 

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, cheshirecat skrev:

Det har vært flere innlegg her inne på KG med samme problematikk som ditt.. Jeg mener fortsatt at så store barn må kunne få benytte seg av begge hjem hundrede prosent som de ønsker selv. Å si "dere er bare velkommen da og da, fordi stemor er avhengig av forursigbarhet" virker veldig smålig. Dette er jo barna sitt hjem like mye som ditt og dine barn.. Eller..? 

Så du mener at to barn skal bare reise hvor de vil mellom hjemmene? Trenger ikke si ifra om de skal spise middag der, eller kom 5 min før å spør om du kan kjøre de på fotballtrening? De skal bare dukke opp her og der. Har de kranglet med far kan de bare stikke til mor? Skal ikke skilsmisse barn også lære ansvar? Skal de se på det som traume å måtte si fra om de skal være hos mor eller far på julaften det året?

Jeg skjønner det godt. Det kan være at planlegge alt veldig lang tid i forveien blir vanskelig, men det å kunne vite et par dager frem burde hvert fall det minste man kan kreve fra barn, eksen og far. 

Hvis ikke det er eksen som styrer heller showet, men barna også bestemmer så ville jeg tatt det opp med de. På en snill og omsorgsfull måte. Det kan hende de ikke skjønner eller vet at det er et problem.  Kan ikke dere si ifra om dere ikke kommer til middag feks. Da blir jeg veldig glad for da vet jeg hvor mange jeg skal lage mat til. Det handler vel om at foreldrene har ansvar for barna, og barn som er her eller der kan plutselig bli vanskelig å lokalisere. 

Spesielt de som går inn i ungdomsårene. Det er greit at man får gode beskjeder fra barna. De lærer seg å si ifra og de lærer seg å lage avtaler.

Hvis det er eksen som driver å presser barna til å komme uten at dere har avtalt det må far ta det opp med hun. 

Anonymkode: acd11...b7e

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, kisskissbangbang skrev:

Også når det er snakk om ferier og høytider? Jeg skjønner godt at hun ønsker forutsigbarhet der, hvem ville ikke det?

Jeg hadde forventa at mine barn på 17 og 12 hadde gitt meg klare svar på hva de planla for disse anledningene, enten det var kompiser/kino/far/fisketur som kom i veien eller som ble droppet i siste liten. 

 

Når det gjelder ferie og høytid er det såklart forståelig at det må være mer forutsigbart, med tanke på at man evnt skal bestille reiser, ikke er hjemme i flere uker osv. Men i det daglige mener jeg barna kan sende mld om de ikke kommer hjem til middag/ligge over, men vite at de alltid er velkommen. Skulle de dukke opp selv om de har sagt at de ikke kom, må det tåles. Ingen foreldre (ste/bonus/bingo/hel/halv) - bør si eller vise til barna at man irriteres over at de kommer hjem selv om de i utgangspunktet planla noe annet. Da får de bare leve med at det blir brød til middag eller rester. Om de sier at de skal komme men heller drar til mor må de såklart korrigeres, ettersom de er store nok til å forstå at de skal holde en avtale.. Men det kunne like gjerne gjelde at de dro til en kompis, så det er på generelt grunnlag. Poenget er at barna må føle seg like velkommen og inkludert i begge hjem. De har allerede to mindre søsken som bor på fulltid hos far og stemor.. Det vil lett skape splittelse og følelse av ekskludering om barna får beskjed om at "dere får ikke komme hjem torsdag den uka, tirsdag den uka osv osv) da er de plutselig B-vare barna. Det er ikke deres hjem fullt og helt. Døra er ikke alltid åpen, bare "etter avtale".. Tenåringer er fæl til å holde avtaler og følge med tid. Det bør såklart korrigeres, men samtidig ikke lage større sak uttav det enn det det er.  Barn er utrolig lojale. De veit vel at mamma og pappa ikke snakker sammen, som må være en veldig kjedelig situasjon for dem. Forstår de at dette er er problem for stemor vil det kunne skape såpass mye mistillit og splittelse at det kan ødelegge det gode forholdet de har klart å bygge opp så langt. 

[kisskissbangbang]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

Når det gjelder ferie og høytid er det såklart forståelig at det må være mer forutsigbart, med tanke på at man evnt skal bestille reiser, ikke er hjemme i flere uker osv. Men i det daglige mener jeg barna kan sende mld om de ikke kommer hjem til middag/ligge over, men vite at de alltid er velkommen. Skulle de dukke opp selv om de har sagt at de ikke kom, må det tåles. Ingen foreldre (ste/bonus/bingo/hel/halv) - bør si eller vise til barna at man irriteres over at de kommer hjem selv om de i utgangspunktet planla noe annet. Da får de bare leve med at det blir brød til middag eller rester. Om de sier at de skal komme men heller drar til mor må de såklart korrigeres, ettersom de er store nok til å forstå at de skal holde en avtale.. Men det kunne like gjerne gjelde at de dro til en kompis, så det er på generelt grunnlag. Poenget er at barna må føle seg like velkommen og inkludert i begge hjem. De har allerede to mindre søsken som bor på fulltid hos far og stemor.. Det vil lett skape splittelse og følelse av ekskludering om barna får beskjed om at "dere får ikke komme hjem torsdag den uka, tirsdag den uka osv osv) da er de plutselig B-vare barna. Det er ikke deres hjem fullt og helt. Døra er ikke alltid åpen, bare "etter avtale".. Tenåringer er fæl til å holde avtaler og følge med tid. Det bør såklart korrigeres, men samtidig ikke lage større sak uttav det enn det det er.  Barn er utrolig lojale. De veit vel at mamma og pappa ikke snakker sammen, som må være en veldig kjedelig situasjon for dem. Forstår de at dette er er problem for stemor vil det kunne skape såpass mye mistillit og splittelse at det kan ødelegge det gode forholdet de har klart å bygge opp så langt. 

Jeg er helt enig med deg jeg. Og sånn som jeg leser det er TS egentlig mer enig enn mange tolker det til også. 

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg er helt enig med deg jeg. Og sånn som jeg leser det er TS egentlig mer enig enn mange tolker det til også. 

Ja. De har jo åpenlyst en god relasjon til nå, så T.S har gjort en god jobb. Tror hovedproblemet ligger i at mor og far ikke kommuniserer, og far kanskje ikke setter grenser? Skjønner at det blir vanskelig for stemor, men viktig at fokuset da blir grensesetting, kommunikasjon, si ifra når man ikke kommer hjem på generelt grunnlag, fremfor at de de må si ifra NÅR de kommer og at de ikke skal komme bestemte dager. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, cheshirecat skrev:

Når det gjelder ferie og høytid er det såklart forståelig at det må være mer forutsigbart, med tanke på at man evnt skal bestille reiser, ikke er hjemme i flere uker osv. Men i det daglige mener jeg barna kan sende mld om de ikke kommer hjem til middag/ligge over, men vite at de alltid er velkommen. Skulle de dukke opp selv om de har sagt at de ikke kom, må det tåles. Ingen foreldre (ste/bonus/bingo/hel/halv) - bør si eller vise til barna at man irriteres over at de kommer hjem selv om de i utgangspunktet planla noe annet. Da får de bare leve med at det blir brød til middag eller rester. Om de sier at de skal komme men heller drar til mor må de såklart korrigeres, ettersom de er store nok til å forstå at de skal holde en avtale.. Men det kunne like gjerne gjelde at de dro til en kompis, så det er på generelt grunnlag. Poenget er at barna må føle seg like velkommen og inkludert i begge hjem. De har allerede to mindre søsken som bor på fulltid hos far og stemor.. Det vil lett skape splittelse og følelse av ekskludering om barna får beskjed om at "dere får ikke komme hjem torsdag den uka, tirsdag den uka osv osv) da er de plutselig B-vare barna. Det er ikke deres hjem fullt og helt. Døra er ikke alltid åpen, bare "etter avtale".. Tenåringer er fæl til å holde avtaler og følge med tid. Det bør såklart korrigeres, men samtidig ikke lage større sak uttav det enn det det er.  Barn er utrolig lojale. De veit vel at mamma og pappa ikke snakker sammen, som må være en veldig kjedelig situasjon for dem. Forstår de at dette er er problem for stemor vil det kunne skape såpass mye mistillit og splittelse at det kan ødelegge det gode forholdet de har klart å bygge opp så langt. 

Jeg er selvfølgelig helt enig at de skal være velkommen i begge hjem noe annet ville vært vondt. Det kan man løse ved at man sier at de skal si ifra, men hvis det er noe er de alltid velkommen hjem. Har man kjærlighetssorg og føler seg mer trygg hos far og vil komme hjem selv om man har sagt at man er hos mor så skal det selvfølgelig være greit.

Jeg tror bare ikke at barn har noe vondt av å lage avtale med voksne hvor de er, hva de skal osv. De fleste har mobiltelefon og kan bare plukke den opp og si jeg kommer hjem. Ikke noe mer stress enn det. Ungdommer sitter ofte med mobilen klistret til ansiktet. Sikkert ikke så dumt å lære de at mobilen kan være et nyttig verktøy også.

Anonymkode: acd11...b7e

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selvfølgelig helt enig at de skal være velkommen i begge hjem noe annet ville vært vondt. Det kan man løse ved at man sier at de skal si ifra, men hvis det er noe er de alltid velkommen hjem. Har man kjærlighetssorg og føler seg mer trygg hos far og vil komme hjem selv om man har sagt at man er hos mor så skal det selvfølgelig være greit.

Jeg tror bare ikke at barn har noe vondt av å lage avtale med voksne hvor de er, hva de skal osv. De fleste har mobiltelefon og kan bare plukke den opp og si jeg kommer hjem. Ikke noe mer stress enn det. Ungdommer sitter ofte med mobilen klistret til ansiktet. Sikkert ikke så dumt å lære de at mobilen kan være et nyttig verktøy også.

Anonymkode: acd11...b7e

Dette er jeg helt enig i. Og som tidligere nevnt handler jo det om vanlig skikk og bruk.. Drar de til en kompis, hjem til mor, på kino, biblioteket eller blir forsinket hjem fra skolen skal de jo si ifra, så det er jo på helt generelt grunnlag.. 

[AnonymBruker]

Enig i at barna må få komme og gå litt som de vil. MEN som stemor selv vet jeg hvor vanskelig dette er i praksis. Merket det spesielt da jeg fikk barn selv, da var det vanskeligere om plutselig stebarnet kom hjem og far var som oftest på jobb de kveldene vi ikke hadde barnet så da hadde jeg plutselig en baby og en som måtte kjøres og hentes på aktiviteter.

Nå bor barnet mest her fordi barnet har halvsøsken her og vi har egentlig fast samværsavtale, men har sagt at barnet kan komme og gå litt som det vil, men vi må ha beskjed en uke i forveien når det kommer til helger og de dagene det har aktiviteter.

Anonymkode: 2a0e1...982

[FrkHumle]

Jeg skjønner ikke hvorfor stebarn skal ha det strengere enn barn som er hjemmeboende. Tenåringer har da normalt aldri noe krav om å si fra senest dagen før (eller to måneder i forveien!!) om de blir med en kompis hjem eller ikke. Jeg har barn som er litt yngre enn yngste i denne tråden, og mitt barn kan også fort finne ut at det blir med en venn hjem etter skolen. Da er kravet å sende en melding og si fra. Og plutselig får jeg ei melding til når kvelden kommer om å sove over der. Eller ta med vennen hjem til oss for å sove her. 

Det er jo dette som er utfordringen med store barn, at venner faktisk er mer viktig enn familie. Og slik skal det være. Man kan da ikke forvente at barna skal si fra senest en dag før om en kompis sender melding og spør om de skal stikke på senteret, og kjøpe burger til middag? Hvorfor skal det være annereledes fordi det er mor som tar de med til henne? 

Og ikke skjønner jeg hvilke problemer dette lager heller. Du skriver dere har foreldreansvaret, jeg regner med du mener den daglige omsorgen. Og det vil jo si barna i utgangspunktet skal være hos dere. Igjen, det vil si dere forventer at barna er der. Sånn at problemet kommer når barna ikke dukker opp likevel. Men slik er det for alle som har store barn, plutselig har de andre planer. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt, ferier og lengre samvær MÅ kunne planlegges og fastsettes i god tid. Jeg er enig i det mange skriver om at barn og stebarn alltid skal føle seg velkommen, men tror ikke at mange skjønner hvor kjedelig det er når man aldri vet hvor mange man er til middag. Vi har tilsammen 4 barn som alle har kjærester, for meg har det alltid vært hodebry å lage middag, skal jeg lage kun til meg og samboer, eller kommer noen av barna eller alle. Kommer kjærestene også? Det er stor forskjell på å beregne mat til to voksne eller som for oss: innimellom 10 voksne. Når barna var yngre og holdt på med idrett var det også nødvendig å vite når de skulle være der med tanke på dugnad og kakebaking. 

Likedan er det når man feks tror man har en helg uten ungdommer, og så inviterer man til fest. Jeg ønsker ikke at våre barn skal se at jeg blir beruset, og foretrekker fest uten ungdom i hus. Ikke det at jeg blir full, men det er litt større stemning rundt et festbord med mange enn et rolig middagsselskap.

 

Vi planlegger også helgeturer/jobbturer når barna ikke er hos oss, og det er lite gøy å sitte i et møte på den andre siden av kloden når man vet huset er fullt av tenåringer hjemme alene.våre er heldigvis eldre enn ts stebarn, og mye har blitt lettere nå. Skjønner at du ønsker forutsigbarhet til en viss grad, og her må manneb din ta et skikkelig tak! 

Anonymkode: 44bef...77f

[Tante-Sofie]

8 minutter siden, FrkHumle skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor stebarn skal ha det strengere enn barn som er hjemmeboende. Tenåringer har da normalt aldri noe krav om å si fra senest dagen før (eller to måneder i forveien!!) om de blir med en kompis hjem eller ikke.

Du sier akkurat det samme som jeg tenkte her. Det er helt absurd å skulle kreve en avtale 2 mnd. fram i tid for så store barn. Også lurer jeg veldig på hva som faktisk er problemet. Barna bor hos dere, altså må/bør dere planlegge at ungen er hjemme i ferier og ta de med når dere reiser bort, og så får de heller være hos mor når dere uansett er hjemme. I hverdagen kan det umulig spille noen rolle til eller fra, om det blir laget litt ekstra middag, hva så? Da har dere god lunsj dagen etter. Sånn er livet med tenåringer, rett og slett.

[ViljaH]

Jeg tror jeg hadde prøvd meg på en enkel justering først. I hverdagen sier du at du vil ha beskjed av ungene senest dagen før hvem som kommer hjem til dere for middag osv. Du vil heretter lage middag til det antallet som er bestilt. Andre må gjerne komme, men da blir det brødskiver og ingen frakting noe sted. Dette fordi det synes vanskelig å få de til å si fra et døgn på forhånd når de ikke kommer. Dette vil stramme opp barna, som igjen vil si til sin mor at de kan ikke bruke innfallsmetoden mer, det må gå an å planlegge et døgn i forveien. Så blir de ikke med henne uten plan forut.

Dernest hadde jeg sendt inn til NAV og bedt dem fastsette barnebidrag basert på døgn her og der. Jeg tror moren får frie tøyler til å herje indirekte ved at ingen idder sette noen rammer for henne.

[Jolene]

en 17-åring kan man forvente å kunne lage en avtale med. 17-åringen er snart voksen, og burde bli behandlet deretter. Ergo bør dere fint kunne lage en avtale med han/henne og forvente at den blir holdt. Joda, barna har to hjem og alt det der, men å uansvarliggjøre en 17-åring synes jeg virker rart. Da har det i så tilfelle skortet på oppdragelsen underveis, dersom 17-åringen ikke forstår at man inngår en avtale og holder den.

Med 12-åringen blir det litt annerledes, fordi han/hun er yngre. Derimot så mener jeg også her at han/hun bør kunne sende en melding for å fortelle om hva som skjer med middag den dagen feks.

Å ikke sette noen krav til barn, når de er store nok til å kunne forstå, det blir bare tafatt. Sier feks ikke 17-åringen i fra om at han/hun kommer til middag, ja, da blir konsekvensen at det ikke blir middag. Ingen har vondt av det. Samme med 12-åringen  og. Etter en stund vil problemet ha løst seg selv. Begge barna burde forøvrig kunne finne ut hvordan høytider og lignende skal være, når dere tar en skikkelig prat med dem om det. De er tross alt, store nok til å kunne forstå såpass.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg tror jeg hadde prøvd meg på en enkel justering først. I hverdagen sier du at du vil ha beskjed av ungene senest dagen før hvem som kommer hjem til dere for middag osv. Du vil heretter lage middag til det antallet som er bestilt. Andre må gjerne komme, men da blir det brødskiver og ingen frakting noe sted. Dette fordi det synes vanskelig å få de til å si fra et døgn på forhånd når de ikke kommer. Dette vil stramme opp barna, som igjen vil si til sin mor at de kan ikke bruke innfallsmetoden mer, det må gå an å planlegge et døgn i forveien. Så blir de ikke med henne uten plan forut.

Dernest hadde jeg sendt inn til NAV og bedt dem fastsette barnebidrag basert på døgn her og der. Jeg tror moren får frie tøyler til å herje indirekte ved at ingen idder sette noen rammer for henne.

Dagen før? I løpet av skoledagen syntes jeg er greit, men dagen før er alt for strengt. Ungdom skal få lov å fleksible og dagen før er bare for strengt.

Anonymkode: d8a39...32c