Er jeg den onde stemor?

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg begynner å miste meg selv litt. Vært stemor til to gutter i 8 år. Å har selv blitt mor til to barn i løpet av denne tiden. 

Jeg har alltid syntes stemor rollen har vært utfordrende, men nå er jeg kommet så langt at jeg ikke tror jeg greier det mere, å hva er triggerpunktet? At barna kommer og går slik de selv vil! De bor hos oss nesten fulltid, fordi de ikke ønsker å bo hos mor og fordi mor ikke er så veldig interessert i og prioritere og ha dem hos seg. Samarbeidet med far er ekstremt dårlig og hun har motarbeidet meg fra staten. Nå går den meste kommunikasjonen mellom far og mor igjennom barna(!). Hun henter de på skolen ca en dag i uken, men hvilken dag varierer. Å hvem er den siste som får beskjed om noe? Jo det er meg. Jeg har sagt barna skal få bo hos oss så mye de ønsker og de trenger, men jeg vil ha det forutsigbart. Jeg takler ikke den usikkerheten om når de er her eller ikke. Jeg vil det skal bestemmes hvor de skal være 2 mnd fram i tid, og at foreldrene og barna forholder seg til det. Veldig vanskelig og planlegge noe som helst, for jeg vet jo aldri hvor mange vi er den kvelden eller helgen eller ferien.

Er det feil av meg å reagere på en slik livssituasjon? Det har vært slik i et års tid, tidligere var det litt mer struktur og mor hadde barna mere.

Er det virkelig slik at stemødre ikke skal kunne ha noe å si når det kommer til livssituasjon og samvær fordi vi valgte en mann med bagasje?

Anonymkode: 5ccec...fe4

[AnonymBruker]

Uavhengig av om du er stemor eller ei så mener jeg at når barna har to hjem og kan komme og gå som de vil så må de få lov til det. Synes ikke at barna må avtale når de kan få komme hjem... Er tross alt dere hjem og. Sånn er det når man har valgt å ha en familie med dine, mine og våre.

Anonymkode: 1152e...1c2

[AnonymBruker]

2 måneder er alt for mye. Du kan kanskje be om å få planlegge dagen etter eller kommende helg(er) Men barna har to hjem.

Anonymkode: d8a39...32c

[FrkHumle]

Barna må selvsagt få komme og gå som de vil ja. Du får heller tenke at de alltid kommer til å være der, men lag en regel om at barna må si fra feks senest klokken 15 hvis de IKKE kommer til middag likevel. Så planlegger du middag for alle ungene til vanlig. Barnefri får dere aldri uansett siden dere har to til. 

Husk da også at det er lett å glemme i begynnelsen, sånn at barna får litt ekstra godvilje til rutinen er innarbeidet. 

[Gjest lirus87]

.

Endret 22. mars 2016 av lirus87

[Katten.2.0]

Er da ikke mye å forlange når man ber om en mer gjennomført samværsavtale og samarbeid.

 

Hva sier mannen?

Endret 22. mars 2016 av Katten.2.0

[AnonymBruker]

Barna trenger stabilitet. Det har de ikke når mor driver på slik. At det 'passer best for mor' er ikke bra, hverken for barna eller for dere. 

Ja, man lager middag for alle, har kanskje planlagt noe felles på ettermiddag/kveld, og opplever at de plutselig ikke kommer hjem. Det må være frustrerende! 

Nei, du er ikke en ond stemor. Du ønsker rutiner og stabilitet, med en plan for når barna skal være hos mor. Selvsagt kan de komme og gå som de vil, samtidig som det vil være viktig å si fra på forhånd om avtaler man gjør. 

Anonymkode: 68248...4c7

[AnonymBruker]

Nå er det ikke snakk om at barna går mellom hjemmene. Men jeg står hjemme med middag og ingen kommer fordi mor kom på at det passer henne å ha barna den dagen.. Å hvorfor er det for mye å be om at hun bestemmer seg for om hun ønsker å ha barna i ferier (de kommer jo ikke overraskende, påske, jul vinterferie osv er ikke hemmelig) og at hun og barna faktisk forholder seg til det? Jeg nekter ikke barna å bo hos oss, alt jeg ønsker er at det skal være litt forutsigbart.

Dessverre er det delt meninger i hjemmet også, for far ser ikke noe problem i dette så lenge han slipper og ha mer kontakt med mor enn det han må.

Anonymkode: 5ccec...fe4

[Lykkehjerte]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gerføler jeg begynner å miste meg selv litt. Vært stemor til to gutter i 8 år. Å har selv blitt mor til to barn i løpet av denne tiden. 

Jeg har alltid syntes stemor rollen har vært utfordrende, men nå er jeg kommet så langt at jeg ikke tror jeg greier det mere, å hva er triggerpunktet? At barna kommer og går slik de selv vil! De bor hos oss nesten fulltid, fordi de ikke ønsker å bo hos mor og fordi mor ikke er så veldig interessert i og prioritere og ha dem hos seg. Samarbeidet med far er ekstremt dårlig og hun har motarbeidet meg fra staten. Nå går den meste kommunikasjonen mellom far og mor igjennom barna(!). Hun henter de på skolen ca en dag i uken, men hvilken dag varierer. Å hvem er den siste som får beskjed om noe? Jo det er meg. Jeg har sagt barna skal få bo hos oss så mye de ønsker og de trenger, men jeg vil ha det forutsigbart. Jeg takler ikke den usikkerheten om når de er her eller ikke. Jeg vil det skal bestemmes hvor de skal være 2 mnd fram i tid, og at foreldrene og barna forholder seg til det. Veldig vanskelig og planlegge noe som helst, for jeg vet jo aldri hvor mange vi er den kvelden eller helgen eller ferien.

Er det feil av meg å reagere på en slik livssituasjon? Det har vært slik i et års tid, tidligere var det litt mer struktur og mor hadde barna mere.

Er det virkelig slik at stemødre ikke skal kunne ha noe å si når det kommer til livssituasjon og samvær fordi vi valgte en mann med bagasje?

Anonymkode: 5ccec...fe4

Skjønner at det er veldig utfordrende, selv om det nok hører med innunder situasjon med mine dine våre osv... Har ikke noe gode forslag til evt løsninger på stående fot...men ta det nå som et kompliment at barna trives godt hos deg/dere, og ønsker å være ofte i deres hjem!

[Gjest cheshirecat]

Om mor og far har så dårlig relasjon at barna blir sendebud på kommunikasjonen dem imellom er det ikke uforståelig at de "flykter" til den havna som føles tryggest. Er dere så heldig at det er hos dere så ta det som et kompliment.. De er hos mor ca en dag i uka sier du. Da er det en dag i uka du potensielt lager litt for mye mat, thats it. Å lage drama eller gynge båten om noe så trivielt, når det åpenlyst allerede er problemer i kommunikasjon en her, vil kun skade dere alle, og spesielt barna. De har nok behov for den friheten det er, i å føle at begge dører alltid er åpen.. Skal stemor ha bestemte dager to måneder frem i tid, lukket du faktisk den åpne døra, og sier at de er kun velkommen til "fast avtale".. Og ja, da er du "den onde" stemora.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Om du har vært stemor i 8 år er de fort i den alderen hvor mye er ufoorutsigbart uansett tenker jeg

Anonymkode: d8a39...32c

[AnonymBruker]

Men hva skal man gjøre? Jeg har hatt det sånn med far til barna i 8 år, vet aldri noen ting. Og på det lengste har det gått 6 mnd, hvor han ikke så eller kontaktet barna. Jeg har prøvd familievern kontoret flere ganger. Han dukker ikke opp.

Anonymkode: c9008...603

[AnonymBruker]

Først -  hvor gammel er barna?  

Andre-  har dere hovedomsorgen og/eller betaler bidrag til moren? 

Anonymkode: d62bf...311

[Zienna]

Aller først må du få mannen til å forstå at dette blir for mye kaos for deg.  Det spiller ingen rolle om andre kan takle denne situasjonen, for deg er det altfor slitsomt.  Selvfølgelig må man vite hvor mange som kommer til middag etc. 

Du oppnår vel kanskje ikke en 2-måneders plan, men som et minste minimum må du kreve å vite dagen før.  Når det gjelder jul, påske osv.  må du vite tidligere.  Far er nødt til å snakke med moren om dette, om nødvendig via Familievernkontoret. 

Forklar mannen din dette, han kan ikke vente at du står parat til enhver tid.

[Gjest Blomsterert]

Jeg skjønner deg svært godt TS. Ingen liker å leve så uforutsigbart og kaotisk. Det blir ingen trygghet,og det er faktisk et stort behov de fleste har.

Så tenker jeg om barna her på samme måte. De har jo ingen faste rutiner eller en forutsigbar tilværelse! Hvordan takler de dette da,Og samtidig være talerør mellom foreldrene? For,meg virker det tøft.

Men om det har vært sånn som dette så lenge fordi barna ikke vil bo hos moren,og at hun heller ikke virker opptatt av at de bor hos henne,så må det jo la seg gjøre at ungene får fast bosted hos dere da? 

Snakk med en advokat før alt rakner for både ungene og deg? Faren må jammen ta tak her!

[skruf]

Hvor gamle er barna? Siden du har vært stemor i endel år nå så er det sikkert ikke småunger det er snakk om. 

Når de blir voksne tenåringer så er det naturlig at de styrer mere samvær selv, og ting blir uforutsigbart.

Har selv ei som i utgangspunktet er annenhver uke hos faren sin og meg (vi bor i samme nabolag), men det siste året så har det ikke vært noe regelmessig samværsordning. Siden jul så har hun nesten bare vært hjemme her hos oss. Kan finne på å sove et par netter til faren for så å komme hit igjen. 

Absolutt uforutsigbart, men det er jo bare sånn. Hun har to hjem, og må få bestemme selv nå som hun er så gammel som hun er. Når de når en viss alder så synes jeg ikke at de skal tvinges til samvær heller. For henne sin del så tror jeg nok at hun liker helst å ha et hjem som sin faste base istedet for å farte mellom hjemmene sine annenhver uke. Man får nok en rotløs følelse av det. 

Såklart kan man ikke planlegge alt som før, men middag ser jeg på som det minste problemet. Man får bare lage litt ekstra da, og enten fryse ned eller ha restemiddag. Det er jo hjemmet til barnet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, cheshirecat skrev:

Om mor og far har så dårlig relasjon at barna blir sendebud på kommunikasjonen dem imellom er det ikke uforståelig at de "flykter" til den havna som føles tryggest. Er dere så heldig at det er hos dere så ta det som et kompliment.. De er hos mor ca en dag i uka sier du. Da er det en dag i uka du potensielt lager litt for mye mat, thats it. Å lage drama eller gynge båten om noe så trivielt, når det åpenlyst allerede er problemer i kommunikasjon en her, vil kun skade dere alle, og spesielt barna. De har nok behov for den friheten det er, i å føle at begge dører alltid er åpen.. Skal stemor ha bestemte dager to måneder frem i tid, lukket du faktisk den åpne døra, og sier at de er kun velkommen til "fast avtale".. Og ja, da er du "den onde" stemor

Tusen takk for mange gode svar her. Situasjonen er jo mye mer komplisert enn hva som kommer fram i innlegget mitt, må bare dele litt frustrasjon da jeg føler det er et litt tabubelagt tema rundt utfordringene med rollen som stemor. Å si "du valgte det selv, tenk på barna" er for meg alt for lettvint svar. Jeg tenker på barna og de er ikke tjent med at jeg føler det slik jeg gjør. Det er heller ikke sikkert det i alle situasjoner er best om stemor forsvinner ut av bildet og etterlater en far alene. Men det er veldig trist at mange mener stemor skal være fratatt en tydelig stemme i eget hus og hjem, til fordel for en eks. 

For min del er vell det også en faktor, at jeg er drittlei at eksen får slik råderett over min tid og mine planer. Jeg føler meg veldig raus på mange måter, men sliter virkelig med denne ordningen, eller mangelen kan vi si. Hun har også hele tiden gjort jobben min som stemor veldig vanskelig.

Barna begynner å bli store og det er vi som har foreldreansvaret for dem. Mor betaler ikke noe til far, da han ikke orker å ta kampen med henne for å få bidrag. Jeg vet at dette er noe far bør ta tak i, men det er her jeg og han ikke blir enige, dessverre.

 

Anonymkode: 5ccec...fe4

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for mange gode svar her. Situasjonen er jo mye mer komplisert enn hva som kommer fram i innlegget mitt, må bare dele litt frustrasjon da jeg føler det er et litt tabubelagt tema rundt utfordringene med rollen som stemor. Å si "du valgte det selv, tenk på barna" er for meg alt for lettvint svar. Jeg tenker på barna og de er ikke tjent med at jeg føler det slik jeg gjør. Det er heller ikke sikkert det i alle situasjoner er best om stemor forsvinner ut av bildet og etterlater en far alene. Men det er veldig trist at mange mener stemor skal være fratatt en tydelig stemme i eget hus og hjem, til fordel for en eks. 

For min del er vell det også en faktor, at jeg er drittlei at eksen får slik råderett over min tid og mine planer. Jeg føler meg veldig raus på mange måter, men sliter virkelig med denne ordningen, eller mangelen kan vi si. Hun har også hele tiden gjort jobben min som stemor veldig vanskelig.

Barna begynner å bli store og det er vi som har foreldreansvaret for dem. Mor betaler ikke noe til far, da han ikke orker å ta kampen med henne for å få bidrag. Jeg vet at dette er noe far bør ta tak i, men det er her jeg og han ikke blir enige, dessverre.

 

Anonymkode: 5ccec...fe4

Men kan du ikke si hvor gamle de er da?

Det er forskjell på 10 og 17 år liksom.

17-åringer styrer samværet mye selv, men det kan ikke en 10-åring gjøre. 

[kisskissbangbang]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det ikke snakk om at barna går mellom hjemmene. Men jeg står hjemme med middag og ingen kommer fordi mor kom på at det passer henne å ha barna den dagen.. Å hvorfor er det for mye å be om at hun bestemmer seg for om hun ønsker å ha barna i ferier (de kommer jo ikke overraskende, påske, jul vinterferie osv er ikke hemmelig) og at hun og barna faktisk forholder seg til det? Jeg nekter ikke barna å bo hos oss, alt jeg ønsker er at det skal være litt forutsigbart.

Dessverre er det delt meninger i hjemmet også, for far ser ikke noe problem i dette så lenge han slipper og ha mer kontakt med mor enn det han må.

Anonymkode: 5ccec...fe4

Jeg skjønner godt at dette er stressende, jeg. Særlig dette med ferier og høytider. Hvor gamle er barna? 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er beundringsverdig av de som greier å få slike forhold til å fungere. Det prøver jeg også så godt jeg kan. Men nå har jeg virkelig møte veggen og sliter veldig med situasjonen slik den er. Tro meg, skulle ønske jeg ikke følge dette var et problem, men det gjør jeg dessverre. Er det da virkelig så feil å ønske litt forutsigbarhet? Skal det være slik at steforeldre ikke har en stemme så lenge det gjelder barna til samboer?

Vi leser nok våre problem med litt arbeid oss imellom. Men jeg synes dette er et ganske viktig tema for det er veldig mange som er i lignende livssituasjon med forskjellige utfordringer.

Anonymkode: 5ccec...fe4