Tid til barna dine.........

[Gjest Anonymous]

En ting jeg har tenkt på er at vi er utrolig flinke til å sette av tid til ungene våre når de er små- ser i denne tråden og andre steder at man sier at de trenger masser tid og oppføling når de er små og mange blir gjerne hjemme til de begynner på skolen også ut i full jobb etc.

Det jeg ser ( jobber endel med ungdom på fritiden) er at det er når ungene blir tenåringer at de trenger masse oppmrkosmhet og tid. Det er da man burde prioritere og sette av tid ikke kun når de er små :-?

[Angelica]

Klart de trenger tid og omsorg når de blir tenåringer også, men det er grenser for hvor mye tid de vil bruke sammen med foreldrene sine da.

På den tida er det så mye annet som opptar dem, venner, fritidsinteresser, sport.. Husker selv da jeg var tenåring, foreldrene mine var ikke akkurat førsteprioritet da. Ville ikke være med dem på ferie engang.

[Gjest Anonymous]

men selv om de ikke har lyst så er det bare det å være tilgjennlig.

[Varja]

MÅ alle jobbe 100%?   Eller er det noe de tror de må?

Hva med utgifter til barnehageplass?   Hvor mye av den lønna du MÅ ha går med til å dekke dette?

Går det an å fire litt på kravene man har, slik at man kan prioritere annerledes - for dermed å få en mindre stressende hverdag osv......

Det er jo flere ganger ropt varsku med hensyn til stessede, urolige barn.    Jeg er faktisk bekymret for framtida jeg........   :-?

Noen er så heldig å ha en jobb de liker veldig godt, som gir livskvalitet og overskudd (selvfølgelig kan man bli sliten) der man får brukt seg selv på andre måter enn når man er hjemme. Det er ikke alle som bare ser på jobben som et nødvendig onde man må godta fordi man trenger penger til livsopphold. Jeg tror at mødre og fedre som jobber 100% er like gode foreldre og kan tilføre barna sine like mye som de som jobber deltid. Det handler om at foreldrene trives i sin hverdag og kan formidle dette videre til barna sine.

Det er ikke alle jobber som lar seg kombinere med deltidsarbeid heller. Hvertfall ikke hvis man forsøker å opprettholde noe som likner en karriere.

[kkristin]

Burde det ikke være sånn at man fikk livskvalitet og overskudd, og følte man bruker seg selv av å være hjemme og oppdra barna? Hvorfor er det ikke sånn. Også var det ei som sa her tidligere at hun skulle ha barnet sitt hos en dagmamma som ville kunne tilfredstille barnets behov for opplevelser, aktiviteter etc. Hvorfor kan ikke mødre selv oppfylle disse tingene da?(jeg vet dette er en annen sak enn det trådstarter tar opp, men det er i slekt ihvertall...)

[Gjest Anonymous]

Jeg mener nå at barn har godt av impulser utenfra og uten far og mor så de blir vant til å være sammen andre også. For og oppbygge en sosial kompentanse

[kkristin]

Jeg mener nå at barn har godt av impulser utenfra og uten far og mor så de blir vant til å være sammen andre også. For og oppbygge en sosial kompentanse

Kan man ikke få impulser utenfra sammen med mamma liksågodt som med dagmamma eller barnehagepersonell?

[Gjest hjemme-borte]

Skjønner at du er bekymret for fremtiden, men det er tydeligvis flere her inne som ikke er så bekymret. Du får gjøre det som føles best for deg og din samvittighet og så får jeg og andre gjøre det vi føler er best for oss og vår samvittighet.

Jeg tror ikke at det er foreldrene til de urolige stressede barna som svarer deg her inne, og så er det så mange årsaker til at barn blir urolige og stressede. I nabolaget her er det en mor med tre barn og hun har vært hjemme hele tiden og du skal lete lenge etter mere utrygge barn enn hennes, men det har ikke noe med at hun er hjemme men mer med hennes personlighet å gjøre.

Og foreldrenes personlighet og måten å være foreldre på har mye å si på hvordan barna er, ikke om vi foreldre jobber eller velger å være hjemme. Det vil alltid være noen foreldre som er opptatt av status og som har høyt aktivitetsnivå, men jeg kjenner ikke til så mange av dem.

[Gjest Anonymous]

Kan man ikke få impulser utenfra sammen med mamma liksågodt som med dagmamma eller barnehagepersonell?

Klart at mamma kan også gi dette - men jeg mener at barn burde ha kontakt med andre en kun mor og far og lære seg å håntere situasjoner hvor ikke mor og far er tilstede.

[Gjest Far til 2]

En ting jeg har tenkt på er at vi er utrolig flinke til å sette av tid til ungene våre når de er små- ser i denne tråden og andre steder at man sier at de trenger masser tid og oppføling når de er små og mange blir gjerne hjemme til de begynner på skolen også ut i full jobb etc.

Det jeg ser ( jobber endel med ungdom på fritiden) er at det er når ungene blir tenåringer at de trenger masse oppmrkosmhet og tid. Det er da man burde prioritere og sette av tid ikke kun når de er små :-?

Jeg tror du er inne på noe veldig viktig i dette innlegget.

Jeg mener ikke at vi skal nedprioritere små barn. De har behov for all den kjærlighet og omsorg foreldrene kan gi.

Men dette bør ikke bety at barna blir nedprioritert når de kommer i ungdomsalderen.

Det er kansje noe vanskeligere å vurdere den tiden/omsorgen/samværet en skal sette av for de som har kommet over barnehage/småskole stadie. Men sansynligvis enda viktigere å holde fokuset oppe. Hvis ikke kan en få seg ganske mange negative overaskelser. Og foreldrene hjelpe til for å unngå dette. - Om de fortsatt prioriterer "barna" i den alderen.

Far til 2

[Varja]

Burde det ikke være sånn at man fikk livskvalitet og overskudd, og følte man bruker seg selv av å være hjemme og oppdra barna? Hvorfor er det ikke sånn.

Mulig dette er tilfelle for deg, men jeg ville gått på veggen hvis alt jeg kunne foreta meg her i livet var å være hjemme med barn. Det betyr ikke at ikke det å være sammen med datteren min ikke gir meg overskudd og livskvalitet. Føler meg priviligert som får være sammen med henne og bruker så mye tid jeg kan på det, men det er nå slik at jeg har behov for å jobbe utenfor hjemmet også for å fungere optimalt. Hvorfor det er sånn? Antakelig fordi jeg har tatt en lang utdanning og gjerne vil gi mitt bidrag til samfunnet utenfor hjemmet også. Tror absolutt ikke min datter lider av dette. Hun vokser opp med en mor som er fornøyd med livet sitt og ønsker å gi de samme mulighetene til barnet som hun selv har fått.

Hvis jeg hadde vært hjemme er jeg stygt redd for at pappaen hadde måttet (eller benyttet sjansen til) å jobbe mye mer. Da ville jo vinninga gått opp i spinninga. Datteren ville ikke fått mere foreldrekontakt likevel.

Dessuten er det lett for at "husmorspøkelset" kommer snikende på en hvis en er hjemme på heltid. Jeg merket det selv da jeg var i mammapermisjon. Fikk plutselig behov for å pusse vinduer til stadighet, støvsuge hele tiden, rengjøre komfyren og bake rundstykker og brød bare for å ha noe ekstra i frysen. Dette er jo også verdifulle ting som hever en families samlede livskvalitet antakelig, men det har ikke noe med mer tid til barna å gjøre. Er man hjemme tror jeg man lager seg en slags arbeidsplass ut av heimen og ikke nødvendigvis bruker så innmari mye mer tid på barna.

[Piglet]

Kan man ikke få impulser utenfra sammen med mamma liksågodt som med dagmamma eller barnehagepersonell?

I tillegg er det bra at barn blir oppservert av pedagoger og andre med relevant utdannelse, for at problemer eller vansker blir plukket opp så raskt som mulig og de kan få hjelp. Mange foreldre vil sikkert se dette på sine barn, men noen har desverre tendens til å fornekte det...

Ellers så synes jeg det er viktig at barn får impulser fra pappa, også.

Piglet

[kkristin]

Klart at mamma kan også gi dette - men jeg mener at barn burde ha kontakt med andre en kun mor og far og lære seg å håntere situasjoner hvor ikke mor og far er tilstede.

Er dette så viktig at det er best å være borte fra mamma og pappa hver eneste dag? Jeg for min del tror det holder lenge at barnet er borte fra mamma og pappa en gang i uka...

[kkristin]

Mulig dette er tilfelle for deg, men jeg ville gått på veggen hvis alt jeg kunne foreta meg her i livet var å være hjemme med barn. Det betyr ikke at ikke det å være sammen med datteren min ikke gir meg overskudd og livskvalitet. Føler meg priviligert som får være sammen med henne og bruker så mye tid jeg kan på det, men det er nå slik at jeg har behov for å jobbe utenfor hjemmet også for å fungere optimalt. Hvorfor det er sånn? Antakelig fordi jeg har tatt en lang utdanning og gjerne vil gi mitt bidrag til samfunnet utenfor hjemmet også.

Hva ser du for deg sosialt sett da, hvis du hadde vært hjemme?

[kkristin]

I tillegg er det bra at barn blir oppservert av pedagoger og andre med relevant utdannelse, for at problemer eller vansker blir plukket opp så raskt som mulig og de kan få hjelp.

Piglet

Slik er det i en fantasiverden og ikke i virkeligheten. Det er svært mange barn som får vansker og problemer p.g.a barnehagen, og som ikke får nødvendig hjelp og oppfølging. Selvsagt er det også barn fra mindre bra hjem som blir "reddet" av barnehagen.

[Varja]

Hva ser du for deg sosialt sett da, hvis du hadde vært hjemme?

Forstod ikke helt spørsmålet her må jeg innrømme.

[kkristin]

Hvis du hadde vært hjemme, hva hadde du gjort sosialt sett, i hverdagen?

[Varja]

Hva har det med saken å gjøre?

At jeg liker jobben min har ikke først og fremst med det sosiale å gjøre, selvom kollegaene mine er hyggelige, men med det faglige innholdet. Sosialt liv har jeg utenfor jobben primært så det ville jeg jo beholdt selvom jeg ble hjemmeværende.

[Piglet]

Slik er det i en fantasiverden og ikke i virkeligheten. Det er svært mange barn som får vansker og problemer p.g.a barnehagen, og som ikke får nødvendig hjelp og oppfølging.

Hva er det for en fantasiverden, hvor barn som f.eks. hører dårlig eller snakker dårlig, ikke har nytte av å få hjelp av en pedagog eller en logoped?

Jeg vil også gjerne se dokumentasjon på de "svært mange barn" som ikke får hjelp i barnehagen...

Piglet

[kkristin]

Hva er det for en fantasiverden, hvor barn som f.eks. hører dårlig eller snakker dårlig, ikke har nytte av å få hjelp av en pedagog eller en logoped?

Jeg vil også gjerne se dokumentasjon på de "svært mange barn" som ikke får hjelp i barnehagen...

Piglet

Jeg snakker om psykiske vansker. Jeg har jobbet i barnehage og der var jeg vitne til flere slike tilfeller. Det kan helt sikkert andre som har jobbet i barnehage dokumentere. Men poenget mitt er ikke at foreldre ikke skal få lov å jobbe, og ha barna sine i barnehage. Det er jo selvfølgelig hver enkeltes individuelle oppfatning av hva som er det beste for familien.