Sier pappa til stefar

[AnonymBruker]

Min datter på 8, kaller sin stefar for pappa og noen gang ved navn. 

Hun er til sin far annenhver helg, å han sier hun ikke får lov til å si pappa til stefaren sin. Hun vet selvfølgelig at stefar ikke er pappa. 

Hennes far kom inn i bilde igjen når hun var 3 (flyttet fra hverandre når hun var 6 måneder) brydde seg ikke om henne i mellom tiden. 

Når hun var 2 ble jeg sammen med stefar. Ettervært begynne hun å si pappa, selv om jeg forklare at det ikke var faren. Men jeg synes når hun er så stor at hun selv kan bestemme hva hun ska si. Synes det er dårlig av faren hennes å skal bestemme hva hun skal kalle min samboer. 

Er jeg teit som lar henne kallen stefar for pappa? 

Anonymkode: deba0...38e

[mjauritz]

Ja, det syntes jeg.

Jeg syntes det var dårlig gjort av far å stikke av, men godt han kom inn i livet hennes igjen innen hun var gammel nok til å forstå.

Hun har en far. Stefar er ikke far.

Jeg syntes ikke man skal gå rundt å "lage" fedre. Hva om det ikke funker mellom deg og stefar? Blir pappa borte da? Han har jo ikke noe foreldrerett på den ungen. Med mindre stefar er der fra absolutt start og noe annet er avtalt.

 

[GammelKaktus]

Jeg kan godt forstå at faren synes det er sårt at barnet hans kaller noen andre pappa. Jeg hadde følt meg helt jævlig hvis barnet mitt skulle sagt mamma til andre enn meg. Når det er sagt så er det jo forståelig at barnet sier pappa til stefar, han er jo der hele tiden, dere har kanskje og felles barn som og kaller han pappa?

Men jeg tenker nå det at når barnet ditt har en pappa som er med i bildet så kan du sette deg ned med henne og forklare henne at pappa synes det er sårt at hun kaller stefar pappa. Det kan en åtteåring forstå, og selv om stefar setter stor pris på at hun ser han som en far så er det best at hun kaller han ved navn eller noe i den duren, han stiller jo opp for henne enten hun kaller han pappa eller navn. Når faren valgte å komme tilbake i livet hennes når hun var 3 år så har han jo sett hva han har gått glipp av så synes ikke han skal bli straffet for det nå. Så lenge han har et godt forhold til barnet deres og følger henne opp på en skikkelig måte og har gjort det siden han kom inn i livet deres igjen. Hvis han er mer helgepappa som gir litt faen ellers så kan tenker jeg at hun må få kalle stefar pappa når det er det hun føler er rett.  

 

[Gjest Splitterpine]

Jeg tenker at det selvfølgelig må være helt greit å kalle han pappa, da dette er jenta sitt initiativ. Ettersom du ble sammen med hennes stefar da hun var liten, er hun jo nettopp oppvokst med to fedreroller (fra hun var 3). Jeg forstår godt at biologisk far synes dette er sårt,  men det er da ikke barnet sin feil at hun har to fedreroller i livet sitt. 

[Gjest morhjertegod]

En jeg kjenner opplevde dette, de løste det slik. Biologiske pappa kaller hun pappa, mens stefar kaller hun pappaErik. Litt for å skille mellom dem. Mine kaller stefar ved navn, men de var jo 6 da han kom inn i bildet og de har hatt god kontakt med far hele veien.

[AnonymBruker]

Har selv ei datter som sier pappa til stefaren sin. 

Han kom inn i livet hennes da hun var 18mnd , nå er hun 13 år, og har fra starten av tatt en naturlig papparolle i livet hennes. Han har skiftet bleier, lagt henne om kveldene, vært hjemme med henne mens jeg har vært på jobb, hatt en oppdragende rolle på lik linje som meg, trøstet og tørket tårer, irettesatt, konsekvenser, stolt som en hane over henne. 

Da hun begynte å snakke så sa hun naturlig nok navnet hans siden jeg gjør det. Men da hun ble eldre så spurte hun han rett ut om hun kunne få si pappa (tror hun var ca 4-5 år da) for hun savnet sånn å ha en å si pappa til hver dag.

Faren hennes bor i samme by, og han har samvær. Dessverre er han ikke flink å følge opp samværet, og hun utgår lett hvis det er kjekkere ting en samvær som dukker opp på hans helger. Hun vet såklart at det er han som er pappa, og hun sier også pappa til han. Og hun er selvfølgelig kjempeglad i han også. 

Men dagligpappaen hennes er stefaren. Det er han som hjelper med lekser på lik linje som meg, det er han som stolt heier og jubler når hun scorer mål på fotballen, det er han som er med på skolearrangement, han som følger henne til lege og tannlege hvis jeg ikke kan. Så hvorfor skal jeg nekte henne å si pappa til han som faktisk er dagligpappaen hennes når hun ønsker  det selv? Barna må få bestemme de også. 

Anonymkode: 5e201...4b9

[Gjest Splitterpine]

19 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Jeg kan godt forstå at faren synes det er sårt at barnet hans kaller noen andre pappa. Jeg hadde følt meg helt jævlig hvis barnet mitt skulle sagt mamma til andre enn meg. Når det er sagt så er det jo forståelig at barnet sier pappa til stefar, han er jo der hele tiden, dere har kanskje og felles barn som og kaller han pappa?

Men jeg tenker nå det at når barnet ditt har en pappa som er med i bildet så kan du sette deg ned med henne og forklare henne at pappa synes det er sårt at hun kaller stefar pappa. Det kan en åtteåring forstå, og selv om stefar setter stor pris på at hun ser han som en far så er det best at hun kaller han ved navn eller noe i den duren, han stiller jo opp for henne enten hun kaller han pappa eller navn. Når faren valgte å komme tilbake i livet hennes når hun var 3 år så har han jo sett hva han har gått glipp av så synes ikke han skal bli straffet for det nå. Så lenge han har et godt forhold til barnet deres og følger henne opp på en skikkelig måte og har gjort det siden han kom inn i livet deres igjen. Hvis han er mer helgepappa som gir litt faen ellers så kan tenker jeg at hun må få kalle stefar pappa når det er det hun føler er rett.  

 

Nei nei og nei!  Og fortelle barnet at dette er sårt for far, er å legge alt for mye over på barnet. Hvordan tenker du at det er greit å legge ansvaret for fars følelser over på en 8 år gammel jente? Mest sannsynlig vi hun tenke det er sin feil at pappa er lei seg.  Selvfølgelig må de voksne ta ansvar. 

[GammelKaktus]

 

1 minutt siden, Splitterpine skrev:

Nei nei og nei!  Og fortelle barnet at dette er sårt for far, er å legge alt for mye over på barnet. Hvordan tenker du at det er greit å legge ansvaret for fars følelser over på en 8 år gammel jente? Mest sannsynlig vi hun tenke det er sin feil at pappa er lei seg.  Selvfølgelig må de voksne ta ansvar. 

Det har du rett i, men nå har jo allerede "pappa" sagt at han vil ikke at hun skal si pappa til stefar, da må jo jenta få en forklaring på det... Hva mener du de skal gjøre da?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

 

Det har du rett i, men nå har jo allerede "pappa" sagt at han vil ikke at hun skal si pappa til stefar, da må jo jenta få en forklaring på det... Hva mener du de skal gjøre da?

Hvorfor skal man gjøre noe i det hele tatt når barnet kaller stefar for pappa på eget initiativ?

Anonymkode: 9726c...4e1

[GammelKaktus]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man gjøre noe i det hele tatt når barnet kaller stefar for pappa på eget initiativ?

Anonymkode: 9726c...4e1

Nå er det jo slik at biopappa har allerede kommentert dette til barnet, og nå føler kanskje barnet at det gjøre noe som ikke er greit når det kaller stefar pappa. Det er jo de voksne så må finne ut hvordan dette skal håndteres. Det kan jo ikke være slik at hun skal kalle stefar pappa i skjul heller...

[Gjest Splitterpine]

1 minutt siden, FrøkenMånestråle skrev:

 

Det har du rett i, men nå har jo allerede "pappa" sagt at han vil ikke at hun skal si pappa til stefar, da må jo jenta få en forklaring på det... Hva mener du de skal gjøre da?

Jeg mener de voksene bør gå inn i en dialog rundt dette, for å finne en felles løsning i lys av barnets behov. Hvis far allikevel ikke klarer å sette barnet først, ville jeg som mor sakt til barnet at i våres hjem kan hun selv velge hva hun kaller stefar for. 

[AnonymBruker]

1 time siden, mjauritz skrev:

1 time siden, mjauritz skrev:

Hun har et veldig godt forhold til sin far idag. Hun får gjøre som hun vil/ være lenge oppe osv, så skjønner at hun liker å være der. Han engasjerer seg fint lite om henne når hun er hos oss. Ikke kjører han henne på bursdager og lignende viss det er hans helg.

Hun har hatt sin stefar inn i bilde i 6 år, å sin far i 5. Men hu vet godt hvem som er hvem. Vi har felles barn jeg og mannen min, å sønnen vår vet også at hannes far ikke er søsterens biologiske. 

Jeg kan å skjønne at det er sårt for hans del! Men jeg føler også på det at han forlot henne uten vidre (bodde ett kvarter unna å vi var ikke uvenner)  å brydde seg ikke i det hele tatt om datteren sin. Å siden min mann har stilt opp siden han kom i bilde ( med treninger/oppvisninger osv) så ble det kanskje naturlig for henne med en mamma og pappa. 

Synes uansett at det kanskje er litt drøyt av faren å si til datteren at hun ikke får lov til å kalle stefar pappa vær eneste helg hun er der!? 

Har selvfølgelig snakket med han om det, å da var han enig i det jeg sa... 

Anonymkode: deba0...38e

[mjauritz]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har et veldig godt forhold til sin far idag. Hun får gjøre som hun vil/ være lenge oppe osv, så skjønner at hun liker å være der. Han engasjerer seg fint lite om henne når hun er hos oss. Ikke kjører han henne på bursdager og lignende viss det er hans helg.

Hun har hatt sin stefar inn i bilde i 6 år, å sin far i 5. Men hu vet godt hvem som er hvem. Vi har felles barn jeg og mannen min, å sønnen vår vet også at hannes far ikke er søsterens biologiske. 

Jeg kan å skjønne at det er sårt for hans del! Men jeg føler også på det at han forlot henne uten vidre (bodde ett kvarter unna å vi var ikke uvenner)  å brydde seg ikke i det hele tatt om datteren sin. Å siden min mann har stilt opp siden han kom i bilde ( med treninger/oppvisninger osv) så ble det kanskje naturlig for henne med en mamma og pappa. 

Synes uansett at det kanskje er litt drøyt av faren å si til datteren at hun ikke får lov til å kalle stefar pappa vær eneste helg hun er der!? 

Har selvfølgelig snakket med han om det, å da var han enig i det jeg sa... 

Anonymkode: deba0...38e

Hva om ungen hadde kalt den nye kjæresten til pappa for mamma da? Hadde det vært greit? 

Stefar er ikke pappa, og jeg ville aldri i verden vært så respektløst mot faren til barnet mitt at jeg så og si oppfordret barnet til å kalle min nye partner for pappa. Pappa skal være et spesielt bånd mellom far-barn, ikke noe man drar inn i steforeldre. Syntes det faktisk rett og slett er kvalmt å gjøre sånn mot biologiske far. 

Jada han var ute av bildet en periode, men han er der nå. Kanskje han syntes det er vanskelig når du har prakket på ungen din en ny pappa for han "hører ikke hjemme" i din familie lenger.

[GammelKaktus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har et veldig godt forhold til sin far idag. Hun får gjøre som hun vil/ være lenge oppe osv, så skjønner at hun liker å være der. Han engasjerer seg fint lite om henne når hun er hos oss. Ikke kjører han henne på bursdager og lignende viss det er hans helg.

Hun har hatt sin stefar inn i bilde i 6 år, å sin far i 5. Men hu vet godt hvem som er hvem. Vi har felles barn jeg og mannen min, å sønnen vår vet også at hannes far ikke er søsterens biologiske. 

Jeg kan å skjønne at det er sårt for hans del! Men jeg føler også på det at han forlot henne uten vidre (bodde ett kvarter unna å vi var ikke uvenner)  å brydde seg ikke i det hele tatt om datteren sin. Å siden min mann har stilt opp siden han kom i bilde ( med treninger/oppvisninger osv) så ble det kanskje naturlig for henne med en mamma og pappa. 

Synes uansett at det kanskje er litt drøyt av faren å si til datteren at hun ikke får lov til å kalle stefar pappa vær eneste helg hun er der!? 

Har selvfølgelig snakket med han om det, å da var han enig i det jeg sa... 

Anonymkode: deba0...38e

Når saken er slik så ser jeg ikke noe problem med at hun kaller stefar for pappa. Når det er han så stiller opp for henne i det daglige og kommer på treninger/oppvisninger og den slags så er det jo han som er pappa. Hadde biopappa stilt opp på denne måten så hadde hun jo kanskje ikke hatt behovet for å kalle stefar pappa.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, mjauritz skrev:

Hva om ungen hadde kalt den nye kjæresten til pappa for mamma da? Hadde det vært greit? 

Stefar er ikke pappa, og jeg ville aldri i verden vært så respektløst mot faren til barnet mitt at jeg så og si oppfordret barnet til å kalle min nye partner for pappa. Pappa skal være et spesielt bånd mellom far-barn, ikke noe man drar inn i steforeldre. Syntes det faktisk rett og slett er kvalmt å gjøre sånn mot biologiske far. 

Jada han var ute av bildet en periode, men han er der nå. Kanskje han syntes det er vanskelig når du har prakket på ungen din en ny pappa for han "hører ikke hjemme" i din familie lenger.

Vet du hva? Viss jeg hadde forlatt ungen min, å ikke brydd meg, så hadde det vært noe annet!! Da hadde jeg skjønt om ungen hadde gjort det. Å viss min datter plutselig skulle kalt noen andre for mamma nå, så hadde noen andre hadd en finger med. For jeg har trossalt vært der hele veien. Men på det tidspunktet jeg ble kjent med min mann, så hadde hun ingen far inn i bilde. 

Du har helt klart ikke lest innlegget. Jeg har ALDRI oppfordret barnet mitt til å si pappa til noen andre enn sin egen far! 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

[mjauritz]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva? Viss jeg hadde forlatt ungen min, å ikke brydd meg, så hadde det vært noe annet!! Da hadde jeg skjønt om ungen hadde gjort det. Å viss min datter plutselig skulle kalt noen andre for mamma nå, så hadde noen andre hadd en finger med. For jeg har trossalt vært der hele veien. Men på det tidspunktet jeg ble kjent med min mann, så hadde hun ingen far inn i bilde. 

Du har helt klart ikke lest innlegget. Jeg har ALDRI oppfordret barnet mitt til å si pappa til noen andre enn sin egen far! 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Jeg har lest innlegget.

Hvorfor lager du en tråd for å kverrulere når noen er uenig med deg? Ville du bare ha enige svar om hvor jævlig far var og hvor god du er og hvor rett du har?

For meg er det kvalmt og helt feil. 50% av det barnet er hans. 

[AnonymBruker]

Syntes det er en utrolig dårlig hersketeknikk og rett og slett jævlig mot far å gjøre det på denne måten.

Fysj! 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva? Viss jeg hadde forlatt ungen min, å ikke brydd meg, så hadde det vært noe annet!! Da hadde jeg skjønt om ungen hadde gjort det. Å viss min datter plutselig skulle kalt noen andre for mamma nå, så hadde noen andre hadd en finger med. For jeg har trossalt vært der hele veien. Men på det tidspunktet jeg ble kjent med min mann, så hadde hun ingen far inn i bilde. 

Du har helt klart ikke lest innlegget. Jeg har ALDRI oppfordret barnet mitt til å si pappa til noen andre enn sin egen far! 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Du er moren. Du har hovedomsorg. Å si at det er greit og ikke reagere er det samme som å oppfordre en unge på den alderen. 

Det har ikke noe å si om far var ute av bildet for han er der nå og han har vært der i MANGE år. 

Anonymkode: 0aef0...d56

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mjauritz skrev:

Jeg har lest innlegget.

Hvorfor lager du en tråd for å kverrulere når noen er uenig med deg? Ville du bare ha enige svar om hvor jævlig far var og hvor god du er og hvor rett du har?

For meg er det kvalmt og helt feil. 50% av det barnet er hans. 

Oi, dårlig dag? 😂 Javel, flott. jeg svarte på det du spurte om, noe som absolutt ikke var relevant til innlegget mitt! Jeg er åpen for innslag, men ikke tåpeligheter. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

[AnonymBruker]

Er det greit for deg at hun kaller stemor for mamma?

Anonymkode: 267e4...b13

[mjauritz]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Oi, dårlig dag? 😂 Javel, flott. jeg svarte på det du spurte om, noe som absolutt ikke var relevant til innlegget mitt! Jeg er åpen for innslag, men ikke tåpeligheter. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Oi, hvis du skal bruke hersketeknikker i innleggene dine så vær så snill å gå tilbake til ungdomsskolen.

Skal du oppføre deg sånn fordi noen er uenige? Svaret mitt var ABSOLUTT relevant til innlegget ditt, du ville bare høre om hvor riktig du gjorde ting og hvor flink du var, og når du ikke fikk det så går du rett i forsvarsmodus. Skjerp deg.